LE-2001-293
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-19 |
| Publisert: | LE-2001-00293 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjæremålssak LE-2001-00293 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Advokat Frode Sulland |
| Forfatter: | Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Ragnar Askheim. Lagdommer Berit Haga |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §95, §266 |
Saken gjelder salærkrav fra advokat Sulland i straffesak mot A. Salærkravet omfatter betaling av privat etterforsker Harald Olsen. Olsen har vært engasjert av advokat Sulland.
Advokat Sulland skrev den 15. januar 2001 til Nes herredsrett og redegjorde for at Harald Olsens hadde vært «engasjert for å bistå med en særlig sakkyndighet i forbindelse med gjennomgang av politiets etterforskningsmateriale, og i vårt arbeid med å supplere dette både mht. den tekniske og taktiske etterforskning.» Advokat Sulland viste videre til et 19 siders brev datert 15.12.00 som var sendt Riksadvokaten i forkant av avgjørelsen av tiltalespørsmålet. I brevet til Nes herredsrett uttaler advokat Sulland om dette bl.a.:
I brevet ble det både påpekt behovet for ytterligere tekniske undersøkelser og begjært avhørt en rekke personer, herunder personer som ikke tidligere er avhørt. Dette medførte at Riksadvokaten i sin påtegning til Oslo statsadvokatembete 2.1.2001 vedrørende tiltalespørsmålet ga ordre om ytterligere etterforskning før hovedforhandling av flere forhold som var tatt opp i vårt brev. Harald Olsens arbeid i saken har således allerede gitt grunnlag for ytterligere etterforskning.
Også i den videre saksforberedelse forut for hovedforhandlingen vil det være sterkt behov for Harald Olsens bistand. Behovet refererer seg fortsatt til analyse av det foreliggende etterforskningsmaterialet og eventuell innhenting av ytterligere bevis for forsvaret. Undertegnede og Heidi Ysen vil verken ha tilstrekkelig kapasitet eller den nødvendige kompetanse til å utføre dette arbeidet på en forsvarlig måte alene.
Undertegnedes engasjement av Harald Olsen har hele tiden skjedd i samråd med advokat Cato Schiøtz pva. B, og advokat Schiøtz er kjent med og støtter denne begjæring om utgiftsdekning.
Advokat Sulland ba om at Olsens arbeid ble dekket i henhold til salærinstruksens §5 femte ledd. Brevet er en generell anmodning om betaling for Olsens arbeid. Krav om noe konkret beløp ble ikke fremmet. I et brev av 2. mars til herredsretten viste advokat Sulland bl.a. til avgjørelser i Rt-1999-1442 og Rt-1999-1598 samt til uttalelser i Andenæs: Norsk straffeprosess I s. 89-90.
Oslo statsadvokatembeter avga en uttalelse av 8. mars 2001 hvor kravet om betaling til Harald Olsen i all hovedsak ble imøtegått. Det ble anført at «i den utstrekning retten vurderer å dekke privatetterforskerens utgifter med hjemmel i salærforskriftens §5 femte ledd, bør beslutningen om dette i alle fall utstå til etter hovedforhandlingen, slik at retten selv kan vurdere om hans arbeid har vært nødvendig eller om det har vært bortkastet og/eller unødvendig».
Den 9. mars besvarte Nes herredsrett advokat Sullands henvendelse slik:
Det vises til søknad om forhåndstilsagn på dekning av utgifter til privatetterforsker Harald Olsen.
Rettens utgangspunkt er at etterforskning skal foretas av politiet. Det vises til statsadvokat Thues skriv av 8. mars, som retten langt på vei må si seg enig i.
Dersom tiltalte velger å engasjere privatetterforsker, skal det gode grunner til at ikke dette må skje på tiltaltes egen økonomiske risiko. I denne saken må dette gjelde både allerede påførte utgifter og fremtidige utgifter. Det er i alle fall meget vanskelig for retten på nåværende stadium å konstatere at denne etterforskningen har vært nødvendig, jf. salærforskriftens §5 femte ledd.
