LE-1986-57

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1987-09-07
Publisert:	LE-1986-00057
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 7. september 1987 i overskjønn nr. 57/86, hl. nr 840/86.
Parter:	Saksøker: Ullensaker kommune (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm). Saksøkte: Oskar Grønlien takst nr. 19 (Prosessfullmektig: Advokat Jan C. Paulsen, Eidsvoll). Saksøkte: Ingar Fagerhøy takst nr. 33 Jorulf Mathiesen " " 34 Martin Lyshaug " " 35 Arne Lien/Agnes Glorvigen " " 38 Ruth Damgård " " 39 Gerd Vogel " " 40 Svein Eriksen " " 41 Kjell B. Eide " " 42 Olav M. Nesset " " 43 Thor Gulbrandsen " " 44 (Prosessfullmektig: H.r.advokat Joar Aasgaard, Eidsvoll).
Forfatter:	Lagdommer Erik Smedsrud, formann. Skjønnsmenn: Rektor Hans Husum, Årnes. Gårdbruker Carl Henriksen, Nittedal. Vegmester Arvid Ruud, Sørumsand. Siv.ing. Karl G. Balke, Årnes
Lovhenvisninger:	Plan- og bygningsloven (1985) §27, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Oreigningsloven (1959) §4, §5, §43, Skjønnsprosessloven (1917) §53

Den 22. juli 1985 og 15. april 1986 fremsatte Ullensaker kommune v/ordføreren begjæring og tilleggsbegjæring om avtaleskjønn og ekspropriasjonsskjønn til fastsettelse av vederlag for avståelse av grunnarealer til gang- og sykkelvei samt avløpsledning langs Rv. 174 Gardermovegen på strekningen Furusmo - Rutholen. Grunnlaget var reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret 20. august 1984 og 7. april 1986 i henhold til bemyndigelse, jfr. bygningsloven §27 punkt 6. Hvem som var saksøkt fremgår av underskjønnet.

Den 10. juni 1986 avsa Eidsvoll herredsrett skjønn med slik slutning:

"1. Erstatningene til de saksøkte fastsettes som angitt ovenfor under de enkelte takstnumre.

2. Rentefoten i henhold til pkt. 7 B i de alminnelige skjønnsforutsetninger fastsettes til 12 - tolv - % p.a..

3. I saksomkostninger betaler Ullensaker kommune kr. 41475,- enogførtitusenfirehundrefemogsytti - til advokat Randi Ottersen innen 2 - to - uker etter skjønnets forkynnelse."

Den 29. august 1986 begjærte advokat Randi Ottersen overskjønn på vegne av de saksøkte takst nr. 19 Oskar Grønlien, takst nr. 23 A Knut Kjos, takst nr. 33 Ingar Fagerhøi, takst nr. 34 Jorulf Mathiesen, takst nr. 35 Martin Lyshaug, takst nr. 38 Arne Lien og Agnes Glorvigen, takst nr. 39 Ruth Damgård, takst nr. 40 Gerd Vogel, takst nr. 41 Svein Eriksen, takst nr. 42 Kjell B. Eide, takst nr. 43 Olav M. Nesset og takst nr. 44 Thor Gulbrandsen. Overskjønnsbegjæringen er rettidig. Ullensaker kommune har ved prosessfullmektig, advokat Svein Arild Pihlstrøm, tatt til gjenmæle ved tilsvar av 24. oktober 1986.

I brev av 5. desember 1986 meddelte advokat Ottersen at hun på grunn av forestående familieforøkelse måtte fratre som prosessfullmektig for de saksøkte. Advokat Jan C. Paulsen har overtatt som prosessfullmektig for Oskar Grønlien og advokat Joar Aasgaard for de øvrige saksøkte.

Ved kjennelse av 12. juni 1987 er saken hevet for så vidt angår takst nr. 23.A Knut Kjos.

Skjønnsforhandlinger ble holdt på sorenskriverkontoret i Eidsvoll den 11., 12. og 13. august 1987. Ullensaker kommune møtte ved sin prosessfullmektig. Han ble bistått av de kommuneansatte, avdelingsingeniør Egil Risbø og konsulent Inger Lynne, som forklarte seg som vitner. Alle de saksøkte møtte, noen av dem bare under befaringen, som ble holdt 12. august De saksøkte avga alle forklaring. Det ble ført 5 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksforholdet, herunder skjønnsforutsetningene, fremgår av underskjønnet og fremstillingen nedenfor.

Saksøkeren, Ullensaker kommune, v/prosessfullmektig, advokat Svein Arild Pihlstrøm, har anført bl.a.:

Kommunen har godtatt herredsrettens erstatningsfastsettelser. Det ble gjort bl.a. av prosessøkonomiske grunner, og ikke fordi kommunen helt ut var enig i erstatningenes størrelse.

