LE-1996-435

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-11-17
Publisert:	LE-1996-00435
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett Nr: 18/1992N - Eidsivating lagmannsrett LE-1996-00435 A og LE-1996-00436 A. Anket til Høyesterett HR-1998-00241K - anke over sakens realitet nektet fremmet, saksbehandlingsanke henvist. Ankene forkastet, HR-1998-00075 B.
Parter:	Sak LE-1996-00435 A: Ankende part: Tor Sund (Prosessfullmektig: Advokat Evald Jon Strøm). Ankemotpart: Leif Gunnar Bjørke (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken). Sak LE-1996-00436 A: Ankende part: Leif Gunnar Bjørke (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken). Ankemotpart: Else Andreassen, Harry Olav Østlund, Turid Annie Bakke, Tollef E. Solhaug, Bård Tobro (Prosessfullmektig: Advokat Jonny Holen).
Forfatter:	Kst. lagdommer Trond Christoffersen. Ekstraordinær lagdommer Håkon Wiker. Tilkalt dommer, byfogd Anne Vinje
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §366, §92, §98, Hevdslova (1966) §5, Jordskifteloven (1979) §2, §81

Saken gjelder tvist om eiendomsrett og beiterett i utmarksarealer.

Ankepart Tor Sund i sak nr. 96-00435 A og ankemotpartene Else Andreassen m. fl. i sak 96-00436 A er alle eiere av eiendommer som opprinnelig direkte eller indirekte er utskilt fra eiendommer som i dag tilhører Leif Gunnar Bjørke h.h.v. ankemotpart og ankepart i forannevnte saker. Ankesakene er forenet til felles behandling i medhold av tvistemålsloven §98.

Det opprinnelige hovedbølet lå i tidligere Øvre Rendalen kommune under løpenr. 54, senere gnr. 2 bnr. 1 og 2. Etter kommunesammenslåing har eiendommene fått bnr. under gnr. 32 i Rendalen kommune. Retten vil bruke denne betegnelsen i det følgende.

I 1875 fradelte daværende eier av gnr. 32 bnr. 1 og 2, Halvor Taraldsen Grøtting, bnr. 3. Dette innebar i realiteten at jordbruksarealet ble fradelt skogbruksarealet.

Eiendommene bnr. 2 og bnr. 3, Nordre Grøtting, ble begge overdratt til advokat Gustav Heiberg ved skjøte av 13. desember 1897. Den 15. november 1898 inngikk Gustav Heiberg som selger kontrakt med Ole C. Bakke som kjøper om "følgende dele af min eiendom gno. 2 bno. 2 og 3 nordre Grøtting i øvre Rendalen":

"1) Det indgjærdede Hjemjorde med tilstøtende havnegang og paastaaende huse paa vestsiden af Glommen.

2) Tre fjerdedele av den såkalte gaardsteig efter nærmere udvisning og grændseoppblinkning.

3) Fjøset paa Nordisæteren. Størhuset derstedts forbliver derimot sælgerens. Kjøperen skal dog have adgang til at benytte dette til sæterbrug naar det ikke skjer til fortrængsel for eieren og naar han holder det i stand.

Ønsker kjøberen at erverve størhuset til odel og eie kan dette ske ved at han som betaling opfører for sælgeren en antagelig jagt- og fiskehytte ved sæteren.

4) Havneret i Nordisætren og Grøttingnedalen samt den indhegnede sæterløkke paa sistnævnte sted med undtagelse af en hustomt, som det er forbeholdt sælgeren senere at utetage. Den bruksrett i Hanestad skog der maatte tilligge sæteren i Grøttingnedalen har kjøperen selvfølgelig adgang til at udøve.

(............)"

Eiendommen ble skyldsatt 11. januar 1901. Det er opplyst følgende om eiendommene i skylddelingsforretningen:

"(.......)

I Den fra gr.no 2 brno. 2 solgte parsell har følgende grændser

(..............)

II Den fra grn. 2 brno 3 solgte parcel er følgende:

a) Det indgjærdede hjemmejorde med paastaaende huse og havneretten paa vestsiden af Glommen.

b) Sætrene Nordisætren og Grøttingnedalen med havnerette, sæterløkke paa sistnævnte sted samt brugsretten som sæteren Nedalen har.

(........)"

