LE-1997-217
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-20 |
| Publisert: | LE-1997-00217 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hadeland og Land herredsrett Nr:00249-1996 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00217 A. |
| Parter: | Ankende part: Roa Bilsenter AS (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Myrland) Ankemotpart: Alv Henning Stai (Prosessfullmektig: Advokat Finn Trudvang). |
| Forfatter: | Lagdommer Reidar Vigen, Lagdommer Ragnar Askheim, Kst lagdommer Randi Ottersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §15, §16, §172, §180, §356, §358 |
Saken gjelder krav fra Roa Bilsenter AS mot Alf Henning Stai om tilbakesøking av et beløp som Roa Bilsenter AS hadde mottatt fra UNI Storebrand og viderebetalt til Alv Henning Stai i forbindelse med en delvis reparasjon av Alv Henning Stais bil etter et biluhell. Forsikringsselskapet hadde foretatt utbetaling i henhold til faktura som tilsvarte den takserte skade, mens reparasjonsomkostningene var betydelig lavere.
Videre gjelder saken tvist mellom de samme parter om eiendomsretten til en sofa.
Roa Bilsenter AS ble etablert som et aksjeselskap i 1987 etter at virksomheten hadde vært i drift i ca 10 år som personlig eiet firma. Samtlige aksjer i selskapet eies av Per Godli, som er eneste styremedlem og daglig leder.
Per Godli var tidligere gift med Bente Godli. Hun var regnskapsansvarlig i selskapet, foretok faktureringer og tok seg av alle økonomiske forhold for øvrig. De flyttet fra hverandre i 1995 og ble skilt i 1996, omtrent samtidig med at Bente Godli og Alv Henning Stai ble samboere.
I begynnelsen av 1980-årene kjøpte Bente og Per Godli en brun vinkelsofa i skinn og skai til sin private bolig. Sofaen ble ca 1990 flyttet til en salgshytte som ble disponert av Roa Bil AS, et firma hvor Per Godli og broren Kåre Godli eiet 50 % av aksjene hver. Sofaen ble brukt i salgshytten i ca ett til to år, inntil Per Godli overdro sin del av Roa Bil AS til broren Kåre Godli. Roa Bilsenter AS overtok da salgshytten, mens Roa Bil AS overtok alt inventar og utstyr med unntak av sofaen, som ble stablet bort i et eget rom i hytten. Hytten ble deretter leiet ut til andre formål.
Alv Henning Stai har fra august 1993 benyttet sofaen i sin leilighet, inntil han senere solgte den til sin søster. I brev av 4. desember 1995 fra Roa Bilsenter AS til Alv Henning Stai er det bedt om at sofaen leveres tilbake innen 15. desember 1995, da det ikke er inngått noen avtale om salg av denne. Grunnlaget for den del av nærværende tvist som gjelder sofaen, er om Alv Henning Stai har kjøpt den eller om han fikk låne den inntil videre.
Den andre del av tvisten har sitt utspring i et biluhell som Alv Henning Stai var utsatt for den 5. november 1994. Skaden, som var en kaskoskade, ble taksert den 9. november 1994 av TK Auto, Roa, til kr 17.791 inkl mva. Bilen var forsikret i UNI Storebrand.
Den 2. desember 1994 sendte Roa Bilsenter AS faktura til UNI Storebrand for reparasjon av bilen på i alt kr 17.791 med fradrag av egenandelen, slik at kravet mot Storebrand ble kr 15791. Roa Bilsenter AS foretok etter avtale med Alv Henning Stai kun en delvis reparasjon av bilen, slik at den ble i kjørbar stand.
Etter at Roa Bilsenter AS hadde mottatt beløpet på kr 15.791 fra UNI Storebrand, ble det samme beløp den 27. desember 1994 overført til Alv Henning Stai.
I brev av 4. desember 1995 fra Roa Bilsenter AS til Alv H. Stai - samme dag som sofaen ble krevet tilbakelevert - ble beløpet på kr 15.791 krevet tilbakebetalt og Stai ble bedt om å sende faktura på de delene han selv hadde betalt. Stai har imidlertid ikke tilbakebetalt beløpet, og dette er grunnlaget for Roa Bilsenter AS' tilbakesøkingskrav.
