LE-1995-2033

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1997-03-05
Publisert:	LE-1995-02033
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Hadeland og Land herredsrett Nr. 94-00365 B - - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-02033 B
Parter:	Saksøker: Staten v/Miljøverndepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Karl Arne Utgård) Saksøkt: 1. Takst nr. 1: Gudrun Jettestuen, 2. Takst nr. 4: Nordre Land kommune, 3. Takst nr. 5: Gerhard Gulbrandsen, 4. Takst nr. 6: Idar Egil Finstuen, 5. Takst nr. 9: Asmund L. Enger (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Mathiesen)
Forfatter:	Lagdommer Jørgen Bull med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §42, §54a, Naturvernloven (1970) §20, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, Tvistemålsloven (1915) §176, §2, §54, Skogbruksloven (1965), §8, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Plan- og bygningsloven (1985) §20-1

Saken gjelder: Overskjønn over Hadeland og Land herredsretts skjønn av 29. august 1995, fredningsskjønn Dokka naturreservat

Dokka naturreservat ble med hjemmel i naturvernloven §8 opprettet ved kongelig resolusjon den 9. juli 1993 for å bevare et område med særpreget kalkfuruskog. Naturreservatet er på ca 291 dekar og ligger umiddelbart øst for Dokka sentrum i Nordre Land kommune. Det vises til det kart som er tatt inn på side 6 i herredsrettens skjønn.

Forskriften for naturreservatet av 9. juli 1993 innebærer blant annet at skogen innenfor reservatet ikke kan hugges og det er for øvrig ikke tillatt å foreta seg noe i reservatet som kan endre naturmiljøet. Grunneierne beholder forsåvidt eiendomsretten til grunnen, men mister i praksis utnyttelsen av denne. Forskriften gjelder som skjønnsforutsetning og er inntatt i herredsrettens skjønn.

Reservatet berører 9 eiendommer og staten begjærte den 5. august 1994 skjønn for fastsettelse av erstatning til grunneierne. Hadeland og Land herredsrett avhjemlet underskjønnet den 29. august 199 med slik slutning:

"1. De saksøkte tilkjennes slik erstatning som fastsatt under hvert takstnummer.

I tillegg til erstatningsbeløpene kommer avsavnsrente som fastsettes til 9 % p.a. fra 9. juli 1993 til 31. desember 1993 og til 6,5 % p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer.

2. I saksomkostninger betaler Staten v/Miljøverndepartementet til de saksøkte representert ved advokat Håkon Mathiesen kr 75736,50 - kronersyttifemtusensjuhundreogtrettiseks 50/100. I tillegge betaler Staten v/Miljøverndepartementet de lovbestemte utgifter med skjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene.

3. De fastsatte erstatninger/avsavnsrenter og beløp til dekning av saksomkostninger forfaller til betaling innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av skjønnet."

Den 30. oktober ble det begjært overskjønn for takstnummer 1, 4, 5, 6 og 9. Det ble gjort gjeldende at herredsrettens rettsanvendelse og skjønnsmessig fastsettelse av erstatningene var feil, samt at det var feil i skjønnsgrunnene. Videre ble det gjort gjeldene at registreringen av skogen ikke var i samsvar med "Opplegg for taksering av områder omfattet av verneplaner for barskog", Tomter/Hobbelstad/Larsson/Rekdal, Ås 1992. Det ble videre gjort gjeldene at det var feil å legge til grunn den såkalt forenklede reduserte balansekvantumsmetode. Og det ble gjort gjeldende at feil kapitaliseringsrente var brukt.

I sitt tilsvar til overskjønnsbegjæringen anførte Staten at herredsrettens skjønn i det vesentlige var riktig, men at erstatningene på enkelte punkter var satt noe høyt.

Ved prosesskriv av 18. januar har takst nr. 1 framlagt et "skisseutkast tomtefelt "Søndre Gårder", Nordre Land" for 10 tomter, datert 10. januar 1996.

Den 5. februar 1996 ble Erik Ditmansen oppnevnt som skogsakkyndig også for overskjønnet. Den 8. februar 1996 ble han, etter at partene hadde fått uttale seg, meddelt følgende mandat:

"1. Skogkonsulent Erik Dietmansen skal gå igjennom det materialet som ble utarbeidet til underskjønnet og påse at det er i samsvar med retningslinjene gitt i NIJOs rapport.

2. Skogkonsulent Dietmansen skal ta kontakt med de grunneiere som på forespørsel meddeler at de har innvendinger mot materialet fra underskjønnet og foreta de kontroller Dietmansen finner nødvendig for å sikre seg at kvaliteten er tilfredsstillende angående oppgitte enkeltbestand.

3. Skogkonsulent Dietmansen skal begrense sitt oppdrag til å gjelde arealene innenfor reservatet."

Den 17. september 1996 skrev sakkyndige Erik Dietmansen til lagmannsretten således:

"Det vises til brev fra Eidsivating Lagmannsrett fra 08.03.96 med henvisning til advokat Utgårds prosesskrift 06.02.96.

Etter samtale med Asmund Enger 10.09.96 var det helt klart at Enger ikke aksepterte skogtaksten framlagt for underskjønnet fordi vi ikke kunne dokumentere vitenskapelig at middelfeilen var 10% eller lavere.

Med store variasjoner i bestokningen på dette arealet (særlig innenfor den grandominerte delen), så vi ingen annen praktisk mulighet for tilfredsstillende kontroll enn å klave opp alt sammen. Det ble tatt 176 prøvetrær som er beregnet i Spsystemet.

I bestand 2 er det et ikke ubetydelig innslag av dødt virke. Noe er meget gammelt, noe ser ut til å være kommet i senere tid, og disse er stukket som friske trær. (se oversikt over gammelt dødt virke på egen liste).

Oppklavingen viser 680 m3. Den gamle taksten viser 558 m3. Første takst ble utført tidlig i mai 1995.

Totalklaving tidlig i sept. 96. Justert med tilvekst 5% ligger den nye taksten 17% over den gamle.

Alt tyder derfor på at vi har kommet klart utenfor retningslinjenes (NIJOS') intensjoner, noe vi beklager.

