LB-2001-2144
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-31 |
| Publisert: | LB-2001-02144 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Heggen og Frøland herredsrett Nr 00-00511 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02144 M/0. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00289. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat René Ibsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland, formann. Lagdommer Einar Kaspersen. Lagdommer Wenche Skjæggestad. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §231, §56, §60, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §436, §471 |
Tiltalte, A, er født *.*. 1963. Han bor i - - gaten 1, X. Han er sjåfør og har oppgitt sin årsinntekt til 250.000 kroner, at han er ugift, uten forsørgelsesbyrde og uformuende.
Ved tiltalebeslutning av 20. september 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, er han satt under tiltale ved Heggen og Frøland herredsrett til fellelse etter:
Straffeloven §229, 3. straffalternativ, jf. §232
for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha skadet en annen på legeme eller helbred, og legemsbeskadigelsen hadde betydelig skade på legeme eller helbred til følge. Ved avgjørelsen om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det bl.a legges særlig vekt på om overtredelsen er skjedd uprovosert.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 21. november 1999 ca kl. 0500 i - - stien 8 i X, slo han uten foranledning gjentatte ganger med knyttede hender B i ansiktet, hodet og overkroppen slik at han fikk brudd i hodeskallen og ansiktskjelettet, indre blødning i hjernen, skade på øynene (skjeling) samt skader på to tenner foran i overkjeven. Skadene hadde til følge at han ble langvarig sykemeldt utover 2 uker.
Heggen og Frøland herredsrett avsa 26. april 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..63, dømmes for overtredelse av straffelovens §229, straffalternativ, jf. §232 til en straff av fengsel i 3 -tre- år.
Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 2 -to- dager.
2. Han dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale til B i erstatning kr 33.000,-, -kronertrettitretusen 00/100- for utgifter vedrørende tannskade og ødelagte klær, samt i erstatning for ikke økonomiske skade kr 125.000,-, -kroneretthundreogtjuefemtusen- 00/100-, i alt kr 158.000,-, -kroneretthundreogfemtiåttetusen- 00/100-.
3. Han tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 4.000,-, - kronerfiretusen 00/100, innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
Tiltalte har i rett tid anket dommen. Anken ble opprinnelig oppfattet å gjelde bare straffutmålingen, og ved lagmannsrettens beslutning av 27. juni 2001 ble anken for så vidt henvist til ankeforhandling.
I brev av 28. juni 2001 opplyste forsvarer at anken gjelder skyldspørsmålet, straffutmålingen og oppreisningens størrelse.
Ved beslutning av 8. august 2001 ble beslutningen av 27. juni omgjort slik at anken over skyldspørsmålet ble henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 29.-31. januar 2002. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt åtte vitner og den rettsoppnevnte sakkyndige avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Begge spørsmål er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte, A, blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §229, 3. straffalternativ.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, f. *.*. 63, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 3. straffalternativ jf. §232, til en straff av fengsel i 3 år og 3 mnd.
Til fradrag for utholdt varetekt kommer 2 -to- dager, jf. straffeloven §60.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B utmålt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 200.000,- innen 2 uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale sakens omkostninger utmålt etter rettens skjønn.
Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte ansees på mildeste måte.
Når det gjelder straffutmålingen, vil lagmannsretten i tillegg til den gjerningsbeskrivelse som fremgår av spørsmålsskriftet bemerke:
Tiltalte har fullført ungdomsskolen. Fra 1981 har han hatt arbeid som lastebilsjåfør. Etter en tids praksis tok han fagbrev innen transportfag. Fra 1995 til sommeren 2000 drev han eget transportfirma i samarbeid med Transportsentralen. Han trakk seg ut av samarbeidet fordi han syntes kontingenten var for høy i forhold til det han fikk igjen for den. Et fireårig samboerforhold gikk i oppløsning i 1992.
Den 20. november 1999 var tiltalte sammen med venner i rakfisklag som ble holdt i grendehuset i Y. Det var ca 200 deltagere som ble servert rakfisk og øl. Før tiltalte ankom grendehuset hadde han ca kl 1700 vært innom en pub i X og drukket et par drinker brennevin. Til rakfisklaget hadde han med seg en hel flaske akevitt og en hel flaske vodka. Frem til festen var slutt ca kl 0200 drakk han hele innholdet i akevittflasken og noe av innholdet i vodkaflasken. Etter at festen var slutt reiste tiltalte sammen med noen venner til Cs bolig i X, hvor det skulle være nachspiel. Tiltalte hadde med seg vodkaflasken dit og han drakk en del av den der.
