LB-1997-3283
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-19 |
| Publisert: | LB-1997-03283 |
| Stikkord: | Privat straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-09345 A/46 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03283 M/03. |
| Parter: | Ankende parter: A og B (Prosessfullmektig: Advokat Vidar Strømme, Oslo). Ankemotpart: C (Prosessfullmektig: Advokat Jon Lyng, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann, kst lagdommer Ola Dahl, tilkalt dommer førstebyskriver Brit Seim Jahre, 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §246, §253, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, §247, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, Arbeidsmiljøloven (1977), Straffeprosessloven (1981) §35, §440, Konkursloven (1984) §53 |
Dom:
Saken gjelder krav om mortifikasjon og oppreisning etter ærekrenkelse.
Verdensmesterskapet i landevei- og banesykling 1993 ble arrangert i Oslo og på Hamar. Stiftelsen Norsk Sykkelsport ble opprettet i 1990 som hovedansvarlig for gjennomføring av arrangementet. Stiftelsen ble først ledet av et interimsstyre, der Hans B. Skaseth var formann og Hilmar Windstad nestformann. Fra sommeren 1991 var Jan P. Syse president og Hilmar Windstad visepresident. Fra januar 1992 hadde styret for øvrig denne samensetning: Odd Hole, Rolf Nyhus, Hall Guttelvik, Leif Nybø og Roald Bergsaker. I mai 1993 gikk A inn i styret i stedet for Rolf Nyhus. Dette var styresammensetningen under gjennomføringen 17-29 august 1993 og fortsatt frem til 17 mars 1994, da A ble president i Norges Cykleforbund og dermed ordfører i stiftelsens representantskap. Han ble erstattet av B. Stiftelsens representantskap, styret i Norges Cykleforbund erstattet i mai 1995 Windstad, Bergsaker og Hole med Terje Grønn, Ivar Ekanger og Håkon Borgen.
C ble i mars 1992 ansatt som administrende direktør i stiftelsen. Ansettelseskontrakten hadde denne ordlyd:
"Stiftelsen Norsk Sykkelsport tilsetter C som administrerende direktør (AD) med virkning fra og med 1. mars 1992. Styret v/styrets formann er AD's direkte overordnede.
ANSVARSOMRÅDE
AD har det administrative lederansvar for alle funksjoner i stiftelsens administrasjon i henhold til stillingsinstruksen. AD's fremste oppgave er å fungere som VM-sjef for sykkel-VM som stiftelsen er gitt ansvaret for å gjennomføre i august 1993.
KOMPENSASJON
AD's årlige gasje frem til 31.12.93 er kr 450.000.-, som utbetales med en fast månedlig sum, tilsvarende kr 37.500.- Umiddelbart etter avviklingen av Sykkel-VM'93 utbetales en bonus på kr 75.000.- såfremt regnskapet i henhold til god regnskapsskikk viser et overskudd.
OPPSIGELSE
AD tilsettes med 3 måneders prøvetid og gjensidig 14 dagers oppsigelsestid i prøvetiden. Etter prøvetiden er det gjensidig tre måneders oppsigelsesfrist, med mindre en lengre oppsigelsestid følger av Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Hvis oppsigelse av AD skjer de første 3 måneder, gis ingen kompensasjon ut over lønn i oppsigelsestiden. Dersom styret etter denne tid går til oppsigelse eller avskjedigelse av AD, har han krav på full kompensasjon i 6 måneder.
SPESIELLE BESTEMMELSER
Det forutsettes avholdt forberedte medarbeidersamtaler med styrets formann i juni måned hvert år. Disse skal bl.a. innbefatte selve stillingsinnholdet, behovet for faglig og personlig oppdatering, gjennomgang av kontaktforholdet med samarbeidspartnere, familiesituasjon, helsespørsmål etc.
SNS kan i instruksen gjennomføre endringer som ikke vesentlig endrer arbeidsforholdets innhold og som forutsetter at ved slike endringer skal lederen oppebære den lønn og de goder han har rett til etter kontrakten.
REFORHANDLING
Innholdet i arbeidsavtalen tas i sin helhet opp til vurdering når Sykkel-VM'93 er avviklet og regnskapet avsluttet, dog senest 31.12.93.
Partene er enige om at den status SNS har med hensyn til økonomi, arrangørprofil og eventuelt driften av en sykkelbane vil være bestemmende for innholdet i den nye kontrakten."
Budsjettet for arrangementet ble ikke overholdt. Etter begjæring fra stiftelsen ble det ved Oslo skifteretts kjennelse av 8 desember 1993 åpnet gjeldsforhandlinger. Advokat Jeppe Normann ble oppnevnt som gjeldsnemndsleder. Ved kjennelse av 13 januar 1995 ble det gitt anledning til å åpne offentlig forhandling om tvangsakkord. Skifteretten avsa 17 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
1. Tvangsakkorden i G-bo 93-03218-LU: Stiftelsen Norsk Sykkelsport - dets gjeldsforhandlingsbo stadfestes.
2. Salærfastsettelse for gjeldsnemnden og revisor utsettes.
Vilkår for stadfestelse av akkorden: Skyldneren underkaster seg tilsyn av gjeldsnemndsleder, advokat Jeppe Normann, med oppfyllelse av akkorden.
Gjeldsnemndsleder besørger meldinger m.v. sendt overensstemmende med kkl. §53.