Roa Forliksråd avsa dom i saken den 2. mai 1996 med slik domsslutning:
"1. Innklagede dømmes til å erstatte Roa Bilsenter AS kr 15791, pluss kr 20.000 med tillegg av 12 % rente fra 01011996 til betaling skjer.
2. Innklagede dømmes til å erstatte Roa Bilsenter AS sakens omkostninger, kr 2.945 iht innsendt omkostningsoppgave."
Oppfyllelsesfrist ble satt til fjorten dager.
Hadeland og Land herredsrett avsa dom i saken den 11. desember 1996 med slik domsslutning:
"1. Alv Stai frifinnes.
2. Roa Bilsenter AS dømmes til å betale Alv Stai v/advokat Finn Trudvang sakens omkostninger med kr 32.773 - trettitotusensyvhundreogsyttitre -.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. "
Roa Bilsenter AS har i rett tid påanket dommen og Alv Henning Stai har tatt til motmæle. Hovedforhandling var berammet til 28. august 1997. På grunn av Per Godlis sykdomsforfall ble hovedforhandlingen utsatt etter at retten hadde sett på den omtvistede sofa som var medbragt for fremvisning. Hovedforhandling ble berammet på ny til 29. september 1997 med samme dommere. Per Godli møtte som partsrepresentant for Roa Bilsenter AS. Han avga forklaring. Videre møtte Alv Henning Stai personlig og avga forklaring. Det ble for øvrig avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Roa Bilsenter AS har i det vesentlige anført følgende:
Vedrørende tilbakesøkingskravet.
Alv Henning Stais bil ble satt inn på verkstedet hos saksøkte til reparasjon etter biluhellet i november 1994. Bilen var inne på verkstedet i to dager en tid før jul 1994 og den ble etter avtale med Alv Henning Stai satt i kjørbar stand, uten at det ble foretatt noen fullstendig reparasjon av skadene. Arbeidet ble utført dels av Per Godli og dels av en annen ansatt på verkstedet.
Det var uriktig av Roa Bilsenter AS å sende faktura til Storebrand på kr 15.791 den 02.12.94. Fakturaen ble sendt av Per Godlis kone Bente Godli, uten at Per Godli var klar over dette.
Det var også uriktig av Roa Bilsenter AS å utbetale beløpet til Alv Henning Stai den 27. desember 1994. Også ved denne utbetaling var det Bente Godli som sørget for overføringen av beløpet. Bankgiroen til Alv Henning Stai ble fysisk utferdiget av banken. Per Godli undertegnet bankgiroen uten at han var klar over at faktura var sendt UNI Storebrand i anledning skaden på bilen og at Roa Bilsenter AS hadde mottatt oppgjør fra UNI Storebrand. Han var derfor ikke klar over at det var dette beløp som nå ble utbetalt til Stai. Per Godli undertegnet fakturaen i tiltro til at det Bente Godli gjorde som regnskapsansvarlig, var riktig. Han foretok derfor ikke noen kontroll av eventuelle underbilag eller lignende i forbindelse med at han undertegnet bankgiroene.
Det var først på et langt senere tidspunkt, etter at samlivet med Bente Godli var brutt, at Per Godli ble klar over fakturaen til UNI Storebrand. Dette skjedde i forbindelse med en gjennomgang av regnskapene, da det viste seg at det var foretatt en rekke andre utbetalinger som Per Godli mente var Roa Bilsenter AS uvedkommende.
Alv Henning Stai har derfor uberettiget mottatt kr 15.791 fra Roa Bilsenter AS. Roa Bilsenter AS har et sterkt behov for å ordne opp i forholdet med UNI Storebrand og vil derfor kreve beløpet tilbakebetalt. Av beløpet vil UNI Storebrand få tilbake det som urettmessig er utbetalt for mye, mens Roa Bilsenter AS vil ta dekning for de delvise reparasjoner som ble foretatt, da Alv Henning Stai ikke har betalt for dette. Når Alv Henning Stai hevder at han den 29. desember 1994 har betalt kr 6.000 kontant til Roa Bilsenter AS for reparasjonene, tilbakevises dette bestemt. Når Stai samme dag tok ut et tilsvarende beløp av sin bankkonto, vises det til at han denne dag betalte til Roa Bilsenter AS en faktura på kr 3815, samt at han betalte ca kr 1.200 for et skistativ. Det bestrides at noe "svart" oppgjør for bilreparasjonen skal ha funnet sted.
