LA-1998-1498
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-06 |
| Publisert: | LA-1998-01498 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik herredsrett nr: 96-393 A - Agder lagmannsrett LA-1998-01498 K. |
| Parter: | Kjærende part: Asbjørn Dørum, Sverre Bakkane og Jan L. Kruse (v/Advokat Steinar Sørlie). Kjæremotpart: Larvik Audio Video Service AS (v/Advokat Tor J. Blomseth). |
| Forfatter: | Lagdommerne Dag Bugge Nordén, Ivar Danielsen, Trude Sæbø |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §177, §178, §180, §181, §54, Skjønnsprosessloven (1917) §54 |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger.
De kjærende parter Asbjørn Dørum, Sverre Bakkane og Jan L Kruse reiste ved stevning til Larvik herredsrett den 4 juli 1996 søksmål mot Larvik Audio Video Service AS (heretter Larvik Audio) og Telenor Avidi AS (heretter Telenor) med påstand om at verken Larvik Audio eller Telenor er eiere av kabelnettet for radio og fjernsyn i Veldre boligfelt i Larvik. De saksøkte tok begge til gjenmæle for herredsretten. Larvik Audio gjorde for sin del i tilsvaret oppmerksom på at det aktuelle kabelnett var solgt til Telenor, at Larvik Audio derfor ikke pretenderte å ha noen eiendomsrett til kabelnettet, og at søksmålet mot dette selskapet var meningsløst. Det ble nedlagt påstand om avvisning på grunn av manglende rettslig interesse. Kravet i stevningen ble imidlertid opprettholdt, og avvisningsspørsmålet ble ikke avgjort under saksforberedelsen for herredsretten. Etter hovedforhandling avsa herredsretten kjennelse og dom, hvorved saken ble avvist i forhold til Larvik Audio. Saksøkerne ble likevel tilkjent saksomkostninger med 2.000 kroner under henvisning til tvistemålsloven §175 og §177. I forhold til Telenor ble saksøkerne gitt medhold i realiteten.
Larvik Audio påkjærte saksomkostningsavgjørelsen til Agder lagmannsrett, mens de tre kjærende parter innga aksessorisk motkjæremål over avvisningskjennelsen. Ved lagmannsrettens kjennelse av 24 februar 1997 ble herredsrettens saksomkostningsavgjørelse opphevet, og saken hjemvist til ny behandling av dette spørsmålet ved herredsretten. Motkjæremålet ble avvist.
For sammenhengens skyld nevnes at Telenor påanket herredsrettens dom, og at selskapet ved lagmannsrettens dom av 15 desember 1997 kjent å være eier av kabelnettet og tilkjent saksomkostninger for begge retter. Det er senere inngått en utenrettslig avtale, hvorved de kjærende parter og Veldre velforening aksepterer at Telenor er eier av kabelnettet og velforeningen forplikter seg til å anbefale alle sine medlemmene å tegne kontrakt med Telenor, mot at Telenor frafaller sitt krav på saksomkostninger.
Etter dette tok Larvik herredsrett opp behandlingen av saksomkostningsspørsmålet i forhold til Larvik Audio i den hjemviste saken. Etter ytterligere skriftlig saksforberedelse avsa herredsretten den 16 september 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Asbjørn Dørum, Sverre Bakkane og Jan L Kruse tilpliktes som solidarisk skyldnere å erstatte Larvik Audio Video Service AS's sine saksomkostninger med kr 20839.- tjuetusenåttehundreogtrettini -."
Om saksforholdet og partenes anførsler i saksomkostningsspørsmålet vises til kjennelsen og de tidligere rettsavgjørelser i saken.
Asbjørn Dørum, Sverre Bakkane og Jan L Kruse har erklært kjæremål mot herredsrettens kjennelse. Kjæremålet retter seg mot herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse for så vidt retten ikke har anvendt unntaksregelen i tvistemålsloven §175 første ledd. Utfallet av saken skyldes omstendigheter som ikke kan legges de kjærende parter til last, og saksomkostninger skulle ikke vært tilkjent. Anførslene for lagmannsretten kan oppsummeres slik:
Kjæremotpartens egen opptreden medførte at søksmålet ble rettet mot Larvik Audio. I forliksrådet tok selskapet til motmæle i realiteten, og de kjærende parter kunne ikke gå ut fra at selskapet var enig i at det ikke eide kabelanlegget. Under saksforberedelsen ville Larvik Audio ikke nedlegge sammenfallende påstand med de kjærende parter eller medvirke til å forlike saken på det grunnlag at selskapet ikke var eier av anlegget.
Subsidiært er det gjort gjeldende at herredsrettens kjennelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil, idet begrunnelsen er mangelfull. Det er uriktig å vurdere salærkravet fra Larvik Audio isolert. Saken var forent til felles behandling med saken mot Telenor, og det skulle vært vurdert om et samlet salærkrav på kr 42.500 var rimelig, hensett til de prosessuelle og faktiske sider ved saken. Det skulle også vært gitt en nærmere begrunnelse av og vurdering av salærkravet fra advokat Blomseth.
Atter subsidiært er det gjort gjeldende at herredsrettens skjønn er klart uforsvarlig eller vilkårlig.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Saksomkostninger tilkjennes ikke for herredsretten.