I stiftelsens styremøte 22 september 1995 foreslo Terje Grønn at styret skulle vedta oppsigelse av adm. direktør. Nybø foreslo saken utsatt til 26 september 1995 da den ikke sto på dagsorden. Nybøs forslag ble enstemmig vedtatt.
24 september 1995 bragte Dagbladet et intervju med Hilmar Winstad under overskriften: 35 millioner minus blir til OVERSKUDD FOR SYKKEL-VM. Bildetekst: UTSKJELTE KAMERATER: Lederen i Norsk Sykkelsport C (t.v) og VM-president Jan P. Syse har fått mye og sterk kritikk for økonomien i sykkel-VM. Nå har de i det stille snudd minus til pluss.
Innledning (ingress):
På det verste snakket man om et underskudd på 16-17 millioner kroner for sykkel-VM på landevei og bane i Oslo og Hamar 1993. Pluss 18 tapte millioner i prosjektering og planlegging av en velodrom som aldri ble bygd. Hadde regnskapsbøkene blitt lukket idag, ville 90 prosent av forpliktelsen vært oppfylt. Til slutt går VM trolig med overskudd.
Av intervjuet hitsettes: - Alle vil få dekket sine krav i løpet av de neste totre måneder, sier tidligere sykkelpresident Hilmar Winstad til Dagbladet.
Han tør ennå ikke si at det endelige VM-regnskapet vil gå ut i pluss, men er forsiktig i antydningene når han sier det i verste fall vil gå i null.
Winstad roser daglig leder i stiftelsen Norsk Sykkelsport, C, og VM-sjefen, tidligere statsminister Jan P. Syse, for jobben de har gjort for å kvitte seg med de røde VM-tallene. Winstad har også sjøl sittet sentralt i oppryddingen. - Redninga var de 12 millionene Stortinget bevilget i mai 1994, fortsetter Winstad. Uten dem hadde det fortsatt sett mørkt ut.
Winstad har ingen dårlig samvittighet for den statlige reddende etterbevilgning på 12 millioner kroner og trekker følgende sammenlikning:
- 60 nasjoner deltok i sykkel-VM over 12 dager. Det ble sendt på TV i 101 land. OL på Lillehammer varte i 16 dager med omtrent samme antall deltakernasjoner og TV-overføring til 80 nasjoner.
- Bare åpningsseremonien på Lillehammer kostet 90 millioner kroner. Hele sykkel-VM kom på 62-63 millioner.
Byrådsskiftet i Oslo var starten på den økonomiske nedturen for sykkelVM.
Hilmar Winstad reiste til Japan i august 1990 og sikret Norge VM med skriftlige garantier fra statsminister Jan P. Syse og Oslos ordfører Albert Nordengen om at det skulle bygges velodrom i hovedstaden og at hele VM skulle gjennomføres i Oslo.
Prosjekteringen var ferdig og gravemaskinene sto klare for å starte byggingen av et flerbruksanlegg med velodrom på Hasle i Oslo, da Rune Gerhardsen overtok makta i Rådhuset og stoppet hele greia i januar 1992. - Vi holdt på å miste hele VM på grunn av kuvendinga i Oslo kommune, fortelle Hilmar Winstad. I stedet ble det bygd en midlertidig statsfinansiert velodrom for rundt 15 millioner kroner i Vikingskipet på Hamar. Den ble hogd opp til ved etter VM. ... - C og Jan P. Syses vilje til å saumfare tallene har vært avgjørende, mener Hilmar Winstad. Men han synes prosessen har vært mer enn tøff.
I styremøtet 26 september 1995 presenterte C i følge det offisielle møtereferat detaljene i en avviklingsplan i tråd med hans forslag fra styremøtet 23. august om avvikling i løpet av desember og 2. gangs utbetaling i løpet av januar. C opplyste at han i møte med advokat Jeppe Normann hadde sagt at 10 desember var det tidligste han nå så det mulig å avslutte arbeidet. Referatet har videre denne ordlyd:
Grønn foreslo at adm.direktør skulle sies opp med fratredelse 31. oktober.
Borgen foreslo at adm.direktør etter 31. oktober kunne engasjeres på timebasis dersom dette var nødvendig for å avslutte prosjektet.
Syse foreslo at man skulle ta avviklingsplanen til etteretning og at styret sammen med adm.direktør kunne finne fram til en omforenet dato.
Syse foreslo fratredelse 30. november og engasjement på timebasis deretter etter anvisning av styret.
C ga uttrykk for at han var innstilt på å bekrefte en løsning som skissert, men tok forbehold om at tilsynet hadde et avgjørende ord i saken. Grønn repliserte at Cs oppgave var å forholde seg til styrets beslutninger.
C og Thorstensen fratrådte møtet.
Styret fattet følgende enstemmig vedtak:
"C fratrer sin stilling den 30. november 1995 og kan deretter ved behov engasjeres på timebasis efter anvisning av styret. C beholder prokura sålenge styret bestemmer."
Vedtaket ble deretter meddelt C.
Den 28 september 1995 bragte Dagbladet under overskriften "AVSLUTT VMregnskapet nå" et oppslag som fremstår som et intervju med A. Ingress:
Det nye styret i Norges Cykleforbund er ikke imponert over C og Jan P. Syses arbeid for å snu underskudd til overskudd etter sykkel-VM i Oslo og Hamar 1993. Sykkelpresident A mener oppryddinga koster mer enn den smaker, og vil avlutte regnskapet nå - med underskudd.
