LE-1984-401
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-02 |
| Publisert: | LE-1984-00401 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 2. oktober 1987 i ankesak nr. 401/84 hl.nr. 642/84. |
| Parter: | Ankende part: Sølensjøen Lotteierforening (Prosessfullmektig: H.r.advokat Hans B. Heyerdal). Motpart: 1. Per Løken 2. Erik Løken (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken). |
| Forfatter: | Lagdommer Råmund Stuhaug, formann. Ekstraordinær lagdommer Astri Rynning. Ekstraordinær lagdommer Eivind Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §156, §172 |
I tvist mellom Sølensjøen Lotteierforening på den ene siden og brødrene Per og Erik Løken på den annen om fiskerett i Sølensjøen avsa Eidsivating lagmannsrett 20. oktober 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Per Løkens og Erik Løkens fiskerett i Sølensjøen er begrenset til tiefiske etter harr ved Gammeldammen og Håbudammen.
2. Per Løken og Erik Løken dømmes til in solidum å erstatte Sølensjøen Lotteierforening saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med til sammen 133400 -etthundreogtrettitretusenfirehundre- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Etter kjæremål fra Per Løken og Erik Løken ble lagmannsrettens dom ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 26. juni 1987 opphevet forsåvidt gjelder dommens pkt. 2, saksomkostningsspørsmålet. Kjennelsen har slik slutning:
"1. Eidsivating lagmannsretts dom av 20. oktober 1986 i ankesak nr. 401/84 oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt gjelder domsslutningens pkt. 2 vedrørende saksomkostninger.
2. Avgjørelsen av om saksomkostninger skal tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg, utsettes til den nye avgjørelsen i lagmannsretten."
Når det gjelder begrunnelsen for avgjørelsen, viser en til kjennelsen.
Etter at Kjæremålsutvalgets opphevelsesavgjørelse forelå, har partene uttalt seg. Sølensjøen Lotteierforening har i forbindelse med lagmannsrettens nye behandling av saksomkostningsspørsmålet nedlagt slik påstand:
"Sølensjøen Lotteierforening tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og lagmannsretten forsåvidt gjelder behandlingen av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, samt renter av de tilkjente omkostninger."
Per Løken og Erik Løken har lagt ned denne påstand:
"1. Per Løken og Erik Løken tilkjennes saksomkostninger for herredsretten innbefattet renter.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
3. Per Løken og Erik Løken tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og lagmannsretten forsåvidt gjelder behandlingen av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse."
Sølensjøen Lotteierforening har til støtte for sin påstand pekt på at den før tvisten ble bragt inn for herredsretten godkjente motpartens enerett til tiefiske etter harr om våren frem til Håbudammen og Gammeldammen, men ikke fiskerett forøvrig. Dette standpunkt forble uendret til tvistens avslutning i lagmannsretten. Forøvrig er særlig anført:
"Herredsrettssaken.
Påstanden i den ankende parts stevning til herredsretten ble formulert slik ut fra det som er redegjort foran om partenes standpunkter, utdraget 129:"Per Løken og Erik Løken har ikke fiskerett i Sølensjøen nord for Gammeldammen og Håbudammen."
Ankemotpartene nedla på sin side påstand om frifinnelse, utdraget 132. Denne påstand sa intet om hvor langt nordover i Sølensjøen ankemotpartene mente deres fiskerett gikk. I mitt prosesskrift av 24/6 1983 til Nord-Østerdal herredsrett provoserte jeg derfor ankemotpartene "til å opplyse, gjerne ved hjelp av kartskisse - hvor langt nord i Sølensjøen håfisket strekker seg rent geografisk.", utdraget 135. Provokasjonen ble besvart i ankemotpartens prosesskrift av 4/9 1983 med at deres påstand omfattet såvel Storhåen som Øst- og Vesthåen nordover til - såvidt man forsto - dypåra eller sundet mellom Nordre og Søndre Vioddholmen.
Ankemotpartens frifinnelsespåstand ble imidlertid fastholdt både under saksforberedelsen, for og under hovedforhandlingen i herredsretten tross iherdige forsøk fra den ankende parts side på å oppnå en påstand som ga entydig uttrykk for ankemotpartenes standpunkt om enerett til fiske i området og områdets geografiske utstrekning, dette for å oppnå en klar og uomtvistelig avgjørelse om partenes uenighet.
Med tanke på de vanskeligheter som herredsretten ville kunne få under domsavsigelsen og på bakgrunn av partenes påstander, presiserte den ankende part sin påstand slik som det fremgår i utdraget 160.
