LB-2000-1296
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-25 |
| Publisert: | LB-2000-01296 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-07839 A/85 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01296 K/04. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-2000-00860. |
| Parter: | Kjærende part: A. Kjæremotpart: Tilsettingsråd Oslo Vest. |
| Forfatter: | Lagdommer Karl E. Sundt-Ohlsen. Lagdommer Hans Kristian Bjerke. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §437, Tjenestemannsloven (1983) §19, §5 |
Den 25 august 1999 reiste A søksmål ved Oslo byrett mot Tilsettingsråd Oslo Vest med påstand om at oppsigelsen av ham fra stilling i forsvarets sikkerhetsstab ble kjent ugyldig.
Oslo byrett avsa 17 februar 2000 kjennelse med slik slutning:
Sak nr 99-07839 A/85 avvises.
Byrettens begrunnelse for å avvise saken var at A ikke hadde benyttet klageadgangen til Forsvarsdepartement. Det ble vist til at en tjenestemann bare kan få prøvet lovligheten av klageinstansens vedtak etter tjenestemannsloven §19 nr 2.
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Han har i hovedsak gjort gjeldende:
Det er ingen krav om at en sak skal påklages til et overordnet organ før søksmål reises, kfr tjenstemannsloven §19 nr 3. At det kun er klageinstansens vedtak som en dom skal behandle har ingen lovhjemmel.
Ordningen med tilsettingsråd er hjemlet i tjenstemannsloven §5. Forsvarets tilsettingsråd har som arbeidsdokument et reglement som administreres av Arbeids- og adminstrasjonsdepartementet som har full instruksjonsmyndighet over alle tilsettingsråd i staten. Forsvarsdepartementet er et rent fagmilitært departement som ikke har oppsetning for sivile tjenestemenns personalsaker. Oslo byretts påstand om at saken skulle være klaget til Forsvarsdepartementet er således feil.
Grunnlaget for oppsigelsen er at en oberst fratok A sikkerhetsklareringen. Dette forholdet har vært undersøkt i sikkerhetsstaben av EOS-utvalget. I et lukket rettsmøte frifant EOS-utvalget A for klareringsnektelsen. Den lokale administrasjon nekter imidlertid å godta frifinnelsen og har overprøvet EOS-utvalgets domskjennelse ved fortsatt å neglisjere en rettskraftig kjennelse.
For øvrig bestrides byrettens antydning om at Tilsettingsråd Oslo Vest er feil saksøkt eller at søksmålsfristen ikke er overholdt. I skriv datert 19 juni (feilskrift for mai) 2000, presiserer A at det er tilsettingsrådet og ikke staten v/Forsvarsdepartementet som er riktig motpart i saken, og han utdyper her begrunnelsen for dette standpunkt ytterligere.
Ved brev 3 mai 2000 forela saksforberedende dommer i lagmannsretten kjæremålssaken for Forsvarsdepartement, idet det ble fremholdt at staten v/departementet måtte være den riktige motpart i saken.
Regjeringsadvokaten har på vegne av staten v/Forsvarsdepartement i brev 11 mai 2000 imøtegått at det er riktig å trekke staten inn som kjæremotpart i en situasjon der A selv helt klart forholder seg til Tilsettingsråd Oslo Vest og dette organets vedtak. For øvrig opplyses at Forsvarsdepartement har fattet et vedtak i klagesaken den 26 november 1999.
Lagmannsretten er enig med byretten i at saken blir å avvise og skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §437 kan vedkommende forvaltningsorgan stille som prosessforutsetning at «vedkommende part har nyttet den adgang han har til å klage over avgjørelsen, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen». For at utnyttet klageadgang skal være et vilkår for domstolsprøving etter tvistemålsloven §437, må det være truffet bestemmelse om dette. Denne prosessforutsetning er inntatt i tjenestemannsloven §19 nr. 2, idet det er «klageinstansens» vedtak som er gjenstand for søksmålet.
I Rt-1989-754 er det lagt til grunn at det ikke er adgang til å reise søksmål om den underordnede instansens vedtak, slik at det er en absolutt prosessforutsetning for et søksmål at klageadgangen er utnyttet. Det er således tale om en søksmålsbetingelse som domstolen skal ta stilling til av eget tiltak. Det er klageinstansens avgjørelse av realiteten i oppsigelsessaken slik situasjonen var da klageinstansen traff sitt vedtak som er gjenstand for domstolsprøvelse, jf Rt-1988-664.
I den foreliggende sak tok A ut søksmål vedrørende oppsigelsesvedtaket truffet av Tilsettingsråd Oslo Vest. Han ble i forbindelse med vedtaket gjort kjent med at utnyttelse av klageadgangen var en forutsetning for søksmål. Først i ettertid har Forsvarsdepartementet behandlet saken som klagesak, så vidt skjønnes uten at dette har vært ønsket fra As side. Det forhold at saken har vært undergitt klagebehandling, kan likevel ikke bringe spørsmålet om avvisning i noen annen stilling. A har hele tiden kun forholdt seg til tilsettingsrådets vedtak, og han fastholder i sitt siste skriv til lagmannsretten datert 19 juni 2000 at «Forsvarsdepartementet intet har med denne oppsigelsessaken å gjøre». Det blir da heller ikke grunn til å trekke inn staten v/Forsvarsdepartement som motpart i kjæremålssaken.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Byrettens kjennelse stadfestes.