Skjøte ble utstedt 14. februar 1902. Kjøpekontrakten fra 1898 er i sin helhet tatt inn i skjøtet. Eiendommen som ble overdratt til Ole C. Bakke fikk bnr. 6 og bnr. 7. Denne eiendommen eies i dag av Turid Annie Bakke. Eiendommene bnr. 11 som tilhører Elsa Andreassen, bnr. 12 som tilhører Harry Olav Østlund, bnr. 13 som tilhører Tollef E. Solhaug og bnr. 14 som tilhører Bård Tobro, ble alle fradelt bnr. 6 og 7 i 1923. I skylddelingsforretningene, som i hovedtrekk har lik ordlyd, er det under punktet "grensebeskrivelse" bl.a. angitt følgende:

"1/5 del anpart i setrene Nerdal og Nordisæteren med tilleggende rettigeter".

På standardiserte spørsmål i skylddelingsforretningen er gitt følgende svar:

"1. Omfatter den eiendom som deles jordbruk med skog? Ja.

2. Får hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk hjem til husbehov og gårdsfornødenhet nødvendig skog? Ja.

3. Omfatter denne eiendom som deles jordbruk med fjellstrekning herunder fjellvand, elver og bekker? Ja.

4. Får hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk den for bruken nødvendige fjeldstrekning? Ja".

Uten at det er dokumentert for retten, framgår det av ankeutdraget at Leif Heiberg overtok eiendommene gnr. 32 bnr 1 og bnr. 4 Grøtting Søndre samt gnr. 31 bnr. 5 med flere, ved skjøte tinglyst 14. januar 1927. Leif Heiberg begjærte skylddelingsforretning over bnr. 1 i 1947. I skylddelingsforretningen datert 17. oktober 1947 er gitt slik grensebeskrivelse "over de deler av gården som er fraskilt":

"Gården Søndre Grøtting med gardsteigen grenser i øst mot Glomma og havninga "Storenget" grnr. 2 brnr. 4. Mot nord grenser eiendommen mot Ragna Andreassens eiendom Gammelia grnr. 2 brnr. 11.

Mot vest og syd grenser eiendommen mot Grete Heiberg Bjørkes eiendom Skog av Søndre Nordre Grøtting grnr. 2 brnr. 2.

Grensen mot syd nærmest Glomma følger Sandbekken og videre derfra i oppmerkede linjetrær vestover.

Med i eiendommen følger nordre inngjerdede setertrø med påstående fjøs og seterstue i Grøttingnedalen og havnerett i Grøttingneddalen til 12 kuer og 5 ungdyr, kalver iberegnet.

Den bruksrett i Havnestad Skog som der måtte tillegges setrene i Grøttingneddalen. Skylddelingen omfatter ingen rettigheter av noen art enn de som uttrykkelig er nevnt".

På de standardiserte spørsmål skylddelingsforretningen er det bla gitt følgende svar:

"4. Får hvert av de ved delingen fremkomne jordbruk den for brukt nødvendige fjellstrekning? . Ja. (...)

Det bevidnes: a) At ved delingen nytt fellesskap ikke er stiftet. Dog har vi samtykket i at av utmarken kan foran nevnte havnerett og bruksrett i Grøttingneddalen benyttes i fellesskap som før".

Ved skylddelingen ble den fradelte eiendommens skyld fastsatt til 7,83 mark, mens hovedbrukets gjenværende skyld utgjorde 13,00 mark. Eiendommen fikk bnr. 17.

Den fradelte eiendommen, og bnr. 4, er forøvrig beskrevet i møtebok av 24. april 1952 for Øvre Rendal kontrollnemd, avdeling for fast eiendom, hvor høyeste lovlig pris for eiendommen ble fastsatt til kr 85000,-. Bl.a. følgende framgår av takstdokumentet: "(..........) Gnr. 2 bnr. 17 har et samlet areal på ca 1.667 dekar, derav dyrket mark 103 dekar, ryddet og innhegnet som havnehave 64 da og ca 1.500 da barskog der ligger inn til gården. Til gården hører seter i Grøtting

Nedalen med tilleggende rettigheter (.............).

Hamnehaven ligger inn til den dyrkede jord langs Glomma i øst og vestover mot gårdens huse, jordsmonnet er overveiende sandjord. (........ ).

6. Smibygning, grunnflate 30 m2. Av lafteverk, sterkt forfallent. Forøvrig finnes på gården et sterkt forfallent bryggehusbygning, nærmest nedråtnet.