Ankemotpartene fikk herredsrettens medhold, men ikke slik at tvisten ble avgjort på entydig måte. I det vesentlige som følge av ankemotpartens frifinnelsespåstand etablerte herredsretten en sone i Øster- og Vesterhåen hvor både sjølotteiere og hålotteiere kan fiske, men "sier intet om utstrekningen av denne sonen." Derved var det klart at ankemotparten hadde en i strid med den ankende parts påstand fiskerett i Østog Vesthåen, men fortsatt uklart hva ankemotpartenes rett omfattet og i hvilke deler av Øst- og Vesthåen den kunne gjøres gjeldende.
Lagmannsrettssaken.
I ankeerklæringen nedla den ankende part følgende påstand: "Per Løken og Erik Løken har ikke fiskerett i Sølensjøen nord for Gammeldammen og Håbudammen."
Dette var samme påstand som for herredsretten. I ankeerklæringen henstilte jeg dessuten til ankemotpartene "å formulere påstanden for lagmannsretten slik at det blir bragt helt på det rene hvor ankemotpartene vil påstå at nordgrensen for retten ligger."
Til tross for denne henstilling påsto ankemotpartene herredsrettens frifinnelsesdom med den etablerte "gråsone" stadfestet.
Da lagmannsretten i sin dom ga den ankende part medhold, innebar det at ankemotpartene tapte lagmannsrettssaken fullstendig. De ankende parter fikk ved dommen lagmannsrettens fulle tilslutning til det standpunkt som de ankende parter hadde inntatt fra før herredsrettssaken, i herredsretten og i lagmannsretten, mens ankemotpartene i motsetning til i herredsretten ikke fikk annen rett til fiske i Sølensjøen (Øst- og Vesthåen) enn tiefiske etter harr ved dammene - en rett som ikke hadde vært bestridt eller omtvistet overhodet.
Begge parter endret sine påstander under ankeforhandlingen i lagmannsretten, men når det gjaldt fiskeretten var påstandene de samme som for herredsretten. Endringen av den ankende parts påstand forsåvidt var kun av språklig og presiserende art på samme måte som avviket mellom denne påstand og lagmannsrettens domsslutning var det.
Det må på foranstående bakgrunn være helt klart at lagmannsretten hadde den nødvendige hjemmel til å pålegge ankemotpartene å betale sakens omkostninger både for herredsretten og lagmannsretten." Per Løken og Erik Løken har i anledning av lagmannsrettens nye behandling av saksomkostningsspørsmålet anført:
"1. Høyesteretts Kjæremålsutvalg har i sin kjennelse uttalt at "det klarligvis foreligger en feil ved lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet". I det følgende er det i kjennelsen redegjort nærmere for hvilke feil som er begått.
Herunder har Kjæremålsutvalget lagt til grunn at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten bygger på en feiloppfatning. Videre er det når det gjelder saksomkostningsavgjørelsen i første instans, lagt til grunn at det foreligger en mangel som må lede til opphevelse.
Med dette har Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttrykkelig forkastet at de feil som er begått kan gi grunnlag fo retting etter tvistemålsloven §156. Etter dette må det foretas en fullstendig ny prøvelse av saksomkostningsspørsmålet for begge instanser.
I denne sammenheng understrekes følgende forhold:
2. Da søksmål ble rettet mot Per og Eril Løken, fastholdt de at de hadde rettigheter til fiske i det aktuelle området på grunnlag av et omfattende historisk materiale, i første rekke gamle bygselssedler som anga rettighetenes utstrekning. Dette fikk de herredsrettens medhold i. Herredsrettens dom ble påanket av Sølensjøen Lotteierforening. Som anført i kjæremål til Høyesteretts Kjæremålsutvalg 4. november 1986 under pkt. 3, må det etter dette være klart at Per og Erik Løken hadde fyldestgjørende grunn til å la saken komme for retten og til å se lagmannsrettens dom i saken, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd.
3. Sølensjøen Lotteierforening har i forbindelse med behandlingen av kjæremålet hevdet at den endring av påstanden som fant sted under ankeforhandlingen er uten betydning. Dette er klart uriktig. Fra Lotteierforeningens side har saken i det vesentlige vært bygget på tidligere rettsavgjørelser som inneholder opplysninger om at sjøfisket skulle strekke seg til dammene. Som en konsekvens av dette ble det hevdet, og nedlagt påstand om, at Per og Erik Løken ikke hadde noen rett til fiske nord for dammene. Denne påstand ble ikke gitt medhold i herredsretten.
Sølensjøen Lotteierforening fant det nødvendig å endre påstanden under ankeforhandlingen. At denne endring ikke skulle ha noe realitetsinnhold, er åpenbart uriktig. Det er ut fra de foreliggende opplysninger og det som er lagt til grunn i lagmannsrettens dom klart at Per og Erik Løken kan utøve fiske nord for dammene, så langt tiefiske etter harr ble utøvet. Vitneforklaringer fra personer som utøvet dette fisket, viser at det dreier seg om et ikke uvesentlig område.