Det er i granbestanden på Engers eiendom det har gått mest galt. Her er det partier som viste seg å inneholde ekstremt store virkesmengder. Bestanden er imidlertid også noe hullet og har glisne partier med vesentlig lavere bestandshøyde.

P.g.a. vanskelige forhold ble bestandet gått gjennom i alt 3 ganger med ikke ubetydelig avvik i gjennomsnittsvolum. Dessverre ble laveste alternativ brukt i beregningene. Denne feilvurdering (eller glipp) er en vesentlig årsak til at resultatet ble hva det ble."

Overskjønnsforhandlingene ble holdt på Dokka den 24. og 25. september 1996. Hartvig Jettestuen møtte på vegne av Gudrun Jettestuen. Ellers møtte Gerhard Gulbrandsen og Asmund Enger. Idar Egil Finstuen var til stede deler av forhandlingene. Boligkonsulent Torleif Midthus var også til stede på vegne av Nordre Land kommune under deler av forhandlingene. For Staten møtte naturvernkonsulent Kolbjørn Hoff fra Fylkesmannen i Oppland. Videre møtte som private sakkyndige forstkandidatene Embret Brænd og Halvor Svenkerud for henholdsvis Staten og grunneierne. Som rettsoppnevnt sakkyndig møtte skogkonsulent Erik Dietmansen.

Ved overskjønnsforhandlingenes begynnelse begjærte grunneierne saken utsatt, i det disse mente det var nødvendig med en totalklaving av all skogen. Staten motsatte seg dette og ba saken fremmet. Etter at partene hadde fått uttale seg, samt også skogkonsulent Erik Dietmansen hadde avgitt en foreløpig forklaring, fattet lagmannsretten beslutning om å fremme saken.

Under overskjønnet var lagmannsretten ellers på befaring, hvorunder partene og deres representanter fikk framholde og påvise det de mente var av betydning for sakens opplysning og rettens verdsettelse.

På grunn av andre mellomkommende og uoppsettelige forretninger ved lagmannsretten har det tatt noe tid å få avhjemlet skjønnet.

Saksøker har under overskjønnet i det vesentlige anført det samme som for herredsretten og det vises til herredsrettens gjengivelse av disse anførsler.

Det ble særlig anført at Staten aksepterer at takst nr. 9, Asmund Enger, hadde fått 17 % for liten kubikkmasse i underskjønnet. Det er imidlertid overveiende sannsynlig at de øvrige takseringer er riktige. Kontrollmålinger i kommuneskogen bekrefter dette. Gjeldende retningslinjer for skogregistrering er ellers fulgt.

Bortsett fra justering av kubikkmassen hos Asmund Enger, er det for øvrig ikke grunnlag for å gjøre endringer i underskjønnet.

Det er vanlige beviskrav ved skjønn. Staten har ingen særskilt tvilsrisiko. Avgjørende er hva retten finner mest sannsynlig.

Det som skal erstattes er den påregnelige reduksjon i inntektene fra skogen som sådan, som følge av at en del av skogen nå er fredet og ikke lenger kan drives.

Skogerstatningene skal utmåles etter redusert balansekvantum. Kapitaliseringsrenten skal som følge av tilpasningsplikten fastsettes til 5%.

Det er ikke grunnlag for å tilkjenne tomteerstatning.

Når det gjelder saksøkers anførsler til det enkelte takstnummer, så vises til dette nedenfor.

Saksøker har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes så langt det er begjært.

2. De saksøkte dekker egne saksomkostninger for overskjønnet, likevel slik at Nordre land kommune blir ilagt saksomkostninger til Staten v/Miljøverndepartementet forsåvidt gjelder kravet om erstatning for utbyggingsinteresser."

De saksøkte har i det vesentlige anført det samme som for herredsretten, og det vises til herredsrettens gjengivelse av disse anførsler.

For lagmannsretten ble det særlig påpekt at det har vært påvist feil i registreringen hos Asmund Enger. Det hefter da også usikkerhet ved resten av registreringene. Også den rettsoppnevnte sakkyndige mener at den beste metode her ville vært totalklaving.

Når beregningene blir usikre på grunn av den valgte metode, må usikkerheten komme grunneierne til gode. Disse påtvinges fredningen av sine eiendommer. Det må således gis et generelt volumtillegg på 17 - 20% på alle eiendommene.

Videre ble anført at slakteverdi for skogen for de aktuelle takstnummer ville være riktigere enn redusert balansekvantum. Det ble vist til høyesterettsdom inntatt Rt-1992-217, særlig side 227, avslutningsvis i første avsnitt.

Kapitaliseringsrenten må videre fastsettes til 3,5 - 4 %, som er den forstlig riktige rentefot. Videre har den alminnelige rente falt betraktelig siden Høyesterett i 1994 ga uttrykk for at 5 % var normal kapitaliseringsrente. Høyesteretts premisser er ellers ikke så ufravikelige som det Staten hevder. På Gardermoskjønnet ble det, riktignok under disens, fastsatt 4 % kapitaliseringsrente. Det ble vist til flere avgjørelser i denne forbindelse. Det ble også vist til "Dokument nr. 8" (1995-96), privat lovforslag om endring i ekspropriasjonserstatningsloven.

Når det gjelder anførsler knyttet til de enkelte takstnummer, er disse gjengitt i tilknytning til disse.

De saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. De saksøkte gis full erstatning.

2. Saksøkeren tilpliktes å betale de saksøkte alle omkostninger ved overskjønnet, herunder til juridisk og teknisk bistand."

Lagmannsretten bemerker at vederlag for fredning skal fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper, jf. naturvernloven §20, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §5 og §6.

Bortsett fra beite og jakt, som antas å ha svært beskjeden økonomisk verdi i det aktuelle området, mister grunneierne i praksis alle sine beføyelser i de fredete områder.

De erstatninger som utmåles skal sette grunneierne i samme økonomiske situasjon som om fredningen ikke hadde funnet sted. Videre er det verdiene på tidspunktet for fredningen, juli 1993, som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsene. For tiden som har gått siden den gang er fastsatt avsavnsrente.

Ved fastsettelsen av erstatningene skal retten legge til grunn hva som ville vært påregnelig bruk av den enkelte eiendom om ikke fredningen hadde funnet sted. Hva som er påregnelig må vurderes etter en objektiv målestokk ut fra den bruk som eiendommen hadde da fredningen kom. At grunneier lovlig kunne avvirket hugstmoden skog i det aktuelle området, er derfor ikke avgjørende, om ikke dette også framstår som nærliggende og påregnelig dersom fredningen ikke var kommet.