Tilbakesøkingskravet skjer i samsvar med reglene om condictio indebiti. Selv om det er et forholdsvis lite beløp som ble utbetalt for mer enn to år siden til en privatperson, må korreksjonshensynet veie tyngst i den helhetsvurdering som skal foretas ved avgjørelsen av tilbakesøkingskravet. For en seriøs næringsdrivende som Roa Bilsenter AS, vil den fremgangsmåte som er avdekket vedrørende fakturaen til forsikringsselskapet og utbetalingen til Stai, være skadelig i forhold til andre næringsdrivende og ikke minst i forhold til forsikringsselskapet. Det vil være svært uheldig om Roa Bilsenter AS skal ha medvirket til bedrageri. Det vil stride mot rettsordenen hvis Stai skulle få beholde pengene i et slikt tilfelle. For øvrig vil tilbakebetalingen ikke ha noen stor konsekvens for Stai, idet han etter forsikringsvilkårene har krav på oppgjør for sine utgifter samt 50 % av arbeidspengene der hvor arbeid ikke er utført, med fradrag av egenandelen.
Roa Bilsenter AS har under henvisning til det som foran er nevnt, rettslig interesse i at det uriktige utbetalte beløp blir tilbakebetalt.
Vedrørende sofaen.
Sofaen ble innkjøpt av ekteparet Godli tidlig på 1980-tallet. Den kostet mellom kr 6.000 og kr 10000. Det foreligger ingen kvittering eller bilag for kjøpet. Den ble ca 1990 kjørt til en salgshytte som tilhørte Roa Bil AS, idet Bente Godli hadde kjøpt ny salong til den private boligen. Etter at Roa Bilsenter AS overtok salgshytten fra Roa Bil AS og leiet den bort til andre, ble sofaen som da sto bortstablet i et rom i salgshytten, lånt bort til Alv Henning Stai. Det var overhodet ikke snakk om at den skulle selges. Noe oppgjør for sofaen er heller ikke foretatt, og dersom det hadde vært avtalt et salg ville det ha fremgått av regnskapene til Roa Bilsenter AS at beløpet hadde vært innbetalt.
Eierforholdet til sofaen ble overført til Roa Bilsenter AS da Roa Bilsenter AS overtok salgshytten og Roa Bil AS flyttet ut. Årsaken til at sofaen ikke ble ført inn i regnskapet, var at Bente Godli i stedet kjøpte en annen gjenstand som ble ført inn der men benyttet privat.
I forbindelse med EU-avstemningen var Per Godli på besøk hos Alv Henning Stai. Han la da merke til at sofaen ikke lenger var hos Stai.
I brev av 4. desember 1995 fra Roa Bilsenter AS til Alv Henning Stai er det bedt om at sofaen leveres tilbake innen 15.12.95, da det ikke er inngått noen avtale om salg av denne.
Roa Bilsenter AS krever prinsipalt å få sofaen tilbake, subsidiært erstatning for det tilfelle at sofaen ikke blir tilbakelevert. De alminnelige vilkår for erstatning er til stede og det økonomiske tap må dekkes fullt ut. Lagmannsretten må, for så vidt den subsidiære påstand tas til følge, fastsette verdien av sofaen.
Vedrørende ankegjenstandens verdi.
Ankegjenstandens verdi overstiger klart kr 20000, jf tvistemålsloven §356. I tillegg til tilbakesøkingskravet på kr 15791, må det ved den skjønnsmessige fastsettelse av sofaens verdi legges til grunn at den ble innkjøpt for mellom kr 6.000 og kr 10000. En tilsvarende ny sofa vil i dag koste ca kr 40.000 og sofaens verdi antas å være på ca kr 10000. Vilkårene for å avvise saken på grunn av ankegjenstandens verdi er derfor ikke til stede.
