LB-2000-2428
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-05 |
| Publisert: | LB-2000-02428 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-05341 A/59 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02428 K/04. |
| Parter: | Christiania Bank og Kredittkasse ASA (Prosessfullmektig: Advokat Jan Just Madsen). Kjæremotpart: Sondre Development AS under avvikling (Prosessfullmektig: Advokat Jan B. Jansen v/advokatfullmektig Ingrid K. Rogne). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F. Jensen. Lagdommer Jan Hein Eriksen. Lagdommer Sveinung Koslung |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §163a, §183, §153, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder begjæring om oppfriskning og oppreisning etter uteblivelsesdom i forliksrådet.
Sondre Development AS er stiftet i 1997 og var fra samme år registrert i Foretaksregisteret med forretningsadresse Bygdøy Allè 39, Oslo, og postadresse postboks 2746 Solli, Oslo. I generalforsamling 27. august 1999 ble selskapet besluttet avviklet. Etter melding fra selskapet i september registrerte Foretaksregisteret den 1. oktober 1999 at selskapet hadde endret adresse til c/o Hersløv & Co, Rosenkrantzgate 11, Oslo. Adresseendring ble visstnok ikke meldt til postverket.
Den 6. august 1999 fremmet Christiania Bank og Kredittkasse ASA, i det følgende også omtalt som Kredittkassen eller banken, forliksklage til Oslo forliksråd mot Sondre Development AS med krav om betaling av om lag 3,5 millioner kroner. Innklagedes adresse var oppgitt til postboks 2746, Solli. Ved Oslo forliksråds uteblivelsesdom av 8. november 1999 ble Sondre Development AS pålagt å betale det aktuelle beløp. I uteblivelsesdommen er lagt til grunn at forliksklagen og pålegg om tilsvar var forkynt for innklagede, som ikke hadde inngitt tilsvar innen den fastsatte frist. Opplysninger om hvordan forkynningen nærmere bestemt har foregått er usikre, men partene synes enige om at det har vært tale om postforkynning etter domstolloven §163a. Så vidt skjønnes sendte forliksrådet brevet til den oppgitte postboks ved Solli postkontor. Brevet kom i retur uten spesiell informasjon om adressaten. Uteblivelsesdommen skal ha blitt forkynt på samme måte, og med samme resultat. I store trekk gjelder det samme for en påfølgende begjæring om utlegg. En begjæring om tvangssalg ble imidlertid sendt til avviklingsstyrets postboksadresse i slutten av mars år 2000. I prosesskrift av 6. april 2000 til forliksrådet hevdet Sondre Development AS at selskapet først ble kjent med saksforholdet i mars, og følgelig at tidligere forsøk på forkynning hadde vært forgjeves. På denne bakgrunn fremmet selskapet begjæring om oppfriskning, og ba subsidiært om oppreisning for oversittelse av fristen for å begjære oppfriskning. Etter uttalelse fra banken 25. april 2000 avsa forliksrådet den 9. mai 2000 kjennelse med slik slutning:
1. Søknad fra Sondre Development AS om oppreisning/oppfriskning imøtekommes.
2. I tillegg til det deponerte beløp kr 1060,- må det betales kr 600,- i gebyr til forliksrådet for ny behandling av saken. Betalingsfrist 30/5-2000.
3. Det blir berammet møte i forliksrådet når ovennevnte beløp er betalt.
Etter kjæremål fra banken over slutningen punkt 1 og tilsvar fra Sondre Development AS, avsa Oslo byrett den 5. juli 2000 kjennelse med slik slutning:
1. Oslo forliksråds kjennelse av 9. mai 2000 i sak nr. 99012634 stadfestes.
Om sakens nærmere enkeltheter vises for øvrig til byrettens kjennelse og lagmannsrettens merknader nedenfor.
Banken har rettidig påkjært kjennelsen til lagmannsretten på grunn av uriktig rettsanvendelse. Sondre Development AS har tatt til motmæle.
Den kjærende part - Christiania Bank og Kredittkasse ASA - legger til grunn at partene er enige om de faktiske forhold, og har for øvrig anført:
Kredittkassen er som nevnt uenig i den rettslige forståelse som er lagt til grunn i byrettens kjennelse. Spesielt fremheves at det ikke synes vurdert om Sondre Development AS har ansvar for å melde fra ved adresseforandring og om dette skal gå ut over banken. Selskapets forsømmelse er ikke kommentert nærmere i kjennelsen hvilket er nødvendig i relasjon til Domstollovens §153. Hjemmelen for å kreve oppreisning er som nevnt nedfelt i Domstolloven §153 og må etter bankens oppfatning være relevant i forbindelse med om oppfriskning skal innrømmes. Dette har ikke byretten gjort i sin begrunnelse, men kun sett på om forkynnelse har funnet sted og om Sondre Development AS kunne ha gjort seg kjent med, forliksklagen, innkallingen til forliksrådet eller uteblivelsesdommen. Det avgjørende er således etter rettens oppfatning den faktiske situasjon, ikke hvorledes selskapet er kommet i denne situasjon eller om det kunne vært foretatt handlinger for å rette på situasjonen.
