LB-1997-481

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-04-01
Publisert:	LB-1997-00481
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00481 - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00659K .
Parter:	Ankende part: AS Bigra (Prosessfullmektig: Advokat Stig Hvinden). Motpart: Stephen Williams Sportswear Inc. (Prosessfullmektig: Advokat Finn W Simonsen).
Forfatter:	Lagdommer Hjalmar Austbø, formann. Lagmann Ola Melheim. Sorenskriver Ola Per Svor. 2 Meddommere
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Aksjeloven (1976) §8-13, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2

Dom:

Saken gjelder krav i henhold til garantierklæring, subsidiært krav om erstatning på uaktsomhetsgrunnlag.

Mellom ankemotparten, Stephen Williams Sportswear Inc. (Sportswear), Florida, som tilvirket sportsklær, og Rock Embassy, New York City, som forhandlet moteklær, ble det i 1993 inngått avtale om at Sportswear skulle levere moteklær til Rock Embassy.

Ved årsskiftet 1993/94 hadde Rock Embassy store betalingsproblemer. I februar 1994 varslet Stephen Spiegelglass, daglig leder og styreformann i Sportswear, direktør Jens Peter Christiansen i Rock Embassy om at Sportewear vurderte å stoppe videre varelevaranser til Rock Embassy.

Den ankende part, det norske selskapet A/S Bigra var aksjonær i Rock Embassy. Terje Gran, daglig leder, styreformann og aksjonær i A/S Bigra var også styremedlem i Rock Embassy. Han arbeidet på denne tiden med å få omstrukturert selskapet og få tilført mer kapital. Terje Lundaas, som var bekjent av både Christiansen og Gran, og som periodevis hadde oppdrag både for Sportsweaer og for Rock Embassy, var orientert om betalingssituasjonen og faren for stans i vareleveransene fra Sportswear. Han ringte Gran fra Sportswears kontor for å få A/S Bigra til å stille garanti for betaling for varer til Rock Embassy.

Den 2 mars 1994 sendte Gran telefaks til Sportswear. I norsk oversettelse har telefaksen denne ordlyd:

A/S Bigra garanterer å betale alle utestående fakturaer fra Deres selskap til Rock Embassy senest 21.03.94.

Hilsen Terje Gran

Senere i mars og utover våren og sommeren leverte Sportswear varer til Rock Embassy, som hadde vedvarende betalingsproblemer. Under henvisning til garantien krevde Sportswear betaling fra Terje Gran/AS Bigra.

Den 2 mai samme år overførte Terje Gran USD 30 000 til Sportswear. Sportswear fortsatte å purre Gran/AS Bigra for restbetaling for vareleveranser til Rock Ambassy. Betalingen uteble og den 2 september 1994 fremsatte Sportswear, ved sin norske advokat, påkrav om betaling av USD 63 188,33.

Da beløpet ikke ble betalt, reiste Sportswear sak. Oslo byrett avsa dom 12 november 1996 med slik domsslutning:

1. Aksjeselskapet Bigra dømmes til å betale til Stephen Williams Sportswear Inc. v/Bank Atlantic USD 63 188,33 - sekstitretusenetthundreogåttiåtte og 33/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent avtalt rente fra 2 september 1994 til dommens forkynnelse og deretter 12 - tolv - prosent rente til betaling skjer.

2. Aksjeselskapet Bigra dømmes til å betale saksomkostninger med kr 50 500 - femtitusenfemhundre - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

3. Oppfyllelsesfristen for de i punktene 1 og 2 nevnte krav er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Det nærmere saksforhold fremgår av dommen og fremstillingen nedenfor.

