LE-1990-191 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-14 |
| Publisert: | LE-1990-00191 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 14. juni 1990 i kjæremålssak LE-1990-00191 K, hl.nr 576/90. |
| Parter: | Den kjærende part: Microtexal AS/Torbjørn Homelien (Prosessfullmektig: H.r.adv. Per Faye-Lund, Oslo). Kjæremotpart: FilmNet AS (Prosessfullmektig: Adv. Kjell Torkildsen, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Jørgen Wilberg, formann. Lagdommer Hjalmar Austbø. Lagdommer Gunvald Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Markedsføringsloven (1972), Straffeloven (1902) §145, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Markedsføringsloven (1972) §1 |
Asker og Bærum namsrett avsa den 23. april kjennelse med slik slutning:
"1. Microtexal A/S og Torbjørn Homelien har forbod - inntil hovudsaka er rettskraftig avgjort - mot å produsere og marknadsføre dekodarar som bryt koden FilmNet A/S nytter i sin betalings-TV-kanal.
2. Kvar av partane dekkjer sine sakskostnader."
Microtexal A/S og Torbjørn Homelien har ved sin prosessfullmektig h.r.adv. Per Faye-Lund i rett tid påkjært kjennelsen og har nedlagt slik påstand:
"De kjærende parter frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge retter."
Filmnet A/S har ved sin prosessfullmektig advokat Kjell
Torkildsen tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
"1. Pkt. 1 i namsrettens kjennelse stadfestes.
2. FilmNet A/S tilkjennes saksomkostninger såvel for namsretten som for lagmannsretten."
Sakens nærmere sammenheng fremgår av den detaljerte redegjørelse i namsrettens kjennelse som det vises til.
De kjærende parter, Microtexal A/S og Torbjørn Homelien, har for lagmannsretten særlig gjort gjeldende:
Det er her ikke tale om å beskytte noen innsats som FilmNet A/S Norge har foretatt. Dette selskap er et rent markedsføringsselskap. Det internasjonale FilmNet-selskapet har Holland som hjemland. Holland har ikke tiltrådt den europeiske overenskomst om vern av fjernsynssendinger slik Norge har gjort.
Det Hollandske selskap kan ikke oppnå den beskyttelse som overenskomsten gir ved å opprette et datterselskap i Norge.
Den virksomhet det her er tale om strider ikke mot åndsverksloven. Satelittsendinger er ikke beskyttet.
Virksomheten er heller ikke i strid med markedsføringsloven. Her skal det foretas en bred vurdering. Det er ingen grunn til å beskytte FilmNet A/S. Dette selskap tar en ublu fortjeneste på sin virksomhet. Forbrukernes interesse er tjent med den konkurranse som det ligger i at andre finner frem til hvordan de kan trenge igjennom den beskyttelse FilmNet har etablert for sine sendinger. Prisen på varen vil da komme ned på et akseptabelt nivå.
Under enhver omstendighet er vilkårene etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 ikke tilstede. Det er vist til at FilmNet A/S etter det opplyste nå har ca 40000 abonnenter. For et år siden var tallet ca 20000. Microtexal A/S har solgt ca 3000 dekodere.
Subsidiært kreves at FilmNet A/S må stille sikkerhet for de kjærende parters erstatningskrav.
Kjæremotparten, FilmNet A/S, har i den vesentlige henholdt seg til namsrettens kjennelse og det for namsretten anførte. Det er særlig fremholdt:
Den dekoder Microtexal A/S produserer og selger har ett eneste formål. Formålet er å åpne for og ta inn de programmer som FilmNet A/S sender. Dette er i strid med markedsføringsloven, jfr. dens §1 som også beskytter den enkelte næringsdrivende mot uakseptabel konkurranse fra andre næringsdrivende. At begge parter er næringsdrivende er utvilsomt.
De kjærende parters handling er i strid med straffeloven §145.
Stadsadvokaten i Eidsivating har besluttet å fremme straffesak mot Homelien. Dette viser at de kjærende parter i alle fall har opptrådt i strid med markedsføringsloven.
Betingelsene etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 foreligger for å nedlegge det forbud som namsretten har gjort. De salg av dekoderen som man står overfor svarer til et abonnement på 5000 husstander og således en inntekt på kr 15 millioner pr. år. Selv om man ikke kan regne med at alle disse ville ha knyttet seg til FilmNet A/S og selv om man må regne med at FilmNet A/S ville hatt utgifter på så mange ekstra abonnenter, viser dette at man står overfor et betydelig tap, og det kan være utslagsgivende for FilmNet A/S' mulighet for å etablere seg i Norge.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn namsretten og skal bemerke:
Etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 må sannsynliggjøres både et forføyningskrav og en forføyningsgrunn for at kjæremotpartens påstand skal tas til følge.
Det krav som er fremmet i forliksklagen er et erstatningskrav.
Kravet om midlertidig forføyning gjelder noe annet.
Forutsetningsvis gjør FilmNet A/S gjeldende at selskapet har krav på at de kjærende parter skal opphøre med produksjon og salg av dekoderen.
Tar man til følge kravet om midlertidig forføyning, innebærer det en oppfylling av selve hovedkravet. Det vil da ikke være anledning til å bruke bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 1, mens tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 likevel kan komme til anvendelse.
Etter denne bestemmelse kan andre midlertidige forføyninger enn arrest besluttes, når det finnes nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe som - i dette tilfelle Microtexal A/S og Torbjørn Homelien's adferd - gir grunn til å frykte for.
Lagmannsretten finner ikke at det er nødvendig å ta standpunkt til om FilmNet A/S har et forføyningskrav. Etter omstendighetene finnes det ikke å foreligge slik forføyningsgrunn at betingelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 er oppfylt. Slik saken er opplyst, må det legges til grunn at de omtvistede dekodere har vært på markedet fra begynnelsen av 1980-årene. Frem til i dag er det solgt ca 3000 stk. av dem. FilmNet A/S har etter det opplyste ca 40000 abonnenter. Abonnenttallet er steget fra ifjor til iår med ca 20000, hvilket betyr en fordobling.
Etter en samlet vurdering av disse forhold - både den lange tid dekoderne har vært i markedet, antall solgte dekodere og FilmNet A/S betydelig økende abonnentmasse - tilsier at betingelsene om en vesentlig skade eller ulempe ikke er oppfylt.
De kjærende parter vil etter dette bli frifunnet for kravet om midlertidig forføyning og kjæremotparten har således tapt saken fullstendig. Retten finner imidlertid at hver av partene bør bære sine omkostninger for begge retter, jfr. tvistemålsloven §180 2. ledd jfr. §172 annet ledd. Retten har funnet at avgjørelsen har budt på slik tvil at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part til å reise saken. Det er herunder lagt vekt på at selv om salget av dekoderne har vært relativt beskjedent, kan det ha påført FilmNet ikke ubetydelig tap, og produksjon og omsetning av dekoderne kan således ha en fremtidig skadeevne.
Etter prinsippet i kjennelsen i Rt-1981-688 må det ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet også hensees til det grunnlag som avgjørelsen ikke treffes på, nemlig om FilmNet har et forføyningskrav. Retten tar ikke standpunkt til spørsmålet, men kravet fremtrer så velbegrunnet at det under enhver omstendighet også på dette punkt er slik tvil at det var fyldestgjørende grunn til å reise saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Microtexal A/S og Torbjørn Homelien frifinnes. Partene bærer hver sine omkostninger for begge retter.