LE-1995-626
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-14 |
| Publisert: | LE-1995-00626 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo namsrett Nr. D-2998-1994 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00626 K. |
| Parter: | Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Roland Kjeldahl, Oslo). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Aase Karine Sigmond, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hjalmar Austbø, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Kst. lagdommer Iver Huitfeldt |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §48, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-8 |
Etter rettsforlik mellom A og B, inngått 9. mai 1994 under saksforberedende rettsmøte for Oslo byrett, har A vanlig samværsrett med partenes fellesbarn, C født xx.xx.1993. I prosesskrift av 16. november 1994 til Oslo namsrett begjærte A at B skulle ilegges tvangsbot for at hun skulle medvirke til at samværsretten lot seg gjennomføre.
Etter muntlig forhandling 13. januar 1995 avsa Oslo namsrett kjennelse 17. januar 1995 med slik slutning:
1. Begjæring om tvangsmulkt mot B tas ikke til følge.
2. A betaler kr 4000,- -kroner firetusen- i saksomkostninger til B innen to -2- uker fra forkunnelse av denne kjennelse.
A har i rett tid påkjært avgjørelsen til lagmannsretten og har nedlagt slik påstand:
1. B ilegges tangsbot for hver gang hun nekter A samvær med fellesbarnet C B A født xx.xx.94. Boten fastsettes ved rettens skjønn.
2. B betaler As saksomkostninger.
B har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. B erstattes saksomkostningene, oppad begrenset til kr 7500,- kr
Den kjærende part har anført at namsretten tar feil når den har lagt til grunn at hans krav om oppfyllelse av samværsretten er i strid med rettsforliket. Det forhold at han bor hos sin mor i Ålesund inntil permanent bolig kan skaffes i Oslo, er ikke til hinder for at samværsretten kan utøves i henhold til rettsforliket. Det er fullt mulig at han enten besøker barnet hos mor på en avtalt ukedag og/eller at han tar barnet med seg til Ålesund hver annen helg. Kjennelsen hevdes for øvrig å bygge på en uriktig tolkning av umulighetskriteriet i tvangsfullbyrdelsesloven §13-8 fjerde ledd.
Kjæremotparten har anført at namsrettens kjennelse er riktig, og at begrunnelsen er fyldestgjørende for hennes syn.
Lagmannsretten bemerker at "utgangspunktet - grunnvilkåret - for en fastsettelse av tvangsmulkt er at den av foreldrene som har barnet hos seg, i ord eller handling har vist at hun eller han ikke vil medvirke lojalt til å gjennomføre samværsretten til tross for at en gjennomføring ellers ville vært mulig", jf. Rt-1984-403 (404).
Namsretten har lagt til grunn at As forskjellige bopeladresser i tiden fra han flyttet ut av fellesboligen i oktober 1994 til rettsmøtet ble avholdt 13. januar 1995, ikke har vært kjent for B, og at hun ikke har hatt mulighet for å oppnå kontakt med ham. Namsrettens bevisbedømmelse er så langt ikke angrepet i kjæremålet, og lagmannsretten legger saksforholdet til grunn for sin avgjørelse. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det foreligger noen form for mislighold at rettsforlikets bestemmelser om samværsretten på hennes bopel. Lagmannsretten finner det heller ikke godtgjort at B har motsatt seg noen konkrete forslag fra As side om at han skal bringe barnet fram og tilbake til Ålesund for en helg. Noe mislighold av hennes plikt til å respektere As samværsrett kan etter dette ikke ses å ha funnet sted.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i saksomkostningsavgjørelsen. Da kjæremålet har vært forgjeves, blir kjærende part å pålegge å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Disse settes skjønnsmessig til 1000 kroner som anses tilstrekkelig for å få saken betryggende utført, jf §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oslo namsretts kjennelse av 17. januar 1995 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 1000 -ettusen- kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.