LB-1996-2329
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-03 |
| Publisert: | LB-1996-02329 |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Fratreden |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr. 96-987A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02329 K. |
| Parter: | Kjærende part: Kongsberg Taxisentral ANS (Prosessfullmektig: Advokat Nils Pettersen-Hagh). Kjæremotpart: Kari Næss (Prosessfullmektig: Advokat Einar Stueland). |
| Forfatter: | Lagdommer Ingse Stabel, Lagdommer Karin Stang, Lagdommer Agnar A Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder krav om fratredelse i arbeidsforhold under søksmål om tvist om usaklig oppsigelse etter aml §61.
Kongsberg Taxisentral AS gikk den 27 mars 1996 til oppsigelse av de ansatte Finn Olav Øverbø, Anne Wenche Moen og Kari Næss. Oppsigelsene, som var likelydende, var begrunnet i et vedlagt informasjonsskriv av samme dato fra styret til de ansatte. Det het der at man tidligere hadde planlagt å nedlegge selskapet i sin daværende form og opprette et nytt aksjeselskap, men at dette foreløpig på grunn av selskapets og de enkelte løyvehaveres økonomiske situasjon var vanskelig å gjennomføre. Det het til slutt i skrivet:
Disse drastiske, men nødvendige tiltak resulterer dessverre i at det ikke lenger vil være rom for leid arbeidskraft i Kongsberg Taxisentral ANS. Dette beklager styret og hver enkelt løyvehaver, men slik styret ser det er dette eneste løsning for å komme ut av det økonomiske uføret, uten å gå til skifteretten.
Det ble ført forhandlinger om oppsigelsene, og Kari Næss krevde for sin del ved brev av 30 april 1996 å stå i stillingen til rettskraftig dom var falt. Stevning i saken ble tatt ut 12 juni 1996, og tilsvarsfristen ble satt til 30 august 1996. Den 3 juli 1996 begjærte Kongsberg Taxisentral ANS rettens kjennelse for at de tre skulle fratre sine stillinger under sakens behandling, under henvisning til §61 nr 4 annet ledd tredje punktum. De tre motsatte seg slik fratredelse, og ba om at det ble berammet et eget rettsmøte til behandlingen av kravet, etter at det var gitt tilsvar. Drammen byrett avsa 30 juli 1996 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæring om at Kari Næss skal fratre sin stilling til saken er rettskraftig avgjort tas ikke til følge.
2. Finn Olav Øverbø og Anne Wenche Moen fratrer sine stillinger hos Kongsberg Taxisentral ANS innen 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.
3. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kongsberg Taxisentral ANS har i rett tid påkjært slutningens pkt 1 til lagmannsretten, og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens avgjørelse er basert på feil grunnlag. Etter aml §61 nr 4 annet ledd tredje punktum skal retten foreta en rimelighetsvurdering med utgangspunkt i situasjonen både for bedriften og for arbeidstakeren på avgjørelsestidspunktet. Kongsberg Taxisentral har, som det ble utførlig redegjort for i begjæringen til byretten, hatt en ualminnelig anstrengt økonomi. Både i teori og i rettspraksis er det lagt til grunn at økonomiske hensyn skal kunne tillegges vekt ved vurderingen. Byretten har her vurdert regnskapene for 1995 galt. Grunnen til at disse er gjort opp med et overskudd er at deltakernes kontingentinnbetaling er øket med i alt 35,6 %. Årsaken til overskuddet er altså at man har måttet foreta en ytterligere "tapping" av deltakernes økonomi. Regnskapene viser dessuten at man i 1995 ikke har kunnet foreta tapsavsetninger, og heller ikke avskrivinger, til tross for at god regnskapsskikk tilsier dette. Halvårsregnskap for første halvår 1996, som nå er utarbeidet, viser dessuten et underskudd på kr 71 731,51. Med utskrevet tilleggskontingent betyr dette at de 15 løyvehaverne får et total kontingent på til sammen kr 1 312 776,-. I tillegg har de et betydelig solidaransvar for bankgjelden.
Selv om lovens utgangspunkt er at arbeidstaker ikke skal fratre når oppsigelsen skyldes bedriftens forhold, er det klart at økonomiske hensyn kan tillegges vekt. Det vises bl a til Rt-1989-1041, Rt-1991-330 og Rt-1992-1681. Det vises videre til uttalelser i Ot.prp.nr.50 (1993-94) side 139. Ut fra den redegjørelse som er gitt om Kongsberg Taxisentrals meget anstrengte økonomi, skulle det riktige være at det blir avsagt kjennelse om at Kari Næss må fratre. Når det gjelder Finn Olav Øverbø og Anne Wenche Moen tiltres byrettens kjennelse. Det er nedlagt slik påstand:
1. Kari Næss, Finn Olav Øverbø og Anne Wenche Moen skal fratre sine stilliger ved Kongsberg Taxisentral ANS til hovedsaken er avgjort ved rettskraftig dom.
2. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kari Næss har tatt til gjenmæle og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens kjennelse er riktig, både med hensyn til bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Ettersom det ikke er gitt tilsvar i hovedsaken, er det ellers vanskelig å se hva oppsigelsen bygger på. Det foreligger revisorerklæring om at regnskapet for 1995 er i overensstemmelse med god regnskapsskikk, og det kan da ikke påberopes at det egentlig skulle vært ført med større avskrivinger. Regnskapene er også ført slik at det er vanskelig å sammenlikne tallene for 1995 og 1996. Økningen av driftsutgifter kan skyldes at sentralen nå fører større deler av eiernes regnskaper. En annen hovedårsak er den betydelige og ekstraordinære gjelden som er opparbeidet ved at man forskutterer inntekter fra kontraktskjøring. Derimot er utgiftene til lønn og sosiale kostnader redusert, til tross for at de tre oppsagte fortsatt har stått i sine stillinger i første halvår 1996. Det er heller ikke godtgjort at sentralen vil få bedret sin økonomi ved at oppsigelsene gjennomføres. Planen er at eierne skal betjene sentralen selv, men erfaring, og kundereaksjoner, tilsier at dette gir dårligere effektivitet og service og dermed vil redusere inntjeningen.
Lovens vilkår for fratredelse er ikke tilstede. Det vises til anførslene for byretten og til byrettens premisser samt til Rt-1994-639 som viser at det skal mye til å pålegge en oppsagt arbeidstaker å fratre før det foreligger dom i saken. Kari Næss har nedlagt slik påstand:
1. Post 1 i Drammen byretts kjennelse stadfestes.
2. Kari Næss tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, og bemerker:
Kjæremålet gjelder som det fremgår bare Kari Næss, idet de to andre oppsagte har fratrådt sine stillinger. Når byretten kom til at disse to måtte fratre, hadde det imidlertid sammenheng med at Finn Olav Øverbø allerede hadde fratrådt og funnet annet arbeid, og at Anne Wenche Moen ikke ble funnet å stå i stilling ved sentralen, da saken ble avgjort. Ved den økonomiske vurdering som skal foretas, må det imidlertid legges til grunn at det bare er snakk om utgifter til én ansatt, nemlig Kari Næss, som er medarbeider på kontorsiden. Det er på det rene at oppsigelsen, hverken for hennes eller de andres del, har sammenheng med forhold ved arbeidstaker eller arbeidstakers utførelse av arbeidet, men utelukkende skyldes driftsmessige forhold ved taxisentralen.
Utgangspunktet etter aml §61 nr 4 annet ledd første og annet punktum, er at arbeidstaker kan fortsette i stillingen inntil gyldigheten av oppsigelsen er avgjort i rettskraftig dom eller kjennelse. Tredje punktum er en unntaksbestemmelse, og lagmannsretten er enig med byretten i at vilkårene bare unntaksvis kan anses oppfylt, og at det skal ekstra mye til for å konstatere dette i tilfelle der oppsigelsen utelukkende skyldes bedriftens forhold. Lagmannsretten finner det i og for seg godtgjort at Kongsberg Taxisentral ANS har hatt en vanskelig økonomi. Den kan likevel ikke se at en rimelighetsvurdering skal tilsi at Kari Næss nå må fratre. Det er ikke sannsynliggjort at et bortfall av hennes stilling i vesentlig grad vil styrke bedriftens økonomi, og det er også usikre faktorer knyttet til hvordan hennes oppgaver i tilfelle skal varetas. Slik saken nå står, er det dessuten snakk om utgifter til én ansatt, noe som ikke kan ses å påvirke virksomhetens totale økonomi i betydelig grad. Det vises ellers til uttalelser i Rt-1994-639. Alt i alt finner lagmannsretten derfor at lovens hovedregel må følges, slik at Kari Næss forblir i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kari Næss har nedlagt påstand om at lagmannsretten skal avgjøre og tilkjenne saksomkostninger og retten tar begjæringen til følge, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Fratredelsesspørsmålet har vært forhandlet særskilt, og det kan ikke ses å være behov for å utsette spørsmålet til avgjørelsen av hovedsaken, jf tvistemålsloven §179 første ledd. Saksomkostninger bør tilkjennes også for byretten, jf tvistemålsloven §180 annet ledd og §172 første ledd. Unntaksbestemmelsene kan ikke ses å få anvendelse. Kari Næss' prosessfullmektig har oppgitt utgiftene til kr 2500 for lagmannsretten og kr 1000 (for hennes del) for byretten. Oppgaven legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse, slutningens pkt 1, stadfestes. 2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Kongsberg Taxisentral ANS til Kari Næss 3500 -tretusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.