LE-1992-2771
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-04-20 |
| Publisert: | LE-1992-02771 |
| Stikkord: | Strafferett, Utuktig omgang |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02771 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Ingolf Skaflem) mot A (Forsvarer: Adv. Aase Sigmond). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard Rettens formann, Carl Hugo Lund, Sigurd Müller |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192 |
Tiltalte A, bopel - - veien 4, Oslo, er født xx.xx.1953. Han oppgir sitt yrke til intensivsykepleier, men arbeider nå som sykepleier. Han oppgir i 1992 å ha tjent 170000 kroner, er uformuende, gift og forsørger tre barn.
Tiltalte er ikke tidligerer straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 11. november 1992 - rettet under hovedforhandling - er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn til fellelse etter Straffeloven §192 første ledd
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag:
Fredag 6. mars 1992 i tidsrommet kl. 1415 - 1430, i Grefsenkollveien i Oslo, førte han med makt B inn i skogen, hvor han rev opp hennes skjorte, åpnet og dro i hennes benklær, veltet henne over ende på bakken og la seg oppå henne. Han stakk/holdt deretter en eller flere fingre opp i hennes vagina og kysset henne, alt mens hun skrek og gjorde kraftig motstand, til hun ble utmattet.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning stillet ett spørsmål som er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ.
Straffen settes til fengsel i ett år.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte fredag 6. mars 1992 kjørte fra sitt hjem til Grefsenkoll-platået uten andre hensikter enn å komme seg ut en tur. Han hadde i lengre tid hatt psykiske problemer, delvis på grunn av tidligere pillemisbruk.
Ved restauranten på Grefsenkollen så han at fornærmede, som var ute og gikk tur, forsøkte å besøke lokalet. Restauranten var stengt og fornærmede gikk nedover Grefsenkollveien. Da tiltalte litt senere kjørte nedover veien, så han fornærmede igjen. Han stoppet bilen på parkeringsplassen ved Trollvannstua. Fornærmede passerte parkeringsplassen. Tiltalte gikk ut av bilen og fulgte etter henne. Fornærmede merket først ingenting. Hun lyttet på radio ved hjelp av en "walkman" med hodetelefoner. Først da tiltalte var tett innpå henne, hørte hun ham og snudde seg - helt overrumplet - mot ham og spurte hva han ville. Tiltalte svarte ikke, men la armene rundt henne bakfra og holdt henne hardt. Fornærmede spurte igjen hva han tenkte på, men heller ikke nå fikk hun noe svar.
Tiltalte dro fornærmede under kraftig motstand et stykke fra veien. Fornærmede prøvet å slå og sparke for å komme fri, men lyktes ikke. Hun beskriver tiltalte som svært sterk. Inne i skogen dro tiltalte fornærmede ned på bakken, la seg over henne, rev opp hennes skjortebluse, åpnet benklærne og førte en hånd inn på fornærmedes kropp. Han stakk en eller flere fingre inn i vagina og holdt fingeren/fingrene der over et tidsrom på minst 2-3 minutter, mens han delvis beveget fingeren/fingrene. Den annen hånd la han over fornærmedes munn for å hindre henne i å skrike. Han kysset henne også meget brutalt.
Etter forgjeves flere ganger å ha forsøkt å snakke tiltalte til fornuft, etter å ha strittet imot av alle krefter, forsøkt å sparke og slå - også med lommeradioen - mens hun gjentatte ganger ropte om hjelp, ble fornærmede etterhvert utmattet. Hun fikk kvelningsfornemmelser og fryktet voldtekt ved samleie. Hun var også redd for sitt liv. Vitnet C, som er ambulansesjåfør, beskriver hennes ansiktsfarge etter voldtekten som blålig. Da hennes motstand var svekket, begynte tiltalte å kneppe opp sine benklær, men ble stoppet i sitt videre forehavende ved at C, som var ute og trente på Grefsenkollveien, hørte fornærmedes rop om hjelp og kom til unnsetning. Da tiltalte så C komme, dro han benklærne opp, løp til bilen og forlot parkeringsplassen. C fikk en annen forbipasserende til å ta seg av fornærmede og løp etter tiltalte. Han gjenkjente tiltalte i bilen da denne kom nedover. Noen dager senere meldte tiltalte seg for politiet etter henstilling fra ektefellen og en lege.
Fornærmede er påført alvorlige psykiske skader ved voldtekten.
De psykiatrisk sakkyndige uttaler i sin erklæring side 44:
Vi oppfatter ikke obs. som en i utgangspunktet seksuelt voldelig person. De påklagede forhold oppfatter vi som impulsgjennombrudd hos en sterkt emosjonelt nedkjørt, frustrert og rådvill person, som i en kontaktsøkende situasjon føler avvisning og reagerer med gjennombrudd av aggressivitet som tar seksuell form.
Retten finner ikke å kunne legge til grunn at tiltalte søkte kontakt med fornærmede. Hun forsøkte gjentatte ganger å roe ned tiltalte, og stilte seg åpen for samtale. Tiltalte reagerte med en sjelden grad av brutal vold.
På tross av at fornærmede som fysioterapistudent var i god form, dro han henne under sterk motstand flere titalls meter fra veien, nedkjempet henne fullstendig og fullførte voldtekten med brutal inntrengning i vagina ved hjelp av en eller flere fingre. Han kneppet så opp sine egne benklær, men ble stoppet av en tilfeldig forbipasserende.
Retten finner å måtte vurdere tiltaltes overfall som et utslag av blind seksuell vold. I skjerpende retning legges vekt på at tiltalte selv er helsearbeider.
I formildende retning finner retten intet å anføre. Tiltalte avsto ikke frivillig fra voldtekten. Han synes ennå ikke å ha sett alvoret i sin forgåelse, idet han åpenbart forsøker å fortrenge og unnskylde sine handlinger.
De juridiske dommere har vurdert spørsmålet om tilkjennelse av erstatning og oppreisning til fornærmede på grunnlag av bistandsadvokatens anførsler. Fornærmedes erstatningskrav for faktiske utgifter, kr 3900, er godtatt av tiltalte. Ved vurderingen av oppreisningskravet er det etter fornærmedes egen forklaring og den sakkyndiges vurdering lagt til grunn at fornærmede som følge av voldtekten har hatt og ennå lenge vil ha betydelige psykiske problemer - søvnproblemer, mareritt, angst og sterkt redusert livskvalitet med unormal tretthet og rastløshet. Hun er gått ned i vekt, og er blitt innesluttet overfor sine nærmeste. Hennes seksualliv er hemmet, og hun har brutt et kjæresteforhold som på voldtektstidspunktet hadde vart i fem år.
Retten finner at hun bør tilkjennes oppreisning. På bakgrunn av Høyesteretts avgjørelse i Rt-1988-532 settes beløpet til 40000 kroner. Det er da tatt hensyn til tiltaltes økonomiske forhold.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1953 dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
2. A gis fradrag for utholdt varetekt med 35 - trettifem - dager.
3. A dømmes til å betale erstatning til B med 3900 - tretusennihundre - kroner samt oppreisning med 40000 - førtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.