Tilsvarende gjelder mulige tomter. At et område kunne vært lovlig utparsellert som tomter, gir ikke grunnlag for tomteerstatning, med mindre salg av tomter også framstår som nærliggende og påregnelig om fredningen ikke var kommet.

Hvis nærliggende og påregnelig bruk for eksempel ville være å hugge i det fredete område, kommer i tillegg grunneiers tilpasningsplikt inn i bildet. Han plikter å gjøre sitt for at ekspropriantens tap blir så lite som mulig. Det vises til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1992-226 følgende. Rammen for denne tilpasningsplikten følger av det som er rettslig, økonomisk og praktisk mulig.

Når det gjelder skogtakseringen legger retten til grunn kontrolltaksten fra høsten 1996 for takst nr. 9, Asmund Enger, korrigert for fredningstidspunktet, juli 1993. Men det er intet som tyder på at det hefter tilsvarende unøyaktigheter ved de øvrige takseringene. Lagmannsretten er heller ikke enig med de saksøkte i at den metode som er brukt i seg selv er så usikker at registreringene må gis generelle påslag. De registreringer som er gjort, etter kontroller og justering i forbindelse med overskjønnet, er tilstrekkelige til å kunne foreta et forsvarlig skjønn over de tap som de berørte grunneiere får som følge av fredningen.

For eiendommer med store produktive skogareal, med jevnlig avvirkning bestemt av tilveksten, stående kubikkmasse og skogens tilstand for øvrig, må skogerstatningen i utgangspunktet fastsettes etter reduksjonen i den årlige avvirkningen. Hogstkvantum før og etter fredningen er bestemmende for hvor stor reduksjonen er. Det legges til grunn en noenlunde jevn avvirkning framover og at grunneier kan tilpasse driften i den øvrige del av skogen. Prinsippet om redusert balansekvantum legges til grunn for disse eiendommene. Dog med et unntak for takst nr. 5 som kommer i en særskilt stilling, jf. nedenfor.

For de mindre skogeiendommene, hvor det ikke er jevnlig avvirkning, legger retten til grunn som en påregnelig og nærliggende utvikling at dersom fredningene ikke var kommet, så ville hogstmoden skog i hogstklasse V blitt avvirket i nær framtid. Det legges herunder til grunn at det mest kosteffektive normalt vil være at all denne skogen avvirkes på en gang. For yngre skog har lagmannsretten skjønnet over påregnelig avvirkningstidspunkt og påregnelig kvantum på avvirkningstidspunktet med støtte i produksjonstabeller. For ytterligere tap av skogproduksjon i framtidige tregenerasjoner har lagmannsretten også beregnet erstatninger (grunnverdien). Dette gjelder takst nr. 1 og 5. Ved denne beregning er det ikke regnet med nettoinntekt av framtidige tynninger. Men at hele produksjonen (som gir netto) tas ut i form av slutthogst. For denne beregningen legger lagmannsretten til grunn

Bonitet 20: 60 m3 salgstømmer a kr 200 hvert syttiende år

Bonitet 17: 55 m3 salgstømmer a kr 200 hvert åttiende år

Bonitet 14: 45 m3 salgstømmer a kr 200 hvert nittiende år

Dette gir følgende grunnverdier:

Bonitet 20: kr 200 x 60 x 0, 034 = kr 408,- pr. da.

Bonitet 17: kr 200 x 55 x 0,021 = kr 231,- pr. da.

Bonitet 14: kr 200 x 45 x 0,013 = kr 117,- pr. da.

Under overskjønnet har det ikke vært reist innvendinger mot de gjennomsnittspriser og de gjennomsnittlige driftskostnader som herredsretten har lagt til grunn for underskjønnet. Det vises til det herredsretten på side 12 og øverst side 13 har lagt til grunn i så måte. Lagmannsretten har justert noen av disse prisene.

Når det gjelder kapitaliseringsrenten, er lagmannsretten forsåvidt enig med de saksøkte i at Høyesteretts fastsettelse av 5 % som generell kapitaliseringsrente ved skog- og landbruksekspropriasjon ikke er ufravikelige. Utgangspunktet er imidlertid tilpasningsplikten; man er forpliktet til å plassere erstatningene slik at man får best mulig avkastning, på tilsvarende måte som når det gis erstatning ved personskade for tap av framtidig ervervsevne. For å fastsette en annen kapitaliseringsrente, må det således foreligger særlige omstendigheter. Lagmannsretten kan ikke se at det her er godtgjort noen særlige omstendigheter og kapitaliseringsrenten fastsettes til 5 %. Det vises til Høyesteretts dommer inntatt i Rt-1986-178, Rt-1994-557, Rt-1993-1524, samt også Rt-1994-557 følgende, hvor disse spørsmål særlig drøftes på side 562 og side 563. At den alminnelige markedsrente for inn- og utlån har gått noe ned i det siste, kan ikke sees å berøre dette. Det antas fortsatt mulig å foreta langsiktig kapitalplassering med samme grad av sikkerhet som tidligere for 5 % rente.

I de tilfeller det foretas neddiskontering av tilkjente erstatninger, så brukes også en rentefot på 5 %.

Den avsavnsrenten som herredsretten fastsatt omfattes ikke av overskjønnsbegjæringen.

De enkelte takstnummere:

Takst nr. 1:

Eiendom: Gnr. 121 bnr. 23 i Nordre Land kommune.

Eiere: Gudrun Jettestuen, rute 531, 2870 Dokka

Areal: 200 dekar, hvorav 130 dekar skog.

Eiendommens art: Hovedsakelig skog- og landbrukseiendom

Fredningen omfatter: 26 dekar, hvorav 25 dekar er skog

På det fredete området finnes: 285 m3 gran, 154 m3 furu og 45 m3 lauvskog.

30 m3 er hogstklasse V og

454 m3 er hogstklasse IV.

Middelbonitet: 20

Spesielle skjønnsforutsetninger: Vei forutsettes å kunne nyttes og vedlikeholdes fram til hytta for eiendommens behov.