Fornærmede, B som er lege og driver allmennpraksis i X, ankom nachspielet ca kl 0230. Han hadde kvelden før holdt kåseri i anledning 25-års jubileet til en selskapsklubb i X. Etter kåseriet ble det servert middag hvortil han drakk et par glass akevitt og deretter et glass konjakk til kaffen. Etter at arrangementet var slutt ca kl 0030 var han og et par venner innom to utesteder i X. Her drakk han til sammen to halvlitere med øl og et glass konjakk, hvoretter alle tre endte opp på nachspielet hos C. Her drakk han en halv flaske øl.
Vitner har forklart at de som var til stede var mer eller mindre beruset, noen danset mens andre snakket sammen. Det var fredelig frem til tiltalte uten noen foranledning høylytt sa til fornærmede: «Deg tåler jeg ikke trynet på - du må ikke tro at du og kameratene dine er noe». Deretter slo han med stor kraft og knyttede hender fornærmede flere ganger i hodet. Tiltalte, som er en kraftig kar, ca 188 cm høy og veier over 130 kg, tildelte fornærmede slagene bøyd over ham mens han satt i en sofa. Noen av de tilstedeværende forsøkte å holde tiltalte borte fra fornærmede, men han rev seg løs og fortsatte å slå fornærmede i hodet, dels inne i stuen, dels utenfor huset og dels inne i huset igjen. Han sluttet først da verten ringte til politiet og forlot deretter stedet før politiet kom.
Fornærmede blødde sterkt fra et kutt over øyet og ble kjørt til sykehus hvor såret ble sydd. Et par dager senere ble det på fornærmedes initiativ tatt røntgenbilder som viste bruddskadene nevnt i spørsmålsskriftet samt brudd eller brist på nesebenet. Bildene viste også blod i bihulene. Skjelingen skyldtes brudd på høyre øyehule mot kjevebihulen. Kort tid før julen i 1999, fikk fornærmede en høyresidig lammelse som skyldtes en indre blødning i hjernen som følge av slagene. Han ble operert for dette 24. desember 1999. I tillegg til bruddskadene har fornærmede også fått en tannskade, nærmere bestemt krakelering av emaljen på fortennene.
Fornærmede var 100% sykemeldt til april 2000, han har deretter vært 80% sykemeldt.
Tiltalte har forklart at han ikke husker noe fra han reiste fra Y til han ble vekket av politiet hjemme i sin seng. Den sakkyndige har forklart denne «blackout» med en sterkt nedsatt bevissthet som følge av det relativt store inntaket av alkohol. Blodprøve tatt den 21. november 1999 kl 0825 og 0905 viser en alkoholkonsentrasjon i blodet på henholdsvis 1,10 og 1,06 promille etter fradrag av sikkerhetsmarginen. På gjerningstiden har den sakkyndige anslått at tiltalte har hatt omtrent 1,6 promille.
Av allmennpreventive grunner må det reageres strengt ovenfor en slik voldsforbrytelse som tiltalte er funnet skyldig i. Skaden kunne lett medført døden. Både skaden som ble behandlet den 21. november og blødningen som ble operert den 24. desember 1999 var livstruende.
Lagmannsretten finner utover enhver rimelig tvil at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, jf straffeloven §232. Legemsbeskadigelsen er skjedd uprovosert, den er foretatt ovenfor forsvarsløs person, fornærmede er en relativt spedbygd person i forhold til tiltalte. Legemsbeskadigelsen har karakter av mishandling idet tiltalte slo fornærmede minst 15 meget kraftige slag mot hodet.
I skjerpende retning trekker at fornærmede har mistet en vesentlig del av sin livskvalitet, jf nedenfor og at tiltalte tidligere er dømt for legemsbeskadigelse.
I formildende retning vites intet å bemerke utover at tiltalte kort tid etter hendelsen tok kontakt med fornærmede og beklaget forholdet.