Bigra anket dommen. Ankeforhandling ble holdt i Oslo 12 og 13 mars 1998. Fra Sportswear møtte styreformann og daglig leder, Stephen Spiegelglass, og fra Bigra møtte styreformann og administrerende direktør Terje Gran. Begge partsrepresentantene avga forklaring. Det ble avhørt et vitne fra USA i retten og et vitne fra USA ved telefonavhør. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken Bigra frafalt ved ankeforhandlingens begynnelse et nytt krav som var fremsatt i ankeerklæringen og la ned slik endelig påstand:

1. AS Bigra frifinnes.

2. Stephen Williams Sportswear Inc. dømmes til å betale AS Bigra's saksomkostninger ved by- og lagmannsrett.

Sportswear la ned slik endelig påstand:

Prinsipalt:

Byrettens dom stadfestes.

Subsidiært:

1. Aksjeselskapet Bigra dømmes til å betale Stephen Williams Sportswear Inc. et beløp etter rettens skjønn begrenset oppad til USD 63 188,33, med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra 26 september 1994 til betaling skjer.

2. Aksjeselskapet Bigra dømmes til å betale sakens omkostninger for byretten med tillegg av 12 % rente fra fjorten dager etter byrettsdommens forkynnelse.

I begge tilfeller:

Aksjeselskapet Bigra dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente fra fjorten dager etter lagmannsrettsdommens forkynnelse.

Den ankende part, Bigra, har i det vesentligste anført: Garantien er begrenset til utestående - ubetalte - fakturaer pr. 2 mars 1994. Disse skulle betales innen 21 mars. Ordlyden gir ikke rom for annen forståelse. Det forhold at betalingen skulle skje senest 21 mars 1994 utelukker den tolkning at garantien også skulle omfatte fremtidige fakturabeløp.

Gjennom partsforklaringen til Terje Gran og vitneforklaringen til Terje Lundaas er det godtgjort at Lundaas, som ringte Gran for Spiegelglass/Sportswear for å få garantierklæring fra Bigra, opplyste at det dreide seg om utestående fakturabeløp på ca USD 30 000.

Den språklige forståelse av uttrykket "outstanding invoices" - at det også omfatter fremtidige fakturaer - er ikke vanlig. Dersom Spiegelglass og hans bank oppfattet uttrykket slik at det også omfattet fremtidige fakturaer, skyldes det at de har tolket garantien ut fra subjektive forestillinger og ønsker i den aktuelle situasjonen Rock Embassy og Sportswear befant seg i. Dersom Sportswear ønsket en slik uvanlig forståelse lagt til grunn, måtte Sportswear ha sørget for å ha fått dette bekreftet av garantisten. Terje Gran ville ikke under noen omstendighet ha vært villig til å gi en slik åpen garanti. Han hadde heller ikke fullmakt til å gjøre det uten styrebehandling.

Det forhold at Gran ikke svarte på alle purringene fra Spiegelglass ga ikke Spiegelglass grunnlag for å tro at Bigra også ville påta seg å betale for varer som ble levert til Rock Embassy etter 2 mars.

Gran/Bigras engasjement i Rock Embassy var begrenset til det som er ordinært for aksjonærer. Gran ønsket å medvirke til en omstrukturering som kunne tilføre Rock Embassy mer kapital og gjøre driften lønnsom.

En slik omstrukturering kan være en krevende prosess med usikkert utfall. Lyktes det, ville Sportswear - som andre kreditorer - få sitt oppgjør fra Rock Embassy.

Det er dette telefaksene av 14 april og 15 august 1994 handler om.

De henspillte ikke på garantien som Bigra hadde gitt til Sportswear.

Den 2. mai overførte Gran USD 30 000 som han hadde forpliktet Bigra til, og han og viste til hva som var avtalt. Purringer om ytterligere innbetaling betraktet Gran som utidig forsøk på å få mer enn avtalt. Sportswear hadde egeninteresse i fortsatt leveranse til Rock Embassy. Som følge av utsiktene til store fremtidige leveringer, hadde Sportswear utvidet virksomheten. Selskapet tok en bevisst sjanse på at Rock Embassy skulle komme seg ut av uføret og bli en stor og god kunde.