I samtlige tilfelle som er brakt inn for overskjønnsretten, avstås striper av villaeiendommer. Verdidifferanseprinsippet skal da legges til grunn ved verdsettelsen, jfr. Sandefjorddommen Rt-1976-1507. Ved anvendelsen av dette prinsipp skal det foretas en helhetsvurdering av eiendommens verdi før og etter ekspropriasjonsinngrepet. Noen slik helhetsvurdering kan herredsretten ikke sees å ha foretatt. Det er bl.a. mye som tyder på at herredsretten i hvert fall delvis har vurdert beplantingen både ved fastsettelsen av grunnerstatningen og ved fastsettelsen av erstatningen for beplantingen. Kommunen viser for så vidt til at herredsretten til tross for at grunnen er helt ens på alle ekspropriasjonsarealer, har satt forskjellige grunnerstatninger etter grunnens nytte som hage og samtidig fastsatt særskilte erstatninger for vegetasjonen. Det kan under disse omstendigheter ikke være annet enn forskjell med hensyn til det som vokser på grunnen som har betinget variasjonene i grunnerstatningene.

Det kan heller ikke sees at herredsretten har tatt hensyn til alle relevante faktiske forhold ved vurderingen av de gjenværende eiendommers verdi. Det må bl.a. tas hensyn til at jo mindre ekspropriasjonsarealet er i forhold til tomtens størrelse, jo mindre betydning får ekspropriasjonsarealet for den gjenværende eiendom. Her var det stort sett små ekspropriasjonsarealer og store tomter. Videre har tomtens arrondering og husenes plassering på eiendommen betydning for den gjenværende eiendoms verdi. På de fleste takstnumre ligger bolighusene relativt langt fra ekspropriasjonsarealene, og tomtene bærer preg av romslighet.

Kommunen mener at strøksprisen for grunnen som herredsretten har gått ut fra, kr. 25 pr. m2, er riktig. Det foreligger ikke opplysninger om at hagegrunn i Jessheim-Gardermoområdet er omsatt eller taksert til mer enn dette. Man får da bygge på det sammenligningsgrunnlag man har, nemlig herredsrettens praksis.

Gardermovegen er sterkt støybelastet fra før, og støynivået vil ikke øke for noen av de saksøkte som følge av gang- og sykkelvegen. Trær og annen vegetasjon gir ingen avskjerming mot støy, men kan kanskje i en viss utstrekning og alt etter beplantingens art og omfang skjerme mot innsyn fra gang- og sykkelvegen. Det er ikke grunn til å tro at avskjermingsmomentet betyr noe særlig for verdien av beplantingen, som kan reetableres ved nyplanting.

For så vidt gjelder stenging og omlegging av avkjørsler, viser kommunen til at utgifter til tiltak i den forbindelse bare kan erstattes i den utstrekning de finnes rimelige, jfr. vegloven §41 tredje ledd. Om forståelsen av denne bestemmelsen, viser kommunen til Ot.prp. nr. 49 (1978-79). Noen risiko for at de saksøkte skal komme til å bli sjenert av søppel fra gang- og sykkelvegen foreligger ikke, og bevis er ikke ført for at de saksøkte har vært plaget av støv fra anleggssonen. At det av og til arbeides ut over de fastsatte tider, må tåles.

Ullensaker kommune har lagt ned slik påstand:

"Overskjønnet fremmes".

De saksøkte under takstnumrene 33, 34, 35, 38, 39, 40, 41, 42, 43 og 44 v/prosessfullmektig, advokat Joar Aasgaard, har generelt anført bl.a.:

Da de eksproprierte arealer er deler av villaeiendommer, skal de takseres etter den nytte de har som hage, og verdidifferanseprinsippet skal legges til grunn ved verdsettelsen. Det er ingen feil at herredsretten har delt erstatningen opp i flere poster. Tvert imot er det en fordel, idet sakens parter da kan se hvordan skjønnsretten har kommet frem til skjønnsresultatet. Det er ingen grunn til å tro at herredsretten har unnlatt å vurdere erstatningsspørsmålet under ett for den enkelte eiendom.

Advokat Aasgaard fremhever at hans parter har attraktive eiendommer. De er store og ligger på solsiden av Gardermovegen. Grunnen består av ensartet sandjord.

