LB-1999-2593
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-29 |
| Publisert: | LB-1999-02593 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Midlertidig forføyning, Hevning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen namsrett Nr 99-01116 D - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02593 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Vestre Røed Båtforening (Prosessfullmektig: Advokat Baard Sigurd Bratsberg). Kjæremotpart: Per Erik Engebretsen (Prosessfullmektig: Advokat Fred Arne Gade). |
| Forfatter: | Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §5-17, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §403, §54, §3-4, §6-1 |
Saken gjelder krav om midlertidig forføyning.
Per Erik Engebretsen disponerte i årene 1997 og 1998 en båtplass i Vestre Rød Båtforening i Hurum (båtforeningen) i henhold til en muntlig fremleieavtale, som han hadde inngått med et av båtforeningens medlemmer, Grace Bjerke. Etter båtforeningens vedtekter §6 kan fremleie av båtplass bare skje med styrets godkjennelse. I brev av 18. juni 1999 fra båtforeningens styre til advokat Gade, ble det opplyst at styret, på grunn av Engebretsens brudd på fortøyningsreglene, hadde vedtatt at han ikke ville bli godkjent som leier av båtplass i 1999. Engebretsen fremsatte den 30. juni 1999 begjæring om midlertidig forføyning til Drammen namsrett, som den 15. juli 1999 avsa kjennelse med denne slutning:
1. Vestre Røed Båtforening må tåle at Per Erik Engebretsen benytter båtplassen til Grace Bjerke i juli og august 1999.
2. I saksomkostninger betaler Vestre Røed Båtforening til Per Erik Engebretsen kr 24.504 innen 14 dager etter forkynnelse av denne kjennelse.
Båtforeningen har rettidig påkjært kjæremålet til Borgarting lagmannsrett. Engebretsen har inngitt kjæremålstilsvar. Deretter har partene utvekslet en rekke prosesskrifter. Engebretsen har krevet at lagmannsretten må avholde muntlig forhandling. Lagmannsretten har ikke funnet tilstrekkelig grunn til å fravike lovens hovedregel om at kjæremål avgjøres uten muntlig forhandling, jf. tvistemålsloven §403. Forutsetningen er at muntlig forhandling skal skje rent unntaksvis, ellers ville belastningen på domstolsapparatet bli for stor, jf. Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (2. utgave) bind II side 1072.
Vestre Røed Båtforening anfører sammenfatningsvis:
Saken skulle ha vært avvist, idet Engebretsen ikke har søksmålskompetanse. Han har ikke godtgjort å ha noen avtale, i hvertfall ikke for 1999. Avtalens innhold er ukjent, men utleier må iallfall kunne heve avtalen ved fremleietakers mislighold. Grace Bjerke ble underrettet om styrets vedtak, hun ønsket å respektere vedtaket, og hun hadde ikke til hensikt å leie båtplassen ut til ham i 1999. Grace Bjerke har heller ikke søkt om godkjennelse av fremleie for 1999. Rt-1986-380, Rt-1992-1351 og Skoghøy side 293 gjelder alle det forhold at medlemmet selv reiser sak. Dernest er ikke kravet av den art at Engebretsen har rettslig interesse i å få det prøvet ved domstolene, jf. tvistemålsloven §54. Båtforeningen er en privat forening med det formål å bygge og drive småbåthavn, hvor medlemmene har fortrinnsrett til båtplassene. Virksomheten drives ikke kommersielt, og den er preget av medlemmenes dugnadsånd. Det vises til Rt-1979-468. I tilfeller som dette, hvor det er spørsmål om fastsettelsen av typiske spilleregler, er det lite behov for en domstolsprøvning, jf. Rt-1995-1111.
Til realiteten bemerkes at objektivt sett har Engebretsen overtrådt foreningens fortøyningsregler. Retten kan kun prøve sakligheten av det fattede vedtaket, men den kan ikke prøve innholdet i den bestemmelsen eller det pålegget som er overtrådt. Fortøyningsreglene er saklig begrunnede, og brudd på reglene kan etter vedtektene medføre tap av båtplassen. For øvrig gjelder ikke legalitetsprinsippet for private foreninger, og en rekke pålegg må derfor kunne gis uten uttrykkelig hjemmel. Styrets vedtak innebærer ikke noen forskjellsbehandling av Engebretsen i forhold til andre medlemmer. Riktignok forekommer det at andre ikke overholder fortøyningsreglene, men de har i motsetning til Engebretsen - rettet de påtalte feilene omgående. Sanksjonen mot Engebretsen er ikke urimelig, tatt i betraktning at regelbruddene har vedvart både i 1997 og i 1998 og til tross for flere muntlige pålegg. Andre sanksjonsmuligheter mot en båteier som utviser en slik gjenstridig opptreden, finnes ikke.
