LE-1993-830
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-18 |
| Publisert: | LE-1993-00830 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00830 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bente Roshauw) mot A, (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad). |
| Forfatter: | Dag Stousland Formann Trond Mangseth Ragnhild Olsnes |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §185, §195, §207, §212, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, - - veien 10, - -, - - X, er født xx.xx.1952. Han oppgir å være arbeidsledig og får utbetalt kr 6268 pr mnd i trygd. Han oppgir videre å ha en gjeld på 1 mill. kroner . Han er gift, har forsørgelsesbyrde for tre barn, ett fra annet ekteskap og to fra tredje ekteskap.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt. Han er bøtelagt for brudd på åndsverkloven.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 2. februar 1993 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag: a) Høsten 1991 på bopel på Y, fikk han ved en anledning B, f. xx.xx.1986 til å mastubere seg til sædavgang. b) Høsten 1991 på sted som nevnt under post I a fikk han ved en anledning C, f. xx.xx.1985 til å mastubere sin penis.
II Straffeloven §207 For å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt i post I a forholdt han seg som der nærmere beskrevet med B, f. xx.xx.1986, som er hans sønn.
III Straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag: Høsten 1991 på sted som nevnt under post I a, ved en eller flere anledninger befølte han C, f. xx.xx.1985, på kjønnsorganet mens hun var naken.
IV Straffeloven §212 første ledd, nr. 3 For ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet i overvær av eller overfor barn under 16 år.
Grunnlag: a) Høsten 1991 på sted som nevnt under post I a ved en eller flere anledninger onanerte han sin penis til sædavgang i påsyn av C, f. xx.xx.1985, samt spurte henne om hun ville berøre hans kjønnslem. b) I november måned 1991 på sted som nevnt under post I a ved en anledning onanerte han sin penis til sædavgang i påsyn av D, f. xx.xx.1983, hvoretter han forespurte henne om hun ville berøre hans kjønnslem. c) I desember måned 1991 på sted som nevnt under post I a ved en anledning stilte han seg naken med erigert penis fremfor E, f. xx.xx.1982 og F, f. xx.xx.1981, og forespurte dem om de ville berøre hans kjønnslem. d) I desember måned 1991 på sted som nevnt under post I a, ved en anledning onanerte han sin penis i påsyn av G, f. xx.xx.1985. e) Høsten 1991 på sted som nevnt under post I a ved en eller flere anledninger viste han seg naken fremfor H, f. xx.xx.1984, B, f. xx.xx.1986, I, f. xx.xx.1984, C, f. xx.xx.1985 og D, f. xx.xx.1983, eller noen av dem, idet barna oppholdt seg i TV-stuen for å se fjernsyn.
- - - - - - - -
Lagretten er forelagt 9 hovedspørsmål som alle er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
A blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §207, straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr 3.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i 10 måneder. Det er også nedlagt påstand om oppreisning.
Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten fastsetter straffen overensstemmende med aktors påstand til fengsel i 10 måneder.
Ved straffutmålingen er str §62 gitt anvendelse.
Til fradrag i straffen går 9 dager for utholdt varetektsfengsel.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
Høsten 1991 var tiltalte arbeidsledig, og konen hadde flyttet ut av deres felles hjem på Z sammen med deres to sønner. De var hos tiltalte hver dag, før og etter henholdsvis skole- og barnehagetid. Det kom ofte venner av guttene hjem til dem på den tid av dagen de var hos faren. Dels var det for å gå tur med hunden, dels for å se videofilm og dels for å hoppe i tiltaltes vannseng. Spesielt var det sønnen, B, og C som gjorde dette. For å få lov til å hoppe i vannsengen måtte de kle seg nakne. Herunder hendte det at tiltalte la seg naken under dynen. Under ett eller annet påskudd fikk han C med seg på badet. Her låste han døren og fikk henne til å masturbere seg. Ved flere anledninger befølte han henne på kjønnsorganet dels mens hun var naken og dels ved å ta hånden innenfor trusen.
Flere ganger høsten 1991 onanerte han til sædavgang i påsyn av C og spurte om hun ville berøre kjønnslemmet hans. I november måned onanerte han til sædavgang i påsyn av D og spurte om også hun ville berøre kjønnslemmet. I desember samme år onanerte han i påsyn av G.
Samme høst fikk han sønnen, B, til å masturbere seg til sædavgang.
I desember måned, mens E og F vasket opp for tiltalte, stilte han seg naken overfor dem med erigert penis og spurte om de ville berøre hans kjønnslem. Etter å ha gitt dem en klem hver ga han dem kr 100 angivelig som vederlag for oppvasken.
Mens H, C, D, B og I så på fjernsyn i TV-stuen, gikk tiltalte ved flere anledninger naken rundt i rommet.
