LB-1998-554
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-29 |
| Publisert: | LB-1998-00554 |
| Stikkord: | Straffutmåling, Heroin |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett Nr. 97-09512 F/63 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00554 M/01. Anket til Høyesterett, se HR-1999-00047 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Kim Roger Sundet) mot A (Forsvarer: Advokat Vidar Lind Iversen). |
| Forfatter: | Lagdommer Agnes Nygaard Haug (formann), lagdommer Magne Spilde, lagdommer Jørgen F Brunsvig, 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, Straffeprosessloven (1981) §344, §436, §437 |
Siktede A er født xx.xx.1961 og har adresse - - - 2 A, 06- - Oslo. Han har tunisisk statsborgerskap, og er skilt med bidragsplikt for 2 barn. Han er fra 1 april 1999 ansatt som kjøkkenassistent hos X, med en inntekt på kr 18.000 pr måned. Han er tidligere domfelt.
Ved siktelse av 3 november 1997 utferdiget av Oslo politikammer er han siktet for overtredelse av Straffelovens §162 annet ledd jfr første ledd for ulovlig å ha ervervet og oppbevart narkotika, og overtredelsen er grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder og kvantumet.
Grunnlag er følgende forhold: a) Tirsdag 14 oktober 1997 kl 18.15 i - - -gt ved nr. 1 i Oslo oppbevarte han ca 25 gram heroin. b) I oktober måned 1997 i Oslo kjøpte han den heroin som nevnt under punkt a) for kr 700,- pr. gram.
Straffelovens §62 kommer til anvendelse.
Oslo forhørsrett avsa den 2 desember 1997 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.61, dømmes for overtredelse av straffelovens §162 annet ledd jf. første ledd, sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen kommer 50 - femti - dager utholdt varetekt.
A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 17 februar 1998.
Ankeforhandling ble fastsatt til 3 september 1998, men da siktede ikke møtte og ikke var lovlig stevnet, besluttet lagmannsretten å utsette saken.
Ny ankeforhandling ble avholdt 29 april 1999 i Oslo tinghus. Siktede møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
A blir å anse på mildeste måte. Straffen nedsettes.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. I forhørsrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 70 - sytti - dager.
3. Saksomkostninger idømmes med kr 3.000,-.
Lagmannsretten bemerker:
A ble 14 oktober 1997 pågrepet i Oslo med et kvantum heroin. Etter analyse er det fastslått at det dreide seg i alt om 23,821 gram med en renhetsgrad på ca 35 %. For forhørsretten forklarte han at han hadde vunnet kr 18.000 på en spillemaskin, og at han kjøpte heroin for praktisk talt hele dette beløpet, til en pris av kr 700 pr gram. Han skulle bruke heroinen selv, og regnet med at dette kvantum ville vare i noen måneder. Etter forklaringen for forhørsretten, hadde han i oktober 1997 verken fast arbeid eller fast bopel.
A har nærmere utdypet sin forklaring i lagmannsrett. Han fastholder at han ikke hadde tenkt å selge heroinen. For lagmannsrett har han imidlertid innrømmet at han i perioden fra mars 1997 (da han slapp ut etter soning av sin tidligere dom) til oktober 1997 jevnlig brukte narkotika, både hasj og heroin. Han har ikke kunnet gi noen forklaring på hvordan han kunne finansiere sin narkotikabruk, eller i det hele tatt hvordan han skaffet seg penger til livsopphold, i denne perioden frem til han ble pågrepet.
Statsadvokaten har dokumentert at A i tiden etter forhørsrettsdommen har vært innblandet i flere straffbare forhold. I mars/april 1998 ble han pågrepet i forbindelse med tre forskjellige butikktyverier, og han er også tatt i besittelse av narkotiske stoffer (piller). A har for lagmannsrett erkjent disse forholdene.
A er altså domfelt for oppbevaring av ca 24 gram heroin, og kjøp av det samme kvantum for ca kr 700 pr gram. Det er åpenbart at et slikt kvantum representerer en stor spredningsfare. Etter As egne opplysninger om sin økonomi og sine livsforhold for øvrig i året 1997, finner lagmannsretten det klart at i alle fall en del av heroinen var bestemt for salg. Det er vanskelig å tenke seg hvorledes han ellers skulle skaffet seg penger til livsopphold. I forbindelse med denne vurderingen, peker lagmannsretten også på at heroinen var innkjøpt til en etter forholdene lav pris.
Ved utmålingen av straffen legger lagmannsretten også vekt på at A er tidligere straffedømt for befatning med heroin, og at han har erkjent at han har begått nye straffbare handlinger etter at han slapp ut av varetekt.
I forbindelse med straffutmålingen har lagmannsretten festet seg ved den dom som forhørsretten har henvist til, Rt-1994-73, og videre til Rt-1994-1677, Rt-1995-1414, og Rt-1999-33. Retten har også sett hen til tre avgjørelser av Borgarting lagmannsrett, dom av 16 august 1995, dom av 13 juni 1997 og kjennelse av 18 desember 1997.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - lagdommer Nygaard Haug og 3 meddommere - er kommet til at anken bør forkastes. Når As forhold vurderes opp mot de nettopp nevnte tidligere rettsavgjørelser, kan det muligens sies at straffen i forhørsrett er blitt noe høy. Det kan imidlertid, etter flertallets syn, ikke være tale om et slikt åpenbart misforhold at straffen bør nedsettes, jf straffeprosessloven §344.
Mindretallet - lagdommerne Spilde og Brunsvig samt 1 meddommer - finner at straffen bør nedsettes i forhold til forhørsrettens dom. Mindretallet finner at en straff av fengsel i ett år og åtte måneder kan være passende, og antar at det etter straffeprosessloven §344 er plass for en nedsettelse til dette nivå.
Statsadvokaten har opplyst at A satt fortsatt varetektsfengslet etter forhørsrettens dom i ytterligere 20 dager. Han tilkommer altså et varetektsfradrag på i alt 70 dager. Forsvareren er enig i denne beregningen.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A dømmes til å betale saksomkostninger. Selv om As egne opplysninger går ut på at han nå er i fast arbeid med en god inntekt, har han bidragsplikt til to mindreårige barn. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at han ikke bør pålegges å betale saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436 og §437.
Kjennelsen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.
Slutning:
Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 70 - sytti - dager for varetektsfengsel.