LE-1993-2730
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-23 |
| Publisert: | LE-1993-02730 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02730 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Flavik) mot A (Forsvarer: advokat Geir Østgård). |
| Forfatter: | Dag Stousland Rettens formann Ragnhild Dæhlin Brit Brenden Sverre Martinussen Leif Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §328, §373, §437 |
Tiltalte, A, bopel - - vei .., Oslo, er født xx.xx.1973. Han oppgir å være arbeidsledig. Mottar ingen støtte fra det offentlige. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er tidligere hverken straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 2. mars 1993 er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ. For å ha hatt utuktig omgang, herunder samleie, med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet april 1991 og frem til 9. september 1991, på bopel i .. vei 12 C i Oslo og/eller i - - veien 79 i Oslo, hadde han ca 10 samleier med B, født xx.xx.1977, ved at han førte sin erigerte penis inn i hennes skjede.
II Straffeloven §196 første ledd. For å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: I tiden 9. september 1991 og frem til 22. juni 1992, på steder som nevnt under post I, hadde han ved flere anledninger samleie med B, født xx.xx.1977.
Straffeloven §62 første ledd, får anvendelse. Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt. Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Saken ble i oktober 1993 behandlet av lagmannsretten for Oslo lagsogn. Ved lagrettens kjennelse ble tiltalte funnet skyldig etter tiltalen. Lagretten svarte også ja på spørsmål om tiltalte og fornærmede var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling på handlingstidspuktet. Lagrettens kjennelse forsåvidt ble av de juridiske dommere satt til side ved kjennelse av 7. oktober 1993 i medhold av straffeprosessloven §328. Samtidig ble det bestemt at saken i sin helhet skulle behandles på nytt med andre dommere etter reglene i straffeprosessloven §373. Saken er deretter behandlet som en meddomsrettsak for Oslo lagsogn i Oslo 22. og 23. desember 1993.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om straff av fengsel i ett år og en måned, hvorav 30 dager ubetinget. Det er påstått oppreisning til fornærmede.
Forsvareren har prinsipalt lagt ned påstand om frifinnelse, subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte, samt at han frifinnes for kravet om oppreisning.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte og B traff hverandre på en fest ved påsketider i 1991. Det oppsto etter kort tid et kjæresteforhold som med ett avbrudd varte frem til sommeren 1993. Tiltalte har erkjent at han visste at B gikk i 7. klasse og at han under en fest i april måned 1991 hadde samleie med henne. Det er uklart hvem som tok intiativet. I følge tiltalte var det B som var den aktive og han som forsøkte å holde igjen, mens hun har har forklart seg motsatt. I henhold til tiltaltes og Bs forklaringer hadde de deretter samleie minst en gang hver måned i hele den tiden de hadde følge. Under samleiene ble det brukt prevensjon. Sensommeren 1991 oppsøkte de sammen et legesenter hvor B fikk foreskrevet p-piller som hun deretter benyttet.
Under en samtale med moren 7. februar 1992 fortalte B om sitt seksuelle forhold med tiltalte. Dette mislikte moren sterkt hvoretter B slo opp. Tiltalte overtalte henne imidlertid til å fortsette forholdet og de var sammen til juli/august måned 1992. Fra desember 1992 til sommeren 1993 var de igjen sammen og hadde jevnlig samleie. B fortalte ikke sin mor dette. Moren anmeldeldte tiltalte i begynnelsen av mars måned 1992.
Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte forsettlig har hatt samleie med B før og etter hun fylte 14 år, og at han var klar over alderen hennes.
Forsvareren har anført at tiltalte må frifinnes fordi partene var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.
Tiltalte var ved det første samleiet 18 år og 3 måneder. Han er liten av vekst og har et markert yngre og mer barnslig utseende enn 18-20-åringer flest. De fleste vennene hans er yngre enn ham. Han har vanket mye i X fritidsklubb, hvor nedre aldersgrense er tretten år. Etter ungdomskolen gjennomførte tiltalte snekkerlinjen på Y videregående skole. Han har oppgitt å ha fått treere og firere i karakterer. Høsten 1991 begynte han på Z videregående skole, maskin- og mekanikerlinjen. Han avsluttet skolegangen etter ca åtte måneder. Årsaken til dette har han oppgitt å være det forhold at B slo opp med ham og at han ble politianmeldt. Til juletentamen i 1991 har han opplyst å ha fått tre i karakter.