Retten har videre vist til en kjennelse i Rt-1996-1355, hvor oppfriskning av en uteblivelsesdom ble tillatt som analog til nærværende sak. Dette er ikke riktig idet posten i nærværende tilfelle ble returnert uten bemerkninger fra en postboks. Postboksen var ikke så vidt vites sagt opp. Det må således legges til grunn at posten har kommet frem og at Sondre hadde muligheter til å gjøre seg kjent med innholdet.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Begjæringen om oppfriskning av forliksrådets uteblivelsesdom, subsidiært begjæring om oppreisning mot fristoversittelse, tas ikke til følge.
2. Christiania Bank og Kredittkasse tilkjennes saksomkostning for forliksråd, byrett og lagmannsrett med kr 4.500,-.
Kjæremotparten - Sondre Development AS under avvikling - har vist til sine prosesskrift for byretten og for lagmannsretten særlig fremholdt:
Uteblivelsesdommen er en nullitet idet selskapet har vært behandlet som part uten å være kjent med saken, jf Skoghøy «Tvistemål» side 766-767. Verken forliksklagen, innkallingen eller uteblivelsesdommen er lovlig forkynt for Sondre Development. Følgelig har det heller ikke startet noen frist for tilsvar til forliksklagen. Subsidiært har vært hevdet at det må gis oppreisning for eventuell oversittelse av frist for å begjære oppfriskning. Selskapet har opptrådt aktsomt ved straks å melde adresseforandring til Foretaksregisteret.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Uteblivelsesdommen er en nullitet.
2. Subsidiært: Uteblivelsesdommen oppheves.
3. Atter subsidiært: Oslo byretts kjennelse 5. juli 2000 stadfestes
I alle tilfelle:
2. Sondre Development AS tilkjennes saksomkostninger for Oslo forliksråd, Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett med kr 5.500,-.
Lagmannsretten bemerker:
I medhold av domstolloven §163a har Justisdepartementet 11. oktober 1985 gitt forskrifter om postforkynning. Slik forkynning kan gjennomføres ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering, eller rekommandert brev uten mottakskvittering, jf forskriften §4. Av §5c annet ledd fremgår at forkynning ikke skal anses skjedd i de tilfelle der mottakskvittering ikke returneres innen rimelig tid, eller der et rekommandert brev kommer i retur uavhentet.
Som nevnt innledningsvis er det noe uklart hvordan forkynning av de aktuelle dokumenter fra forliksrådet har skjedd. Det er imidlertid på det rene at det har vært sendt brev som har kommet uåpnet i retur, og uten nærmere opplysninger om adressat eller adresse. Forkynning etter forskriften har følgelig ikke funnet sted. Dette er ikke til hinder for at forkynning kan anses for å ha skjedd forutsatt at skriftet i henhold til domstolloven §183 likevel «er kommet til rette vedkommende», jf Rt-1999-527. Men i følge kjæremålsutvalget må det i et slikt tilfelle foreligge tilnærmet visshet for at skriftet er kommet fram. Sannsynlighetsovervekt er ikke tilstrekkelig.
Sondre Development AS er klarligvis å bebreide for de problemer som oppsto i forbindelse med de foretatte forkynningsforsøk. På den annen side er det liten grunn til å betvile selskapets opplysning om at det faktisk ikke var kjent med de aktuelle dokumenter, noe som så vidt skjønnes heller ikke hevdes av Kredittkassen. Uansett foreligger det ikke noe tilnærmet visshet for at brevene faktisk er kommet frem.
Frist for å begjære oppfriskning har da ikke begynt å løpe, og den kjærende part vil heller ikke være avhengig av oppreisning.
Ettersom Sondre Development AS ikke har vært lovlig varslet om saksbehandlingen i forliksrådet, kan reises spørsmål om uteblivelsesdommen av 8. november 1999 er en nullitet, eventuelt hvilke rettsvirkninger denne avgjørelsen for øvrig har. Noe eget kjæremål eller motkjæremål er imidlertid ikke fremsatt fra Sondre Development. I likhet med byretten og med støtte i avgjørelsen i Rt-1996-1355 som omhandler en på mange måter likeartet situasjon, velger lagmannsretten å opprettholde forliksrådets avgjørelse, som innebærer at saken må behandles på nytt i rådet. Et slikt resultat ville man også komme til ved bruk av postforkynningsforskriften §9.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves, og det finnes ikke noe grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Den kjærende part har nedlagt påstand om tilkjennelse av saksomkostninger for så vel forliksråd, byrett som lagmannsrett, men lagmannsretten kan ikke se at det for de to første instanser var fremsatt krav om omkostninger da saken ble behandlet der. Krav om omkostninger for disse instanser kan da ikke fremmes for lagmannsretten. Omkostningene for lagmannsretten finnes passende å kunne settes til kroner 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Christiania Bank og Kredittkasse ASA til Sondre Development AS under avvikling 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.