LE-1993-1934
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-15 |
| Publisert: | LE-1993-01934 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo namsrett Nr. D-916 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01934 K og LE-1993-01935 K. |
| Parter: | Sak nr. 93-01934 K Den kjærende part: Kristian Haug (Prosessfullmektig: Advokat Tor Eggesvik). Kjæremotpart: Sameiet Eugeniesgt. 22 b v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Knut Schage). Sak nr. 93-01935 K Den kjærende part: Sameiet Eugeniesgt. 22 b v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Knut Schage). Kjæremotpart: Kristian Haug (Prosessfullmektig: Advokat Tor Eggesvik). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Hans Petter Lundgaard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §175, §179 |
Oslo namsrett avsa den 4. juni 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Studio 63 v/Jan Johannesen forbys umiddelbart å ta imot kunder/klienter til Studio 63 i Eugeniesgt. 22 b i tidsrommet fra og med kl. 21.00 til åpningstid kl. 11.00 neste dag.
2. Kristian Haug plikter umiddelbart å sørge for at de utleide lokaler i Eugeniesgt. 22 b ikke benyttes til slik virksomhet som beskrevet i tidsrommet fra og med kl. 21.00 til åpningstid kl. 11.00 neste dag.
3. Saksøkt Jan Johannesen kan ved henvendelse til Oslo Namsrett, Grønlandsleiret 25, Oslo, begjære partene innkalt til muntlige forhandling om den midlertidige forføynings lovlighet hva angår punkt nr. 1 i kjennelsen."
Det bemerkes at avgjørelsen vedrørende Studio 63 v/Jan Johannesen ble truffet uten muntlig forhandling og er således en beslutning.
Kristian Haug har ved sin prosessfullmektig advokat Tor Eggesvik i rett tid påkjært kjennelsen og Eugeniesgt. 22 b har erklært motkjæremål.
Under saksforberedelsen for lagmannsretten har Studio 63, Jan Johannesen fraflyttet Eugeniesgt. 22 b. Partene er deretter enige om at saken må bli å heve. Kristian Haug har ved sin prosessfullmektig nedlagt slik endelig påstand:
"1. Saken heves.
2. Kristian Haug tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Eugeniesgt. 22 b har ved sin prosessfullmektig nedlagt slik påstand:
"1. Saken heves.
2. Eugeniesgt. 22 b tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Den kjærende part har vedrørende omkostningsspørsmålet i det vesentlig anført:
For namsretten må omkostningsavgjørelsen treffes etter en prejudisell prøvelse av hvorvidt kjæremålet ville ha ført frem. For lagmannsretten kommer tvistemålsloven §175 til anvendelse.
Kjæremålet ville ha ført frem. Det forelå ikke et gyldig vedtak i sameiet for å gå til sak mot Kristian Haug. Begjæringen om midlertidig forføyning skulle derfor ha vært avvist.
Det er heller ikke sannsynliggjort noe forføyningskrav eller sikringsgrunn. Haug har leid ut lokalene. Det hadde han anledning til. Ved leieforholdets inngåelse visste han ingenting om at det skulle være noe å innvende mot leietageren. Det er senere heller ikke klarlagt at det var noe å innvende mot ham. Dermed foreligger intet krav og under enhver omstendighet ingen sikringsgrunn fordi Haug ikke har foretatt seg noe som strider mot sameiereglene.
For lagmannsretten kommer tvistemålsloven §175 annet ledd til anvendelse. Enhver forpliktelse er nu bortfalt i og med at leieboeren er flyttet. Det er grunnen til at saken heves, og den kjærende part har da krav på saksomkostninger.
Kjæremotparten har vedrørende omkostningsspørsmålet i det vesentlige gjort gjeldende:
For namsretten kommer tvistemålsloven §174 til anvendelse. Det er bestemmelsens annet ledd som bør komme til anvendelse. Eugeniesgt. 22 b vant frem i det vesentlige.
For lagmannsretten blir det tvistemålsloven §175 annet ledd som regulerer omkostningsavgjørelse og omkostningsspørsmålet. Saken er hevet fordi Studio 63 avsluttet virksomheten og leieforholdet. Hevningen skyldes således en etterfølgende omstendighet. Namsretten fant at samtlige vilkår for midlertidig forføyning var til stede. Dette er bindende for lagmannsretten. Subsidiært gjøres gjeldende at lagmannsretten etter en bedømmelse av bevisene må komme til samme resultat som namsretten, og Eugeniesgt. 22 b bør derfor tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten skal bemerke:
Namsretten utsatte behandlingen av omkostningsspørsmålet. Det fremgår ikke av selve slutningen men av premissene, hvor det er anført:
"Det er nedlagt påstand om saksomkostninger. Retten finner imidlertid at saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den avgjørelse som avgjør hovedkravet eller en eventuell senere kjennelse i namsretten,"
Uansett formuleringen i premissene antar retten at det har vært namsrettens mening å utsette omkostningsavgjørelsen til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken. Lagmannsretten legger det til grunn. Den omstendighet at saken heves og derfor avsluttes uten avgjørelse i lagmannsretten antas ikke å hindre lagmannsretten i å treffe avgjørelse i det saksomkostningspørsmål som er uløst av namsretten, jfr. Rt-1989-763.
Det er bare for lagmannsretten at tvistemålsloven §175 kommer til anvendelse, jfr. Schei:Tvistemålsloven med kommentarer I side 361-362. For namsretten førte begjæringen om midlertidig forføyning delvis frem, og omkostningsavgjørelsen må da reguleres av tvistemålsloven §174. Lagmannsretten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen i bestemmelsen og finner at partene hver bør bære sine omkostninger for namsretten.
For lagmannsretten er saken hevet som følge av etterfølgende omstendigheter. Lagmannsretten finner det tvilsomt både om kjæremålet og om motkjæremålet ville ha ført frem. Under disse omstendigheter antas saksomkostninger ikke å burde tilkjennes for lagmannsretten hverken for kjæremålet eller motkjæremålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Ankesaken heves. Partene bærer hver sine omkostninger såvel for namsretten som for lagmannsretten.