Subsidiært:
Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
I begge tilfeller:
Larvik Audio Video Service AS tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Larvik Audio Video Service AS har tatt til gjenmæle, og har gjort gjeldende at herredsrettens omkostningsavgjørelse er korrekt. At saken etter hvert har fått et betydelig totalt omkostningsnivå, er fullt ut forårsaket av de kjærende parter. Verken forliksklage eller stevning skulle vært tatt ut mot Larvik Audio, idet saksøkerne var klar over at anlegget var overdratt til Telenor. Søksmålet skulle iallfall vært frafalt mot Larvik Audio etter at forholdet ble påpekt i tilsvaret. I stedet ble søksmålet opprettholdt, og de kjærende parter innga endog motkjæremål til lagmannsretten over herredsrettens avvisningskjennelse.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Larvik herredsretts kjennelse av 16. september 1998 stadfestes.
2. Asbjørn Dørum, Sverre Bakkane og Jan L. Kruse dømmes, som solidariske selvskyldnere, til å betale Larvik Audio Video Service AS saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Ved særskilt kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen følger det av tvistemålsloven §181 annet ledd at lagmannsretten bare kan prøve om avgjørelsen er i strid med loven. Etter praksis kan lagmannsretten også prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil, herunder om det er mangler ved avgjørelsesgrunnene. Begrensningen med hensyn til bevisbedømmelsen i §181 annet ledd 2. punktum kommer ikke til anvendelse i dette tilfelle hvor omkostningsavgjørelsen er truffet i tilknytning til en avvisningskjennelse.
Søksmålet mot Larvik Audio ble avvist, og herredsretten har korrekt basert omkostningsavgjørelsen på tvistemålsloven §175 første ledd, hvoretter saksøkeren skal pålegges å erstatte saksøktes omkostninger, med mindre utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last, eller retten på grunn av rettsspørsmålets tvilsomhet finner grunn til å frita ham for erstatningsplikten. Herredsretten har kommet til at ingen av unntakene får anvendelse. Dette er lagmannsretten enig i og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.
Utgangspunktet for vurderingen er at de tre kjærende parter reiste et negativt fastsettelsessøksmål mot Larvik Audio og Telenor i subjektiv kumulasjon med påstand om at ingen av dem er eiere av kabelnettet. Skulle de ha rettslig interesse i et slikt søksmål i henhold til tvistemålsloven §54, måtte forutsetningen være at begge de saksøkte pretenderte å eie kabelnettet. Det er imidlertid ikke tilfelle. Larvik Audio hevdet å ha eiet det før, men det fremgår av sakens opplysninger at selskapet før saksanlegget hadde solgt anlegget til Telenor, og at de kjærende parter var kjent med dette. Selv om Telenor derfor utledet sin eierposisjon fra Larvik Audio, var det klart at Larvik Audio ikke lenger pretenderte å eie kabelnettet på søksmålstidspunktet. De kjærende parter hadde derfor ikke noen rettslig interesse i å saksøke dette selskapet ved siden av Telenor. Larvik Audio hadde på grunn av sin tidligere eierposisjon interesse i utfallet av søksmålet. Denne interesse kunne selskapet eventuelt ivareta ved å intervenere til fordel for Telenor. Telenor kunne eventuelt også brakt Larvik Audio inn ved regressøksmål. Derimot hadde de kjærende parter ikke prosessuell adgang til å reise saken mot begge de saksøkte, og senest burde søksmålet derfor vært frafalt umiddelbart etter at forholdet ble påpekt i tilsvaret. I stedet fastholdt de kjærende parter søksmålet og forsøkte - som bemerket i kjæremålstilsvaret - ved aksessorisk motkjæremål å få avvisningskjennelsen opphevet. På denne bakgrunn har herredsretten med rette konstatert at avvisningen ikke skyldes omstendigheter som ikke kan legges de kjærende parter til last. Det prosessuelle spørsmål fremstår heller ikke som tvilsomt.
Den konkrete utmåling av saksomkostninger kan lagmannsretten bare i begrenset utstrekning prøve. Etter lagmannsrettens oppfatning er herredsrettens omkostningsavgjørelse basert på en korrekt anvendelse av tvistemålsloven §176 første ledd, sammenholdt med §178 første ledd om subjektiv kumulasjon. Larvik Audio hadde krav på få alle sine saksomkostninger dekket for så vidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført.
De kjærende parter antas å gjøre gjeldende at omkostningene er blitt urimelig høye fordi de saksøkte hadde hver sin prosessfullmektig, og at det er en saksbehandlingsfeil at herredsretten ikke har drøftet nærmere om det av den grunn burde foretas en reduksjon i det samlede erstatningskrav. Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger det ikke noen mangler ved herredsrettens avgjørelsesgrunner på dette punkt. Det ville ikke vært adgang til å redusere omkostningene med en slik begrunnelse. Det vises om problemstillingen til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1984-956. Avgjørelsen i Rt-1985-1027, som er påberopt i kjæremålet, gjelder omkostningsavgjørelsen i et skjønn, der det i skjønnsloven §54 er en uttrykkelig hjemmel for begrensning av omkostningsansvaret ved flere prosessfullmektiger på grunneiersiden. Bestemmelsen er ikke uttrykk for noe alminnelig prinsipp som får anvendelse i tvistemål.
Det er heller ikke grunnlag for å tilsidesette herredsrettens konkrete skjønn ved utmålingen av erstatningens størrelse.
En anførsel for herredsretten om at forliket mellom de kjærende parter og Telenor også skulle omfatte saksomkostningene i forhold til Larvik Audio, er ikke opprettholdt i kjæremålserklæringen.
Kjæremålet har vært forgjeves, og avgjørelsen har ikke vært tvilsom. I henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes kjæremotparten saksomkostninger i henhold til oppgave i tilsvaret med 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Asbjørn Dørum, Sverre Bakkane og Jan L Kruse - in solidum - 2.000 - totusen - kroner til Larvik Audio Video Service AS innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.