LE-1992-504

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1993-06-14
Publisert:	LE-1992-00504
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	- Drammen byrett Nr.91-01935 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00504 B.
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud (Prosessfullmektig: Advokat Knut-Arne Ekern). Saksøkt: Gustav Lyngås Ågot Egge (Prosessfullmektig: Advokat Johannes Strenge Næss).
Forfatter:	Rettens formann: Lagmann Georg Lund
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §9, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §22, §54, §54a, §10, §8

Etter at advokat Knut-Arne Ekern på vegne av Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud hadde inngitt skjønnsbegjæring 28. august 1991 til Drammen byrett, avsa byretten skjønn 11. november 1991. Skjønnet gjaldt grunnerverv m.v. for ombygging av Rv. 285 Lyngåskrysset til rundkjøring og utbedring av Rv 289 med anlegg av gang/sykkelveg fra Lyngåskrysset til E-18 og Damtjern. Gjennomføringen av vegprosjektet skjer på grunnlag av reguleringsplan for gang/sykkelvei Kirkelinna - Damtjern, vedtatt i Lier kommunestyre 15. november 1988, og reguleringsplan for riksveg 289 Lyngåskrysset - E-18 - gang- og sykkelveg, vedtatt i Lier kommunestyre 25. juni 1991.

Skjønnet omfattet 41 takstnummer. Advokat Strenge Næss begjærte overskjønn på vegne av 4 av disse 9. januar 1992. For to takstnummer ble overskjønnsbegjæringen trukket tilbake og overskjønnet hevet ved lagmannsrettens kjennelse av 15. september 1992.

Hovedforhandling med befaring for å behandle de 2 gjenværende takstnummer ble gjennomført 18.5.1993. Rettsboken viser hvilken dokumentasjon som ble foretatt.

Overskjønnet bruker samme nummerering som i underskjønnet. De takstnummer som gjenstår å behandle er takstnummer 1 og 16.

De alminnelige skjønnsforutsetninger er de samme som ved underskjønnet, og det henvises til underskjønnets premisser hvor disse er gjengitt. Det er ikke fremkommet innsigelser mot disse skjønnsforutsetninger, som blir å legge til grunn også for overskjønnet. I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetninger er det oppstilt spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnummer. For de takstnummer som er gjenstand for overskjønn, blir disse gjengitt under det enkelte takstnummer.

Retten bygger sitt skjønn på skjønnsforutsetningene, på hva som ble iaktatt under befaringen, på det dokumenterte materialet og på partenes anførsler og prosedyre. For øvrig får lov av 6. april 1984 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (vederlagsloven) og de rettsregler som kan utledes av grunnloven krav om full erstatning i §105, anvendelse. Overskjønnet dreier seg om avståelse av striper av boligeiendommer langs tidligere veg.

Saksøkeren har i det vesentlige anført:

Overskjønnet knyttes til 2 boligeiendommer som avstår perifere striper, for takstnr. 1 fra naboareal som det foreligger tinglyst bruksrett til. Det godtas at vederlaget baseres på salgsverdien etter vederlagsloven §5 utmålt etter verdidifferanseprinsippet.

I og med at det dreier seg om marginale deler av bebygget boligeiendom, må det tas hensyn til denne dels betydning for eiendommens omsetningsverdi. Da prisen på tomten først og fremst er knyttet til bebyggelsesadgangen, som ikke endres ved avståelsen, vil ikke vederlaget for avstått grunn kunne baseres på den gjennomsnittlige pris pr m2 for ubebygget tomt (strøkprisen), men må justeres til den del av tomteprisen som knytter seg til utearealet (justert strøkpris). Gjennom en rekke skjønn i området er nivået for justert strøkpris fastslått til kr 20-35 pr. m2. På dette grunnlag må prisen fastsettes konkret ut fra det aktuelle areals betydning for tomtens pris.

For takstnr. 16 er det anlagt støyskjerm som reduserer beregnet støy 2 meter over bakkenivå ved husvegg fra 66 dBA til 59,5. Den forhøyelse av eiendommens omsetningsverdi som skyldes de bedrede støyforhold på grunn av støyskjermen, er en fordel ved ekspropriasjonstiltaket som det kreves fradrag for etter vederlagsloven §9. Støyskjermen inngår i den regulering som det eksproprieres etter, slik at det foreligger årsakssammenheng mellom fordelen av redusert støy og ekspropriasjonen, selv om grunnavståelsen i det vesentligste knytter seg til gang- og sykkelvei. Det var forøvrig eierne langs vegen som sterkt bidro til at støyskjermskravet ble inntatt i reguleringen.

Saksøkeren har lagt ned slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger ved overskjønnet.

De saksøkte har i det vesentlige anført:

Vederlaget for avståelsen av striper til vegutvidelsen kreves fastsatt etter salgsverdien basert på verdidifferanseprinsippet, hvor også fjernet vegetasjon regnes med.