Saksøkte har anført: Det er anført at grunneier skulle hatt tomteerstatning. Det har vær planer om utbygging siden 1960tallet, men på grunn av mangel på infrastruktur har ikke planene kunnet realiseres tidligere. For saksøkte har salg av tomter i dette området vært en påregnelig ressurs. Det er nå sannsynlig at denne kunne vært utnyttet i løpet av få år. Området ligger i den naturlige vekstretningen for Dokka sentrum. Det som er originalt er at man legger et naturfredningsområde helt opp til den eksisterende tettbebyggelse i Dokka, ikke at dette området er naturlig vekstområdet for den samme tettbebyggelsen.

Når det gjaldt skogen, ble ellers anført at herredsretten hadde brukt for lav tilvekst. Den skulle vært 3,93% og ikke 1%. Dette medfører at hogstvolumet om 15 år skulle vært 750 m3 og ikke 529 m3 som herredsretten har lagt til grunn. Dette vil øke erstatningen med kr 12000.

For øvrig ble anført at avvirkning av hogstklasse IV ville skjedd om kort tid, ikke om 15 år som herredsretten har lagt til grunn.

Videre er anført at det må gis et tillegg på registrert volum på grunn av usikkerheten rundt den foretatt taksering.

Opprinnelig omfattet overskjønnsbegjæringen også krav om ulempeserstatning. Dette er senere frafalt.

Saksøktes påstand:

1. Erstatning for tap av tomtegrunn.

2. Erstatning for påstående virke.

Saksøker har for dette takstnummer i det vesentlig anført at underskjønnet er riktig.

Lagmannsretten skal bemerke: Etter lagmannsrettens mening var det ikke påregnelig med utskillelse og salg av boligtomter i det aktuelle område i overskuelig framtid. Planen fra januar 1996, som ble utarbeidet i forbindelse med dette overskjønnet, gjør ikke utbygging av området mer sannsynlig. Lagmannsretten viser ellers til herredsrettens premisser på dette punkt, som også er dekkende for lagmannsrettens syn på utbyggingsspørsmålet.

Når det gjelder erstatning for skogen, legges det til grunn at alt i hogstklasse V vil bli avvirket umiddelbart. Hogstklasse IV er 60 år gammel skog med 60 % gran bonitet 20 og påregnelig avvirkningstidspunkt settes til år 2004. Den skogsakkyndige, Dietmansen, har opplyst at tilveksten i dette bestandet var 3,93 %. På 454 m3 masse blir dette 17,8 m3 pr. år. Det antas at tilveksten vil holde seg noenlunde konstant og retten legger til grunn 632 m3 stående masse i bestandet i år 2004.

For øvrig legges de samme forutsetningene til grunn som ved herredsrettens skjønn, med blant annet 8 % trekk for topp og råte, d.v.s. 0,92.

For tap av skogproduksjon i framtidige tregenerasjoner (grunnverdi) legger lagmannsretten til grunn 60 m3 salgstømmer kr 200 hvert syttiende år. Gjentakelsesfaktoren er 0,034. Det er 2 da. med hogstklasse V og 24 da. med hogstklasse IV, noe som forskyver også senere avvirkningstidspunkter tilsvarende. Neddiskonteringsfaktoren er 0,585. Dette gir følgende erstatningsberegning:

Tap av skog på rot:

Hogstklasse V: kr 200 x 30 x 0,92 = kr 5.520,-

Hogstklasse IV: kr 200 x 632 x 0,92 x 0,585 = kr 68.028,-

Tap av framtidig skogproduksjon:

Hogstklasse V: kr 200 x 60 x 0,034 x 2 = kr 816,-

Hogstklasse IV: kr 200 x 60 x 0,034 x 24 x 0,585 = kr 5.728,-

Samlet erstatning 	= kr 80.092,- 

Hytta som ligger innefor det fredete området blir ikke berørt av fredningen.

Erstatningsfastsettelse:

1. Gudrun Jettestuen tilkjennes erstatning for skog og grunn med kr 80092,- -åttitusenognittito kroner.

2. Gudrun Jettestuen gis ikke erstatning for tomtegrunn.

Takst nr. 4:

Eiendom: Gnr. 122 bnr. 1 i Nordre Land kommune.

Eiere: Nordre Land kommune, 2870 Dokka

Areal: 8.000 dekar.

Eiendommens art: Skogeiendom

Fredningen omfatter: 152 dekar, hvorav 150 dekar er produktiv skog

og 1 dekar er impediment.

På det fredete området finnes: 556 m3 gran og 1.611 m3 furu.

Av dette er: 1.573 m3 er hogstklasse V, 366 m3 er hogstklasse IV og 228 m3 er hogstklasse III.

Middelbonitet: 16,3

Spesielle skjønnsforutsetninger: Ingen.

Saksøkte har anført: Det var påregnelig med utparsellering og salg av boligtomter på 25 dekar.

Dette var naturlig utbyggingsområde for Dokka sentrum. Området er attraktivt, er vestvendt og har utsikt. På litt sikt ville det bli ført fram vann og kloakk her.

Den møtende representant for Nordre land kommune framholdt videre at man ville trenge nye kommunale tomtefelt innen 5 år. Han opplyste at kommunen stadig solgte tomter. De hadde solgt 7 tomter siste året. Han framholdt videre at ledningsnettet i det tilstøtende område var så gammelt, at dette likevel måtte gjøres noe med dette i løpet av noen år. Men han kjente ikke til hva dette ville koste.

Når det gjelder skogerstatningen, ble det anført at det måtte gis et tillegg på 20 % på de registrerte volumer på grunn av usikkerhet ved registreringsmetoden.

Saksøktes påstand:

1. Erstatning for tap av 25 dekar tomtegrunn.

2. Erstatning for påstående virke, samt skogsgrunn.

Saksøker har anført: Det finnes ikke noe offentlig dokument som bekrefter at kommunen har hatt aktuelle utbyggingsplaner i området før det ble snakk om fredning. Det finnes heller ikke planer om framføring av vann og kloakk til området. All utbygging i og rundt Dokka er tilpasset det eksisterende høydebassenget. Det er intet som tyder på at man har tenkt å gå høyere opp med framtidig bebyggelse enn det dagens vannforsyning rekker. Kommunens plankart definerer ikke nærmere arealanvendelsen i det aktuelle området, ut over en generelt upresis angivelse av et sentrumsområde. Kommunen har ikke gjort noe for å underbygge at det er påregnelig med utparsellering av boligtomter i området. Det er ikke grunnlag for tomteerstatning.