Etter dette er det på det rene at den påstand som ble nedlagt for herredsretten og opprettholdt frem til hovedforhandlingen i lagmannsretten ikke under noen omstendighet kunne gis medhold. Jeg finner i denne sammenheng grunn til å presisere at det her dreier seg om en påstand som gir uttrykk for hva som er avgjort om tvistegjenstanden og som med dette vil være avgjørende for realiteten i tvisten dersom den var gitt medhold.
4. På bakgrunn an det ovenfor anførte gjøres gjeldende at det ikke er grunnlag for å tilkjenne Sølensjøen Lotteierforening saksomkostninger for herredsretten.
Det gjøres videre gjeldende at det såvel ut fra det faktum at påstanden ikke ble endret før under selve ankeforhandlingen, som de foreliggende omstendigheter forøvrig, ikke kan være grunnlag for å tilkjenne Sølensjøen Lotteierforening saksomkostninger for lagmannsretten."
I et senere prosesskrift datert 16. september 1987 etter at rettens formann den 10. september hadde meddelt at saksomkostningsspørsmålet ville bli tatt opp til avgjørelse uten ytterligere innlegg fra partene, har Per og Erik Løken igjen utdypet sine anførsler, uten at en har funnet grunn til å gjengi disse.
Lagmannsretten bemerker:
I forhold til den endelige påstanden for lagmannsretten, fikk de ankende parter fullt medhold. Påstanden er imidlertid endret under sakens gang. I stevningen for herredsretten påsto Lotteierforeningen at Per og Erik Løken ikke hadde fiskerett i Sølensjøen nord for Gammeldammen og Håbudammen. Påstanden ble opprettholdt for herredsretten. Per og Erik Løken påsto seg såvel i tilsvaret som ved hovedforhandlingen frifunnet. For herredsretten ble det imidlertid av Lotteierforeningen i tilknytning til påstanden presisert at påstanden ikke var til hinder for at tiefiske fortsatt kunne utøves ved dammene. I ankeerklæringen opprettholdt Lotteierforeningen den påstanden som var nedlagt for herredsretten. Det ble imidlertid i ankeerklæringen som i stevningen presisert at når det ble påstått at Per Løken og Erik Løken ikke hadde fiskerett i Sølensjøen nord for dammene, var dette ikke til hinder for tiefiske i et begrenset område umiddelbart nord for dammene. Det ble samtidig uttalt at de ankende parter var åpne for presisering/korrigering av påstandene og det ble tatt forbehold om slik retting. Under ankeforhandlingen ble påstanden deretter i realitetsspørsmålet endret slik:
"Per Løken og Erik Løken har i Sølensjøen kun rett til tiefiske etter harr ved Gammeldammen og Håbudammen."
Per Løken og Erik Løken opprettholdt ved ankebehandlingen sin tidligere påstand om å bli frifunnet.
Det er etter gjennomgåelsen foran på det rene at Lotteierforeningen på tross av den formelle påstandsendring under ankebehandlingen, hele tiden har akseptert at Per Løken og Erik Løken har en svært begrenset fiskerett i nærområdet nord for Gammeldammen og Håbudammen i Sølensjøen, og ved lagmannsrettens avgjørelse har Lotteierforeningen fått medhold. Per Løken og Erik Løken har på den annen side påstått rett til fiske både geografisk og etter fiskeart i betydelig større omfang enn de ble tilkjent ved lagmannsrettens dom. De har således i realiteten tapt saken og bør av den grunn betale Lotteierforeningens saksomkostninger for både herredsretten og lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd. Disse omkostninger settes etter mottatt oppgave til kr. 133400,-. Når det gjelder beløpets størrelse viser en til lagmannsrettens dom av 20. oktober 1986. Per Løken og Erik Løken må svare morarente av beløpet med 15 % rente regnet fra 20. oktober 1986.
Forsåvidt gjelder behandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg er avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsatt til den nye avgjørelsen i lagmannsretten. De saksomkostninger som er påløpt etter den første behandlingen i lagmannsretten antas å burde dekkes av den kjærende part, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd. Beløpet settes i mangel av oppgave skjønnsmessig til kr. 2000,-.
Til slutt nevner en at en har gitt foranstående avgjørelse benevningen dom, jfr. Rt-1981-688.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Per Løken og Erik Løken dømmes til in solidom å erstatte Sølensjøen Lotteierforening saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med 133.400 -etthundreogtrettitretusenfirehundre- kroner tillagt 15 -femten- prosent rente regnet fra 20. oktober 1986.
2. Per Løken og Erik Løken dømmes in solidum til å erstatte Sølensjøen Lotteierforening saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg m.v. med 2.000 -totusen- kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.