Det er ikke holdbart, som underskjønnet har gjort, å vise til tidligere skjønn som stort sett har videreført et etablert system med justert strøkpris uten å undersøke den reelle omsetningsverdi. Etter vederlagsloven §5 skal det tas hensyn til de priser som er oppnådd ved omsetning av sammenlignbare eiendommer. Det foreligger såvel skjønn som annen omsetning fra samme distrikt og fra nabodistriktet som gjør det naturlig å fastsette prisen på ubebygget tomt til kr 300-400000 pr. dekar i februar 1992. Foretatte undersøkelser viser at det er forsvarlig å beregne prisen for den del av tomten som ikke skal bebygges til 30/40 % av samlet tomtepris, hvilket gir en justert strøkpris på ca 120 pr. m2.

Det bestrides at det er adgang til å foreta fordelsfradrag etter vederlagsloven §9 i erstatningen for grunnavståelse med redusert nærføringsulempe av allmenn karakter etter §8. Det foreligger heller ikke årsakssammenheng mellom denne fordel og den foretatte ekspropriasjon av grunn til gang- og sykkelveg. Støyskjermkravet knytter seg til arbeidet med å redusere støybelastningen for de mest utsatte langs våre veger og ville ha kommet selv om det ikke var blitt inntatt i den reguleringsplan som det er ekspropiert etter. Endelig har ikke det gjennomførte tiltak noen særlig betydning for eiendommens omsetningsverdi, bl.a. fordi støyen på verandaen ikke blir nevneverdig redusert.

De saksøkte har lagt ned slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsrettens alminnelige bemerkninger:

Under behandlingen av overskjønnet var vegutvidelsen i det vesentlige fullført i kraft av forhåndstiltredelse i februar 1992. I medhold av vederlagsloven §10 blir således dette tidspunkt å legge til grunn ved vederlagsfastsettelsen.

Lagmannsretten har lagt følgende retningslinjer til grunn for vederlagsfastsettelsen:

Da de avståtte striper ikke har noen selvstendig omsetningsverdi, må vederlaget baseres på en verdidifferansebetraktning, slik dette har fått uttrykk i Sandefjordkjennelsen, Rt-1976-1507. Vederlaget skal da settes til forskjellen mellom salgsverdien av den enkelte eiendom i februar 1992 med det areal som avstås og verdien uten dette areal. Ved fastsettelsen av denne forskjell må det bygges på den nytte som en vanlig kjøper av eiendommen realistisk ville ha regnet med å få av det avståtte areal som grunnlag for den pris han vil betale for eiendommen. Denne nytte vil være knyttet til en anvendelse av arealet som et perifert bruksområde og som skjermsone mot offentlig veg, hvor arealets verdi særlig vil avhenge av opparbeidelse, av eksisterende vegetasjon og områdets beliggenhet i forhold til boligens oppholdsareal ute og inne.

Ved anvendelsen av verdidifferanseprinsippet vil det vanskelig kunne trekkes et skarpt skille mellom verdien av den avståtte stripen og de ulemper avståelsen medfører for den gjenværende eiendom. Lagmannsretten finner derfor å burde medregne de særulemper som etter vederlagsloven §8 skal erstattes fullt ut, i erstatningen for grunnavståelsen etter verdidifferanseprinsippet.

Verdidifferansen blir fastsatt konkret på bakgrunn av den kunnskap skjønnsretten har til omsetningsprisene i distriktet og til hvilke forhold ved tomten som påvirker disse. Beplatningen på det avståtte areal erstattes ikke separat, men inngår i verdidifferansen i den utstrekning den har betydning for omsetningsverdien. Det vil her være aktuelt å fravike de alminnelige skjønnsforutsetningers angivelse om fastsettelse av grunnerstatningen pr. arealenhet.

I forbindelse med at reguleringsplanen for gang- og sykkelvegen ble vedtatt i kommunestyrets møte 25. juni 1991 ble det besluttet at krav til støyskjerm skulle tas inn og at denne skulle bygges samtidig med gang- og sykkelvegen. Etter foretatte beregninger vil skjermen foran takstnr. 16 medføre at støybelastningen 2 meter over bakkenivå ved husvegg vil reduseres fra 66 til 59,5 dBA. Saksøkeren har gjort krav på fradrag etter vederlagsloven §9 for den økning av omsetningsverdien som de bedrede støyforhold medfører.

Etter vederlagsloven §9 skal fordeler som ekspropriasjonsvedtaket fører med seg for gjenværende eiendom fratrekkes i vederlaget i den utstrekning det ikke dreier seg om alminnelige fordeler. Mens fradrag etter tidligere rettspraksis var betinget av at det eksisterte et strengt årsaksforhold mellom ekspropriasjonen og fordelen, er det nå antatt at det skal tas større hensyn til likhets- og rimelighetsbetraktninger i praktiseringen av fradragsregelen, jfr. Stordrange: Ekspropriasjonserstatningsloven (1992) side 223. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at nevnte fordel ikke bør sees som en særfordel som kan fratrekkes i vederlaget for grunnavståelsen til gang- og sykkelveg selv om en mindre del av avståelsen gjelder grunn til oppføring av støyskjerm. Det dreier seg om dempning av en alminnelig ulempe fra biltrafikken på den tidligere anlagte fylkesveg, som bare erstattes ved overskridelser av tålegrensen etter naboloven. Selv om støyskjermen er knyttet til den aktuelle regulering av gang- og sykkelveg, ligger det nær å se dette vedtak som ledd i det kontinerlige arbeid med å dempe støyproblemene langs våre veger. Støyskjermen vil også kunne virke inn på støyforholdet på nabotomten, samtidig som virkningen på angjeldende eiendoms omsetningsverdi er meget usikker med den svært begrensede støydempning som vil finne sted på verandaen, hvor støynivået fortsatt vil ligge over veiledende støygrense.

