LE-1998-460
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-06 |
| Publisert: | LE-1998-00460 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Valdres herredsrett nr. 98-00040. Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00460 M. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (aktor: førstestatsadvokat Tormod Bakke) mot A (forsvarer: advokat Svein-Harald Foss). |
| Forfatter: | Lagdommer Berit Haga. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad. Tilkalt dommer, sorenskriver Lars Mæhlumshagen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §62 |
A, født xx.xx.1957, ble den 4. mars 1998 av statsadvokatene i Hedmark og Oppland satt under tiltale for overtredelse av:
"I. Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.,
Grunnlag er følgende forhold:
Våren/forsommeren 1991 på daværende bopel på X i Y førte han sin penis inn i skjeden til B f. - - .04.83.
II. Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, for å hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Våren/forsommeren 1991 på daværende bopel på X i Y førte han ved en eller flere anledninger sin penis inn i munnen til B f. - - .04.83.
b) Våren/forsommeren 1991 på daværende bopel på X i Y førte han sin penis inn i munnen og/eller inn i skjedeåpningen til C f. - - .09.84.
III. Straffeloven §207, 2. straffalternativ, for å ha hatt samleie med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet med datteren B.
IV. Straffeloven §207, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Til tid og på sted som nevnt under post II a), forholdt han seg som der nærmere beskrevet med datteren B.
b) Til tid og på sted som nevnt under post II b), forholdt han seg som der nærmere beskrevet med datteren C."
Valdres herredsrett avsa 26. mai 1998 dom i saken med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §207, 2. straffalternativ, straffeloven §207, 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år.
I medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf. §3-3, dømmes A til å betale erstatning for ikke-økonomisk skade - oppreisning - til C, f. xx.xx.1984 med et beløp stort kr. 75.000, - syttifemtusen."
Tiltalte har i rett tid påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved beslutning av 25. juni 1998 ble anken henvist til ankebehandling.
Hovedforhandling i saken ble avholdt på Gjøvik 3. - 5. november 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer, advokat Svein-Harald Foss. Det ble ført 14 vitner og avspilt 3 videobånd fra dommeravhør. Dokumentasjonen forøvrig fremgår av rettsboken.
For lagmannsretten ble foruten B også ført As datter C som vitne. Hun møtte ikke som vitne for herredsretten, men er nå fylt 14 år, og var villig til å forklare seg.
Lagretten ble i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt 6 hovedspørsmål som alle ble besvart med "ja". Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
A blir etter dette å dømme for overtredelse av de straffebestemmelser som fremgår av tiltalebeslutningen.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i 3 år. Det ble fra aktors side også nedlagt påstand om at A måtte dømmes til å betale erstatning for ikke-økonomisk skade til C, begrenset oppad til kr. 100.000.-.
Forsvareren ba om at tiltalte ble ansett på mildeste måte. Han opplyste under hovedforhandlingen at oppreisningskravet fra tiltaltes side ikke var påanket.
Når det gjelder straffespørsmålet, skal lagmannsretten bemerke:
A og D giftet seg tidlig på 1980-tallet og fikk tre barn: B, født i 1983, C, født i 1984 og D, født i 1986. Det var endel uro og uoverensstemmelser i ekteskapet, bl.a. som følge av at ektemannen fra tid til annen reiste og ble borte i dagevis fordi han, som han selv uttrykte det under hovedforhandlingen, hadde behov for "luft under vingene."
Ektefellene, som bodde på X i Y, skilte lag i mars 1991. D flyttet da til Z, og barna, som da var h.h.v. 8, 6 og 5 år gamle, ble boende i huset sammen med faren. Lagmannsretten legger på bakgrunn av bevisførselen i saken til grunn at det var tildels betydelig festing i huset med faren og hans forskjellige venner, og at det herunder ble drukket meget og fra tid til annen også vist pornofilmer. På tross av at A nok har vært en hyggelig og all right far i mange sammenhenger når han var edru, ble barna slått og utsatt for sterk omsorgssvikt knyttet til farens rusproblemer.
Mot slutten av sommeren 1991 fikk A kontakt med en annen kvinne som han nå er gift med, E, som selv hadde to barn, og som nokså raskt delvis ble boende hos A. I oktober 1991 flyttet hun inn i huset som samboer av A.