Av teksten hitsettes:
A reagerer kraftig på tidligere sykkelpresident Hilmar Winstads uforbeholdne ros av C, daglig leder av Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS) og VM-presidenten Jan P. Syse for deres jobb med å snu et underskudd på 16-17 millioner kroner til overskudd i Dagbladet sist onsdag. 200.000 i måneden - Vanvittig. De har selv det fulle ansvaret for det underskuddet, som det to år etter VM fortsatt ikke er satt punktum for.
VM-stiftelsen har hittil i år kostet omlag 200.000 kroner av kreditorenes midler hver måned.
Målet for Cykleforbundets nye styre er klart: De ønsker å lukke VMregnskapet, jo før jo heller. Og har endret styresammensetningen i SNS-styret for å nå målet, sier A.
Aftenposten bragte i sitt morgennummer 29 september 1995 etter en samtale med A et oppslag med overskriften "Milliontap på sykkel-VM". Her uttaler A bl a: "Vi har lidd sterkt direkte økonomisk under rotet i SNS. Etter halvannet års arbeid er heldigvis tilliten til Norges Cykleforbund langt på vei gjenopprettet." I tilknytning til dette bragte avisen et oppslag som fremstår som et intervju med A. Overskrift: "Somlet for mye, ble sparket". Bildetekst:
UT: C skulle rydde opp i økonomien etter sykkel-VM i Oslo for to år siden. Om to måneder må han slutte i jobben.
Ingress:
Et enstemmig VM-styre har sagt opp daglig leder C i Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS). Nok er nok.
Av teksten hitsettes: - Et meningsløst langtrukkent arbeid med månedlige utgifter i størrelsesorden 200.000 kroner kan ikke lenger aksepteres, sier A, presidenten i Norges Cykleforbund. Han er ordfører i representantskapet som skal følge opp VM-styrets arbeide, der Jan P. Syse er leder. - Det er bra at Jan P. Syse og C helt frem til nå har arbeidet forat kreditorene skulle få pengene sine. Det betyr nemlig at alle kreditorene ligger an til å få vel 90 prosent av de SNS opprinnelig skyldte dem. - Vi har imidlertid den siste tiden fått sterke signaler fra mange VMkreditorer som ønsker en umiddelbar avslutning, selv om de i så fall må avskrive et mindre beløp. Bare rentetapet ved to års venting er tydeligvis nok, sier A.
Han sikter også til at mange sponsorer er avventende fordi VMregnskapet ikke er avsluttet, drøye to år etter at VM på hjemmebane var over. ...
Daglig leder C har selv sagt at arbeidet skal være avsluttet i god tid før årsskiftet. Dagens VM-styre, som fikk endret sin sammensetning i slutten av mai, har tydeligvis merket seg dette. Derfor skal Cs ansettelsesforhold avsluttes med virkning fra utgangen av november. C har fått beskjed om dette.
SNS' daglige leder har hatt en lønn årlig på 450.000 kroner, og han har også i sin avtale en klausul om etterlønn. Det er ikke uvanlig ved slike store prosjekter. Det president A imidlertid reagerer på, er at av 6 måneders avtalefestet etterlønn, er 70 prosent utbetalt allerede. - Det normale ville vel være at slik utbetaling finner sted i etterlønnsperioden. ...
I en notis ble den følgende dag trykt under overskriften "Aftenposten retter":
C ikke sparket. Det er ikke riktig at C er sparket fra stillingen som daglig leder i Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS), slik det gikk frem i Aftenpostens aftenutgave igår. Leif Nybø, som sitter i stiftelsens styre, sier at C utarbeidet en avviklingsplan for stiftelsen som medfører at all aktivitet opphører ved utgangen av november. Planen er senere vedtatt av stiftelsens styre. - Dersom det fortsatt er behov for C etter 1. desember, vil han bli leid inn på timebasis, presiserer Nybø.
Formannen i gjeldsnemnden, advokat Jeppe Normann, uttalte seg i Aftenposten 1 oktober 1995 under overskriften: "- C og co. blir overkjørt".
Ingress:
"- Behold C til ut på nyåret. Han er mannen som best egner seg til å jobbe for en ytterligere gjeldsreduksjon etter sykkel-VM."
Tekst:
Det sier Jeppe Normann, tidligere formann i gjeldsnevnda, nå mannen som har tilsyn med akkordforhandlingene etter verdensmesterskapet i 1993. Han liker dårlig at C, den daglige lederen i Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS), skal slutte i november.
Normann mener at det drives et råkjør mot C og Jan P. Syse, som i snart to år har arbeidet intenst for å tilfredsstille kreditorene etter sykkel-VM. - Jeg forstår ikke styret i Norges Cykleforbund, som på død og liv vil avslutte arbeidet med å oppnå best mulig dividende for kreditorene. De kan neppe tenke på kreditorenes beste, sier Jeppe Normann, som mener det er galt å torpedere det arbeidet nå. Han mener det er riktig å jobbe videre for å skaffe kreditorene mest mulig penger.