Seteren i Grøtting Nedalen ligger ca 15 km fra gården.

Adkomsten til seteren er besværlig da der mangler vei og det dertil er bratt opp til fjellet hvor seteren ligger.

Til seteren hører hamnerett til 17 storfe og bruksrett til hustømmer, ved og gjerdefang i Hanestad skog til seterbrukets behov. Seterhusene er sterkt forfalne, delvis nedråtnet og således ubrukelig i den forfatning de er. Til seteren hører sæterløkke tilliggende inntil husene. Gjerdet omkring seterløkken er nedråtnet og borte.

Hele eiendommen ligger på vestsiden av Glomma ca 3,5 km nord for Hanestad stasjon. Adkomsten til eiendommen er besværlig for såvidt som det ikke finnes bru over Glomma på stedet. Ellers er det nå ny og brukbar kjørevei fra fergestedet ved Vestby, rett overfor Hanestad stasjon, og på det nærmeste frem til gården.

Jordveien ligger ellers godt og trygt til, den er årvis men utsatt for frost, slik at den ikke egner seg for en alsidig jordbruksproduksjon. (..........)"

Søndre Grøtting, gnr. 32 bnr. 4 og 17 ble overdratt til Trygve Sund, faren til ankepart Tor Sund, ved kjøpekontrakt datert 10. juli 1954. Fra kjøpekontrakten hitsettes:

"I salget medfører alt løsøre, som tilhører selgeren og beror på eiendommen unntatt det som er oppført på særskilt fortegnelse undertegnet av begge parter. Forøvrig medfølger ikke rettigheter av noen art utenom de som er nevnt i skylddelingen, således hverken jakt eller fiskerett i fjellet".

I 1993 ble det for jordskifteretten i Hedmark og Sør-Østerdal begjært grenseoppgang, avmerking og beskrivelse av grensen mellom Vestfjellsameiet og tilstøtende eiendommer i Rendalen kommune. I dette område ligger også de eiendommene som foreliggende ankesak gjelder. Saken for jordskifteretten ble senere utvidet til også å gjelde rettsutgreiing, jf jordskifteloven §2 bokstav h, etter begjæring fra Sæming Hanestad, eier av gnr 31 bnr. 1. Jordskifteretten avsa dom i saken den 2. november 1995 med slik slutning for såvidt gjelder de parter som er berørt av ankesaken:

"II. Søndre Grøtting, gnr. 32 bnr. 4 og 17.

Saksøkerens nedlagte påstand pkt 2 tas til følge.

Bruksrettighetene til seteren i Grøtting Nedalen er beliggende i Hanestad skog. Samme påstands punkt 1 og 3 - 5 underkjennes med unntak av havn på egen eiendom".

"III.Nordre Grøtting, gnr. 32 bnr. 6, 7, 11, 12, 13 og 14.

1. Foruten at alle eiendommer har havn på egen eiendom, tilligger det gnr. 32 bnr. 6 og 7 havnerett på utgangsbruket på vestsiden av Glomma.

2. Alle saksøkerne tilkjennes hver 1/5 av eiendomsretten til seteren i Grøttingneddalen og Nordisetra, samt andel i den tilleggende beiterett de nevnte stedene. Til seteren i Grøttingneddalen hører husbehovsrett i Hanestad Skog og til Nordisetra rett til å benytte bjørkeskogen ved setra til seterbruk.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke".

Pkt II i slutningen er rettet 2. januar 1996 ved at annet punktum (Bruksrettighetene...) er tilføyd. Slutningens pkt II innebærer at Søndre Grøtting ikke fikk medhold i at eiendommen har havnerett på Glommas vestside eller en eierandel i det tidligere fjellsameiet mellom Søndre og Nordre Grøtting, det såkalte Vestfjellsameiet.

Tor Sund har anket jordskifterettens dom under punkt II for såvidt Søndre Grøtting ikke er gitt havnerett på Glommas vestside og at han ikke har eiendomsrett i det tidligere fjellsameiet.

Leif Gunnar Bjørke har påanket jordskifterettens dom under punkt III for såvidt bnr. 6 og 7 har havnerett på utgangsbruket på vestsiden av Glomma i sin helhet og at eiendommene gnr. 6 og 7, 11, 12, 13 og 14 har eiendomsrett til seter i Nordisetra.