Ellers ble det anført at herredsrettens erstatningsfastsettelse var riktig.

Lagmannsretten skal bemerke: Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort at 25 dekar av Nordre Land kommunes grunn innenfor det fredete området er aktuelt som tomteområde i overskuelig framtid.

Det er ikke framlagt dokumentasjon som indikerer noen aktuelle planer for et tomteområde i det fredete området. Det er heller intet som tyder på at det foreligger planer om framføring av blant annet vann til det aktuelle område. Dette området ligger høyere enn dagens høydebasseng, slik at en eventuell utbygging i det aktuelle området ville forutsatt en annen vannforsyning.

Nordre Land kommune vedtok kommuneplanens arealdel den 25. juni 1991. Av innledningen til pkt. 2 i tekstdelen av denne framgår at planen skal gjelde fram til år 2002. Men den skulle også vært behandlet på ny i 1993, jf. plan- og bygningsloven §20-1 femte ledd. Det er imidlertid ikke framlagt noen slik ny behandling. Lagmannsretten må da for sine videre vurderinger holde seg til den opprinnelige kommuneplanens arealdel.

Under pkt. 3 arealplanens tekstdel, delpunktet om bosettingsmønster, heter det blant annet at

"Kommunen har tilfredsstillende dekning med klarlagte tomtearealer. Man har sett det som lite hensiktsmessig å sette opp rekkefølge og tidspunkt for når bygging i angitte områder kan skje."

Videre heter det her at "I tillegg er det ledige tomter innen eksisterende boligfelt".

Under tekstdelens kommentarer til plankartet, delpunktet om "byggeområder", er det vider opplyst at "Kommunen sitter med tilfredsstillende tomtereserve med klarlagte tomtearealer innen viste etablerte utbyggingsområder."

Siden det ikke er framlagt noen revurdering av kommuneplanens arealdel, antas dette å fortsatt ha gyldighet.

Det er videre på det rene at det ikke er vedtatt noen reguleringsplan som omfatter det fredete areal.

Ytterligere framgår det av et notat som er satt opp av Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen og datert juli 1992, som er en oppsummering av innkomne høringsuttalelser, at Nordre land kommune " ... anbefaler at lokaliteten Dokka gis varig vern som foreslått i verneplanutkastet".

Av samme notat framgår også at Landsbruksnemda i Nordre Land kommune i sin høringsuttalelse har gitt uttrykk for at " ... det bør kunne drives et skogbruk i området, men at det kan være nødvendig å legge visse restriksjoner på dette. Nemda foreslår derfor at området legges under §17b i lov om skogbruk og skogvern og at det utarbeides en skjøtselsplan som innebærer mulighet for grunneierne til å ta ut tømmer fra området."

Nordre Land kommune har således ikke i sine høringsuttalelser til fredningsplanen uttalt noe som tyder på at det fantes kommunale planer om tomtefelt innenfor det aktuelle området.

Nordre land kommune har anført at plankartet likevel viser at kommunen hadde planer om tomteområde i det fredete området.

Plankartet viser forsåvidt grensen for eksisterende byggeområde for Dokka sentrum som en rett strek trukket tvers gjennom det fredete området og deler dette i to. Men farvekodingen på kartet indikerer ikke noe planlagt byggeområde i det fredete området, bare at dette skulle tilhøre eksisterende byggeområde. Dette antas å være en inkurie. Denne markeringen omfatter for øvrig ikke bare kommunens egen grunn, men også at andre i det fredete området. På plankartet er ellers den andre halvparten av det fredete området markert som "Østsinniåsen. Barskog. Statlig interesse".

For øvrig heter det i tekstdelen til kommuneplanens arealdel at det tilhørende oversiktskart er " meget grovmasket og angir rammevilkårene for arealanvendelse".

Det kan etter dette ikke gis tomteerstatning.

Når det gjelder skogerstatningen, er det også for dette takstnummer begjært overskjønn under henvisning til at det skulle vært brukt feil metode for fastsettelsen av skogerstatningen. Lagmannsretten kan ikke se at takstmetoden har ført til for liten skogerstatning.

Derimot har herredsretten lagt til grunn at 20 % av hogstkvantumet skal tas ut ved tynningshogst i samsvar med balansekvantumsberegningene. Lagmannsretten mener dette er en for stor andel av tynningsvirke i et så vidt gjennomgående, bratt terreng og med så stor andel i hogstklasse IV og V. Lagmannsretten legger til grunn at 10 % tas ut som tynning.

Videre har det som fredes til dels tett, stor og høg skog, med noe stolpetømmer. Lagmannsretten finner at nettopris på virket da må settes til kr 210,-. Det er da også tatt hensyn til bygging av traktorveg

Lagmannsretten legger for øvrig til grunn at reduksjonen i balansekvantumet vil ligge på samme nivå som tilveksten, 3,15 %. Med utgangspunkt i 2.167 m3 blir da reduksjonen 68 m3. Når det ytterligere gjøres fradrag for topp og råte, blir samlet reduksjon 64 m3.

Dette gir følgende erstatningsberegning:

Sluttavvirkning: kr 210 x 58 x 100/5 = kr 243.600,-

Tynningshogst: kr 110 x 6 x 100/5 = kr 13.200,-

Samlet erstatning: 	= kr 256.800,- 

Erstatningsfastsettelse:

1. Nordre Land kommune gis erstatning for skog med kr 256000,- - tohundreogfemtisekstusen kroner.

2. Nordre land kommune gis ikke erstatning for tomtegrunn.

Takst nr. 5:

Eiendom: Gnr. 119 bnr. 8 i Nordre Land kommune.

Eiere: Gerhard Gulbrandsen, 2870 Dokka

Areal: ca 1.300 dekar skog.

Eiendommens art: Jord- og skogbrukseiendom

Fredningen omfatter: 41 dekar produktiv skog.

På det fredete området finnes: 181 m3 gran og 634 m3 furu, og 1 m3 lauv.