Jeppe Normann hører ikke til noen av partene i spillet etter sykkel-VM, men ser maktkamp og intriger. - Representantskapet, som A leder, ønsket i mai overraskende å skifte ut hele styret i Stiftelsen. Det mente jeg var helt meningsløst og skrev brev om dette. På et senere møte ble det en opphetet debatt med enveiskjøring fra As side. Saken endte med at deler av styret i SNS ble byttet ut, og nå var As gruppe i flertall. Denne gruppen har i liten grad villet sette seg inn i detaljsaker. De ønsket å avslutte arbeidet i SNS med det samme, og de gamle medlemmene i styret ble overkjørt. - I forhold til sykkel-VM og kreditorene har SNS forpliktelser. Jeg er ikke i tvil om at C, Jan P. Syse og advokat Dag Thorstensen har gjort en kjempejobb, sier Jeppe Normann. - Betingelsene fra Oslo skifterett for å gjennomføre akkordforhandlinger, var nemlig at SNS skulle jobbe for å oppnå best mulig dividende til kreditorene, sier Jeppe Normann, som opplyser at samtlige kreditorer har fått utbetalt 70% av det beløpet de krevde overfor SNS. - I tillegg til de midlene man har klart å inndrive etter utbetalingen og med en ytterligere gjeldsreduksjon på vel to millioner kroner, er dividenden snart 100%, legger han til. - Men kan ikke arbeidet for å redusere gjelden etter hvert koste mer enn det smaker? - Det er klart det må vurderes dersom utgiftene blir større enn de gjeldsreduksjonene og inntektene det er mulig å oppnå. Men foreløpig er vi ikke kommet til den grensen, sier Normann.
Fortsatt dialog
Kravene etter sykkel-VM var i utgangspunktet på vel 31 millioner kroner.
SNS hadde 5,2 millioner i kontanter. Hittil er gjelden redusert til drøye ti millioner. - C gjorde en kjempejobb da han fikk Stortinget til å bevilge 12 millioner etter at Regjeringen og Kulturdepartementet hadde sagt nei.
Fortsatt er det dialog med en del av kreditorene, blant annet med det offentlige i forbindelse med merverdiavgift. Dersom det går i orden, blir det mer å dele på for de øvrige kreditorene. Alt taler for at C må få ytterligere noen måneder på seg. Ikke minst slik at regnskapet for 1995 kan bli sluttført.
Bs inserat i Aftenpostens aftennummer 18 oktober 1995 var ment som tilsvar til Normanns uttalelser. Overskrift: "Cyklestyret svarer". Tekst:
Under henvisning til leserinnlegg i Aftenposten den 1. oktober 1995, under tittelen "C og Co. blir overkjørt", vil jeg gi følgende kommentar:
Sitat: "-de nye styremedlemmene (gruppen) har i liten grad...".
Vi har hatt fire styremøter de siste månedene, hvor vi har behandlet fordringer og gjeld. Jeppe Normann har ikke vært til stede på noen av disse møtene, til tross for at han er blitt innkalt.
Sitat: "- drives råkjør mot C og Jan P. Syse..."
Jeg vil minne om at det var et enstemmig styre (gamle og nye styremedlemmer) som besluttet å si opp C, med fratredelse 30.11.95, som et resultat av gjennomgangen av de aktuelle sakene på de fire siste styremøter.
Bakgrunnen for dette er at når ytterligere to år er gått, mener styret at det ikke vil være nødvendig med noen heltidsansatt administrasjon."
Sitat: "Jeg forstår ikke styret i Norges Cyckleforbund som på død og liv ..."
Jeg har selv vært i styret i Stiftelsen norsk sykkelsport siden mars 1994, og mener at det er på høy tid med en forsert avvikling. Dette vil gagne kreditorene, og jeg vil minne om at driftsutgiftene i 1995 har vært i samme størrelsesorden som summen av gjeldsreduksjonen og innbetalingene.
Det vil med andre ord si at driften i 1995 hittil ikke har bedret kreditorenes dekningsmuligheter.
C reiste privat straffesak mot A og B ved stevning til Oslo byrett av 6 desember 1995. De saksøkte tok til motmæle. Oslo byrett avsa 27 juni 1997 dom med slik domsslutning:
1.1. Følgende utsagn fremsatt av A i Dagbladet torsdag 28. september 1995 mortifiseres:
"A reagerer kraftig på tidligere sykkelpresident Hilmar Winstads uforbeholdne ros av C, daglig leder av Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS) og VM-presidenten Jan P. Syse for deres jobb med å snu et underskudd på 16-17 millioner kroner til overskudd, i Dagbladet sist onsdag. 200.000 i måneden - Vanvittig. De har selv det fulle ansvaret for det underskuddet, som det to år etter VM fortsatt ikke er satt punktum for. - VM-stiftelsen har hittil i år kostet omlag 200.000 kroner av kreditorenes midler hver måned."
1.2. Følgende utsagn fremsatt av A i Aftenposten fredag 29 september 1995 mortifiseres:
"Vi har lidd sterkt direkte økonomisk under rotet i SNS. Etter halvannet års arbeid er heldigvis tilliten til Norges Cycleforbund langt på vei gjenopprettet."
"Somlet for mye, ble sparket
Et enstemmig VM-styre har sagt opp daglig leder C i Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS). Nok er nok.
Et meningsløst langtrukkent arbeid med månedlige utgifter i størrelsesorden 200.000 kroner kan ikke lenger aksepteres, sier A, presidenten i Norges Cykleforbund. Han er ordfører i representantskapet som skal følge opp VM-styrets arbeide, der Jan P. Syse er leder."
"Derfor skal Cs ansettelsesforhold avsluttes med virkning fra utgangen av november. C har fått beskjed om dette."
"Ut: C skulle rydde opp i økonomien etter sykkel-VM i Oslo for to år siden. Om to måneder må han slutte i jobben."