Advokat Aasgaard mener at herredsretten har tatt utgangspunkt i en for lav grunnpris. Herredsretten bygger på en strøkspris på kr. 25 pr. m2. Denne prisen har herredsretten brukt ved vegskjønn i mange år. I mellomtiden har eiendomsprisene gått betydelig opp. Det er da nokså uforståelig at prisen på hagegrunn har stått stille. Det er derfor grunn til å tro at grunnprisen som herredsretten bruker, nå er lavere enn i sammenlignbare tettbebyggelser ellers.

De saksøkte, unntatt takst nr. 35 og 44, har godtatt erstatningene som herredsretten har fastsatt for vegetasjonen. Høyere erstatning for tapt vegetasjon kreves derfor bare for de to nevnte takstnumre. For øvrig mener advokat Aasgaard at grunnen og vegetasjonen må vurderes under ett.

Advokat Aasgaard har for sine parter nedlagt påstander som inntatt under de enkelte takstnumre, samt om at de saksøkte tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker generelt: De saksøkte takst nr. 33, 34, 35, 38, 39, 40, 41, 42, 43 og 44 har trukket tilbake sin i overskjønnsbegjæringen fremsatte påstand om at skjønnet nektes fremmet.

Ullensaker kommune har godtatt erstatningene som herredsretten har fastsatt. Det er da ikke aktuelt å nedsette erstatningen for noen av de saksøkte. I den utstrekning overskjønnet ikke fører til et bedre resultat for den enkelte saksøker, vil erstatningen av hensyn til riktig oppgjør bli fastsatt ved henvisninger til underskjønnet.

Partene er enige om at de eksproprierte arealer ble tiltrådt den 4. august 1986 for takst nr. 19, den 24. september s.å., for takst nr. 33 og 39, og den 1. desember s.å. for takst nr. 34, 35, 38, 40, 41, 42, 43 og 44. De nevnte tidspunkter legges til grunn for verdsettelsen og utgangspunktet for beregningen av avsavnsgodtgjørelsen.

Salgsverdien legges til grunn ved verdsettelsen. Den skal svare til hva vanlige kjøpere antas å ville gi for eiendommen ved frivillig salg, jfr. ekspropriassjonsloven §4, jfr. §5.

De saksøktes eiendommer er alle bebygd, og det avstås grunn i 7,5 meters bredde langs Gardermovegen.

Lagmannsretten legger verdidifferanseprinsippet til grunn for fastsettelsen av erstatningenes størrelse, jfr. Sandefjorddommen. Det innebærer at erstatningen skal fastsettes til differansen mellom eiendommens salgsverdi før og etter ekspropriasjonen. Skjæringstidspunktet er i vår sak tiltredelsestidspunktene. Den faktiske og rettslige situasjon på disse tidspunkter blir således å legge til grunn. Det er m.a.o. reduksjonen av eiendommens salgsverdi som følge av ekspropriasjonsinngrepet det skal finnes frem til. Et moment av betydning i denne forbindelse er at tapet av de eksproprierte arealer kan ha større eller mindre betydning for vanlige kjøpere alt etter den gjenværende eiendoms størrelse, arrondering, bebyggelsens plassering på tomten, vegetasjonens art og omfang m.v.

Herredsretten sier seg å ha anvendt verdidifferanseprinsippet, men lagmannsretten er i tvil om den har trukket de riktige konsekvenser av det. Det vises for så vidt til at den har fastsatt særskilte erstatninger for grunnen, vegetasjonen, gjerder m.v. uten at det kan sees at den har foretatt en slik helhetsvurdering som verdidifferanseprinsippet krever, jfr. Sandefjorddommen. Metoden som herredsretten har benyttet, kan etter lagmannsrettens oppfatning lett føre til uriktige resultater. Av de særskilt vurderte tapsposter er det bare anleggsulempene som kan holdes utenfor den helhetlige verdidifferansebetraktning.

Lagmannsretten vurderer hver enkelt eiendom som en helhet slik den faktisk og rettslig lå der før og etter tiltredelsestidspunktet, alt sett ut fra vanlige kjøperes synspunkt hvorunder det tas hensyn til alle relevante momenter.

Herredsretten har tatt utgangspunkt i en strøkspris på kr. 25 og som nevnt justert den opp eller ned etter grunnens nytte som hage. Både terrenget og grunnen er helt ensartet på hele ekspropriasjonsfeltet. Man kan under disse omstendigheter bygge på en ens grunnpris som en fast komponent i skjønnet. Det er ikke fremlagt sammenligningsmateriale som helt ut er relevant i det foreliggende tilfelle. Lagmannsretten mener at den nevnte pris på kr. 25 er noe lav etter strøkets karakter av tettbebyggelse beliggende i et vekstområde på det sentrale østland og tar utgangspunkt i en fast grunnpris på kr. 35 pr. m2 eksklusiv beplantning m.v.