Roa Bilsenter AS har nedlagt slik påstand:
I. Alv Stai dømmes til å tilbakebetale Roa Bilsenter AS faktura til UNI Storebrand på kr 15791,- med tillegg av 12 % rente p.a. fra 1. januar 1996 til betaling skjer.
II. Prinsipalt:
Ankemotparten dømmes til å tilbakelevere angjeldende sofa til Roa Bilsenter AS.
Subsidiært:
Ankemotparten dømmes til å erstatte Roa Bilsenter AS kr 20000,- med tillegg av 12 % rente p.a. fra 1 januar 1996 til betaling skjer.
III. I alle tilfeller:
Alv Stai dømmes til å erstatte Roa Bilsenter AS sakens omkostninger med tillegg av 12 % rente p.a. fra forkynnelse av dommen til betaling skjer.
Alv Henning Stai har i det vesentlige gjort gjeldende:
Alv Henning Stai har vært kunde hos Roa Bilsenter AS siden 1990. Etter hvert ble han og Per Godli gode venner, inntil Per Godlis ekteskap med Bente Godli havarerte og Alv Henning Stai og Bente Godli ble samboere. Det er Per Godlis frustrasjon over forholdet mellom Alv Henning Stai og Bente Godli som ligger til grunn for denne sak. Først da Per Godli fikk mistanke om at det var et forhold mellom Bente Godli og Alv Henning Stai, ble pengene og sofaen krevet tilbake. Alv Henning Stai anser dette som en ren personforfølgelse mot ham på grunn av forholdet til Bente Godli.
Vedrørende tilbakesøkingskravet.
Det anføres at Per Godli tilbød Alv Henning Stai å foreta en delvis reparasjon av bilen slik at den ble satt i kjørbar stand, til en fornuftig pris. Det var videre enighet om at Roa Bilsenter AS skulle sende faktura til UNI Storebrand for den samlede skade slik det fremgikk av taksten, og at dette beløp skulle videresendes til Stai. Det var også enighet om at når Stai fikk disse penger, skulle Per Godli få oppgjør for bilreparasjonen. Senere ble Godli og Stai enige om at Stai skulle betale kr 6.000 for reparasjonen, og Stai gjorde opp kontant den 29.12.94 etter at han hadde tatt beløpet ut av banken. For øvrig betalte han samme dag en del varer han hadde kjøpt hos Roa Bilsenter AS. Alv Henning Stai hadde i forbindelse med denne reparasjon og forsikringsoppgjøret kontakt med Per Godli og ikke med Bente Godli.
I forbindelse med reparasjonen fikk Stai låne av Godli en Toyota med firehjulsdrift. Etter reparasjonen var Stais bil satt i kjørbar stand. Den var ikke lakkert, det var ikke skiftet frontfanger eller bakplate og det var heller ikke foretatt forstillingskontroll. Selv foretok Stai noe arbeid på bilen, bl a satte han på noen lister samt foretok forstillingskontroll. Han kjente ikke forsikringsvilkårene, og trodde at det var i orden at han mottok pengene slik som hadde funnet sted, istedenfor å få bilen fullstendig reparert. Han er senere kontaktet av en representant for UNI Storebrand som er orientert om saken, uten at UNI Storebrand har foretatt seg noe overfor ham i denne anledning. Han hørte heller ikke mer fra Per Godli vedrørende forsikringsoppgjøret, før han ca ett år senere krevet pengene tilbakebetalt sammen med sofaen.
Denne sak gjelder en utbetaling fra et forsikringsselskap til en skadelidt, hvor Roa Bilsenter AS har fungert som et mellomledd. Det eneste grunnlag Roa Bilsenter AS har anført for tilbakesøkingskravet, er læren om condictio indebiti. Roa Bilsenter AS er ikke i en slik rettslig situasjon hvor læren om condictio indebiti kan komme til anvendelse.Det måtte i så fall være forsikringsselskapet som skulle ha fremsatt et tilbakesøkingskrav overfor Stai dersom utbetalingen hadde vært urettmessig. Noe slikt krav har forsikringsselskapet ikke fremsatt overfor Stai og det er heller ikke krevet noe overfor Roa Bilsenter AS eller Per Godli, til tross for at forsikringsselskapet er gjort kjent med det som har funnet sted.