B var 13 år og 7 måneder da det første samleiet fant sted. Av fremlagte fotografier fra 1991 virker hun eldre enn alderen skulle tilsi. Det samme inntrykk har lagmannsretten etter å ha sett henne under hovedforhandlingen. Hun virket også langt mer moden enn de fleste på hennes alderstrinn. Politioverkonstabel Trine Mårstøl, som avhørte B under etterforskningen av saken, opplyste under hovedforhandlingen at hun oppfattet B som en kjekk jente, hun virket bevisst over sine handlinger og virket moden for alderen. Tiltaltes tante, C, har under hovedforhandlingen forklart at tiltalte og B ofte deltok i familien As sammenkomster og at hun herunder ofte hadde snakket med B. Det hadde aldri falt henne inn at det var noen vesentlig forskjell på dem i utvikling og modenhet. Lagmannsretten har samme oppfatning som vitnene, og finner således at tiltalte og B må anses å være omtrent jevnbyrdige med hensyn til utvikling på handlingstidspunktet.
For straffrihet etter straffeloven §195 og §196, begges siste ledd, kreves at partene også må ha vært jevnbyrdige i alder. Da det første samleie fant sted var aldersforskjellen 4 år og 8 måneder. Forsvareren har henvist til at Høyesterett i kjennelse i Rt-1990-1217 la til grunn at en aldersforskjell på 4 år og 2 måneder må anses som "omtrent jevnbyrdig i alder". Saken gjaldt overtredelse av straffeloven §196. Han var 19 år og 9 måneder og hun 15 år og 8 måneder på handlingstiden. Det fremgår av kjennelsen at vurderingen er foretatt på bakgrunn av det alderstrinn som det var spørsmål om i den saken. Straffebestemmelsen i §195 første ledd er gitt for å beskytte den unge alder. I Straffelovrådets innstilling av 17. mars 1960 om revisjon av straffeloven bestemmelser om forbrytelse mot sedeligheten, side 31 og 32, uttales det at det ikke vil være rimelig å straffe dersom aldersforskjellen er ubetydelig. Som eksempel nevnes at fornærmede kan være litt under 14 år og den annen part litt over denne alder. Høyesterett har lagt dette syn til grunn bl.a. i dom inntatt i Rt-1974-746. En pike på 13 år hadde hatt samleie med gutter som var 3 1/2 og fire år eldre. Høyesterett fant at denne aldersforkjell var for stor. I kjennelsen i Rt-1990-1217 er det vist til denne dom. Under henvisning hertil finner lagmannsretten at aldersforskjellen på 4 år og 8 måneder på det alderstrinn som denne sak gjelder, er for stor til at omtrent jevnbyrdighet i alder foreligger. Dette gjelder også når vurderingen tar utgangspunkt i holdninger som er utbredt blant ungdom i 1993.
I overenstemmelse med påtalemyndighetens påstand finnes straffen passende å kunne settes til fengsel i ett år og og en måned. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 gitt anvendelse. I medhold av straffeloven §52 flg. finner retten at fullbyrdelsen av straffen kan utstå med en prøvetid på 2 år.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på at det av almenpreventive grunner er nødvendig å reagere strengt på utuktig omgang med mindreårig av et slikt omfang som det her er tale om. Når lagmannsretten likevel har funnet at fullbyrdelsen av straffen kan utstå, er det lagt vesentlig vekt på at det i hele perioden partene var sammen har bestått et kjærlighetsforhold mellom dem. De har begge i sine forklaringer for politiet og for retten bekreftet dette. Videre er det lagt vekt på at først tiltalte og dernest B brukte prevensjonsmidler. Som det fremgår ovenfor, må partene anses å ha vært omtrent jevnbyrdige i utvikling. Saken har etter lagmannsrettens oppfatning intet preg av utnyttelse eller misbruk fra tiltaltes side overfor B. I tillegg til alder er det utnyttelse eller misbruk det er størst behov for å beskytte unge mennesker på Bs alder imot ved straffebudene i straffeloven §195 og §196. Videre er det lagt en viss vekt på at såvel Bs mor som tiltaltes far overfor begge har fremhevet nødvendigheten av å benytte prevensjonmidler. Begge har overnattet hos hverandre med tillatelse fra respektive foreldre. I en periode høsten 1991 bodde B en uke hos tiltalte i forbindelse med at hennes tunisiske far var kommet fra Tunis og moren fryktet for at han ville kidnappe datteren.
Aktor har påstått B tilkjent 15000 kroner i oppreisning. Bistandsadvokaten har nærmere begrunnet påstanden. Forsvareren har nærmere begrunnet påstanden om frifinnelse. Etter bevisførselen finner lagmannsretten ikke å kunne legge til grunn at B ved tiltaltes handling er påført psykiske skader. Som foran nevnt har det bestått et kjærlighetsforhold mellom dem og saken har intet preg av utnyttelse eller misbruk fra tiltaltes side. Etter dette blir tiltalte å frifinne for oppreisningskravet.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil i medhold av straffeprosessloven §437 tredje ledd ikke bli pålagt.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, annet straffalternativ og §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned. I medhold av straffeloven §52 flg. utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A frifinnes for oppreisningskravet.
Dommen ble lest opp for tiltalte. Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke. Domfelte tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.