Det bestrides at Gran forsto at Spiegelglass hadde en annen oppfatning av garantien enn ham. Ordbruken i henvendelsene fra Spiegelglass til Gran før og etter overføringen av USD 30 000 indikerer at Spiegelglass var klar over at Bigra ikke hadde noen forpliktelse til å betale mer. Det viser seg nå at det ubetalte fakturabeløp pr 2 mars 1994 var USD 27 648,35. Bigra har således betalt noe mer enn selskapet var forpliktet til etter garantien, men begrenser seg til å påstå frifinnelse.

Gran har ikke opptrådt uaktsomt eller klanderverdig. Det er således ikke grunnlag for erstatningskrav. Spiegelglass har misforstått Grans bestrebelser på å restrukturere Rock Embassy. Han har blandet sammen de forretningsmessige utsikter til betaling som Gran forklarte at restruktureringen kunne innebære med den rettslige bindende garantien. Han må selv bære tapet for dette.

Det er ikke grunnlag for å kreve forsinkelsesrente. Slik rente er ikke avtalt mellom noen av de impliserte parter og helt klart ikke med Bigra. Det er ikke under noen omstendighet grunnlag for 18 % rente. Dessuten foreligger det kreditormora. Sportswear har ikke før nå til ankeforhandlingen fremlagt de etterspurte fakturaer og har således selv forårsaket betalingsforsinkelsene, jf morarenteloven §2 annet ledd.

Omkostningskravet er vesentlig for høyt og gjelder delvis utgifter som ikke har vært nødvendige for saken. Den er blitt omfattende og arbeidskrevende fordi Sportswear ikke selv har hatt oversikt over egne fakturaer. Først til ankeforhandlingen er det klarlagt at saldoen pr. 2 mars 1994 var USD 27 698,35. Så sent som i byretten ble det opplyst at saldoen var ca USD 14 000. Flere av postene i omkostningskravet er ikke knyttet til saksbehandlingen for lagmannsretten.

Sportswear har prinsipalt gjort gjeldende at garantien etter de konkrete omstendigheter og konkludent adferd må tolkes slik at den omfattet både Sportswear's forfalte og fremtidige utestående fakturarer til Rock Embassy inntil forretningsforholdet ble avviklet, eventuelt til betaling skulle skje 21 mars 1994. Utestående fakturabeløp da forretningsforholdet opphørte er noe høyere enn det beløp som - for enkelthets skyld - kreves USD 63 188,33, mens saldo den 21 mars 1994 var USD 63 480, altså tilnærmet det samme beløp.

Subsidiært er gjort gjeldende at Gran i ettertid opptrådte på en slik måte på vegne av Rock Embassy at Bigra er avtalemessig bundet .

Atter subsidiært er gjort gjeldende at Bigra ved Terje Gran i ettertid har opptrådt uaktsomt og klanderverdig. På dette grunnlag kreves erstatning for det tap Sportswear har lidt.

Når det gjelder garantierklæringen, har Sportswear i det vesentligste anført at den er uklar. Den er utformet av Terje Gran. Han er profesjonell finansmann. Uklarheter må tolkes mot ham. Ved tolkingen må det legges avgjørende vekt på hva som var formålet med - hva partene har ment - med garantien. Etterfølgende omstendigheter og korrespondanse kaster lys over dette.

Da garantien ble gitt var Rock Embassy i krise. Dersom selskapet gikk konkurs, kom Gran/Bigra til å tape store investeringer. Sportswear var en viktig leverandør for Rock Embassy og den markedsprofilen selskapet hadde satset på. Sportswear hadde tilvirket varer spesielt for Rock Embassy. Det var svært viktig å unngå stans i leveringene fra Sportswear. Løsningen lå i å sikre selskapet betaling - dette ringte Lundaas for å få Gran til å ordne ved en garanti. Slik situasjonen var, forsto Gran at det dreide seg om en garanti som også omfattet betaling for fremtidige leveranser. Kontrakten må tolkes på denne bakgrunn.