Per Godli har mottatt kontant oppgjør for reparasjonen av bilen, og Roa Bilsenter AS har derfor ikke fremsatt krav om oppgjør eller sendt ham faktura for det arbeidet som ble utført.
Dersom Roa Bilsenter AS på grunn av sitt gode navn og rykte mener at selskapet har medvirket til noe ulovlig, burde selskapet ha tilbakebetalt UNI Storebrand det beløp som i så fall skulle være urettmessig krevet. Når UNI Storebrand ikke har fremsatt noe krav overfor Roa Bilsenter AS, kan Roa Bilsenter AS ikke ha noen rettslig interesse i å kreve tilbakebetalt det beløp som er utbetalt til Alv Henning Stai. Kravet må derfor avvises på grunn av manglende rettslig interesse.
Subsidiært anføres at tilbakesøkingskravet ikke kan tas til følge fordi det var inngått en avtale mellom Per Godli, som representerte Roa Bilsenter AS, og Alv Henning Stai om at beløpet skulle utbetales. Roa Bilsenter AS var klar over situasjonen, og vilkårene for å anvende reglene om condictio indebiti er ikke tilstede.
Vedrørende sofaen.
Det anføres at det i august 1993 ble inngått en muntlig avtale mellom Per Godli og Alv Henning Stai om at Alv Henning Stai skulle få kjøpe sofaen. Godli tilbød først Stai å få låne sofaen, men da Stai sa at han var interessert i å kjøpe den og tilbød kr 1.200 for sofaen, aksepterte Godli dette. I samsvar med dette ble det betalt kontant fra Stai til Godli kr 500 da sofaen ble hentet fra utstillingshytten, og det ble senere betalt kr 700 kontant ved en anledning da de sammen spiste middag på Roa Kro. Ved et slikt salg er det ikke naturlig at det skrives kvittering for betalingen, noe som heller ikke fant sted i dette tilfellet.
Det ble ved salget av sofaen ikke sagt noe om at den var eiet av Roa Bilsenter AS. Det anføres at Bente og Per Godli inntil sofaen ble solgt, sto som private eiere av denne. Søksmålet må derfor avvises, idet Roa Bilsenter AS ikke kan fremsette noe krav i sakens anlending.
Subsidiært anføres at dersom Roa Bilsenter AS sto som eier av sofaen før overdragelsen til Alv Henning Stai, må det legges til grunn at sofaen ble solgt og at kontant oppgjør har funnet sted i henhold til avtale. Noe regnskapsbilag for sofaen foreligger derfor ikke. Roa Bilsenter AS kan således ikke gjøre noe krav gjeldende. I forliksklagen fra Roa Bilsenter AS er det opplyst at Roa Bilsenter AS har solgt en skinnsalong til Alv Henning Stai uten å få oppgjør. I tilsvaret til herredsretten er det opplyst at saksøkte vil "forsøke å finne frem til bilag fra kjøpet av sofaen selv om dette ervervet ligger langt tilbake i tid". Også dette tyder på at Roa Bilsenter AS på daværende tidspunkt mente at det forelå et salg av sofaen. Forøvrig må Roa Bilsenter AS ha bevisbyrden for at sofaen eventuelt ikke ble solgt.
Vedrørende ankegjenstandens verdi.
Sofaen ble takstert til kr 500 av Hedmark Auksjoner den 26.10.96. Alv Henning Stai har solgt sofaen til sin søster for kr 1200. Anken må derfor avvises på grunn av manglende formuesverdi, idet de to krav som er reist i nærværende sak til sammen ikke har en verdi på kr 20000, jf tvistemålsloven §356 og §15. Hvis tilbakesøkingskravet avvises på grunn av manglende rettslig interesse, må det ved vurderingen av ankegjenstandens verdi kun tas hensyn til sofaens verdi.
Alv Henning Stai har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Saken avvises.
2. Roa Bilsenter AS v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger.
Subsidiært:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Roa Bilsenter AS v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger.