I avhør 4. januar 1992 tilsto tiltalte de forhold som tiltalebeslutningen omfatter bortsett fra forholdene vedrørende sønnene. I avhør 15. mai s.å. opprettholdt han i det vesentlige forklaringen. Etter at tiltalebeslutningen var forkynt for ham, trakk han tilståelsen tilbake. Han begrunnet dette med at han avga tilståelsen bare for å få saken fremmet for forhørsrett og for å unngå varetektsfengsling. Hovedforhandlingen som var berammet til 13. oktober 1993 måtte av denne grunn utsettes for omberammelse over flere dager. Den ble deretter berammet til avholdelse 16. mars 1994 og 17. oktober 1994, men måtte begge ganger utsettes fordi tiltalte oppholdt seg på ukjent adresse, blant annet på Filippinene.
Lagmannsretten finner at det for å beskytte barn må reageres strengt mot utuktige handlinger.
I skjerpende retning er det lagt vekt på at tiltalte samlet har forgått seg mot 8 barn i alderen 6 - 10 år, overfor flere av dem mange ganger. Forbrytelsen har foregått i barnas nærmiljø, hjemme hos tiltalte, hvor de som lekekamerater med sønnene har følt seg trygge og hvor foreldrene har følt seg trygge for barna. Tiltalte er en voksen og moden mann. Retten kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter i saken. At tiltaltes utenlandske kone ikke behersker det norske språk og derfor er svært avhengig av tiltalte, finner retten ikke å kunne legge vekt på. Heller ikke at saken er blitt noe gammel, dette skyldes i det alt vesentlige tiltaltes forhold.
Lagmannsretten har ved straffutmålingen sett hen til en del lignende avgjørelser. Herunder har retten lagt vekt på Høyesteretts avgjørelse 22. januar 1993 i sak lnr. 8B/1993. ( HR-1993-00008 B)
Aktor har påstått B og C tilkjent et oppreisningsbeløp hver på kr 30000. Bistandsadvokatene har nærmere begrunnet påstanden. Forsvareren har ikke hatt spesielle bemerkninger til kravet fra C, men har hevdet at forholdet til sønnen er så godt at han ikke har eller vil kunne få noe mén av forholdet. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til uttalelse fra overlege Anette Justesen av 5. mai 1993 hvor det fremgår at B ikke viser tegn til noen skader eller symptomer som kan henføres til forholdet. Det heter videre i uttalelsen:
Vi vet og av erfaring, og det er beskrevet grundig i litteraturen at seksuelle overgrep mot barn kan gi dem problemer på et senere tidspunkt, f. eks. når de kommer i puberteten, når de stifter hjem eller når de får barn.
Alvorligheten i disse problemene er ofte relatert til hvilken type overgrep de har vært utsatt for, ifølge siktelsen er det i denne saken ikke mistanke om at det har vært gjennomført grovere overgrep som f. eks. gjennomføring av eller forsøk på analt samleie. Det er heller ikke opplysninger om at det er brukt trusler eller vold i forbindelse med overgrepene. Vi vet det har betydning hvilken relasjon barnet har i forhold til den som begår overgrepene. I dette tilfellet dreier det seg om biologisk far som har hatt mye av den daglige omsorgen for barnet og altså burde være en trygg og stabil voksenperson. Dette kan på sikt gi problemer i forhold til det å kunne stole på å knytte seg nært til andre mennesker. I tillegg er overgrepene skjedd i et lite samfunn, hvor andre barn som B kjenner har vært involvert og dette kan ha vært med til å stigmatisere ham eller gi ham følelsen av å være stigmatisert, hvilket igjen på sikt kan gi ham problemer.
Når det gjelder C, har hennes mor opplyst at hun avviser å snakke om saken, at hun blir aggressiv når temaet bringes på bane. Hun reagerte med søvnløshet og magesmerter da moren fortalte henne at saken nå skulle opp.
En nærmere vurdering om betydningen for barna av de krenkelser de har vært utsatt for, er det ikke mulig å gi. Det dreier seg imidlertid om en alvorlig integritetskrenkelse som klart nok må ha satt sine spor. Erstatningen finnes imidlertid passende å kunne settes til kr 20000 til hver. Ved utmålingen av erstatningen har lagmannsretten tatt hensyn til krenkelsens grovhet og tiltaltes økonomi, dog ikke ut over det som fremgår av prinsippet i Rt-1988-532. Det er lagt vekt på at erstatningen i voldtektstilfellene ofte ligger over det som er tilfellet i nevnte Høyesterettsdom.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke jf straffeprosessloven §437.
Dommen er enstemmig.
Det bemerkes at bare de juridiske dommere har deltatt i pådømmelsen av de borgerlige rettskrav.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §207, straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr. 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder med fradrag av 9 - ni - dager for varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 20000 - tjuetusen - kroner.
3. A dømmes til å betale oppreisning til C med 20000 - tjuetusen - kroner.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.