Dersom retten kommer til at garantien etter sin ordlyd bare gjelder fakturaer forfalt 2 mars, anføres at Gran gjennom konkludent adferd har utvidet garantien til å gjelde utestående fordringer så lenge forretningsforholdet varte. Om ikke i form så i virkning er den en gjensidig bebyrdende avtale med plikt for Sportswear til fortsatt å levere varer - mot Bigras garanti for betaling for disse varene.

Terje Gran/Bigra var ikke en hvilken som helst investor i Rock Embassy. Gran var også styremedlem. Han hadde satset på at Rock Embassy skulle bli en god forretning. Det fremgår i ettertid bl.a. av artikkel i Dagens Næringsliv 5. januar 1996 at han har tapt mellom 40 og 50 mill. kroner på selskapet. Det var således mye som sto på spill for Gran/Bigra da krisen i Rock Embassy oppsto. Grans innsats i denne sammenheng gikk langt ut over det som er vanlig for investorer. Han arbeidet intenst for å restrukturere Rock Embassy og trekke inn nye eiere. Han opptrådte på en slik måte at Spigelglass hadde grunn til å se ham som en hovedmann bak Rock Embassy. Dette illustreres blandt annet av brevet av 11 april 1994 der Spiegelglass til Gran omtaler Rock Embassys bestilling som "dine varer" og videre av Grans svar av 14 april der han i omtale av Rock Embassy skriver "vi vil sikre at du får betydelige ordrer i fremtiden". Dette forklarer også hvorfor Gran strakk seg så langt at Bigra ga garanti for å sikre ytterligere vareleveranser til Rock Embassy.

Dersom Gran mente at garantien var begrenset til USD 30 000, ville han ha nevnt beløpet i garantien. Både før og etter betalingr fikk han telefakser som klart viste at Spiegelglass ikke oppfattet at det lå en slik begrensning i garantierklæringen. Det fremgår bl.a. av telefaks den 11 april der Spiegelglass/Sportswear "forlanger at du nå oppfyller dine forpliktelser". Beløpet USD 65 343,81 ble nevnt i telefaksen. Det ble også gjentatt i telefaksen den 13 april.

Terje Gran svarte på dette den 14 april med å si at han arbeidet med Rock Embassys fremtidige struktur, som ikke bare ville løse situasjonen med de ubetalte regningene, men også sikre betydelige ordre i fremtiden. Da det imidlertid ikke kom betaling, purret Spiegelglass igjen den 21 april og "insisterer på at du holder din avale hvoretter AS Bigra garanterer alle ubetalte regninger for Rock Embassy og øyeblikelig overfører 65 343 USD til min konto". Da Gran bekreftet overføringen av USD 30 000 den 5 mai gjorde han ikke oppmerksom på at det overførte beløp var fullt oppgjør i henhold til garantien. Heller ikke etter at Spiegelglass senere fortsatte å purre på restbeløpet, USD 35 870, gjorde Gran Spiegelglass oppmerksom på at Bigra hadde oppfylt sine forpliktelser etter garantierklæringen. Etter alle de purringer Gran/Bigra hadde mottatt, også etter at USD 30 000 var betalt, kunne det ikke være grunnlag for tvil om at Spiegelglass hadde en annen oppfatning av garantien enn Gran/Bigra. Spiegelglass på den annen side fikk et brev 8 juni 1994 fra Rock Embassy's direktør Peter Christiansen, som Spiegelglass visste hadde et nært samarbeid med Gran. Christiansen opplyste i brevet at han hadde snakket med Terje Gran, som hadde bedt ham forsikre om at "ditt utestående på USD 35 870" vil bli tatt hånd om. Spiegelglass fikk således også gjennom Grans nære medarbeider bekreftet oppfatningen om at Bigra ville oppfylle det Spiegelglass/Sportswear oppfattet som Bigras forpliktelse.