Ankeforhandling ble holdt i Koppang kommune 14. og 15. oktober 1997. Dokumentasjon og vitneførsel fremgår av rettsboka.

Leif Gunnar Bjørke anfører i hovedsak følgende:

Det er ikke omtvistet at Leif Gunnar Bjørke har hjemmel til de eiendommene motparten hevder å ha bruksrett og/eller delvis eiendomsrett til. Det er den som hevder å ha eiendomsrett og/eller bruksrett i strid med, eller som ikke framkommer av, grunnboka, som må dokumentere at rettighetene er etablert og eksisterer i dag. Bjørke anfører at det ikke er ført bevis for noen av påstandspunktene. I foreliggende sak foreligger det uvanlige klare dokumenter og det er ikke rom for utvidende fortolkning. Det er utgangsdokumentene for den enkelte eiendom som er avgjørende. Kjøpekontrakt og skjøte går i nevnte rekkefølge foran skylddelingsdokumentene, dersom det er motstrid. Den skyld den enkelte eiendom er tillagt, har bare betydning som tolkningsmoment hvor de øvrige dokumentene ikke gir entydige holdepunkter.

De krav Bjørkes motparter fremmer er i strid med tinglyste adkomstdokumenter. Deres bruk av arealene er i tillegg blitt påtalt jevnlig siden 1916. Den bruk som er utøvd ligger dels innenfor de rettigheter gården har, er dels tålt bruk og dels mindre grenseoverskridelser av beitedyr uten rettslig betydning. Det er derfor ikke grunnlag for hevd. At kyr har beitet rundt Grøttingåsen, gir under enhver omstendighet ikke grunnlag for hevd i hele området.

Til de enkelte eiendommers utgangsdokumenter anfører Bjørke følgende:

Bnr. 4 er et engstykke og ikke tillagt noen rettigheter. Bnr. 17 "Søndre Grøtting" ble fradelt i 1947, fire år før kjøpekontrakt ble inngått. Etter kjøpekontrakten medfølger "ingen rettigheter av noen art utover de som er nevnt i skylddelingen". I skylddelingen er havnerett i Grøttingneddalen nevnt spesielt. Det hadde ikke vært problematisk å medta havnerett i skogen dersom slik bruksrett skulle medfølge. Søndre Grøtting har tilstrekkelig beiterett innenfor eget areal og ved den beiterett som er gitt i Grøttingneddalen. At bnr. 17 skulle få eiendomsrett i Vestfjellsameiet, er ikke nevnt med et ord i kjøpekontrakten eller skylddelingen.

Når det ikke er nevnt havnerett i utgangsdokumentene for bnr. 11 flg. ("Nordre Grøtting"), er dette fordi bnr. 6 og 7 ikke hadde noen havnerett å overdra. Den " havnegang" som er nevnt i kjøpekontrakten av 1898, er en angivelse av hvilket fysisk areal som ble avstått på samme måte som Hjemjordet, 3/4 av den såkalte gårdsteig, fjøset på Nordiseteren og havnerett i Nordiseteren og Grøttingneddalen samt den innhegnede seterløkke på sistnevnte sted. Kjøpekontrakten gir klare holdepunkter for at kjøper ikke ble gitt havnerett til selgers skog. I tillegg til kontraktens klare ordlyd kommer det faktum at utenfor hjemjordet til Nordre Grøtting ligger Søndre Grøttings skog. Man kunne derfor ikke overdra havneretten på område som støter til den fradelte eiendommen. Den beiting i skogen vitnene har forklart om, fant først sted etter at seterdriften opphørte og har således ingen betydning for fortolkning av utgangsdokumentene. Denne bruken er også blitt påtalt av grunneieren.

Kjøpekontrakten fra 1898 skiller klart mellom setrene i Grøttingneddalen og Nordiseteren. Kjøper får fjøset og havnerett i Nordiseteren. I Grøttingneddalen fikk han i tillegg den innhegnede seterløkka, noe han ikke gjorde i Nordiseteren. Det framgår klart av kontraktens punkt 3 at selger beholdt eiendommen.

Leif Gunnar Bjørke har nedlagt slik påstand vedrørende ankepart Tor Sund:

1. Ankemotparten frifinnes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett innbefattet renter av saksomkostningene for jordskifteretten.

Leif Gunnar Bjørke har nedlagt slik påstand i ankesaken mot Else Anderassen med flere:

1. Den ankende part frifinnes så langt saken er påanket.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten, innbefattet renter av saksomkostningene for jordskifteretten.