Det er fremlagt oppgaver over beplantingen og vegetasjonen for øvrig. Oppgavene skal ikke være fullstendige og ble supplert med muntlige opplysninger under befaringen. Det samme skal være gjort for herredsreten. Lagmannsretten har under befaringen dannet seg et bilde av vegetasjonen slik den nå fremstår på de gjenværende eiendommer. Det er fremlagt fotografier som antas å gi et noenlunde riktig inntrykk av vegetasjonen i ekspropriasjonsarealene og anleggssonen før inngrepet.

Lagmannsretten tillegger ikke den omstendighet at de saksøkte fikk gang- og sykkelvegen som nærmeste nabo istedenfor bilvegen noen betydning. Støyen fra trafikken på Gardermovegen forøkes ikke som følge av ekspropriasjonen. Det gjør heller ikke andre ulemper av veitrafikken, så som snøbrøyting, forsøpling og annen forurensning fra vegen. De fordeler som de saksøkte vil ha av gang- og sykkelvegen som sådan er av alminnelig karakter og gir ikke anledning til fradrag i erstatningen.

Vegetasjonen i ekspropriasjonsarealene og i anleggssonen skjermet på de fleste av eiendommene i større eller mindre grad mot innsyn fra Gardermovegen. Det tas hensyn til dette ved vurderingen av de enkelte takstnummer.

Erstatning for tap eller flytting av gjerder inngår i helhetsvurderingen som må foretas. Det samme gjelder ulemper som følge av frisiktsklausulering.

Spørsmålet om erstatning for stengte og omlagte avkjørsler bedømmes og vurderes etter vegloven §41 tredje ledd.

Flere av de saksøkte og særlig takst nr. 19 Grønlien, takst nr. 42 Eide og takst nr. 43 Nesset har under skjønnsforhandlingene fremført synspunkter på hva som etter deres mening må eller bør gjøres med deres gjenværende eiendommer for å avbøte skadevirkningene av ekspropriasjonen. Slike synspunkter eller planer tas bare hensyn til for så vidt det måtte dreie seg om nødvendige tiltak forårsaket av ekspropriasjonen.

Det er bare takst nr. 19 Oskar Grønlien som oppnår et bedre resultat ved overskjønnet. Resultatene for øvrig må sees i lys av at de enkelte skjønnsmomenter (tapsposter) som foran nevnt, ikke kan isoleres og adderes, og at lagmannsretten ved differansebetraktningen alt etter forholdene på den enkelte eiendom har tillagt særlig vegetasjonen mindre betydning enn den har fått i underskjønnet.

For så vidt gjelder de enkelte takstnumre bemerkes:

Takst nr. 19 Oskar Grønlien.

Eiendommens areal utgjør ca 1450 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 135 m2. Eiendommen er bebygd med et eldre bolighus, restaurert og påbebygd ca 1957, og en verkstedbygning hvori Grønlien driver selvstendig næringsvirksomhet.

Oskar Grønlien v/prosessfullmektig, advokat Jan C. Paulsen, har lagt ned slik påstand:

"I Principalt:

1. Erstatning for grunnavståelse efter nøyaktig oppmåling - ca 135 m2.

2. Tapt vegetasjon.

3. Gjerde og 2 stk. støpte portstolper.

4. Arbeid/utgifter til nyanlegg av plen og beplantning - ca 135 m2.

5. Innløsning av bolighuset, grunnen beholdes av Oskar Grønlien. Erstatning inkluderer riving, rydding, bortkjøring av gammelt hus og tilsåing av grunnen og oppføring av nytt hus lenger inn på tomten.

II. Subcidiært: Som ovenfor under 1 til og med 4.

Dessuten: Erstatning for verdiforringelse av resteiendommen. Erstatning kreves for nærføringsulemper og riving av nuværende inngangsparti i syd og bygging av nytt på nordsiden. Erstatningen må omfatte isolerings- og vindusarbeider på fasadene syd - vest og øst.

Støyskjerm må oppsettes og erstatning gis for frisiktsklausulering.

Ytterligere subsidiært. Erstatning til anlegg av vei frem til nuværende inngang, lengde ca 10 m, bredde 2 m.

III. Det kreves rente på utestående beløp efter 15% pro anno regnet fra tiltredelse 4. august 1986 til betaling skjer.

IV. Ullensaker Kommune erstatter Oskar Grønlien hans saksomkostninger herunder utgifter til sakkyndig vidne Svein E. Furuseth."