Spiegelglass/Sportswear ble ytterligere bestyrket i sin forståelse av garantien da Gran i telefaks 23 august bl.a. erklærte at han var " fast bestemt på å forsøke å løse den nåværende situsajonen". Denne meldingen kom altså etter at Spiegelglass en rekke ganger hadde meddelt Gran/Bigra sin oppfatning av garantien. Meldingen fra Gran må sees som en aksept av den oppfatning Spiegelglass hadde meddelt. Gran gjorde heller ikke ved denne anledningen oppmerksom på den begrensning han mente lå i garantien. Når det ikke ble gjort, er garantisten avskåret fra å gjøre denne begrensningen gjeldende, jf Rt-1983-716 (728), jf også Rt-1969-1.Med basis i den garanti som var skrevet og som en konsekvens av Rock Embassys behov for fortsatte fremtidige leveranser - kombinert med en erkjennelse av at varer ikke ville bli levert uten garanti - utviklet det seg gjennom korrespondanse og konkludent adferd en felles forståelse om at garantien omfattet fremtidige vareleveranser - og at det skulle finne sted et etteroppgjør når Rock Embassy var restrukturet.

Subsidiært bygger kravet på at Gran - ved det som er beskrevet foran - har handlet uaktsomt og klanderverdig og har derved, som administrerende direktør i Bigra, pådratt selskapet erstatningsplikt etter reglene om erstatning utenfor kontraktsforhold. Det klanderverdige består først og fremst i at han har unnlatt å gjøre Spiegelglass oppmerksom på begrensningene i garantien, til tross for at han forsto at Sportswear leverte varer i tillit til en uriktig oppfatning av garantien. Flere ganger forsømte Gran å gjøre dette, til tross for at de sterke oppfordringene han hadde til å gjøre det. Det er klar årsakssammenheng mellom Grans unnlatelse og det tap på USD 63 188,33 Sportswear ble påført. Tapet var dessuten påregnelig. Det er ikke uenighet om beløpets størrelse.

I tillegg krever Sportswear 18% rente fra påkravsdato 2. september 1994 i samsvar med kutyme i tekstilbransjen i USA. Denne rentesatsen må forutsettes avtalt som en del av pakkeløsningen i forbindelse med avtalen om vareleveransene. Subsidiært kreves rente etter morarenteloven med 12%.

Saken har påført parten store omkostninger, blandt annet på grunn av språket, kostbare reiser og kravet om omfattende fremleggelse av fakturaer for retten. Dette gjorde det også nødvendig med fagkyndige meddommere.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten - bortsett fra i rentespørsmålet, men bygger avgjørelsen på erstatningsrettslig grunnlag.

Garantierklæringen er uklar. Den ble utstedt 2 mars 1994 og viser til Sportswears utestående fakturaer til Rock Embassy. AS Bigra garanterer å betale disse til Sportswear senest 21 mars 1994. Det ligger etter lagmannsrettens oppfatning nær å forstå ordlyden slik at erklæringen begrenser seg til de fakturaer som var utestående i betydningen "forfalt" da garantien ble utstedt 2 mars, og at disse skulle betales innen 21 mars. Henvisningen til betalingsdatoen 21 mars taler sterkt imot at erklæringen, etter sin ordlyd, omfatter fremtidige utestående fordringer, i alle fall ikke fordringer som forfalt til betaling senere enn 21 mars 1994. Den tolking at garantierklæringen omfatter både forfalte og fremtidige fakturaer, lar seg således vanskelig forene med erklæringens ordlyd.

Formålet med garantien, situasjon partene befant seg i den 2 mars og den måten de opptrådte på i den etterfølgende tid er tolkingsmomenter som skaper tvil om hva partene har ment. Garantien kom i stand på en spesiell måte etter drøftelser på norsk mellom Lundaas og Gran og uten at Spiegelglass kunne følge drøftelsene og medvirke til utformingen. Situasjonen tilsa at begge parters interesser var knyttet til de fremtidige vareleveranser, mens Sportswear i tillegg måtte sikres betaling også for de leverte varer. I denne situasjonen har det formodningen mot seg at partene ville nøye seg med en garanti som bare sikret betaling for leverte varer og heller ikke sikret fremtidige vareleveranser.