"SNS' daglige leder har hatt en årlig lønn på 450.000 kroner, og han har også i sin avtale en klausul om etterlønn. Det er ikke uvanlig ved slike store prosjekter. Det president A imidlertid reagerer på, er at av 6 måneders avtalefestet etterlønn, er 70 prosent utbetalt allerede. - Det normale ville vel være at slik utbetaling finner sted i etterlønnsperioden."
"Vi har imidlertid den siste tiden fått sterke signaler fra mange VMkreditorer som ønsker en umiddelbar avslutning, selv om de i så fall må avskrive et mindre beløp. Bare rentetapet ved to års venting er tydeligvis nok, sier A.
Han sikter også til at mange sponsorer er avventende fordi VMregnskapet ikke er avsluttet, drøye to år etter at VM på hjemmebane var over."
1.3. Følgende utsagn fremsatt av B i Aftenposten 18 oktober 1995 mortifiseres:
"Jeg vil minne om at det var et enstemmig styre (gamle og nye styremedlemmer) som besluttet å si opp C, med fratredelse 30.11.95, som et resultat av gjennomgangen av de aktuelle sakene på de fire siste styremøter.
Bakgrunnen for dette er at når ytterligere to år er gått, mener styret at det ikke vil være nødvendig med noen heltidsansatt administrasjon."
"Sitat: "Jeg forstår ikke styret i Norges Cyckleforbund som på død og liv ..." Jeg har selv vært i styret i Stiftelsen norsk sykkelsport siden mars 1994, og mener at det er på høy tid med en forsert avvikling. Dette vil gagne kreditorene, og jeg vil minne om at driftsutgiftene i 1995 har vært i samme størrelsesorden som summen av gjeldsreduksjonen og innbetalingene. Det vil med andre ord si at driften i 1995 hittil ikke har bedret kreditorenes dekningsmuligheter."
2. A betaler innen 2 - to - uker til C en oppreisning stor kr 200.000.- - kronertohundretusen -.
B betaler innen 2 - to - uker til C en oppreisning stor kr 20.000.- - kronertjuetusen -.
3. A og B betaler in solidum innen 2 - to - uker til C sakens omkostninger med kr 182.535.- - kronerethundreogåttitotusenfemhundreogtrettifem -.
A og B har i rett tid anket byrettens dom. C har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt 8-13 juni 1998. A og B ga partsforklaring. C forklarte seg som fornærmet. Retten mottok forklaring fra 11 vitner, hvorav ett nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Saken står, bortsett fra at vitnet Syse er avgått ved døden og noen nye skriftlige bevis er kommet til, i det vesentlige i samme stilling som for byretten.
C har i lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. C tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.
C gjør gjeldende at de påklagede utsagn alle er ærekrenkende, rettsstridige, usanne og fremsatt uten aktverdig grunn. Han henholder seg til sine anførsler for byretten, jf byrettens dom, og fremhever for lagmannsretten særlig at man ved vurderingen av utsagnenes ærekrenkende natur må se utsagnene i sammenheng. Utelatelser skjerper utsagnenes ærekrenkende natur.
I As uttalelser til Dagbladet holdes Winstad, Syse og C ansvarlig for underskuddet etter VM, ikke bare for det forsinkede kreditoroppgjør. Det forties at arbeidet med gjeldsreduksjon og varetakelse av rettigheter har innbragt betydelige beløp som motpost til utgiftene. Det er feilaktig talt om "rot" i SNS.
I As uttalelser til Aftenposten gis inntrykk av at C ble "sparket" på grunn av sommel. C ble ikke sparket i det hele tatt, heller ikke "oppsagt". Han aksepterte styrets ønske om fratreden 31 november 1995. Dette innebærer at hans arbeidsforhold ble endret etter overenskomst, ikke etter en ensidig oppsigelse. Dette var en klar og uttrykkelig presisert forutsetning fra mindretallets side. Dersom styrevedtaket oppfattes som en oppsigelse, må den under enhver omstendighet anses begrunnet i arbeidsgiverens forhold, ikke i arbeidstakerens, og overskriften i Aftenposten er derfor misvisende. Arbeidet med oppgjøret måtte ta tid og var ikke "meningsløst langtrukkent". Det var gjeldsnemndens forutsetning at kreditorene skulle skaffes størst mulig dekning, og dette var følgelig styrets oppfatning inntil utskiftningene i mai 1995. Også etter dette tidspunkt var det presidentens oppfatning og dette var viktig for C, jf innledningen til ansettelseskontrakten. Flere uløste konflikter bar i seg betydelige gevinstmuligheter, særlig forholdet til Norges Bank og SponsorService. As uttalelser om etterlønnen innebærer en insinuasjon om mislige forhold. Kreditorenes dekningsmuligheter ble stadig bedret i 1994 og 1995. Et visst overskudd til fremme av stiftelsens videre formål var fortsatt innen rekkevidde. Alt dette er fortiet i oppslagene om A.
A hadde etter stiftelsens bestemmelser som representantskapets ordfører ingen rett til å uttale seg på styrets vegne eller noen aktverdig grunn til å rykke ut i pressen med kritikk av en arbeidstaker i stiftelsen.
Bs inserat i Aftenposten gir i likhet med As uttalelser det feilaktige inntrykk at C er sagt opp som følge av inkompetanse, jf ovenfor. Driftsutgiftene i 1995 var ikke i samme størrelsesorden som summen av gjeldsreduksjonen og innbetalingene; også i 1995 ble kreditorenes dekningsmuligheter bedret.