Oskar Paulsen v/prosessfullmektigen har i det vesentlige anført:

Grønlien rammes overordentlig sterkt av ekspropriasjonen. Hvis den opprinnelige reguleringsplan var blitt fulgt, ville han ha fått gang- og sykkelvegen inn på kjøkkenet, idet eiendomsgrensen i så fall ville ha gått gjennom huset. Etter den gjeldende midlertidige plan, blir husets inngang liggende bare 1,5 meter fra støyskjermen som kommunen har tilbudt seg å sette opp. All vegetasjon på forsiden av huset er gått tapt. Huset, slik det nå står, er ubrukelig, og det minste som må gjøres, er å flytte inngangspartiet til en annen side av huset. Huset har således mistet det vesentligste av sin verdi, og Grønlien har krav på innløsning av huset med bibehold av eiendomsretten til grunnen.

Til støtte for sitt subsidiære krav påberoper Grønlien seg de samme faktiske forhold som nevnt. Han er enig i at verdidifferanseprinsippet i så fall kommer til anvendelse. For så vidt gjelder kommunens alternative tilbud om støyskjerm eller asfaltert gangveg inn til trappen, kan han ikke se at det ene er noe bedre enn det annet. Ingen av tilbudene er i vesentlig grad egnet til å avbøte skadevirkningene for ham. For øvrig har omleggingen av avkjørselen ført til vesentlige ulemper for Grønlien, idet lastebiler med tilhenger har vanskelig for å komme frem til tomten hans.

Lagmannsretten bemerker: Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2. Innløsning er krevet med hjemmel i bygningsloven §43. Kravet omfatter bare bolighuset. Bolighuset ligger der som før, og boverdien for Grønlien er ikke forringet i vesentlig grad for ham, men eiendommen har etter lagmannsrettens oppfatning mistet en vesentlig del av sin omsetningsverdi. Tapet i omsetningsverdi kan imidlertid erstattes, og innløsningskravet tas ikke til følge.

Grønlien er kommet særdeles uheldig ut ved ekspropriasjonen. Tapet i omsetningsverdi er etter lagmannsrettens oppfatning stort. Kommunen har for i noen grad å avbøte tapet, alternativt tilbudt Grønlien enten å bygge støyskjerm foran huset, eller å anlegge asfaltert forbindelse med stikkrenne fra gangvegen og frem til inngangspartiet. Grønlien har, til tross for at hans subsidiære påstander kunne tyde på noe annet, hittil ikke kunnet bestemme seg for den ene eller annen løsning. Retten antar at valget av alternativ etter forholdene på eiendommen ikke vil gjøre noen vesentlig forskjell for en vanlig kjøper. Begge alternativer er i noen grad egnet til å avbøte skadevirkningene av ekspropriasjonsinngrepet.

Grønlien har avkjørsel via privat veg. Avkjørselen inn på den private vegen er omlagt. Omleggingen kan ikke sees å medføre særlig ulempe for Grønlien. Omleggingen må Grønlien for øvrig tåle uten erstatning, jfr. vegloven §41 tredje ledd.

Lagmannsretten fastsetter etter en slik helhetsvurdering som det er gjort rede for foran, erstatningen for verdiforringelsen av Grønliens eiendom til kr. 225000. Rente beregnes fra 4. august 1986.

Takst nr, 33 Ingar Fagerhøy:

Eiendommens areal utgjør ca 1700 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 355 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus og et uthus.

Fagerhøy har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse ca 355 m2 2. verdiforringelse av resteiendommen 3. gjerde m/portstolper og eventuelt flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 435 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 435 m2 7. ulemper i anleggsperioden"

Fagerhøy hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt. Han har ut over det ikke anført noe spesielt.

Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Lagmannsretten anser herredsrettens resultat tilnærmet riktig i sum og setter erstatningen til Ingar Fagerhøy til de beløp som fremkommer av det som ble bestemt av underskjønnet under takst nr. 33. Rente blir å beregne fra 24. september 1986.

Takst nr. 34 Jorulf Mathiesen.

Eiendommens areal utgjør ca 2700 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 200 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus og et uthus.

Mathiesen har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse ca 200 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. gjerde og eventuelt flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 300 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 300m2 7. ulemper i anleggsperioden."

Mathiesen hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt. Han har ikke hatt noe spesielt å anføre ut over dette.

Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Lagmannsretten finner erstatningen som herredsretten har fastsatt, vesentlig for høy.

Av grunner som foran nevnt, må Ullensaker kommune betale erstatning til Jorulf Mathiesen slik som fastsatt av underskjønnet under takst nr. 34. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 35 Martin Lyshaug:

Eiendommens areal utgjør 3548,9 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 260 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus og et uthus.