Ut fra prosedyren har lagmannsretten vurdert om straffeloven §56 nr 1 b kommer til anvendelse, men har ikke funnet at det er tilfelle siden den nedsatte bevissthet var en følge av selvforskyldt rus.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen bør settes til fengsel i tre år. Støtte for resultatet har lagmannsretten funnet i avgjørelsen inntatt i Rt-1997-1003. Straffen ble her satt til tre år og tre måneder for betydelig legemsbeskadigelse, straffeloven §231, og et grovt tyveri. Straffen i denne sak som gjelder straffeloven §229, 3. straffalternativ bør være noe mildere, selv om det er flere straffskjerpende omstendigheter.
Til fradrag i straffen kommer to dager for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60.
Aktor har påstått fornærmede tilkjent et oppreisningsbeløp oppad begrenset til 200.000 kroner under henvisning til skadeserstatningsloven §3-5 pkt. b, jf §3-3. Bistandsadvokaten har nærmere begrunnet påstanden. Forsvareren har akseptert at betingelsene foreligger for tilkjennelse av oppreisning og har overlatt utmålingen til lagmannsretten.
De juridiske dommere finner at det er grunnlag for å ta kravet opp til pådømmelse, jf straffeprosessloven §3 og §471.
Om følgende av skadene har overlege H. K. Nordby uttalt i erklæring datert 20. november 2000:
Etter skaden har pasienten hatt sterkt redusert arbeidskapasitet og sterkt redusert aktivitet i fritiden og sosialt. Pasienten viser fortsatt lette nevrologiske tegn som følgetilstand etter den skaden han pådro seg i form av blodutredelse under den harde hjernehinne. Nevropsykologisk undersøkelse bekrefter funn av mèn etter skaden. Det er vanlig at bedring etter hodeskade kan skje i 2-3 år etter skaden, men den aller største del av bedring skjer det første året. Pasientens nåværende medisinske invaliditet kan settes til 30%. Hans ervervsmessige invaliditet er klart mye høyere, ca 80%. Det er å forvente at pasienten de neste par år gjør fremskritt og blir noe bedre. Det er sannsynlig at pasienten vil ende opp med varig mèn etter skaden, og størrelsen på dette mèn kan bli betydelig. Det er nødvendig med ny bestemmelse av senfølger etter skaden når det er gått ca 3 år fra skaden.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at det ikke har inntruffet noen forbedring i fornærmedes situasjon. I henhold til spesialisterklæringer datert 25. mars 2001 og 8. januar 2002 er fornærmede erklært 80% arbeidsmessig ufør som allmennpraktiserende lege og 59% medisinsk ufør.
Fornærmede går til behandling hos psykolog for å bearbeide en posttraumatisk stresslidelse som følge av voldsutøvelsen. Han går videre til fysioterapeut for behandling av nakkeproblemer som også er en følge av voldsutøvelsen.
Fornærmede har forklart at han bare etter en lett anstrengelse får intens hodepine. Av denne grunn har han fått konsentrasjonssvikt og er engstelig for å gjøre feil i utførelsen av sin legegjerning. Han greier derfor ikke å ha mer enn 2-4 pasienter daglig. Han har fått hukommelsessvikt for så vidt gjelder nære hendelser. Han lider videre av øresus som gjør seg gjeldende ved en intens larmende lyd som kommer og går. Som følge av blødningen i hjernen og lammelsen på høyre side, halter han noe på det ene benet. Han sover dårlig om natten og har ofte mareritt hvor han gjenopplever voldshandlingen. Han må derfor sove om formiddagen. Han er blitt tungsindig og isolerer seg både faglig og sosialt. Operasjonen 24. desember 1999 var meget smertefull fordi den måtte utføres bare med lokalbedøvelse.
Fornærmedes plager er bekreftet av hans behandlende lege.
Oppreisningsbeløpet finnes passende å kunne settes til 150.000 kroner. Ved utmålingen er det tatt hensyn til krenkelsens grovhet og tiltaltes økonomi, dog ikke utover det som fremgår av prinsippet i Rt-1988-532 og Rt-2001-274.
Anken har vært forgjeves. Tiltalte bør derfor tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten, jf straffeprosessloven §436 siste ledd. Saksomkostningen fastsettes skjønnsmessig til 6.000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 3. straffalternativ jf §232, til en straff av fengsel i 3 -tre- år.
Til fradrag i straffen kommer 2 -to- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale til B erstatning for ikke-økonomisk skade, oppreisning, med 150.000 -etthundreogfemtitusen- kroner.
3. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige for herredsrett og lagmannsrett med til sammen 10.000 -titusen- kroner.