Retten går så over til å behandle de enkelte takstnummer. Under hvert takstnummer gjengis den kravspesifikasjon som er meddelt i medhold av skjønnsloven §22, annet ledd.

TAKSTNR. 1 Eiendom: gnr. 127 bnr. 17 Eier: Gustav Lyngås Areal som avstås: ca 700 m2 hagegrunn og ca 1500 m2 krattvokst skråning fra naboeiendom som eieren av bnr. 17 har tinglyst bruksrett over.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Vegvesenet tilpasser eksisterende avkjørsel fra Rv 289 ved ca profil 90 til ny kjørebane som vist på plantegning WI.

Overskjønnet gjelder takstnummeret i sin helhet.

Saksøktes kravspesifikasjon:

1. Grunnavståelse.

2. Verdiforringelse (særulempe for gjenværende eiendom som følge av at skjermvegetasjon (herunder 3-4 store bjerketrær, en stor og en middels stor lønn, 5-6 store heggetrær, 6-7 store asketrær, flere store orer + diverse busker) som tjener som effektiv skjerm mot vind med sand fra sandtakene, innsyn m.v. blir borte og vil ta meget lang tid å gjenskaffe).

Retten bemerker:

Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet. Det dreier seg om avståelse av en perifer stripe langs eksisterende veg fra en stor villaeiendom bebygget med en enebolig i 2 etasjer med grunnflate ca 150 m2. Avståelsen rammer hagegrunn (plen og utenforliggende naturtomt) samt en randsone ned med Rv 285 med vegetasjon. Lagmannsretten finner at en kjøper vil redusere prisen i forhold til kostnader, tid og bruk av plen til anskaffelse av ny randvegetasjon i en lengde på ca 20 meter. Reduksjonen av plenarealet vil imidlertid bety lite med den størrelse eiendommens uteareal har. Vederlaget settes til kr 50000.

Erstatning: Avståelse av grunn kr 50000.

TAKSTNR. 16

Eiendom: gnr. 126 bnr. 22 Eier: Ågot Egge Areal som avstås: ca 150 m2 hagegrunn

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Beplantning som medgår: ca 12,1 m. granhekk, 2 bærbusker, div. stauder.

2. Vegvesenet anlegger 2,5 m høy støyskjerm av tre i grense til gbnr. 126/14 (lengde 7 m) og videre knekk sydøst i ny grense mot denne eiendom, som angitt på plantegning WI.

Overskjønnet gjelder takstnummeret i sin helhet.

Saksøktes kravspesifikasjon:

1. Grunnavståelse.

2. Tap av 12 løpemeter granhekk, 2 bærbusker, diverse stauder.

3. Verdiforringelse/særulempe som følge av tap av 14-15 askekaller, heggetrær, diverse busker, 6 store lønn- og ospetrær.

Retten bemerker:

Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet uten fordelsfradrag etter vederlagsloven §9. Det dreier seg om avståelse av ca 5 meter bred stripe langs eksisterende veg fra en 1427 m2 stor villaeiendom bebygget med en enebolig i 2 etasjer med grunnflate ca 100 m2. Det avståtte areal var bevokst med en granhekk som delte stripen i et ubetydelig bruksområde innenfor og en randsone med vegetasjon utenfor. Støyskjermen vil hindre innsyn og således erstatte noe av randsonens funksjon. Lagmannsretten fastsetter vederlaget til kr 20000.

Erstatning: Avståelse av grunn kr 20000.

De saksøkte har påstått seg tilkjent saksomkostninger for overskjønnet. Da overskjønnet alene er begjært av de saksøkte, vil retten til saksomkostninger etter skjønnsloven §54 være avhengig av om den enkelte saksøkte har oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, jfr. skjønnsloven §54a. Dette er forholdet for Ågot Egge, men ikke for Gustav Lyngås. Bare Ågot Egge blir derfor å tilkjenne saksomkostninger for lagmannsretten.

De saksøktes prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave som viser et totalt tilgodehavende på kr 26000, hvorav kr 25000 i salær. Lagmannsretten har skjønnsmessig anslått halvparten til å gjelde takstnr. 16 og legger dette til grunn ved omkostningsavgjørelsen. I tillegg kommer halvparten av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og sideutgiftene til skjønnsmennene.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte taksnummer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud å betale til Ågot Egge 13000 - trettentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn med tillegg av halvdelen av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og sideutgifter til skjønnsmennene.