LB-2002-1065
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-05 |
| Publisert: | LB-2002-01065 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Sakkyndig, Barnerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal tingrett Nr 02-00110 A - Borgarting lagmannsrett LB-2002-01065 K/04. |
| Parter: | Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Arild Harry Moen). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Cathrine Aspestrand). |
| Forfatter: | Lagdommer Anders Bøhn. Lagdommer Karin Stang. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §169, §179 |
Saken gjelder spørsmål om oppnevning av sakkyndig i sak om foreldreansvar, hvor barna skal bo og samværsrett etter barneloven §41.
B har i stevning av 30. januar 2002 til Eiker, Modum og Sigdal tingrett reist sak mot sin ektefelle, A, med krav om at han skal ha den daglige omsorgen for partenes tre barn, C 8 år, D 6 år og E 4 år og at A skal ha samvær etter rettens skjønn. I tilsvar av 27. februar 2002 er det nedlagt påstand om at barna skal bo fast hos A og at B skal ha samvær etter rettens skjønn. I tilsvaret begjærer A oppnevnt sakkyndig, idet det anføres at dette er nødvendig for å få utredet partenes omsorgsevne.
Under saksforberedende rettsmøte 1. mars 2002 inngikk partene rettsforlik om midlertidig avgjørelse av hvor barna skal bo og samværsretten. Det ble avtalt at barna frem til det foreligger dom fra tingretten skal bo hos faren og at mor skal ha et nærmere spesifisert samvær, som innebærer noe mer samvær enn såkalt vanlig samværsrett. Samtidig fattet tingretten slik beslutning:
Saksøkte har foreslått at det blir oppnevnt sakkyndig med mandat å vurdere hvem av partene som bør ha den daglige omsorgen for deres felles barn, og har foreslått oppnevnt psykolog Frøydis Bredesen. Saksøker har ikke motsatt seg oppnevnelse av sakkyndig, men at oppdraget gis til Bredesen.
Etter å ha hørt partenes forklaringer finner retten ikke at det er særskilt behov for at det oppnevnes sakkyndig, jf. barneloven §41 og Rt-1984-762. Tvistepunktene knyttet til partenes omsorgsevne kan slik retten ser det best belyses gjennom ordinære vitneforklaringer. Retten har også sett hen til at en oppnevnelse av sakkyndig vil forsinke avvikling av saken, hvilket vil kunne få selvstendig betydning for utfallet.
A har 13. mars 2002 påkjært tingrettens beslutning til lagmannsretten. Hun har nedlagt slik påstand:
1. Eiker, Modum og Sigdal tingretts beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i sak 02-00110 A oppheves.
2. A og det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.
B har inngitt tilsvar uten noen det er nedlagt noen formell påstand.
Den kjærende part, A, har i hovedsak gjort gjeldende:
I rettsmøtet hvor partene inngikk forlik om foreløpig daglig omsorg og samvær, som skal gjelde frem til det foreligger dom fra tingretten, var kjæremotparten enig i at det burde oppnevnes sakkyndig. Partene ble enige om å at psykolog Per Kaald, Vikersund kunne oppnevnes. Psykolog Kaald anslo i samtale med kjærende parts prosessfullmektig under rettsmøtet at han kunne levere en sakkyndig rapport i løpet av ca tre måneder.
Partene er svært uenige om hverandres evne til å dra forsvarlig omsorg for barna. På grunn av den massive uenighet om hverandres omsorgsevne vil det ikke være mulig å belyse saken tilstrekkelig gjennom ordinære vitneforklaringer. I denne type saker vil partenes familie og venner erfaringsmessig alltid uttale seg positivt om den part de er innkalt som vitne for. Med bakgrunn i det inngåtte rettsforlik og det faktum at psykolog Kaald vil kunne gi en rapport innen rimelig tid, kan en mindre forsinkelse med å avholde hovedforhandling ikke tillegges særlig betydning. Det er viktig å få en forsvarlig utredning av partenes omsorgsevne.
Kjæremotparten, B, har gjort gjeldende:
Det understrekes at det var kjærende part og ikke kjæremotparten som begjærte sakkyndig oppnevnt. Kjæremotparten ga i rettsmøtet uttrykk for at han ikke ville motsette seg at det ble oppnevnt sakkyndig. Forutsetningen var at det ikke gikk svært lang tid før hovedforhandling ble berammet og at partene var enige om at psykolog Per Kaald skulle oppnevnes, idet at han kunne inngi en rapport allerede primo juni i år.
Utover dette har kjæremotparten ingen ytterligere kommentarer til kjæremålet.
Lagmannsretten bemerker:
Saken gjelder spørsmålet om hvem de tre barn skal bo fast hos, fastsettelse av samvær og foreldreansvar, jf barneloven kapittel 5 og 6. Barneloven §41 må forstås slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at en sakkyndig skal oppnevnes, jf Rt-2000-82 og Rt-2000-314. Det beror på en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak om det foreligger tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig.
I denne sak dreier tvisten seg særlig om partenes omsorgsevne. Begge har bestridt at motparten har tilstrekkelig omsorgsevne til å ta forsvarlig vare på barna, og at barna derfor ikke kan bo fast hos motparten. Omsorgen gjelder tre barn i alderen 4 til 8 år, og det fremgår av saksdokumentene at den eldste lider av diabetes mellitus. Det fremgår av den fremlagte legejournal at kjæremotparten 27. februar 2002 overfor legen skal har gitt uttrykk for at den kjærende part ikke følger sykdommen opp. Det fremgår her: «Hun skal angivelig altså overlate alt ansvaret til C selv, og også oppholdt seg i byen til langt på natt uten tilsyn av kompetent personell, men henblikk på diabetes når det gjelder omsorgen for C.»
Selv om Høyesteretts kjæremålsutvalg i flere avgjørelser har uttalt at det bør vises forsiktighet med å overprøve underinstansens skjønnsmessige avgjørelser, finner lagmannsretten at partenes omsorgsevne og barnas tilknytning til foreldrene i denne saken ikke kan opplyses tilstrekkelig gjennom vanlig vitneførsel, og at det er nødvendig å oppnevne en sakkyndig. Lagmannsretten legger her også vekt på at kjæremotparten ikke har motsatt seg at det oppnevnes en sakkyndig, og at partene er enig om hvem som kan oppnevnes. Lagmannsretten er blitt stående ved at psykolog Per Kaald fortrinnsvis bør oppnevnes. Hvis han ikke lengre har mulighet for å påta seg vervet, må det oppnevnes en annen psykologisk sakkyndig, for å vurderer barnas følelsesmessige tilknytning til begge foreldrene, samt partenes personlige forutsetninger for å få den daglige omsorg for barna. Lagmannsretten er oppmerksom på at oppnevnelse av sakkyndig vil medføre at den berammede hovedforhandling må utsettes, men finner ikke at dette kan være avgjørende, og viser her til at barna i følge rettsforliket bor fast hos ankemotparten frem til tingretten avsier dom. Oppnevnelse av sakkyndig bør i dette tilfelle anses for å være foretatt i begge parters interesse, jf tvistemålsloven §169.
Tingrettens kjennelse blir etter dette å oppheve. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Eiker, Modum og Sigdal tingretts beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i sak 02-00110 A oppheves.