De overgrep som han nå er funnet skyldig i, foregikk i den perioden A hadde eneomsorgen for barna. Lagmannsretten finner at forholdene har vært så graverende at det er nødvendig å gå ut over aktors påstand. Straffen fastsettes til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Den utuktige omgang med B og C fant riktignok sted over en relativt kort periode - fra mars til antagelig utgangen av juli 1991. Det dreier seg imidlertid om særdeles alvorlige overgrep. Noen av de forhold som er subsummert under utuktig omgang, ville i dag blitt vurdert som samleie. Lagmannsretten legger enn videre til grunn at det dreier seg om gjentatte overgrep. B ga i retten uttrykk for at overgrepene ikke fant sted så ofte som annen hver dag, men "nesten det." Overgrepene var noen ganger knyttet til situasjoner der faren kom beruset hjem med kamerater i samme tilstand og vekket barna. Andre ganger lå barna våkne og hørte på avspilling av pornofilmer, klirring av flasker og spetakkel før overgrepene skjedde.
Omstendighetene rundt overgrepene har vært av en slik art at det virker i sterkt skjerpende retning. Barna hadde faren som sin eneste omsorgsperson og følte seg forlatt av moren - noe som faren må ha forstått. I denne situasjonen og under trusler om at de ville komme på barnehjem hvis de fortalte noe til andre, har han ikke bare tvunget seg til utuktig omgang overfor hvert enkelt barn som beskrevet i tiltalen, men det har skjedd mens de andre barna var tvunget til å være tilstede, og tildels mens også en annen person var tilstede og bisto med f.eks. å holde den som var utsatt for overgrepet eller den andre søsteren som var tilstede samtidig.
Barna bærer i dag sterkt preg av hva de har gjennomgått. De har alle vanskeligheter i sosiale sammenhenger og har klart blitt satt tilbake i skolesituasjonen. Alle tre vil trenge oppfølging av det profesjonelle hjelpeapparat i flere år. Noe av barnas problemer skyldes nok den omsorgssvikt de er blitt utsatt for, sannsynligvis også mens moren bodde hjemme, men det vesentligste må likevel tillegges overgrepene. Det er også en tragisk konsekvens av overgrepene at søskenflokken tildels er blitt sterkt følelsesmessig splittet fordi C til slutt fortalte utenforstående om det som hadde skjedd.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten også lagt en viss vekt på at A er tidligere straffet, selv om dette ikke er for sedelighetsforbrytelser. Det dreier seg imidlertid foruten vinningsforbrytelser og skadeverk, også om vold, herunder drap, og trusler.
Lagmannsretten finner ikke å kunne legge vekt på at det er gått flere år siden de straffbare forhold fant sted. Det vises her til at barna bare var 6-8 år gamle, og at det ligger i sakens natur at slike overgrep ikke lett blir oppdaget når overgriperen selv truer barna til å tie stille. Det er ikke gått lang tid fra anmeldelse til tiltale ble tatt ut og saken bragt inn for retten.
Når det gjelder oppreisningskravet, har forsvareren som nevnt foran, under hovedforhandlingen påpekt at dette ikke var påanket. Lagmannsrettenns juridiske dommere finner likevel å måtte vurdere det under henvisning til Høyesteretts generelle merknader i avgjørelsen inntatt i Rt-1997-1643.
Lagmannsretten finner at det er grunnlag for å tilkjenne C erstatning for ikke-økonomisk skade og viser til herredsrettens begrunnelse som lagmannsretten tiltrer og som er dekkende for lagmannsrettens syn.
Under henvisning til rettspraksis finner lagmannsretten at oppreisningsbeløpet til C passende kan settes til kr. 75.000.-. B har ikke ønsket å fremsette noe krav om erstatning for ikke-økonomisk skade på det nåværende tidspunkt. Lagmannsretten vil likevel bemerke at grunnlaget for slik erstatning er tilstede.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §207 2. straffalternativ, straffeloven §207 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
2. I medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3, dømmes A til å betale erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) til C med kr. 75.000.- - syttifemtusen 0/100 kroner.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.