LE-1994-1111
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-14 |
| Publisert: | LE-1994-01111 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 93-04563 M/35 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01111 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Fliflet Gjelsten) mot A (Forsvarer: Advokat Petter Sørensen). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard, Rettens formann, Sverre Mitsem, Sigrunn Bjerke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §393, Straffeprosessloven (1981) §373, §434, §270, §52, §53, §432 |
Tiltalte, A, .. 2, - - Oslo, er født xx.xx.1954. Han er ugift, har ingen barn og er uføretrygdet.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating, 3 mai 1994, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §227 første ledd første pkt. For i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel under sådanne omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag er følgende forhold: Mandag 5 oktober 1992 ca kl 2130 utenfor X gt. 24 i Oslo uttalte han til B at han "skulle sende en motorsykkelgjeng ved navn "Rabies" på henne for å ta livet av henne" eller lignende, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
II Straffeloven §393 For rettsstridig å ha brukt eller forføyet over løsøregjenstand som tilhørte en annen, slik at den berettigede derved ble påført tap eller uleilighet.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en eller flere anledninger i september 1992 i Bjerkelundsgaten 1 i Oslo rev han ned Bs dørskilt tilhørende hennes leilighet, slik at hun ble påført tap for i alt kr 573,-
Ved Oslo byretts dom av 28 januar 1994 ble tiltalte domfelt for disse forhold samt overtredelse av straffeloven §270 ved å ha forledet ansatte ved Akerselva sosialsenter til å utbetale seg kr 16500,- i uberettiget sosialstønad idet han unnlot å gi korrekte opplysninger om sine inntektsforhold. Etter begjæring fra tiltalte har Høyesteretts kjæremålsutvalg 22 april 1994 gitt tillatelse til lagmannsrettsbehandling av tiltalepostene I og III i tiltalebeslutning av 27 mai 1993, hvoretter saken er fremmet med tiltalebeslutning som gjengitt ovenfor.
Hovedforhandling ble holdt 13 september 1994. Retten mottok forklaring av tiltalte og to vitner.
Etter bevisførselen legger retten til grunn at tiltalte 5 oktober 1992 ved 21-tiden oppsøkte B i hennes leilighet i X gate 24, Oslo. Han forlangte utlevert eiendeler som befant seg i hans leilighet i - - gaten 1 da denne tidligere samme år ble solgt på tvangsauksjon. Det oppsto en tilspisset ordveksling mellom B, A og hans samboer C. B følte seg truet på grunn av tiltaltes språkbruk og søkte støtte hos sin mor, som var vaktmester i bygget. Episoden endte med at politiet ble tilkalt. Dagen etter innga B anmeldelse for trusler som gjengitt i tiltalebeslutningen post I.
Bevisvurderingen i saken har vært meget vanskelig fordi B, som allerede under byrettssaken var alvorlig syk og derfor ikke ble ført som vitne, i mellomtiden er avgått ved døden.
Ut fra en samlet vurdering av bevisene i saken tillot retten opplesning av Bs politianmeldelse. Tiltalte har gitt en til dels usammenhengende og lite troverdig forklaring. Retten finner det sannsynlig at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalens post I. Innholdet i de truende uttalelser er imidlertid bare belyst i avdødes anmeldelse. Ettersom det ikke har vært mulig å høre fornærmedes forklaring og foreta eksaminasjon, finner retten at det i forhold til den strafferettslige bevisbyrde ikke kan anses ført tilstrekkelig bevis for straffeskyld. Statsadvokaten har for post II i den foreliggende tiltalebeslutning påstått frifinnelse, og retten er enig i dette.
Tiltalte skal derfor strafferettslig frifinnes så langt fornyet behandling har funnet sted.
For det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutning av 27 mai post II, overtredelse av straffeloven §270, jf byrettens dom av 28 januar 1994 som på dette punkt er rettskraftig, settes straffen til fengsel i 30 dager, jf straffeprosessloven §373 siste punktum. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på to år, jf straffeloven §52 flg. Tiltalte er tidligere straffet for overtredelse av straffeloven §270, men dette forhold ligger så langt tilbake som 1981. I formildende retning bemerkes at det straffbare forhold denne saken gjelder nå er nesten to år gammelt.
Ved byrettsbehandlingen fremmet påtalemyndigheten erstatningskrav i forbindelse med dagjeldende tiltalepost III (rettsstridig forføyning over løsøregjenstand). Byretten tok kravet til pådømmelse og fastsatte en erstatning på kr 400,-. I tiltaltes rettsmiddelbegjæring er ikke det borgerlige rettskrav uttrykkelig nevnt, men lagmannsretten finner at begjæringen og forsvarerens påstand i lagmannsretten med rimelig forståelse må anses å omfatte også denne del av byrettens dom, jf Rt-1992-400. For lagmannsretten har verken påtalemyndigheten eller tiltalte gått nærmere inn på erstatningskravet. Retten finner det likevel - etter sivilrettslig bevisvurdering - godtgjort at A to ganger forsettlig har revet ned og fjernet Bs dørskilt. Man er enig med byretten i at tapet settes til kr 400,-, jf straffeprosessloven §432 første ledd. Straffeloven §53 nr 4 kan her ikke gis anvendelse, idet kravet ikke står i forbindelse med det forhold tiltalte er dømt for.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1954 frifinnes for tiltalens post I og II, jf tiltalebeslutning av 27 mai 1993 post I og III.
2. For As overtredelse av straffeloven §270, rettskraftig pådømt ved Oslo byretts dom av 28 januar 1994, fastsettes en straff av fengsel i 30 -tretti- dager.
3. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 -to- år, jf straffeloven §52 flg.
4. A betaler 400 -firehundre- kroner til Bs dødsbo innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.