LB-1996-2643
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-07 |
| Publisert: | LB-1996-02643 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-00360 M/46 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02643 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Prosessfullmektig: Adv. John Christian Elden). |
| Forfatter: | Hjalmar Austbø, rettens formann. Steingrim Bull. Christian Borchsenius |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, EMK (1999), EMK (1999), §227, §228, §35, §37d, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §122, §343, §347, §348 |
Oslo Byrett avsa dom 5 juni 1996 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1975, dømmes for en overtredelse av straffeloven §227, første ledd, en overtredelse av straffeloven §228, første ledd og en overtredelse av straffeloven §127, 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Fullbyrdelsen av 60 - seksti - dager utsettes etter straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år, mens 30 - tretti - dager blir å sone. Til fradrag i den ubetingete del av fengselsstraffen kommer 4 - fire - dager for utholdt varetekt.
2. Han dømmes i medhold av straffeloven §35 jfr §37d til å tåle inndragning av 1 stk plombert pistol Caliber - US Army model.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Saksforholdet og domfeltes personalia framgår av dommen.
A har erklært anke mot dommen. Anken gjelder saksbehandlingen vedrørende post I i tiltalen og bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende alle tiltalepostene. I brev av 7 august 1996 til lagmannsretten har As forsvarer presisert at det for så vidt gjelder post I i tiltalen er anket prinsipalt over saksbehandlingen, subsidiært over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Ved beslutning av 25 september 1996 ble anken henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder saksbehandlingen vedrørende tiltalebeslutningens post I, mens anken for øvrig ble nektet fremmet. Beslutningen er ikke angrepet. I beslutningen er det ikke omtalt at anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet også gjelder tiltalens post I.
Personundersøkelse er innhentet. Domfelte er vurdert av Kriminalomsorg i frihet I Oslo øst.
Ankeforhandling ble holdt 3 april 1997. Domfelte møtte med sin forsvarer. Dokumentasjon framgår av rettsboken.
Forsvareren la ned denne påstand:
1. Oslo byretts dom oppheves forsåvidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §227.
2. A anses på mildeste måte.
Subsidiært:
Anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I tillates fremmet.
Aktor la ned slik påstand:
Anken forkastes.
Om saksforholdet for øvrig vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Lagmannsretten er kommet til at anken over saksbehandlingen må føre fram.
Tiltalens punkt I gjelder overtredelse av straffeloven §227 første ledd den 21 juli 1995. I tiltalen er det beskrevet at A da truet sin samboer ved å holde henne mot veggen og stakk en pistol med magasin inn i munnen hennes, samtidig som han skrek at "han skulle drepe henne". Fornærmede anmeldte dette forholdet 29 juli 1995 og begjærte A tiltalt og straffet. Hun avgav da en forklaring til politiet. A eller noen representant for ham var ikke til stede under dette avhøret. Den 23 oktober tilbakekalte As samboer påtalebegjæringen og anmeldelsen. Hun grunngav det med at "jeg nå er sammen med mistenkte og han går til psykiater og får behandling." I tiltalen ble det likevel tatt med et punkt om overtredelse av straffeloven §227 første ledd, og under hovedforhandlingen i byretten møtte samboeren som vitne. Hun ble der foreholdt regelen i straffeprosessloven §122, og hun erklærte at hun ikke ønsket å avgi noen forklaring. Aktor i saken bad da om at hennes politiforklaring ble lest opp under hovedforhandlingen, og retten traff beslutning om at det kunne skje. Fornærmede var til stede da forklaringen ble lest opp, og etterpå spurte rettens formann henne på ny om hun var villig til å forklare seg, men det ønsket hun stadig ikke å gjøre. Under hovedforhandlingen erkjente tiltalte seg ikke skyldig. Byretten domfelte i samsvar med tiltalen. Det er ikke noe i dommen som tyder på at byretten vedrørende punkt I i tiltalen har lagt vekt på andre bevis enn fornærmedes forklaring, og partene oppfattes å være enige om at det ikke ble ført andre bevis som støttet opp om tiltalen på dette punkt. Det tilføyes at mye tyder på at det kunne ha vært aktuelt med slik supplerende bevisføring idet fornærmede i sin politiforklaring har forklart at en nabo hadde hørt kranglingen som pågikk mens overgrepet fant sted.
Lagmannsretten er kommet til at det var en saksbehandlingsfeil å tillate samboerens politiforklaring opplest under hovedforhandlingen i byretten. Spørsmålet om avskjæring av opplesningen som bevis må bero på en totalvurdering på grunnlag av bestemmelsene i Menneskrettighetskonvensjonen artikkel 6 nr 3 bokstav d forstått i lys av hovedbestemmelsen i artikkel 6 nr 1, jf Rt-1990-1221. Til støtte for As skyld var det under hovedforhandlingen for byretten ikke påberopt andre bevis enn opplesning av samboerens forklaring til politiet. Derved ville en fellende dom bare måtte bygge på dette beviset. Tiltalte eller hans forsvarer har ikke hatt anledning til å stille spørsmål til dette vitnet. Lagmannsretten finner ikke grunn til å legge vekt på, slik påtalemyndigheten har anført, at vitnet var til stede under hovedforhandlingen mens hennes politiforklaring ble lest opp, slik at forsvareren etterpå kunne ha stilt spørsmål. Som nevnt ovenfor ønsket hun etter opplesningen fortsatt å benytte seg av sin rett etter straffeprosessloven §122 til ikke å forklare seg. Det tilføyes at det ikke er framkommet noe som tilsier at det her foreligger en situasjon der vitnet er blitt presset av tiltalte til ikke å avgi forklaring i retten, jf Rt-1994-469.
Den ovennevnte saksbehandlingsfeil må antas å ha innvirket på dommens innhold, og byrettens dom blir etter dette å oppheve for så vidt gjelder domfellelsen for overtredelse av straffeloven §227, jf straffeprosessloven §343 første ledd sammenholdt med §347 annet ledd. Det må da fastsettes ny straff for de forhold hvor byrettens domfellelse blir stående, jf straffeprosessloven §348 annet ledd.
Lagmannsretten er kommet til at en straff av fengsel i atten dager er passende. Ved utmålingen er det lagt vekt på at volden overfor polititjenestemannen ikke framstår som ubetydelig. A ble først lagt i bakken av politiet etter at han flere ganger unnlot å etterkomme pålegg om ikke å forstyrre dets arbeid med å avhøre hans kamerat. Han ble da krakilsk, men gav så uttrykk for at han var rolig. Mens politiet deretter forsøkte å sette på ham håndjern, skallet A en polittjenestemann i ansiktet rett over nesen. Allmenpreventive grunner tilsier at det må reageres med ubetinget fengsel overfor slik atferd. Det vises for så vidt til at det bare er unntaksvis at det gis annen straff som reaksjon for vold mot politiet. På denne bakgrunn er lagmannsretten kommet til at det ikke kan gi grunnlag for en betinget reaksjon eller samfunnstjeneste at A verken tidligere eller etterpå er dømt for straffbare handlinger, eller at det er gått så lang tid som atten måneder før straffen nå blir fastsatt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Byrettens dom oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §227. For de øvrige forhold han er domfelt for av byretten, fastsettes straffen til fengsel i 18 - atten - dager.
Da ingen av partene var til stede, blir dommen/kjennelsen å forkynne.