Av dette er:

- 552 m3 er i hogstklasse V,

- 170 m3 er i hogstklasse IV,

- 68 m3 er hogstklasse III, og

- 26 m3 er hogstklasse II.

Middelbonitet: 17,5.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Ingen.

Saksøkte har anført: Skogerstatningen er feil beregnet. Området som fredes her omfatter all den furuskogen som Gulbrandsen har og det er mye stolpetømmer i området. Skogerstatningen er således satt alt for lavt.

Kravet om tomteerstatning er frafalt.

Saksøktes påstand:

1. Erstatning for påstående virke, samt skoggrunn.

Saksøker har anført: At erstatningen her muligens kan justeres noe opp. Men furuskogen har en del svartkvist.

Lagmannsretten skal bemerke: Det området som fredes hos Gulbrandsen består dels av mer ordinær skog, bestand nr. 1-3, samt bestand nr. 5, og dels av en større og svært særpreget furubestand med mye hogstmodent stolpetømmer, bestand nr. 4.

Bestand nr. 4 har karakter av å være særskilt pleiet igjennom generasjoner med tanke på å oppnå de høyere prisene som stolpetømmer gir i forhold til annen skog. Denne er på 21,5 dekar og inneholder 552 m3 med 100 år gammelt hogstmoden skog. Her er det 90 % furu og med en betydelig andel av stolpetømmer.

Denne bestanden utgjør over halvparten av det fredete areal hos Gulbrandsen og er så særpreget og skiller seg så meget ut fra den øvrige skog i området, at erstatningsfastsettelse på grunnlag av redusert balansekvantum her ikke vil gi full erstatning ved fredningen. Lagmannsretten finner det herunder mest sannsynlig at denne skogen ville blitt avvirket under ett i løpet av den aller nærmeste framtid om fredningen ikke var kommet. Lagmannsretten har da også tatt i betraktning grunneiers tilpasningsplikt.

Lagmannsretten beregner erstatningen for den øvrige skogen ut ifra antatt aktuelt hogsttidspunkt for hver enkelt bestand med tillegg for tap av skogproduksjon i framtidige tregenerasjoner (grunnverdi). For bestand 2 er det regnet med konstant tilvekst fram til antatt hogstår og for bestand 1, 3 og 5 er kubikkmassen på hogsttidspunktet tatt ut fra produksjonstabell.

Dette gir følgende grunnlagsdata:

BestandHogst-Alder Antatt Kvantum inr: Areal Bonitet klasse Volum i 1994 hogstår hogståret

1 5,0 da F17 IIIa 59 m3 35 2040 191 m32 5,5 da G20 IVa 170 m3 60 2005 236 m3 3 7,0 da F14 IIb 26 m3 10 2075 186 m34 21,5 da F16 Va 552 m2 100 1994 552 m35 2,0 da F17 IIIa 9 m3 30 2045 76 m3

På grunnlag av befaringen ansattes andelen av stolpetømmer i bestand nr. 4 til 45 %. Prisen for stolpetømmer settes til kr 600 pr. m3. Snittprisen for bestand nr. 4 blir da kr 470 pr. m3. Selv om driftsforholdene i bestand nr. 4 er lette, så er driftsomkostningene for spesialtømmer høyere enn ellers. Driftsomkostningene her settes til kr 170 pr. m3.

Dette gir følgende erstatningsberegning:

Bestand nr. 1: kr 200 x 191 x 0,94 x 0,101 = kr 3626,-

Bestand nr. 2: kr 200 x 236 x 0,94 x 0,557 = kr 24712,-

Bestand nr. 3: kr 200 x 186 x 0,94 x 0,018 = kr 1259,-

Bestand nr. 4: kr 300 x 552 x 0,94 x 0,952 = kr 148192,-

Bestand nr. 5: kr 200 x 76 x 0,94 x 0,079 = kr 1128,-

Tap av framtidig skogproduksjon (grunnverdi)

Bestand nr. 1: kr 231 x 5,0 x 0,101 = kr 117,-

Bestand nr. 2: kr 408 x 5,5 x 0,557 = kr 1250,-

Bestand nr. 3: kr 117 x 7,0 x 0,018 = kr 15,-

Bestand nr. 4: kr 231 x 21,5 x 0,952 = kr 4728,-

Bestand nr. 5: kr 231 x 2,0 x 0,079 = kr 36,-

Samlet erstatning: Kr. 185063,-

Erstatningsfastettelse:

Gerhard Gulbrandsen tilkjennes erstatning for skog og grunn med kr 184222,- - etthundreogåttifiretusentohundreogtjueto kroner.

Takst nr. 6:

Eiendom: Gnr. 119 bnr. 6 i Nordre Land kommune.

Eiere: Idar Egil Finstuen, Rute 531, 2870 Dokka

Areal: 5 dekar.

Eiendommens art: Skogeiendom

Fredningen omfatter: hele denne eiendommen på 5 dekar,

hvorav 4 dekar er produktiv skog

og 1 dekar er impediment.

På det fredete området finnes: 30 m3 gran og 24 m3 furu, og 3 m3 lauv.

Av dette er: Alt er i hogstklasse V.

Middelbonitet: 18,4

Tidligere har det også stått et gammelt hus på eiendommen. Huset ble revet vinteren 1995 etter pålegg fra bygningsmyndighetene.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Ingen.

Saksøkte har anført: Det må tilkjennes erstatning for tomteverdien, samt for det gamle huset som tidligere sto på eiendommen.

Huset er bygget ca 1933. Kommunen hadde tidligere signalisert mulig restaurering. Det skyldtes kun hensynet til naturreservatet at dette ikke ble noe av . Rivningspålegget kom etter fredningsvedtaket.

I taksten fra ingeniør Brattsveen er det slått fast at det var mulig å restaurere huset, selv om det forsåvidt ville vært billigere å bygge nytt. Men på grunn av tomtens beliggenhet var det interessant å restaurere huset, selv om det ville bli dyrt. Tomten har en meget attraktiv beliggenhet, med fin utsikt mot vest, ut over dalen.

Finstuen opplyste under overskjønnet at han kjøpte eiendommen i 1978 for kr 125000. Og han kjøpte den med tanke på å sette den i stand og flytte dit. Han fikk senere økonomiske problemer og har senere også kjøpt seg gård i nærheten. Men dette har ikke gjort planene for huset uaktuelle.