Lagmannsretten vil bemerke følgende:
Kravet om avvisning på grunn av ankegjenstandens verdi.
Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble saken besluttet fremmet. Etter tvistemålsloven §358 fjerde ledd jf 15 skal retten legge den ankende parts oppgave til grunn såfremt den ikke er klart uriktig, jf Rt-1990-352 flg. og Rt-1995-s 932 flg. Lagmannsretten har besiktiget sofaen og det er fremkommet ytterligere opplysninger som kan være av en viss betydning ved fastsettelsen av ankegjenstandens verdi. Forsåvidt gjelder avvisningskravet på grunn av ankegjenstandens verdi finner lagmannsretten ikke grunn til å fastsette noen verdi på sofaen eller ta standpunkt til kravet om rettslig interesse vedrørende tilbakesøkningskravet, idet lagmannsretten finner at saken i alle tilfeller bør fremmes, jf tvistemålsloven §358 og §16.
Vedrørende sofaen.
Lagmannsretten legger til grunn at sofaen ble kjøpt inn av Bente og Per Godli til bruk i deres private bolig i 1980 og at den etter ca ti år ble flyttet til en salgshytte som var disponert av Roa Bil AS, en bilforretning som Per Godli og broren Kåre Godli eiet i fellesskap med halvparten av aksjene hver. Det foreligger ingen forhold som tyder på at eiendomsretten til sofaen ble overført til Roa Bilsenter AS og utlånt til Roa Bil AS da den ble plassert i salgshytten. Det er opplyst at det ble foretatt et annet innkjøp som ble belastet Roa Bilsenter AS samtidig med at sofaen ble flyttet ut av ekteparet Godlis private eiendom. Dette kan imidlertid ikke få som konsekvens at sofaen uten videre ble overført til Roa Bilsenter AS.
Da Roa Bilsenter AS overtok salgshytten i forbindelse med at Per Godli overdro sin del av Roa Bil AS til broren Kåre Godli, ble sofaen stablet bort i et rom i hytten. Mye tyder på at sofaen heller ikke etter denne overdragelse skulle tilhøre Roa Bilsenter AS. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til om sofaen var eiet av Bente og Per Godli privat eller om den var eiet av Roa Bilsenter AS, idet lagmannsretten ut fra bevisførselen legger til grunn at det ble inngått avtale mellom Per Godli og Alv Henning Stai om at Alv Henning Stai skulle få kjøpe sofaen for kr 1200. Oppgjør har funnet sted ved at Alv Henning Stai har betalt pengene kontant, først kr 500 da han hentet sofaen og senere kr 700. Hvorvidt Per Godli ved denne avtale representerte ekteparet Godli privat, eller om han representerte Roa Bilsenter AS, er ikke avgjørende.
Det er uenighet om hvor nære venner Godli og Stai var. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på om de var nære omgangsvenner eller ikke, men finner at det i alle fall må legges til grunn at de kjente hverandre godt og at de var venner. Det er derfor ikke unaturlig at det ble avtalt en kjøpesum på kr 1.200 tatt i betraktning at sofaen var 12 år gammel og at det ble foretatt oppgjør uten at det ble gitt kvittering for dette. For Alv Henning Stai var det heller ikke noe som tydet på at dette var en sofa som var eiet av Roa Bilsenter AS og at beløpet skulle innbetales dit.
Per Godli har opplyst at han var hjemme hos Alv Henning Stai under EU-avstemmingen og at han da la merke til at sofaen ikke var der og at dette var grunnen til at han ville ha den tilbake da han hadde lovet den bort til andre. Han fremsatte imidlertid ikke da noe krav om å få sofaen tilbake. Det var først noe over ett år senere at kravet ble fremsatt i brev av 4. desember 1994.
Lagmannsretten finner det bevist ut fra partsforklaringene til Per Godli og Alv Henning Stai, sammenholdt med de øvrige forhold i saken, at det ble inngått en bindende avtale hvor Alv Henning Stai kjøpte sofaen og hvor oppgjør har funnet sted.
Roa Bilsenter AS har derfor ikke krav på å få tilbakelevert sofaen og har heller ikke krav på erstatning i denne anledning.