Martin Lyshaug har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse ca 260 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. arbeid ved flytting av gjerde og portstolper m/lys 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 337,5 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 337,5 m2 7. ulemper i anleggsperioden."

Lyshaug hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt og påberoper seg spesielt at han har fått for lite for vegetasjonen. Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Lagmannsretten anser herredsrettens resultat for tilnærmet riktig i sum og setter erstatningen til Martin Lyshaug til de beløp som fremkommer av det som ble bestemt av underskjønnet under takst nr. 35. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 38 Arne Lien og Agnes Glorvigen.

Eiendommens areeal utgjør 2892,6 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 235 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus.

Lien og Glorvigen har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse 235 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. tapt vegetasjon 4. midlertidig avståelse av 322,5 m2 5. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 322,5 m2 6. ulemper i anleggsperioden."

Lien og Glorvigen hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt. De har ut over dette ikke hatt noe spesielt å anføre. Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Lagmannsretten anser herredsrettens resultat for tilnærmet riktig i sum og setter erstatningen til Lien og Glorvigen til de beløp som fremkommer av det som ble bestemt av underskjønnet under takst nr. 38. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 39 Ruth Damgård.

Eiendommens areal utgjør 3734,9 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 220 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus og et uthus.

Damgård har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse ca 220 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. gjerde m/port og eventuelt flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 367,5 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 367,5 m2 7. ulemper i anleggsperioden 8. gjerde i anleggsperioden."

Damgård har generelt anført at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt og spesielt at hun ikke har fått dekket kr. 2600 som hun har betalt for hjørnestolper m.m. i forbindelse med flytting av gjerde.

Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2. Etter skjønnsforutsetningene har Damgård krav på erstatning for flytting av 50 m flettverksgjerde. Gjerdet skulle rulles sammen og deponeres på hennes eiendom for eventuell gjerding i anleggstiden. Hun fikk erstatning kr. 400 for å holde hunder i bånd i anleggstiden. Lagmannsretten finner denne erstatningen passende og holder den utenfor verdidifferansebetraktningen. Anleggsulempen er dermed erstattet fullt ut.

For å slippe å holde hundene i bånd, valgte Damgård imidlertid å sette opp gjerde mot anleggssonen. Gjerdet må da flyttes på ny når anleggsarbeidet er ferdig. Det som Damgård imidlertid etter lagmannsrettens oppfatning har krav på erstatning for, er flytting av gjerdet fra gammel til ny eiendomsgrense. At hun har valgt midlertidig å flytte gjerdet, er hennes egen sak. Erstatningen for gjerdet inngår i helhetsvurderingen som må foretas. Noe krav på å få dekket omhandlede kr. 2600 særskilt, har Damgård ikke.

Lagmannsretten finner erstatningen som herredsretten har fastsatt, vesentlig for høy.

Av grunner som foran nevnt, må Ullensaker kommune betale erstatning til Ruth Damgård slik som fastsatt av underskjønnet under takst nr. 39. Rente blir å beregne fra 24. september 1986.

Takst nr. 40 Gerd Vogel.

Eiendommens areal utgjør 1069,9 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 75 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus.

Vogel har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse 75 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. gjerde og eventuelt flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 105 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 105 m2 7. ulemper i anleggsperioden 8. gjerde i anleggsperioden."

Vogel hevder at underskjønnet har fastsatt erstatningen for lavt, men har ut over dette ikke hatt noe spesielt å anføre. Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Vogel ble tilstått kr. 150 for av hensyn til sine små barn å sette opp en provisorisk sperreanordning mot anleggssonen. Da lagmannsretten var på befaring, var sperreanordning ikke satt opp, idet Vogel hadde valgt å passe barna. Lagmannsretten godtar den nevnte erstatning og holder den utenfor verdidifferansebetraktningen.

Lagmannsretten anser herredsrettens resultat for tilnærmet riktig i sum og setter erstatningen til Gerd Vogel til de beløp som fremkommer av det som ble bestemt av underskjønnet under takst nr. 40. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 41 Svein Eriksen.

Eiendommens areal utgjør 2894,3 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 465 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus og et uthus.

Eriksen har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse 465 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. gjerde og eventuelt flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 562,5 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning ca 250 m2 7. ulemper i anleggsperioden. 8. ulempe/verdiforringelse i forbindelse med omlegging av avkjørsel."

Eriksen hevder at underskjønnet har fastsatt erstatningen for lavt.

Av eiendommens areal er en stor del ikke i bruk som hage, og etter det lagmannsretten kunne se under befaringen, heller ikke utnyttet på annen måte. For den del av ekspropriasjonsarealet som ikke var i bruk som hage, ca 250 m2, har herredsretten utmålt grunnerstatning med kr. 15 pr. m2.