I midten av 1980-årene ble Finstuen budt kr 200.000 for eiendommen. Men han var ikke villig til å selge på grunn av egne planer for denne.

Verdien av eiendommen er imidlertid fortsatt kr 200000,-. Restaureringsmuligheten var det som var verdien. Ikke det gamle huset som det var.

Saksøktes påstand: Erstatning etter tomteverdi, samt verdi av påstående bygning.

Saksøker har anført: Det er ikke grunnlag for verken tomteerstatning eller erstatning for det tidligere huset.

Huset var falleferdig og i en elendig forfatning. Det er ikke påregnelig at Finstuen ville fått den nødvendige hovedombygningstillatelsen. Hovedombygning ville heller ikke vært økonomisk forsvarlig.

Grunnlaget for erstatningsvurderingen er tilstanden ved fredningen i 1993. På denne tid forelå det ingen aktuelle tilbud. Kjøpetilbudet fra midten av 1980-årene sier intet om interessen for det gamle huset på fredningstidspunktet.

På den tid fredningen kom var huset i så dårlig forfatning at dette representerte en negativ verdi for eiendommen. Eiendommen hadde neppe vært salgbart før Finstuen selv og for egen regning først hadde revet det gamle huset.

Eiendommen var således i realiteten verdiløs.

Staten har for øvrig betalt Finstuen for å rive huset i ettertid. Det er ikke krevet fradrag for dette i skogerstatningen. Men om det tilkjennes tomteerstatning, må Statens utlegg til rivning komme til fradrag.

Lagmannsretten skal bemerke: Når det gjelder Finstuens krav om tomteerstatning og erstatning for det gamle huset, er lagmannsretten enig med herredsretten og viser forsåvidt til herredsrettens skjønn, som også er dekkende for lagmannsrettens syn på dette.

Ut fra gjeldende krav til boligeiendommer framstår det som lite sannsynlig at hovedombygningstillatelse eller byggetillatelse for nytt ville blitt gitt. Det er heller ikke dokumentert at man hadde gjort noe konkret for å få byggetillatelse før fredningen. Videre er det ikke dokumentert noen konkrete planer for restaurering eller nybygg.

Uten at det framstår som påregnelig at byggetillatelse ville bli gitt, har heller ikke eiendommen noen verdi som tomt.

Etter dette tilkjennes det ikke tomteerstatning eller erstatning for det gamle huset.

Når det gjelder skogerstatningen for dette takstnummeret, er denne ikke omfattet av overskjønnsbegjæringen og således rettskraftig avgjort.

Erstatningsfastettelse:

1. Det gis ikke erstatning for tomteverdi eller for det gamle huset.

Takst nr. 9:

Eiendom: Gnr. 120 bnr. 1 i Nordre Land kommune.

Eiere: Asmund Enger, 2870 Dokka

Areal: 18.000 dekar.

Eiendommens art: Skogeiendom.

Etter det opplyste under overskjønnet var det ca 110.000 m3 virke på hele eiendommen og det hogges ca 2.750 m3 pr. år. Foruten at eier selv, er det 2 - 3 i fast arbeide i skogen.

Fredningen omfatter: 23 dekar produktiv skog.

På det fredete området finnes: Etter oppklaving høsten 1996 sto det 680 m3 på det fredete området. Regnet bakover med 2,5 % årlig tilvekst ville kubikkmassen høsten 1993 vært 631 m3, ikke 558 m3 som herredsretten la til grunn. Oppklavingen viste 336,3 m3 gran og 342,6 m3 furu, samt 0,85 m3 lauv. Alt i hogstklasse V.

Middelbonitet: 17,5.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Ingen.

Saksøkte har anført: Det er prinsipalt anført at det er brukt feil metode for skogberegningen.

For øvrig er det anført at Enger har lite eller ingen annen hogstmoden skog enn den som nå er fredet. Det er ikke mulig for Enger å tilpasse driften i de andre områdene han eier.

Erstatningen må således fastsettes etter realisasjonsverdien.

Det ble videre anført at furuen i området var mer verd enn normalt, da denne i 1960 var blitt kvistet opp til 6 meter for å produsere finertømmer. Furuskogen måtte deretter stå i 30 år for at kvistsårene skulle bli overvokst.

Denne perioden var over da fredningen kom.

Skogen inneholder nå mye stolpe- og finertømmer.

Etter at arealet var avskoget, var dette ellers tenkt plantet til med Nobelgran for pyntegrøntproduksjon. Det er ingen andre steder på Engers eiendom som egner seg for Nobelgran.

Grunnverdien kreves erstattet etter en bruttopris på kr 10/kg pyntegrønt.

Dekningsbidraget er kr 7/kg pyntegrønt.

Saksøktes påstand: Erstatning for grunn med påstående virke.

Saksøker har anført: Det aksepteres at bestanden på det fredete området opprinnelige var 17 % for lavt. Inngrepet representerer ellers bare en liten del av denne eiendommen. For øvrig ble anført at underskjønnet var riktig.

Lagmannsretten skal bemerke: Det justeres for en økningen i volum.

Også lagmannsretten finner at erstatning for dette takstnummer må utmåles etter metoden for redusert balansekvantum. Når Enger tar ut rundt 2.750 m3 pr. år på sine 18.000 dekar med skog, framstår det som lite sannsynlig at ikke Enger kan tilpasse driften til den reduksjon som følger av fredningen. Det fredete areal er 23 dekar med til sammen 680 m3 skog.

Enger framholdt for lagmannsretten at det var finer- og stolpetømmer i det fredete området. Etter befaringen må imidlertid lagmannsretten legge til grunn at innslaget av finertømmer er svært lite. De oppkvistede stammene har overvokstninger (knuvler) og svært få stammer tilfredsstiller kravet til finertømmer. Derimot finnes det en del grovt stolpetømmer som er godt betalt.

Det bemerkes også at dette takstnummer skiller seg markert fra takst nr. 5, Gulbrandsen. Hos Enger er det omtrent halvparten gran og halvparten furu og skogen framstår som en ordinær gammelskog. I bestand nr. 2 er det også et ikke ubetydelig innslag av dødt virke og antatt råtten granskog.