Vedrørende tilbakesøkingskravet.
Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at det etter at bilskaden ble taksert, ble inngått avtale mellom Per Godli og Alv Henning Stai om at Roa Bilsenter AS skulle sørge for at forsikringsbeløpet i henhold til taksten med fradrag av egenandel skulle utbetales til Stai og at bilen skulle settes i kjørbar stand av Roa Bilsenter AS uten at alle skadene ble reparert. Stai skulle betale for det arbeid som ble utført når han fikk oppgjøret fra forsikringsselskapet. Reparasjonen fant sted kort tid før jul 1994, og det var Per Godli og en annen ansatt på verkstedet som utførte arbeidet. Retten legger til grunn at Alv Henning Stai etter avtale med Per Godli betalte kontant til Per Godli kr 6.000 for det arbeid som ble utført. Det ble derfor ikke sendt faktura til Stai vedrørende reparasjonen, noe retten ellers finner hadde vært naturlig.
Den 2. desember 1994 - før bilen var reparert - sendte Roa Bilsenter AS faktura til UNI Storebrand på i alt kr 15791, som tilsvarte skadetaksten med fradrag av egenandelen på kr 2000. Fakturaen ble skrevet og sendt av Bente Godli, som da var regnskapsansvarlig i selskapet. Etter at Roa Bilsenter AS hadde mottatt beløpet, ble dette videresendt Alv Henning Stai den 27. desember 1994. Bankgiroen ble etter anmodning fra Bente Godli utfylt av banken. Den ble deretter undertegnet av Per Godli. Det fremgår av bankgiroen at beløpet gjaldt skadeoppgjør, og lagmannsretten legger til grunn at Per Godli må ha vært klar over at utbetalingen til Stai fant sted i henhold til taksten, til tross for at det var avtalt og dessuten utført et langt mer begrenset reparasjonsarbeid. Per Godli har i retten opplyst at han selv har vært takstmann i mange år. Videre har Roa Bilsenter AS foretatt et betydelig antall reparasjoner som har vært dekket gjennom forsikring. Lagmannsretten legger derfor til grunn at Godli kjente til reglene for forsikringsoppgjør og at det ikke foreligger noen slik uvitenhet eller god tro med hensyn til at Roa Bilsenter AS ikke var forpliktet til å utbetale beløpet, som skulle innebære at beløpet kan kreves tilbakebetalt etter reglene om condictio indebiti. Tillbakesøkingskravet tas derfor ikke til følge.
Lagmannsretten finner etter dette ikke grunn til å ta standpunkt til om Roa Bilsenter AS' krav må avvises på grunn av manglende rettslig interesse i å kreve beløpet tilbakebetalt for å videresende dette til forsikringsselskapet med fradrag av det beløp Roa Bilsenter AS hevder å ha tilgode hos Stai, hvor det er vist til at forsikringsselskapet ikke har fremsatt noe krav verken mot Roa Bilsenter AS eller Stai i sakens anledning.
Anken har vært forgjeves. Roa Bilsenter AS pålegges etter hovedbestemmelsen i tvistemålsloven §180 første ledd å erstatte Alv Henning Stais saksomkostninger for lagmannsretten, idet retten ikke finner at det foreligger særlige omstendigheter som innebærer at Roa Bilsenter AS bør fritas for erstatningsplikten. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, bør Roa Bilsenter AS også dekke motpartens omkostninger for herredsretten, jf tvistemålsloven §172 første ledd, idet lagmannsretten ikke finner at unntaksbestemmelsen i annet ledd bør komme til anvendelse.
Advokat Trudvang har i tillegg til omkostningene for herredsretten krevet kr 40.964 i saksomkostninger for lagmannsretten, hvorav kr 39.000 er salær. Utlegg til telefon, porto og kopiering er skjønnsmessig oppgitt til kr 500 og reiseutgifter er beregnet til kr 1464. Det har ikke kommet innsigelser mot omkostningsoppgaven og lagmannsretten finner å legge denne til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Roa Bilsenter AS til Alv Henning Stai 40.964 - førtitusennihundreogsekstifire- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.