Eierne på Nordre Grøtting, Else Andreassen, Harry Olav Østlund, Turid Annie Bakke, Tollef E. Solhaug og Bård Tobro anfører i hovedsak følgende:

Det bestrides at utgangsdokumentene for bnr. 6 og 7 er klare. Situasjonen var meget uklar da dokumentet ble skrevet. Advokat Heiberg hadde ervervet to eiendommer, en jordbruks- og en skogbrukseiendom. Han var interessert i jakt og fiske og kvittet seg etter kort tid med hoveddelen av bnr. 3, jordbruksarealet og setrene. Bnr. 3 ble etter salget nærmest utradert og består kun av to engslåtter. Bnr. 3 hadde opprinnelig en skyld på 5,93 mark. Den fradelte parsellen fikk skyld 4,93 mark. Bnr. 3 er senere fradelt ytterligere parseller slik at gjenværende skyld til sist ble 0,05 mark. Dette viser at gjenværende del av bnr. 3 ikke har beiterett på bnr. 2. Eiendommen ville i tilfelle hatt høyere skyld. Denne beiteretten må derfor være tillagt de fraskilte eiendommene. Eierne under Nordre Grøtting anfører videre at når utgangsdokumentene er såvidt uklare, må disse tolkes med utgangspunkt i alminnelige tolkningsregler. Advokat Heiberg hadde plikt til, når han forholdt seg til mennesker som ikke hadde utdannelse og ikke kunne lese, å uttrykke seg klart dersom han i salget mente å unndra rettigheter som det var vanlig at fulgte med ved slike salg. Den profesjonelle part må få tolkningtvilen mot seg, jf Arnholms lærebok i avtalerett. Også hensynet til å få til en rimelig avtale, tilsier at beiteretten ble overdratt. Beiteretten betyr ikke noe for selger, men er mer et diffust og hypotetisk behov for å være herre på egen eiendom. Beiteretten er imidlertid et være eller ikke være for småbrukerne. Det anføres videre at partenes etterfølgende opptreden viser at beiteretten ble overdratt, jf at man begynte å havne i lia utenfor gårdene fra første dag. Det har i realiteten skjedd en kryssbeiting.

Utrykket "havnegang" i punkt 1 i kjøpekontrakten av 1898 kan like gjerne forstås som "havnerett". Hvorfor har man, hvis det motsatte var tilfelle, ikke like gjerne brukt ordet "havnehage"?

Eierne under Nordre Grøtting anfører til sist at de under enhver omstendighet har hevdet beiterett for sine eiendommer, uten at de har gått nærmere inn på de enkelte vilkår for hevd.

Med hensyn til eiendomsrett i Nordiseteren anføres at kontrakten av 1898 ikke kan oppfattes slik at man ikke skulle ha med grunnen på sæteren. Det anføres at kjøper, slik vanlig var, fikk eiendomsrett til grunnen, men i foreliggende sak ikke til selve seterhuset. Vikseterdommen, Rt-1981-191 er for såvidt relevant her. Heiberg burde presisert det klarere dersom han ønsket å beholde setera.

Eierne under Nordre Grøtting har nedlagt slik påstand:

Jordskifterettens dom stadfestes så langt den er påanket i det ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett, inkl. renter av saksomkostninger for jordskifteretten.

Tor Sund anfører i hovedsak følgende:

Tor Sund er enig i det motparten anfører om bevisbyrdeproblematikken. Det er forholdene ved kontraktsinngåelsen i 1954 som er avgjørende og Sund viser for såvidt til det som er anført foran om avtaletolking. Det erkjennes at det med bnr. 4 ikke medfølger noen rettigheter. Sund vil ikke påberope seg hevd som grunnlag for rettighetserverv.

Det må være på det rene at hele beiteretten fulgte bnr. 3 når denne eiendommen i 1875 ble fradelt bnr. 1 og 2 i 1875 og fikk skyld 5,93. Fordelingen av skyld på de enkelte eiendommer viser også at denne bruksretten fulgte med.