As og Bs offentlige kritikk mot C var egentlig en skjult kritikk mot presidenten, Jan P. Syse, som satte sin ære i full dekning av kreditorene, og et ledd i en personforfølgelse rettet mot den tidligere president i Norges Cykleforbund, Hilmar Winstad, initiativtaker til VM-arrangementet. Uten Stortingets bevilgning i juni 1995 ville VM ha fått preg av skandale, hvilket det nyinnsatte styreflertall ønsket. Oslokretsen i forbundet hadde helt fra begynnelsen motarbeidet arrangementet, blant annet med den følge at velodromplanene ble skrinlagt av den nye byrådsleder. Cs æresfølelse og gode navn og rykte er tilføyet vesentlig skade. Den urettferdige kritikk vil bli hengende ved ham i vide kretser og skade hans yrkesutøvelse.
Utsagnene er alle unødvendige, utilbørlige og usanne, enkeltvis og gjennom det hovedinntrykk de - også på grunn av utelatelser - er egnet til å formidle. Her er det ikke tale om samfunnsdebatt eller andre forhold som tilsier vidtgående ytringsfrihet, men om offentlig kritikk av en arbeidstaker. De kan kreves mortifisert selv om ikke avisen og journalisten er saksøkt; det er sammenfall mellom det budskap avisen formidler og kildens informasjon gjennom telefax og supplerende muntlige kommentarer, jf bl a Rt-1993-537. Om budskapet formidles i overskriften eller teksten er ikke avgjørende. A har som erfaren presseinformant avstått fra å få forhåndsopplest oppslagene og har ikke i ettertid korrigert de inntrykk oppslagene måtte gi av faglig inkompetanse og mulig uhederlighet. I tilfeller som dette må informanten ha en vidtgående aktivitetsplikt. C var som arbeidstaker avskåret fra offentlig å ta til motmæle mot sin arbeidsgiver. I alle fall må A holdes erstatningsrettslig ansvarlig for uaktsomt å ha skapt de feilaktige inntrykk hos journalisten som formidles i oppslagene, jf skadeserstatningsloven §3-6 første ledd, 2 pkt.
A og B har nedlagt slik felles påstand:
A og B frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.
Mortifikasjon kan bare komme på tale for de utsagn i avisoppslagene som faller sammen med deres utsagn til avisen. Verken det som er kommet til uttrykk overfor avisen, men ikke gjengitt, eller det avisen har trykket utover deres utsagn kan kreves mortifisert.
Ingen av de påklagede avisoppslag inneholder ærekrenkende utsagn. A og B har deltatt i den offentlige debatt og ytret seg om idrettspolitiske forhold. Her må trykkefriheten gi rom for vidtgående meningsytringer. De påklagede uttalelser var ikke rettet mot C personlig. Kritikken gjaldt i hovedsak holdninger og avgjørelser i styret for stiftelsen. I den grad uttalelsene rammer C må det tas i betraktning at han ved å påta seg oppgaven som VM-sjef har søkt offentlighetens lys, se Rt-1994-506, særlig side 516. Det må da gis adgang til saklig kritikk. Uttalelsene om C gjelder ikke hans forhold som arbeidstaker.
I Dagbladets oppslag, pkt 1.1 i byrettens dom, har journalisten feilaktig gjengitt As uttalelse om ansvaret for situasjonen slik at man kan få inntrykk av at Winstad, Syse og C holdes ansvarlig også for underskuddet. A har bare uttalt seg om oppgjørssituasjonen og kan ikke holdes ansvarlig for journalistens misforståelse. A kan heller ikke lastes for ikke å ha nevnt at stiftelsens renteinntekter i 1995 økte kreditorenes dekningsmuligheter.
I Aftenpostens oppslag 29 september 1995, pkt 1.2 i byrettens dom, har avisen i overskrifts form feilaktig slått opp at C ble "sparket". As opplysning til avisen var at "et enstemmig VM-styre i siste møte vedtok å avslutte hans arbeidsforhold med virkning fra utgangen av november". Dette er også klart kommet til uttrykk i teksten. Overskriften kan A ikke holdes ansvarlig for, og han hadde ingen aktsomhetsplikt til å kontrollere avisens oppslag eller i ettertid korrigere overskriften. Det er ført sannhetsbevis for at C ble sagt opp, og C kan ikke høres med at opplysningen ble gitt uten aktverdig grunn. Ellers er det intet i oppslaget som kan oppfattes som ærekrenkende. Uttrykket "meningsløst langtrukkent arbeid" er en velfundert og klart tillatelig meningsytring.
Bs inserat etter Normanns uttalelser til Aftenposten, byrettens dom pkt 1.3, ble sendt avisen 2 oktober 1995, men ikke inntatt før 18 oktober 1995. Opplysningen om at C var oppsagt må ses i sammenheng med den påfølgende opplysning om begrunnelsen for oppsigelsen. Det er da intet ærekrenkende i inseratet, og det er ført sannhetsbevis for oppsigelse. Som del av et tilsvar til Normann var opplysningen ikke utilbørlig. Uttalelsen om driftsutgiftene var holdbar - de bedrede dekningsmuligheter skyldtes stiftelsens renteinntekter.