Båtforeningens rettslige interesse i å få kjæremålet realitetsprøvet består, selv om kjennelsen begrenser seg til juli og august 1999. Det foreligger fortsatt rettsusikkerhet. Engebretsen anfører å ha en livslang leieavtale med Grace Bjerke, og det må derfor antas at hun på nytt vil søke styret om tillatelse til å fremleie båtplassen til ham. En avklaring av saken vil være derfor være retningsgivende for fremtidige avgjørelser. Grensedragningen av foreningens adgang til å fastsette regler og normer for medlemmenes og andres adferd i båthavnen vil dessuten ha betydning utover nærværende sak. Det vises til Skoghøy side 304. Avgjørelsen i Rt-1991-1198 er ikke sammenlignbar, idet den gjaldt alkoholloven. I tillegg er det påløpt betydelige saksomkostninger, noe som bør veie sterkt i en rimelighetsvurdering.
Vestre Røed Båtforening har nedlagt denne påstand:
1. Drammen namsretts kjennelse av 15.07.99 i sak D99-1116 oppheves.
2.1. Prinsipalt:
Per Erik Engebretsens begjæring om midlertidig forføyning mot Vestre Røed Båtforening av 30/6-99 avvises.
2.2. Subsidiært:
Vestre Røed Båtforening frifinnes fra Per Erik Engebretsens krav om å få disponere Grace Bjerkes båtplass i Vestre Røed Båtforening i juli og august 1999.
3. Per Erik Engebretsen tilpliktes å erstatte Vestre Røed Båtforening saksomkostninger, herunder saksomkostninger for namsrettsbehandlingen, med tillegg av 12% p.a. rente fra 2 to uker etter forkynnelsen.
Per Erik Engebretsen anfører sammenfatningsvis:
Namsrettens kjennelse gjaldt ut august 1999. Avgjørelsen er ikke aktuell lenger, og kjæremålet må avvises i medhold av tvistemålsloven §54. Båtforeningen ønsker å få fastslått at den hadde rett, noe det ikke er adgang til, jf. Schei side 273. Det samme gjelder når den rettslige interesse faller bort mellom første og annen instans, jf. Schei side 274. Det vises også til Rt-1991-1198 og Rt-1997-1183. Denne saken er heller ikke prinsipiell. At det er påløpt betydelige saksomkostninger, er ikke avgjørende, jf. Rt-1997-1983 og Schei side 275.
Det var korrekt av namsretten å fremme saken. Den la til grunn at Engebretsen hadde inngått en avtale med Grace Bjerke også for sesongen 1999. Den la også til grunn at hun hadde søkt om styrets godkjennelse. Bevisbedømmelsen er utvilsomt riktig, og Engebretsen hadde således søksmålskompetanse. Namsretten har også korrekt lagt til grunn at nektelsen har slike virkninger for leie- og fremleietakere at det er rimelig og naturlig at vedtaket kan prøves av domstolene. At virkningene er knyttet til hobbyinteresser, er ikke avgjørende, jf. Rt-1986-308, Rt-1992-1351, Jens Edvin A. Skoghøy: Tvistemål, side 293. Engebretsen hadde derfor rettslig interesse i å få avslaget prøvet av domstolene.
Per Erik Engebretsen har nedlagt denne påstand:
Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
2. Kjæremålet forkastes.
I begge tilfeller:
3. Vestre Røed Båtforening ved styrets formann tilpliktes å erstatte Per Erik Engebretsens saksomkostninger for lagmannsretten med kr 10.750 med tillegg av 12% p.a. rente fra 2 to uker etter forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsretten bemerker:
Da kjæremålet ble erklært den 29. juli, forelå intet grunnlag for å avvise det. I henhold til namsrettens kjennelse var imidlertid Engebretsens krav på båtplass tidsbegrenset. Ved utgangen av august falt kravet bort, og kjæremålssaken må bli å heve, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 annet ledd sammenholdt med §5-17 første ledd bokstav (a). At båtforeningen ønsker en avgjørelse som kan være retningsgivende for fremtidige saker, kan ikke føre til noe annet resultat. Formålet med en midlertidig avgjørelse er å få en ordning i et omtvistet rettsforhold til dette kan avgjøres gjennom ordinært søksmål. Behandlingen er mer summarisk enn vanlig, og den er lagt opp nettopp for å imøtekomme det behovet for en rask avgjørelse som foreligger, jf. Schei side 274-275. En midlertidig forføyning er derfor ikke særlig egnet til å løse partenes senere konflikter, eller til å foreta en avgrensing av de prinsipielle spørsmålene som saken er anført å reise.
Saken er endt uten realitetsavgjørelse. I medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §3-4 jf. tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med hovedregelen i §175 første ledd tilkjennes Per Erik Engebretsen saksomkostninger for lagmannsretten. Det er intet grunnlag for å gjøre bruk av unntaksbestemmelsene i første og annet ledd. Beløpet fastsettes i samsvar med påstanden til 10.750 kroner.
Hevningen medfører ikke at den midlertidige forføyningen faller bort. Den midlertidige forføyningen falt bort av seg selv fordi den var tidsbegrenset. Konsekvensen blir at namsrettens avgjørelse, inklusive omkostningsavgjørelsen, blir stående, jf. Schei side 574.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålssaken heves.
2. Innen 2 to uker fra kjennelsens forkynnelse betale Vestre Røed Båtforening 10.750 -titusensyvhundreogfemti- kroner til Per Erik Engebretsen i saksomkostninger for lagmannsretten, tillagt 12 -tolv- prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.