Det er ikke tatt inn i garantien et utsagn om at den er begrenset til USD 30 000. Dette bidrar også til tvil om garantiens rekkevidde. Det kan tyde på at Gran på utstedelsestidspunktet ikke hadde bestemt seg for å begrense garantien til de leverte varer, men at han ønsket å holde rekkevidden av garantien åpen og se om vareleveransen fortsatte. Lagmannsretten finner likevel ikke tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn at uklarheten er tilsiktet. Forholdene tilsa imidlertid en bedre klargjøring fra utstederen om hva garantierklæringen skulle omfatte. Det påhviler den som har utformmet en uklar erklæring en særlig aktsomhet for å hindre misforståelse. Særlig må det gjelde når han - som her - må regnes som profesjonell på området og mottar ytelser og reaksjoner som temmelig klart viser at adressaten oppfatter den på annen måte. Lagmannsretten har tatt hensyn til dette ved vurderingen av erstatningskravet, jf nedenfor. Selv om tolkingsmomenter gir grunn til sterk tvil, kan lagmannsretten likevel ikke se at garantien omfatter mer enn de ubetalte utestående fakturabeløp pr. 2 mars. Partene er enige om at dette beløp var USD 27 648,35.

Lagmannsretten finner det unødvendig å ta standpunkt til om garantierklæringen har endret karakter til å bli en gjensidig bebyrdende avtale som også omfatter fremtidige leveranser, idet retten finner at Gran/Bigra blir ansvarlig etter reglene om erstatning utenfor kontraktsforhold.

Lagmannsretten legger til grunn at kontraktsforholdet mellom partene begrenset seg til varene levert før 2 mars og betalingen for disse. Leveransene etter dette tidspunktet skjedde i tillit til at de var omfattet av garantien, jf telefaksene av 11, 13 og 21 april 1994 til Gran/Bigra med krav om USD 65 343,81. Dette er mer enn det dobbelte av det beløp Gran har forklart at han mente garantien var begrenset til. Innledningsvis i sin forklaring for lagmannsretten sa Gran at han forsto at Spiegelglass/Sportswear oppfattet garantien slik at den omfattet også fremtidige vareleveranser. Senere endret han forklaringen og sa at han så purringene som utidig forsøk på å få betaling to ganger. Etter lagmannsrettens oppfatning mottok Gran så mange klare meldinger fra Spiegelglass om hvordan garantien ble oppfattet at Gran hadde klar plikt til å underrette om den begrensningen som lå i garantien. Dessuten ga Grans svar den 14 april på purringene etter lagmannsrettens oppfatning Spiegelglass grunnlag for å oppfatte at Gran/Bigra sto bak Rock Embassy på en slik måte at selskapets gjeld til Sportswear ville bli oppgjort. Gran opplyste at han arbeidet med å gi Rock Embassy en ny fremtidig struktur og stillet Sportswear i utsikt at det ikke bare vil "løse situasjonen med de ubetalte regningene, men vil også sikre at du får betydelige ordre i fremtiden". Dette var ikke en formell garantierklæring, men etter de konkrete omstendigheter og på bakgrunn av de krav/purringer som var sendt ham/Bigra under henvisning til garantien , fremsto svaret som et tilsagn om betaling av alle ubetalte regninger. I den situasjon som forelå var dette egnet til å gi Spiegelglass tillit til at Gran ville sørge for at Rock Embassy betalte alle varene som ble levert. Gran tiet om garantien og nevnte heller ingen begrensninger. Situasjonen har visse likhetspunkter med den som er beskrevet i Carsten Smith: Garantikrav og garantiansvar 2 utg 1981 s 125. (Kredittopplysninger), og som etter hans oppfatning utløser erstatningsansvar.