Basert på et sortiments- og treslagsavveiet gjennomsnitt, sammenholdt med en skjønnsmessig vurdering av skogens sammensetning og kvalitet, settes brutto tømmerpris som et utgangspunkt til kr 400, - pr. m3.

Driftskostnadene settes til kr 170,- pr. m3 og rotnettoen blir da kr 230,- pr. m3. Fradrag for topp og råte settes til 8 %. Da alt er hogstklasse V beregnes ikke noe for tynningshogst. Dette gir følgende erstatning for skogen:

Årlig tapt salgsvolum: 631 m3 x 0,92 x 0,03 = 17,5 m3

Erstatning: kr 230,- x 17,5 x 100/5 = kr 80500,-

I tillegg har Enger krevet at grunnerstatningen for 22, 5 dekar av området fastsettes etter tap av pyntegrøntproduksjon.

Lagmannsretten kan ikke se at dette er en nærliggende og påregnelig utnyttelse av den aktuelle grunn etter en avvirkning. Selv om stedet egner seg, synes planene om pyntegrøntproduksjon på dette sted å ha blitt aktualisert samtidig med fredningen. Det er ikke dokumentert noen forberedelser til en slik produksjon i på dette sted før fredningen kom.

Det framstår videre som lite trolig at det ikke finnes andre steder på denne eiendommen som egner seg for Nobelgran eller andre sorter som gir pyntegrønt. Under sin partsforklaring fortalte Enger at han hadde plantet 6 Nobelgran på en haug på selve gården og at dette ga ham en viss produksjon av pyntegrønt. Han opplyste at dette stedet lå ca 470 m.o.h. Lagmannsretten finner det da sannsynlig at det er mulig å realisere pyntegrøntproduksjon også andre steder på eiendommen.

Lagmannsretten synes heller ikke det fredete arealet, med til dels berglendt, bratt terreng, er det beste for plantasjedrift.

Det kan etter dette ikke gis grunnerstatning på grunnlag av framtidig pyntegrøntproduksjon.

Det er ikke begjært overskjønn for spørsmålet om ulemper. Dette er da rettskraftig avgjort.

Erstatningsfastettelse:

Asmund Enger tilkjennes erstatning for skog med kr 80500,- -åttitusenfemhundre kroner.

Saksomkostninger: Overskjønnet er bare begjært av de saksøkte.

For takst nr. 1, Jettestuen, takst nr. 5, Gulbrandsen, og takst nr. 9, Asmund Enger, har overskjønnet ført til et bedre resultat enn underskjønnet, jf. skjønnsloven §42 tredje ledd, jf. §54a første ledds bokstav a, jf. §54 første ledd . Disse tilkjennes saksomkostninger ved overskjønnet. Advokat Mathiesen har framlagt en omkostningsoppgave som omfatter hele overskjønnet og er på kr 78245,-. Av dette er kr 48000,- salær og kr 21.745 betaling til den privat engasjerte sakkyndige, forstkandidat Halvor Svenkerud. Advokat Mathiesen har ikke fordelt omkostningene på det enkelte takstnummer. Lagmannsretten antar da at omkostningene fordeler seg jevnt på de takstnumre som overskjønnet omfattet og at en femdel faller på det enkelte takstnummer. Det har ellers ikke kommet innvendinger mot omkostningsoppgaven og de oppgitte omkostninger antas nødvendige for å få saken betryggende utført for det enkelte takstnummer, jf. skjønnsloven §54 første ledd.

I tillegg kommer de lovbestemte utgiftene ved overskjønnet, som her er rettsgebyr, utgifter til skjønnsmenn, samt betaling til den rettsoppnevnte sakkyndige.

Dette innebærer at takst nr. 1, Gudrun Jettestuen, takst nr. 5, Gerhard Gulbrandsen, og takst nr. 9, Amund Enger, hver blir å tilkjenne kr 15.649 i saksomkostninger hos Staten. I tillegg må Staten også erstatte disse en andel av de lovbestemte utgifter. Dette settes til kr 15.000 for hver. Til sammen må da Staten erstatte Jettestuen, Gulbrandsen og Enger hver kr 30649,-.

For takst nr. 4, Nordre Land kommune, finner lagmannsretten at skjønnsloven §54a tredje ledd kommer til anvendelse forsåvidt gjelder spørsmålet om tomteerstatning, jf. §42 tredje ledd. Det framstår som åpenbart urimelig at kommunen begjærte overskjønn for dette spørsmålet. Advokat Utgård har levert omkostningsoppgave hvor det er krevet kr 3000,- i saksomkostninger hos kommunen. Det har ikke kommet innvendinger mot dette og lagmannsretten finner de oppgitte omkostninger nødvendig for å få denne delen av saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven §176 første ledds 1. setning, jf. skjønnsloven §2. Omkostningene fastsettes overensstemmende med oppgaven til kr 3000,- .

Det bemerkes ellers at partene ikke prosederte på den justering som lagmannsretten har gjort i skogerstatningen til Nordre land kommune.

For takstnummer 5, Finstuen, har overskjønnet ikke ført til noe annet resultat enn ved underskjønnet. Men lagmannsretten finner her at verken vilkårene i første eller tredje ledd i skjønnsloven §54a, jf. §42 tredje ledd, er til stede. Partene må således selv bære sine omkostninger for dette takstnummer.

Når det gjelder herredsrettens omkostningsavgjørelse, stadfestes denne.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Staten v/Miljøverndepartementet betaler de saksøkte de ovenfor fastsatte erstatningsbeløp.

2. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.

3. Staten v/Miljøverndepartementet betaler innen 2 - to- uker fra overskjønnets forkynnelser saksomkostninger til

a) Gudrun Jettestuen med kr 30649,- - trettitusensekshundreogførtini - kroner,

b) Gerhard Gulbrandsen med kr 30649,- - trettitusensekshundreogførtini - kroner,

c) Amund Enger med kr 30649,- - trettitusensekshundreogførtini- kroner.

4. Nordre Land kommune betaler innen 2 -to- uker fra overskjønnets forkynnelse saksomkostninger til Staten v/Miljøverndepartementet med kr 3000,- - tretusen - kroner.

5. For øvrig bærer partene selv sine egne omkostninger for lagmannsretten.