Det er ikke påberopt noen annen utnyttelse av den del av eiendommen som ikke er i bruk som hage, enn som hagegrunn, og det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2 for hele ekspropriasjonsarealet.

Eriksens avkjørsel til Gardermovegen er besluttet stengt, og han får ny avkjørsel til Lyngvegen. Kommunen har påtatt seg å bygge vei fra denne avkjørselen frem til hans nåværende gårdsplass. Eriksen har i denne forbindelse krevet ulempeserstatning for vanskeliggjort manøvrering for å komme inn og ut av sin garasje. Lagmannsretten kan ikke se at fremkommeligheten til og fra garasjen vanskeliggjøres i særlig grad og langt fra ut over det Eriksen etter gjeldende rett må tåle.

Lagmannsretten finner erstatningen som herredsretten har fastsatt, vesentlig for høy.

Av grunner som foran nevnt, må Ullensaker kommune betale erstatning til Svein Eriksen slik som fastsatt i underskjønnet under takst nr. 41. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 42 Kjell B. Eide.

Eiendommens areal utgjør ca 1750 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 250 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus med en garasjefløy med åpen innkjøring, samt et gammelt uthus. Eides avkjørsel til Gardermovegen er besluttet stengt, og han får ny avkjørsel fra Lyngvegen.

Eide har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse ca 250 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. gjerde m/port og flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 300 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 300 m2 7. ulemper i anleggsperioden eventuelt: erstatning for ombygging av garasje og ulemper ved omlegging av adkomst."

Eide hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt. Han anfører spesielt at ekspropriasjonen har medført at han tenker på å rive det gamle uthuset og bygge ny garasje på grunnen som derved blir ledig. Garasjefløyen vil han i tilfelle ombygge til utvidelse av sitt boligareal. Han mener at han har krav på ulempeserstatning for ubekvem parkering utenfor garasjen mot Lyngvegen. I hagen har han et uferdig svømmebasseng som han, når det står ferdig, regner med vil bli utsatt for skader ved snøbrøyting på gangvegen. Han forutsetter at vegvesenet vil brøyte ved hjelp av snøfreser.

Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Eides garasjeproblemer kan løses ved at garasjeåpningen flyttes til baksiden av nåværende garasje. Han får da en lettvint forbindelse til Lyngvegen. Noen parkeringsproblemer burde han ikke få, og langt fra ut over det han etter gjeldende rett må tåle. Lagmannsretten finner det etter forholdene riktig at han får vederlag for rimelige utgifter til omlegging av garasjeporten, jfr. vegloven §41 tredje ledd. Dersom svømmebassenget mot formodning skulle bli påført skade som følge av snøbrøyting, får han ta erstatningsspørsmålet opp med vegvesenet.

Lagmannsretten anser herredsrettens resultat for tilnærmet riktig i sum og setter erstatningen til Kjell B. Eide til de beløp som fremkommer av det som ble bestemt av underskjønnet under takst nr. 42. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 43 Olav M. Nesset.

Eiendommens areal ugjør ca 1800 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 220 m2. Eiendommen er bebygd med et bolighus inneholdende garasje. Nessets avkjørsel fra Gardermovegen er besluttet stengt, og han får avkjørsel fra Lyngvegen. Garasjen er forutsatt ombygd ved at garasjeporten flyttes fra fremsiden til baksiden av huset.

Nesset har lagt ned slik påstand:

"1. grunnavståelse 220 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. gjerde og port m/portstolper og flytting av dette 4. tapt vegetasjon 5. midlertidig avståelse av 300 m2 6. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 300 m2 7. ulemper i anleggsperioden 8. erstatning for flytting av garasje og endring av inngangsparti."

Nesset hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt. Han anfører at det ikke bare er garasjeporten som må flyttes til baksiden av huset. Også hovedinngangen må flyttes dit, idet han ikke kan by sine besøkende å gå halvveis rundt huset for å komme inn. Som følge av vegetasjonen langs Lyngvegen, dels på egen eiendom og dels på naboens, vil han få dårlig oversikt ved utkjøring på vegen. Han anser busslommen på gangog sykkelvegen utenfor egen og naboens eiendom som en ulempe han har krav på erstatning for.

Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

Lagmannsretten finner det riktig at Nesset får vederlag for rimelige utgifter til ombygging av garasjeporten, men ikke at han også skal få dekket utgifter til ombygging av hovedinngangen, jfr. vegloven §41. Ulemper ved mangelfull oversikt ved utkjøring på Lyngvegen er så langt det dreier seg om vegetasjon på egen eiendom hans eget ansvar. Vegetasjonen på naboens grunn må han tåle i den utstrekning den ikke kan kreves fjernet eller beskåret. Busslommen som anlegges i gang- og sykkelveien av trafikkale hensyn, må han etter gjeldende rett tåle. Lagmannsretten finner erstatningen som herredsretten har fastsatt, vesentlig for høy.