Den 29 april tilkjennega Spiegelglass på ny sin oppfatning av garantien, idet han nok en gang "insisterer på at du holder den avtalen hvoretter AS Bigra garanterer alle ubetalte regninger for Rock Embassy og overfører USD 65 343 til min konto".

Da Gran den 2 mai 1994 bekreftet overføringen av USD 30 000, unnlot han å nevne at det overførte beløp var ment som fullt oppgjør etter garantien. Han overførte for øvrig en rund sum, uten å innhente saldooppgave over det faktiske ubetalte fakturabeløp pr. 2 mars. På dette tidspunkt da regnskapssjef Kerr Nold fremdeles var ansatt hos Spiegelglass og virksomheten var i gang, ville det neppe bydd på problemer å få saldooppgave på dagen over telefaks - med eventuell bekreftelse fra Rock Embassy.

Etter å ha mottatt USD 30 000 fortsatte Spiegelglass/Sportswear å purre på betaling av restbeløpet, jf telefakser av 11, 20 og 31 mai, 7 juni, 25 juli og 5 august. Den 23 august svarte Gran at han var "fast bestemt på å forsøke å ("og") løse den nåværende situasjon". Gran tilkjennga heller ikke da at Bigra mente å ha oppfylt sin forpliktelse etter garantien. Den melding Gran her ga viser etter lagmannsrettens oppfatning at han ikke kan ha sett på purringene fra Sportswear som forsøk på å få betaling to ganger. Gran/Bigra så sine interesser tjent med at Sportswear ikke stoppet leveransene til Rock Embassy og Gran unnlot å gjøre oppmerksom på sin forståelse av begrensningene i garantien. Opplysningene i saken sammenholdt med den korrespondanse som er fremlagt, gir etter lagmannsrettens vurdering holdepunkter for den slutning at Gran i realiten har utnyttet en villfarelse hos Spiegelglass om garantiens omfang for å oppnå vareleveranser etter 2 mars. Vareleveransene etter 2 mars har påført Sportswear et tap på USD 63 188,33.

Sportswear har rett til erstatning for dette tapet etter reglene om erstatning utenfor kontraktforhold. Gran har opptrådt uaktsomt og klanderverdig. Det er årsakssammenheng mellom denne opptreden og tapet. Faren for tap forelå. Gran var nærmest til å se det. Tapet var påregnelig. Betingelsene for erstatningsansvar er således oppfylt.

Som administrerende direktør i Bigra hadde Gran stillingsfullmakt og representerte selskapet utad, jf aksjeloven §8-13. Selv om han i forholdet til Sportswear eventuelt gikk utenfor den fullmakt han hadde, må selskapet hefte for ham. Med den gjensidighet som lå i forholdet hadde Sportswear ikke grunn til å tvile på Grans fullmakt til å foreta disposisjonene. Varene fra Sportswear skulle bidra til å gjøre Bigras investeringer lønnsomme. Etter omstendighetene fremsto garantierklæringen og forsøkene på å omstrukturere Rock Embassy som ordinære disposisjoner i selskapet Gran ledet. På dette grunnlaget blir Bigra erstatningsanvarlig for det tap hans opptreden har utløst. Kravet på USD 63 188,33 blir etter dette å ta til følge.

Det er krevet 18% rente fra 2 september 1994, da formelt påkrav ble fremsatt. Subsidiært er det krevet 12% forsinkelsesrente fra samme dato.

Lagmannsretten kan ikke se at det er dokumentert grunnlag for kravet på 18% rente. Det kan imidlertid heller ikke ses grunnlag for Bigras anførsel om kreditormora. Kravet er bestridt på det grunnlag at det ikke forelå garanti, ikke på det grunnlag at det ikke forelå fakturaer. Som følge av det grunnlag saken er avgjort på, er for øvrig dette uten betydning. Kravet om 12% forsinkelsesrente fra 2 september 1994 tas til følge, jf morarenteloven §2 første ledd.