Kjøpekontrakten fra 1954 må forstås på den bakgrunn at Trygve Sund skulle kjøpe et levedyktig bruk med alle normale rettigheter. Det er helt opplagt at Sund ikke kunne kjøpe en eiendom uten beiterett, og hva skulle forøvrig selger, som kun beholdt skogareal, med en beiterett? Lars T. Platou, som er kjøpers svoger og som var med under de innledende kjøpsforhandlingene, var entydig på at beiteretten var oppe under forhandlingene og at det var en selvfølge at kjøper fikk beiterett. Beiteretten var den viktigste utnyttelsesretten i fjellet og vi vet at beite startet fra første dag. Retten var så selvfølgelig at den ikke var naturlig å nevne, jf tilsvarende for veirett og fallrettigheter. Beiteretten betydde ingen ting for skogeieren i 1954 og betyr heller ingen ting i dag.

Det anføres videre at alt er felles når det gjelder beite. Det er ingen stengsler. Kua går der den vil i områder med naturlig skogsbeite. Dersom man legger til grunn at kua beiter innenfor en radius av 4 til 5 km fra utgangspunktet, ligger hele skogområdet vest for Glomma innenfor beiteområdet til Søndre Grøtting og dennes seterområde.

På samme måte som den skyld som er tillagt Søndre Grøtting viser at eiendommen har beiterett, vise den også at Søndre Grøtting har en andel i den skyld som danner grunnlag for eierandel i Vestfjellsameiet, under den andelen som tilhører Søndre Grøtting skog. Det vil si at Sund har en eiendomsrett i Bjørkes andel av Vestfjellsameiet.

Tor Sund har nedlagt slik påstand:

1. Søndre Grøtting, gnr. 32 bnr. 4 og 17 innehar den havnerett på Glommas vestside som tidligere tillå Søndre Grøtting.

2. Søndre Grøtting, gnr. 32 bnr. 4 og 17 har i h.h.t. skyld en eierandel i det tidligere fjellsameiet mellom Søndre Grøtting og Nordre Grøtting.

3. Tor Sund tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett.

Lagmannsrettens merknader:

Når eiendomsrett og/eller bruksrett over en eiendom er stiftet ved avtale, vil denne avtalen være utgangspunktet for hvilken eiendom og hvilke rettigheter som er overdratt. Dersom avtalens ordlyd gir klare holdepunkter, vil utenforliggende tolkningsmomenter, så som lokal rettsoppfatning, jf Vikseterdommen Rt-1981-191, få liten betydning.

Eierne av de utskilte eiendommene har tildels tatt utgangspunkt i den skylddelingsforretning som Halvor Taraldsen Grøtting fikk avholdt over eiendommen gnr. 32 bnr. 1 og 2 i 1875. Ingen av disse eierne har imidlertid utledet sine rettigheter fra denne skylddelingen og skylddelingen har svært begrenset betydning for nærværende sak.

Det første dokumentet som er av særlig betydning for denne saken, er kjøpekontrakten mellom advokat Gustav Heiberg og Ole C. Bakke av 5. november 1898. Ved denne kontrakten ble bnr. 6 og bnr 7 fradelt bnr. 2 og bnr 3. Bnr. 11 til bnr 14 er, som tidligere nevnt, fradelt bnr. 6 og 7. Eierne av 11 til 14 kan derfor ikke ved avtale med eier av bnr. 6 og 7 få større rettigheter på eiendommene bnr. 2 og 3 enn det eier av bnr. 6 og 7 har.

Dersom man sammenholder ordlyden i kontrakten med det forhold at det er Søndre Grøtting skog som ligger utenfor Nordre Grøttings hjemmejordet, kan det ikke være tvilsomt at kjøpekontraktens punkt 1 beskriver det fysiske areal som ble overdratt og ikke en beiterett. Leif Heiberg kunne ikke overdra en bruksrett på et areal som ikke tilhørte ham. Med "havnegang" forstås altså et areal og ikke havnerett i skogen utenfor eiendommen. Dette samsvarer bra med at nåværende grunneier Turid Annie Bakke, som riktignok er født så sent som i 1961, ikke hadde kjennskap til om kuene fra Nordre Grøtting beitet i tilliggende skog. Vitnt Inger Sund, født 1913, og beboer på Søndre Grøtting, ønsket ikke å svare på hvor vidt kyrne fra Nordre Grøtting hadde beitet i skogen. Det kan også vises til framlagt vitneforklaring av 28. november 1921 fra husmann Ole Græsbækken hvoretter han hevder at O. C. Bakke eide "Hjemjordet med havnehagen", hvilket etter rettens syn klart beskriver et fysisk areal.