Av grunner som foran nevnt, må Ullensaker betale erstatning til Olav M. Nesset slik som fastsatt i underskjønnet under takst nr. 43. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986.

Takst nr. 44 Thor Gulbrandsen:

Eiendommens areal utgjør ca 1470 m2 og ekspropriasjonsarealet ca 155 m2. Huset er bebygd med et bolighus.

Gulbrandsen har nedlagt slik påstand:

"1. grunnavståelse 155 m2 2. verdiforringelse resteiendommen 3. frisiktsklausulering 50 m2 4. gjerde og flytting av dette 5. tapt vegetasjon 6. midlertidig avståelse av 232,5 m2 7. arbeid/utgifter ved opparbeidelse av hage/beplantning 232,5 m2 8. ulemper i anleggsperioden."

Gulbrandsen hevder at herredsretten har fastsatt erstatningen for lavt. Han anfører spesielt at han har fått for lite for vegetasjonen. Også han vil få ulemper av busslommen på gang- og sykkelvegen.

Det bygges på en grunnpris på kr. 35 pr. m2.

For så vidt gjelder vegetasjonen, bemerkes at den inngår i den samlede verdidifferansebetraktning. Busslommen må Gulbrandsen etter gjeldende rett tåle.

Lagmannsretten finner erstatningen som herredsretten har fastsatt noe for høy.

Av grunner som foran nevnt, må Ullensaker kommune betale erstatning til Olav Gulbrandsen som fastsatt av underskjønnet under takst nr. 44. Rente blir å beregne fra 1. desember 1986. ***

Ifølge skjønnsforutsetningene skal kommunen betale avsavnsgodtgjørelse fra tiltredelsen til betaling skjer. De saksøkte har anført at herredsretten har satt avsavnsgodtgjørelsen for lavt. Avsavnsgodtgjørelsen, som gis i form av en rente, settes under iakttakelse av de prinsipper som det er gitt utrykk for i Rt-1984-476 til 12 % p.a. Retten finner det rimelig at det i tillegg betales rentes rente beregnet pr. kalenderår, jfr. Rt-1985-258.

Oskar Grønlien har ved overskjønnet oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet og tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. skjønnsprosessloven §53a. De øvrige saksøkte har ikke vunnet noe ved å begjære overskjønn.

De saksøkte hadde ved underskjønnet felles prosessfullmektig, men skiftet av grunner som foran nevnt prosessfullmektig etter at overskjønnsbegjæringen var fremsatt. Grønlien har valgt å anta egen prosessfullmektig, mens de øvrige saksøkte fortsatt har hatt felles prosessfullmektig. Ullensaker kommune godtok under skjønnsforhandlingene at Grønlien hadde antatt egen prosessfullmektig, men gikk ikke nærmere inn på hvilken betydning dette burde få for omkostningsspørsmålet. Lagmannsretten finner ikke å burde gjøre fradrag i saksomkostningene til Grønlien fordi han har brukt egen prosessfullmektig etter at advokat Ottersen frasa seg oppdraget.

Grønliens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave omfattende et samlet krav på kr. 26200, hvorav kr. 1200 til et såkalt sakkyndig vitne. Utgiftene til dette vitnet, som ikke har vært oppnevnt som sakkyndig, må Grønlien betale selv. Prosessfullmektigen har beregnet seg et salær kr. 25000 inkludert "egne kontorutgifter og egne bilutgifter". Bilutgiftene er oppgitt til kr. 650. Prosessfullmektigen har vært til stede under skjønnsforhandlingene i to hele pluss en halv dag. Skjønnstemaet for takst nr. 19 Grønlien, var ikke spesielt vanskelig og burde ikke ha krevet særlig mye forberedende arbeid. Saksomkostningene til Grønlien finnes passende å burde settes til kr. 15000. I tillegg må Ullensaker kommune betale Grønliens andel av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet med 1/11.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Ullensaker kommune betaler de saksøkte slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnumre i overskjønnet.

2. Ullensaker kommune betaler av de tilkjente erstatninger 12 -tolv- prosent rente med tillegg av rentes rente beregnet pr. kalenderår fra de tidspunkter som fremgår av de enkelte takstnumre i overskjønnet, til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ullensaker kommune 15.000 -femtentusen- kroner til Oskar Grønlien innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

4. Ullensaker kommune betaler 1/11 -enelevtedel- av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.