Etter dette blir byrettens dom å stadfeste, men med den endring at rentesatsen i domsslutningens post 1 settes til 12%. Videre utgår tilføyelsen "v/Bank Atlantic". Banken er ikke formell part i saken.

Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Den ankende part, AS Bigra, har tapt ankesaken. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Den ankende part bør da erstatte motparten omkostningene for lagmannsretten.

For lagmannsretten har ankemotparten krevd omkostningene dekket med kr 197 973. Av dette er kr 85 000 salær, mens resten er utlegg som det er lagt fram spesifisert oversikt over. I tillegg kommer utgifter til fagkyndige meddommere. Beløpet til meddommerne vil bli fastsatt etter at dommen er avsagt og vil bli avkrevd ankemotparten, som begjærte meddommere. Lagmannsretten må derfor tilføye dette omkostningsbeløpet til de øvrige omkostningene.

Bigra har reist innvendinger mot omkostningsbeløpets størrelse og anført at deler av omkostningene ikke gjelder saken. Dette er ikke utdypet nærmere.

Lagmannsretten bemerker at det er de utgiftene som etter rettens skjønn finnes å ha vært nødvendige for å få saken betryggende utført, som kan kreves erstattet, jf tvistemålsloven §176.

Etter lagmannsrettens vurdering ble saksforberedelsen - og til dels også forhandlingene - mer omfattende enn nødvendig. Dette må begge parter dele ansvaret for. Sportswear burde ha avklart og dokumentert sitt tilgodehavende under saksforberedelsen for byretten. Lagmannsretten finne etter omstendighetene at det ikke var nødvendig for Sportswears prosessfullmektig å reise til USA, i det opplysningene om de regnskapsmessige forhold kunne skaffes på annen måte. På den annen side fremsatte den ankende part et nytt krav for lagmannsretten. Kravet ble først frafalt da ankeforhandlingens begynte og hadde da medført ekstraarbeid.

Etter dette settes salæret til kr 60 000, i det det også er lagt vekt på at prosessfullmektigen kjenner saken fra behandlingen for byretten.

I tillegg godtar lagmannsretten følgende utgifter som nødvendige:

Partsutgifter (Spiegelglass).

I samsvar med praksis dekkes ikke partens egen tapt arbeidsfortjeneste. Derimot dekkes reise og opphold med kr 11 153,-

Vitneutgifter (Nold)

Reise og opphold " 11 153,-

Uten dokumentasjon finner lagmannsretten ikke å kunne dekke kravet på kr 28.537 for tapt arbeidsfortjeneste ut over " 14 000,-

De øvrige utgifter godtas med oppgitt beløp - bortsett fra utgifter til tolk, som i analogi med salærforskriftene settes til kr 432,- pr. time, som blir kr 2160 og utgifter til USA reise - til sammen " 15 160, -

Samlet godtatt utgiftsbeløp kr 51 466,- + salær " 60 000,-

Sum kr 111 466,- - - - - - - - - =

I tillegg kommer den godtgjøring som fastsettes til de fagkyndige meddommere, og som ikke spesifiseres i dommen.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes, men slik at rentesatsen i domsslutningens post 1 settes til 12 - tolv- prosent.

Tilføyelsen "v/Bank Atlantic" utgår.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Bigra til Stephen Williams Sportswear Inc. 111 466- etthundreogellevetusenfirehundreogsekstiseks - kroner samt det beløp som de fagkyndige meddommeres salær fastsettes til. Av nevnte omkostningsbeløp betales 12 - tolv - prosent rente fra to uker etter dommens forkynnelse.

3. Oppfyllelsefristen for hovedkravet etter punkt 2 er 2 - to- uker etter dommens forkynnelse. Oppfyllelsesfristen for godtgjøringen til meddommerne er 2 -to - uker etter beløpets endelige fastsettelse.