LE-1990-283
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-03 |
| Publisert: | LE-1990-00283 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 3. september 1990 i kjæremålssak nr. 283/90, hl.nr 787/90. |
| Parter: | Kjærende part: 1. Geobor A/S 2. Theodor Holmsen (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erling Nilsen, Oslo) Kjæremotpart: Statkraft (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokatfullmektig Hanne Harlem, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hjalmar Austbø, formann 2. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Gunvald Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §170, §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder spørsmål om sakkyndig meddommer er inhabil etter domstolsloven §108.
Saksøker nr. 1, Geobor A/S (heretter kalt Geobor) er et firma som driver kjerneboring. Saksøker nr. 2 er disponent i dette firma.
Saksøkerne har reist privat straffesak med påstand om at en rekke uttalelser i en offentliggjort rapport fra saksøkte, Statkraft, skal kjennes døde og maktesløse. Rapporten omtaler et oppdrag som Geobor utførte for Statskraft.
Saksøkerne krever også erstatning for tap.
Saksøkerne ba om at retten ble satt med fagkyndige meddommere.
Statkraft fant ikke dette nødvendig, men fremsatte forslag om en rekke sakkyndige, deriblant ingeniør Arne Tepper, dersom byretten bestemte at det skulle oppnevnes fagkyndige.
Statkraft gjorde oppmerksom på at Tepper var pensjonert leder for A/S Grunnboring (heretter kalt Grunnboring), som hadde hatt mange oppdrag for Statkraft, men mente likevel at han ikke var inhabil.
Saksøkerne fremsatte forslag til 6 andre fagkyndige og reiste samtidig innvending mot at Tepper ble oppnevnt.
Byretten godtok ikke innvendingen mot Tepper og oppnevnte ham ved kjennelse 11. mai 1990 som en av to fagkyndige meddommere.
Da retten ble satt 13. juni 1990 fremsatte saksøkerne krav om at Tepper måtte vike sete. Byretten avsa deretter kjennelse med slik slutning:
"Ingeniør Arne Tepper viker ikke sete som meddommer i straffesak nr. 825/89."
Geobor A/S og Theodor Holmsen har ved sin prosessfullmektig påkjært kjennelsen og har i det vesentligste anført:
Tepper har de faglige kvalifikasjoner, men det foreligger særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet. Han har i 30 år - derav 25 år som leder - vært knyttet til det konkurrerende firma Grunnboring. I disse årene har det vært et omfattende samarbeid mellom Grunnboring og Statkraft, blant annet har Grunnboring hatt over 100 oppdrag for Statkraft. Tepper er godt kjent med den person som har skrevet rapporten med de omstridte uttalelsene.
Etter at Tepper ble pensjonert, har han hatt oppdrag for Statkraft, senest i 1988. Man kan ikke se bort fra at han også i fremtiden vil ta enkeltoppdrag innenfor sitt spesialfelt.
I tvilstilfelle legges vekt på at en part har gitt uttrykk for manglende tillit, jfr. Augdahl: Sivilprosess side 20-21.
Særlig viktig er det at byretten må ta stilling til kritikk av forretningsforholdet mellom Statkraft og Grunnboring, først og fremst den måten Grunnboring har fått oppdragene på. Saksøkerne har stillet seg tvilende til om oppdragene alltid har vært gitt etter anbud. Dette impliserer svært nære forbindelser mellom personer i Statkraft og Grunnboring. Disse forhold må det være vanskelig for Tepper å vurdere uhildet.
Det står uimotsagt at Statkraft etter oppdraget som rapporten omtaler, ønsket å engasjere Grunnboring dersom kontrakten med Geobor ble hevet.
Det kreves at retten foretar sammenligninger mellom Grunnboring og Geobor. Det må være vanskelig for Tepper med sin lange tjeneste i grunnboring å foreta en slik sammenligning uhildet.
Prosessøkonomisk er det en fordel å unngå en dommersammensetning som kan brukes som ankegrunn. Saksøkerne har vist til avgjørelsen i Rt-1976-168.
Statkraft v/Regjeringsadvokaten har tatt til gjenmæle og har vist til byrettens premisser. I kjæremålet er særlig fremholdt:
Det foreligger ikke særlige omstendigheter som er egnet til å svekke Teppers uhildethet. Han har ikke lenger tilknytning til Grunnboring, som for øvrig er kjøpt opp av et konkurrerende firma.
Den sammenligning i effektivitet mellom Grunnboring og Geobor som retten skal gjøre, gjelder forhold Tepper ikke hadde befatning med da han arbeidet i Grunnboring.
Det bestrides at byretten vil måtte ta stilling til "kritikk av forretningsforhold" mellom Geobor og Grunnboring.
Det bestrides også at Tepper har personlig forhold til personer som har med saken å gjøre i Statkraft. Påstander om kritikkverdige forhold i forbindelse med tildeling av oppdrag til Grunnboring er ikke underbygget. Oppdragene er gitt etter offentlig anbudsinnbydelse.
Tepper vurderer det ikke som aktuelt å ta konsulentoppdrag for Statkraft i fremtiden. Statkraft har vist til avgjørelsen i Rt-1961-1300. Den påropte avgjørelse i Rt-1976-168 kan ikke sees å ha interesse for saken.
De andre foreslåtte fagkyndige har bakgrunn fra boring i gruver.
Kvalifiserte personer med praktisk erfaring fra den type virksomhet denne saken dreier seg om, vil alle ha vært i konkurransesituasjoner med Geobor og har hatt oppdrag for Statkraft.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
Avgjørende for om det inntrer inhabilitet etter domstolsloven §108 er ikke om det er grunn til å tvile på at vedkommende person vil utføre sin dommerfunksjon i den aktuelle sak helt uberørt av de forhold som påberopt som inhabilitetsgrunnlag. Det avgjørende er om det foreligger særegne omstendigheter som i seg selv, og uavhengig av vedkommendes personlige kvaliteter og egenskaper, er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.
Det firma Tepper har hatt en ledende posisjon i, Grunnboring, har gjennom en årrekke hatt ca 100 oppdrag for den ene part i saken i konkurranse med den annen part i saken. Dessuten har Tepper hatt oppdrag for Statkraft etter at han ble pensjonert og han tar fremdeles oppdrag, nå knyttet til A/S Seismikk. Til tross for at han selv ikke vurderer det som aktuelt å ta flere oppdrag for Statkraft, kan dette på bakgrunn av hans spesielle kvalifikasjoner og tidligere oppdrag ikke utelukkes. Disse forhold er egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet i den foreliggende sak. Det gjelder særlig hvis det som påstått blir aktuelt å sammenligne effektiviteten til Geobor og Grunnboring og Statkrafts valg mellom disse to selskaper i en periode hvor Tepper selv hadde ledende stilling i Grunnboring.
Det legges også vekt på at saksøkerne på forhånd har forlangt at Tepper skal vike sete, jfr. domstolsloven §108 første ledd, annet punktum.
Kjæremålet har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §170 første ledd bør kjæremotparten betale de kjærende parters omkostninger for lagmannsretten. Beløpet settes til kr 2 000,- + gebyr kr 800,-, som krevet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ingeniør Arne Tepper viker sete som meddommer i sak nr. 825/89 for Oslo byrett.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statkraft 2 800 - totusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsen blir forkynt.