Nordre Grøtting fikk ved fradeling 3/4 deler av gardsteigen og havnerett i Nordiseteren og Grøttingneddalen. Det må antas at eiendommen ved dette direkte i kjøpekontrakten fikk tilstrekkelig beiterett til de dyrene det var naturlig å ha på eiendommen. En anførsel om at beiterett i tilliggende skog var en selvfølgelighet og en nødvendig forutsetning for gardsbruket, kan derfor ikke føre fram.

Ordlyden i kjøpekontrakten av 1898 er etter rettens syn også klar når det gjelder spørsmålet om Nordiseteren ble overdratt til Ole C. Bakke. Dersom kontrakten sammenholdes med de vanlige reglene i Østerdalen hvoretter ved overdragelse av seter ble selve setervollen innenfor gjerdet eiendomsgrunn, kan spørsmålet likevel framstå som noe mer tvilsomt. Etter kjøpekontraktens punkt 2 overdro man bare fjøset på Nordiseteren, mens størhuset skulle forbli selgerens med bruksrett for kjøper. Det legges til grunn at det ikke var noen inngjerdet seterløkke på Nordiseteren tilsvarende slik løkke som normalt fulgte med ved overdragelse av seter. Dersom man sammenholder det forhold at selger beholdt størhuset og mangelen av inngjerdet seterløkke, med at man i kontraktens punkt 3 positivt har angitt at man overdro den innhegnet seterløkken på seteren i Grøttingneddalen, finnes det mest sannsynlig at eiendomsretten til Nordiseteren, unntatt fjøset, ikke ble overdratt. Det kan på denne bakgrunn ikke tillegges vekt at man ved skylddelingsforretningen i 1923 la til grunn at de bruk som ble fradelt bnr. 6 og 7 fikk 1/5 anpart av setrene i Nedalen og Nordiseteren. Vitnet Alvhild Rugsveen, datter av Ole C. Bakke, bekreftet for så vidt at skylddelingsmennene under skylddelingen har hatt en annen rettsoppfatning enn Ole C. Bakke. Det fikk likevel ingen betydning for seterdriften at gnr. 6 og 7 ble oppdelt, og man delte absolutt ikke retten på Nordisetra med andre.

Eierne under Nordre Grøtting har ikke angitt nærmere det rettslige faktiske grunnlaget for sin anførsel om at det er ervervet eiendomsrett og bruksrett på grunnlag av hevd. En slik anførsel kan heller ikke føre fram. Eierne under Nordre Grøtting har, i forhold til Nordiseteren, under enhver omstendighet hatt "rett til å sitja med tingen". Det er ikke hevdet at deres bruk av setera har gått utover den ramme som følger av kontrakten med selger. Eiendomsrett til setera kan derfor ikke hevdes, jf hevdsloven §5 første ledd. Retten finner det ikke godtgjort at bufe fra Nordre Grøtting i noe omfang og som følge av en beiterett, har beitet i skogen under utgangsbruket, jf her bla de vitneforklaringer som det er vist til foran. Det ses bort fra mindre grenseoverskridelser fra kyr som om våren er sluppet på beite i eiers egen skog og som ikke beitet i strid med interessene til eier av utgangsbruket. Denne beiting må anses som tålt bruk og gir ikke grunnlag for hevdserverv av beiteretten.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at eierne på Nordre Grøtting verken har eiendomsrett til setergrunnen i Nordiseteren eller havnerett i skogen på Glommas vestside.

For eiendommen Søndre Grøtting, bnr. 4 og bnr. 17 er det enighet mellom partene at bnr. 4 bare er et engstykke og ikke er tillagt rettigheter. Bnr. 17 ble fradelt i 1947. Kjøpekontrakten viser til skylddelingsforretningen idet det i følge kontrakten ikke skal medfølge andre rettigheter enn nevnt i denne. Ordlyden i skylddelingsforretningen, jf det som er gjengitt foran, er etter rettens syn entydig. Det er klart angitt at skylddelingen ikke oppfatter andre rettigheter enn de som uttrykkelig der er nevnt. Beiterett er spesielt nevnt under punkt 7 a som en rett i Grøttingneddalen. Det kan utledes direkte av dette at Trygve Sund, Tor Sunds rettsforgjenger, ved erverv av Søndre Grøtting ikke fikk beiterett utover det som eksplisitt er angitt i kjøpekontrakten og åpenbart ikke en eiendomsrett som overhode ikke er nevnt.

