LA-1998-21
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-19 |
| Publisert: | LA-1998-00021 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1998-00021 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Arne M. Prestrud Forsvarer: Advokat Borgar Veiding) |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum Ekstraord. lagdommer John Årseth Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §6, Straffeprosessloven (1981) §41 |
A, født xx.xx.1966, ble ved Nedre Telemark herredsretts dom av 10. desember 1997 dømt til en straff av fengsel i 14 dager for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §6 annet ledd. Han ble samtidig tilpliktet å betale saksomkostninger til Staten med kr 1500,-.
Herredsrettens flertall fant at A hadde kjørt bil med en hastighet av 131 km/t i en 80 km/tsone, mens mindretallet la til grunn at hastigheten ikke var så høy og viste til at A selv hadde erkjent å ha kjørt med en hastighet av 120 km/t.
Saksforholdet forøvrig og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
A har påanket herredsrettens straffutmåling til Agder lagmannsrett idet han hevder at hastigheten ikke var så høy at den skulle føre til ubetinget fengselsstraff.
Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte har erkjent at han 19. oktober 1997 på en strekning av E-134 ved Seljord i Telmark der høyste lovlig fart var 80 km/t, kjørte personbil med en fart som var vesentlig høyere enn fartsgrensen. Han mener selv at han leste av en fart på 120 km/t på sitt speedometer, og at han ikke kjørte fortere enn det.
Ved politikontroll samme tid og sted ble passerende bilers fart målt med laserapparat betjent av en polititjenestemann, Farten til domfeltes bil ble målt til 131 km/t.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på at politiets måling var riktig, og at den må legges til grunn ved straffutmålingen der fartens størrelse er et vesentlig moment. Det er fra forsvarerens side reist spørsmål om det er betyggende at en mann betjener både laserapparat og loggbok når det er relativ stor trafikk og mange biler skal fartskontrolleres med korte mellomrom. Dette kan føre til en stresset arbeidssituasjon med risiko for feilavlesninger eller feilnoteringer.
Lagmannsretten kan til dels være enig med forsvareren i at det kan være svakheter med brukerinstruksen for lasermålingen og politiets generelle praktisering av denne instruksen. Dette får imidlertid ikke betydning for den konkrete fartsmålingen av domfeltes bil, idet lagmannsretten legger til grunn at den ble utført på korrekt måte og med riktig avlesning.
Lagmannsretten viser forøvrig til herredsrettens dom med flertallets begrunnelse for så vidt gjelder hastigheten til domfeltes bil, jf. straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Etter Høyesteretts praksis har det ved kjøring med høyere hastighet enn 130 km/t i 80-sone vært idømt ubetinget fengsel, med mindre det foreligger helt særegne formildende omstendigheter i saken, jf Rt-1988-s 1186, Rt-1989-s 781 og Rt-1991-463. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger slike omstendigheter i denne saken.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i straffutmålingen, og domfeltes anke forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.