Verken A eller B har utvist noen form for uaktsomhet. Deres uttalelser er ikke rettsstridige. C har ingen grunn til å føle seg krenket. Han har fått kritikk for at han ikke forholdt seg korrekt til styreflertallets holdninger, og denne kritikk var saklig begrunnet. Ingen av utsagnene inneholder utilbørlige angrep på Cs hederlighet, lovlydighet eller personlige vandel, se Rt-1990-257, særlig side 264. C har ikke vært utsatt for noen forfølgelse eller trakasserier fra styreflertallets side. Byrettens oppreisningsavgjørelse savner rettslig grunnlag og er under enhver omstendighet altfor streng. A og B har opptrådt som tillitsvalgte privatpersoner og kan ikke erstatningsmessig sidestilles med pressen.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
A:
De utsagn i avisoppslagene i Aftenposten og Dagbladet som kreves mortifisert dreier seg dels om stiftelsens økonomiske situasjon og drift og dels om Cs arbeidsforhold.
Sykkel-VM var en mediabegivenhet og den økonomiske situasjonen for arrangementet hadde fra første stund fått stor oppmerksomhet i pressen. Retten har fått dokumentert en rekke avisoppslag der ulike aktører har gitt uttrykk for sin mening om driften av og den økonomiske situasjon i stiftelsen.
Deler av de aktuelle oppslagene i Dagbladet og Aftenposten retter seg mot avviklingen av driften.
Arbeidet med gjeldsreduksjon og inndrivelse av fordringer måtte nødvendigvis ta noen tid, og det var først etter Stortingets bevilgning i juni 1994 rimelig å forvente oppgjøret avsluttet. Men retten finner at det var grunnlag for saklig uenighet om berettigelsen og hensiktsmessigheten av å vente vesentlig lenger med sluttoppgjøret; de fordringer stiftelsen da mente å ha var usikre, og styreflertallet - innsatt av Norges Cykleforbund i mai 1995 for å få avsluttet oppgjøret - måtte ha rett til å hevde at forfølgningen av disse krav ikke nødvendiggjorde heltidsadministrasjon. Selv om C som administrende direktør for stiftelsen følte seg angrepet ved den kritikk som her ble frembragt gjennom oppslagene, må denne del av kritikken oppfattes som rettet mot stiftelsens arbeid med avviklingen. Kritikken er under ingen omstendighet av en slik art at noen av utsagnene enkeltvis eller sett i sammenheng fremstår som rettsstridig ærekrenkelse mot C etter straffeloven §246 eller §247. Oppslagene inneholder kritiske oppfatninger og kommentarer, men retten finner at utsagnene må anses å ligge innenfor ytringsfrihetens ramme i en til dels opphetet offentlig debatt omkring sykkel-VM.
I Aftenpostens oppslag er tatt opp to spørsmål som gjelder Cs arbeidsforhold. Det som er opplyst om hans avtale om etterlønn fremstår som en meningsytring om det faktum at C hadde fått utbetalt 70 % av sin avtalte etterlønn. Retten kan ikke se at det er grunnlag for å oppfatte denne meningsytring som noen insinuasjon om klanderverdige forhold av en slik art at en står overfor en ærekrenkelse.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at overskriften "Somlet for mye, ble sparket" i Aftenpostens oppslag må anses ærekrenkende. Overskriften kobler uttrykkene "Somlet" og "sparket" og gir dermed umiddelbart grunnlag for det inntrykk at C nærmest var avskjediget. Dette inntrykk rettes noe opp i teksten, hvor det er opplyst at C ikke straks skal fratre, men oppslaget som helhet etterlater likevel etter rettens mening et klart inntrykk av at styrets vedtak er begrunnet i arbeidstakerens forhold. Vitnet Bugge, journalisten i Aftenposten, fremholdt at uttrykket "sparket" ikke kunne anses som særlig belastende i sportskretser, men retten kan ikke se at en overskrift av denne art kan vurderes som mindre ærekrenkende eller rettsstridig fordi den gjelder forhold innen idrettsorganisasjonslivet eller formodes lest fortrinnsvis av sportsinteresserte. Sykkel-VM var gjenstand for stor oppmerksomhet også utenfor de sportsinteressertes krets, og uttrykk som "sparket" kunne lett bli misoppfattet av den alminnelige leserkrets selv om det måtte inngå i gjengs språkbruk i sportsmiljøet.
Det er etter rettens mening ikke ført sannhetsbevis for at styrets vedtak 26 september 1995 var å oppfatte som oppsigelse på grunn av arbeidstakerens forhold; styrets vedtak var begrunnet i en vurdering av nødvendigheten av å opprettholde en fast ansatt administrasjon til en mulig forfølgning av gjenstående fordringer. Det er da ikke nødvendig for retten å ta stilling til om styrets vedtak må oppfattes som ensidig oppsigelse eller styrets aksept av en omforent løsning.
I synet på rettsfølgene har lagmannsretten imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, rettens formann og 3 meddommere, finner at formuleringen i Aftenpostens overskrift med hjemmel i straffeloven §253 nr 1 må kunne kreves mortifisert overfor A. Avisen er ikke saksøkt, men flertallet legger til grunn at A i sine muntlige kommentarer til journalist Bugge har skapt et klart inntrykk av at oppsigelsen av C skyldtes hans forhold som arbeidstaker og var av alvorlig karakter. Hvorvidt han i sine kommentarer har nyttet uttrykket "sparket" er for flertallet ikke avgjørende - avisens uttrykk må anses som en knapp, men treffende gjengivelse av As budskap. Overskriften i avisen må etter flertallets mening anses sammenfallende med As utsagn til avisen på linje med et sitatutsagn, og flertallet finner da at As utsagn, slik det er gjengitt i Aftenpostens overskrift, kan kreves direkte mortifisert, jf Rt-1993-537.