Med så vidt klare dokumenter som i foreliggende sak har den skyld som er tillagt eiendommen ingen bevisverdi for hvilke rettigheter som er overdratt.

Tor Sunds anke har etter dette ikke ført fram.

Saksomkostninger:

Etter jordskifteloven §81 skal kostnader til sakkyndig hjelp i tvister avgjøres etter kap 13 i tvistemålsloven.

Leif Gunnar Bjørke har etter lagmannsrettens avgjørelse vunnet saken mot ankemotpartene Else Andreassen mfl. fullstendig. Tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 flg får anvendelse. I samsvar med hovedregelen i §172 første ledd tilkjennes Bjørke sakens omkostninger både for jordskifterett og lagmannsrett i det unntaksregelen i bestemmelsens annet ledd ikke får anvendelse.

Anken fra Tor Sund har ikke ført fram. I samsvar med tvistemålsovens §180 jf §172 første ledd tilkjennes Bjørke sakens omkostninger for begge rettsinstanser i det unntaksregelen i annet ledd ikke får anvendelse.

Bjørke har for lagmannsretten krevet renter av saksomkostningene for jordskifteretten. Det framgår av påstanden for jordskifteretten at kravet om renter ikke ble fremmet for førsteinstansen. Etter det retten kan se ble kravet først ble fremmet i forbindelse med ankeerklæring/tilsvar til anke. Påstanden, for såvidt gjelder omkostningskravet for jordskifteretten, er derfor utvidet for lagmannsretten. Tvistemålsloven §366 første ledd får anvendelse. Motparten har ikke framsatt innsigelser mot rentekravet, og må anses å ha samtykket til at denne utvidelse av påstanden, jf tvistemålsloven §92.

Bjørke har ikke nærmere angitt fra hvilket tidspunkt renter kreves. Det er imidlertid ikke oppstått noen plikt for hans motparter til å betale saksomkostninger til ham før ved den oppfyllelsesfrist som blir fastsatt i lagmannsrettens dom. Renter av omkostningene for jordskifteretten vil bli tilkjent i samsvar med dette. Bjørke har imidlertid lidt et rentetap på sine utgifter til advokat. Dette er et tap som kan kreves dekket som saksomkostninger, jf tvistemålsloven §176 hvoretter "alle de omkostninger" en part har hatt med saken skal dekkes. Omkostningene fastsettes etter dette til et samlet beløp for begge retter . Det gis et skjønnsmessig påslag på kr 1000,- for Bjørkes rentetap. Jf for øvrig Rt-1983-127 og Rt-1994-1370.

Det er ikke krevet renter av omkostningene for lagmannsretten.

Advokat Brekken har som Bjørkes prosessfullmektig framlagt salær oppgave på kr 31. 430,65 i begge ankesaker, hvor av kr 28.000 utgjør hans salær. Ankegebyret, kr 12375,- kommer i tillegg i ankesak Bjørke - Else Andreassen mfl. Det er krevet kr 11741,22 i hver av de to saker for jordskifteretten, hvorav kr 9.600 utgjør salær.

Det er ikke innkommet innvendinger mot omkostningsoppgaven. Retten finner omkostningene nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Sak 96 - 00435A: Tor Sund - Leif Gunnar Bjørke:

1. Anken forkastes. 2. Tor Sund dømmes til å erstatte Leif Gunnar Bjørke sakens omkostninger for jordskifterett og lagmannsrett med kr 44171,87 - førtifiretusenetthundreogsyttien 87/100 - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra av kr 11741,22 - ellevetusensjuhundreogførtien 22/00 - fra dommens forkynnelse.til betaling skjer.

Sak 96 - 00436A: Leif Gunnar Bjørke - Else Andreassen mfl.

1. Leif Gunnar Bjørke frifinnes. 2. Else Andreassen, Harry Olav Østlund, Turid Annie Bakke, Tollef E. Solhaug og Bård Tobro dømmes som solidarisk ansvarlige til å erstatte Leif

Gunnar Bjørke sakens omkostninger for jordskifterett og lagmannsrett med kr 56546,87 - femtisekstusenfemhundreogførtisek s 87/100 - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra av kr 11741,22 - ellevetusensjuhundreogførtien 22/00 - fra dommens forkynnelse.til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er i begge tilfeller 2 - to - uker.