Avisens karakteristikk og As formidling til avisen var etter flertallets mening utilbørlig. For offentligheten var det viktig å bli informert om sykkelstiftelsens forhold, men det ble her helt ubegrunnet skapt et meget uheldig inntrykk av Cs rolle. C hadde etter flertallets mening god dekning for sine disposisjoner og holdninger hos presidenten, som han etter sin ansettelseskontrakt var særlig forpliktet overfor, likeså de øvrige medlemmer av styrets mindretall som hadde gjort tjeneste under forberedelsene til og gjennomføringen av mesterskapet og inntil mai 1995 forestått oppgjøret. Resultatet var uventet godt - tilnærmet full dekning til kreditorene.
As feilaktige formidling av forholdene rundt Cs fratreden gir etter flertallets mening også grunnlag for tilkjennelse av oppreisning, skadeserstatningsloven §3-6 første ledd, 2 pkt. Før A som representantskapets ordfører gikk til avisen, burde han ha skaffet seg mer fullstendig og balansert informasjon om styrets vedtak og den forutgående avgjørelsesprosess. A opptrådte her etter flertallets mening uaktsomt. Han foretok seg heller intet for i ettertid å rette opp mulige misforståelser i oppslaget. Flertallet er imidlertid enig med de ankende parter i at byrettens oppreisningsbeløp er for høyt. Etter en rimelighetspreget vurdering av partenes forhold nedsettes oppreisningsbeløpet til 40.000 kroner.
Mindretallet, kst lagdommer Dahl, tilkalt dommer førstebyskriver Jahre og 1 meddommer, er - som det fremgår ovenfor - enig med flertallet i at Aftenpostens overskrift må anses ærekrenkende, likeså at det ikke er ført sannhetsbevis for innholdet i denne. Mindretallet kan imidlertid ikke se at det er ført bevis for at avisens overskrift har dekning i As telefax eller muntlige tilleggsopplysninger. Det er særlig lagt vekt på at jounalist Bugge i sin vitneforklaring har opplyst at uttrykkene "somlet" og "sparket" var hennes eller deskens. Mortifikasjon kan derfor ikke kreves overfor A. Avisen er ikke saksøkt. Under tvil er mindretallet kommet til at det heller ikke er grunnlag for å kreve oppreisning fra A. Selv om han er kilden til Aftenpostens oppslag, er det ikke ført tilstrekkelig bevis for at han har utvist uaktsomhet ved sin informasjon til avisen på en slik måte at han kan gjøres ansvarlig for den ærekrenkende overskrift.
I samsvar med flertallets votum, jf straffeprosessloven §35, blir det etter dette overfor A avsagt mortifikasjonsdom for utsagnet "Somlet for mye, ble sparket" og dom for oppreisning med kr 40.000. Han frifinnes for de øvrige mortifikasjonskrav.
B:
Lagmannsretten finner enstemmig at Bs inserat i Aftenposten 18 oktober 1995 ikke kan anses ærekrenkende. Det fremgår her at Cs fratreden først finner sted ved utgangen av den følgende måned og at bakgrunnen er styrets vurdering av behovet for heltids administrasjon etter dette tidspunkt. Selv om uttrykket "oppsigelse" her isolert sett kunne oppfattes som knyttet til arbeidstakerens forhold, er den påfølgende opplysning om den reelle bakgrunn etter rettens mening tilstrekkelig til å frita B for ansvar. Hans uttalelse om fremdriften i avviklingen kan heller ikke anses ærekrenkende for C.
B må etter dette frifinnes.
Saksomkostninger As anke har delvis ført frem. Ankesaken må for hans vedkommende anses dels vunnet, dels tapt. Flertallet finner at partene selv bør bære sine omkostninger både for byrett og lagmannsrett, jf tvistemålsloven §174 og §180 annet ledd, jf straffeprosessloven §440. Mindretallet stemmer for at A tilkjennes omkostninger for begge instanser.
Bs anke har ført frem, og retten finner enstemmig at han i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172, jf §180 annet ledd, jf straffeprosessloven §440, bør tilkjennes dekning av saksomkostninger både for byrett og lagmannsrett.
Advokat Strømme har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 181.640 for byretten, herav salær kr 178.000, og kr 150.600 for lagmannsretten, herav salær kr 140.000. Oppgaven legges til grunn, men opplyser ikke noe om fordelingen mellom A og B. Retten setter Bs andel for begge instanser skjønnsmessig og avrundet til kr 80.000. Mindretallet finner det etter resultatet ikke nødvendig å angi noe beløp for As del.
Lagmannsrettens dom er delvis avsagt under dissens, jf ovenfor.
Domsslutning:
A:
1. As uttalelse til avisen Aftenposten, gjengitt i avisens morgennummer 29 september 1995: "Somlet for mye, ble sparket" kjennes død og maktesløs.
For øvrig frifinnes han for de fremsatte mortifikasjonskrav.
2. A betaler til C erstatning for ikkeøkonomisk skade med 40.000 - førtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
3. Begge parter bærer sine egne omkostninger for byrett og lagmannsrett.
B:
1. B frifinnes.
2. Til dekning av saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler C til B 80.000 - åttitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.