Når endelig omkostningsoppgave inngis, regner jeg med at den vil inneholde utgifter til Harald Olsen. Retten vil da selvsagt ha et mye bedre grunnlag for å kunne vurdere hvorvidt eller i hvilken grad disse utgifter har vært nødvendige.
Advokat Sulland tok saken opp igjen med herredsretten samme dag. I henvendelsen gis det bl.a. kommentarer til statsadvokatembetets uttalelse og det heter videre:
Mht. sakens prinsipielle sider vises det i tillegg til det som tidligere er anført først og fremst til at Harald Olsen yter bistand til gjennomgang av politiets etterforskningsmateriale. Både mht. kompetanse og kapasitet har det vært påtrengende nødvendig for forsvarerne å søke slik bistand. Det vises i denne forbindelse bl.a. til det store antall tekniske undersøkelser og rapporter. Dette avspeiler seg også gjennom påtalemyndighetens bevisoppgave, hvor nærmere halvparten av vitnene er politifolk og annet personale som skal forklare seg om de tekniske undersøkelsene.
.............
Mht. det konkrete behov i nærværende sak, vises det i tillegg til det som tidligere er anført til at undertegnede 1.3. d.å. fant det nødvendig å be om at tidligere fremsatte begjæringer om etterforskningsskritt blir forelagt retten i medhold av straffeprosessloven §266. Ettersom henvendelsen må antas å bli forelagt retten med det første, oversendes vedlagt en kopi uten vedlegg allerede nå. Henvendelsen illustrerer hvor vanskelig forsvarernes arbeidssituasjon er, og hvilket behov det er og har vært for bistand fra Harald Olsen. De fleste av de etterforskningsskritt som er blitt begjært, har således sin bakgrunn i Harald Olsens arbeid.
I statsadvokatens uttalelse nevnes for øvrig den mulighet at beslutningen om utgiftsdekning utstår til etter hovedforhandlingen. En slik løsning vil selvfølgelig automatisk måtte medføre at Harald Olsens arbeid innstilles. Det vil være umulig for undertegnede å pådra seg slike utgifter uten en rimelig sikkerhet for at disse blir dekket.
.....
Ut fra det som her anføres er det sterkt ønskelig at retten vurderer spørsmålet om utgiftsdekning på nytt. Dersom retten ikke finner at brevet setter saken i noen annen stilling, bes det om at dette meddeles snarest. Det må i så fall sendes inn en salæroppgave vedrørende utgiftene til Harald Olsens arbeid så langt.
I telefaks av 14. mars 2001 gav Nes herredsrett uttrykk for at den fastholdt sitt tidligere standpunkt. Noe tilsagn om dekning av utgifter til Harald Olsens arbeid kunne ikke gis.
I salæroppgave av 21. mars 2001 til Nes herredsrett har advokat Sulland krevd salær med kr 191.623. Av dette er kr 12.425 eget salær for advokat Sullands konferanser og telefonsamtaler med Harald Olsen samt gjennomgang av hans notater, mens kr 179.198 er regning fra Harald Olsen. Regningen fra Olsen viser at beløpet fordeler seg med kr 156.040 for i alt 235 arbeidstimer fra mai 2000 til utgangen av februar 2001. Det er benyttet en timesats på henholdsvis kr 640 og kr 700 før og etter 1. januar 2001. Resten av kravet er kost- og reiseutgifter samt refusjon av utlegg.
Salærkravet ble avslått av Nes herredsrett under henvisning til rettens tidligere uttalelser i saken.
Advokat Sulland har den 10. april påkjært herredsrettens avgjørelse. I kjæremålet opplyses at advokat Sulland, som et ledd i forsvareroppdraget, innledet et samarbeid med Olsen i mai 2000. Olsen har vært benyttet som medhjelper. Det vises bl.a. til den korrespondanse som er omtalt og delvis gjengitt foran. Videre vises til advokat Sullands brev av 15.12.00 til Riksadvokaten hvor advokat Sulland flere steder henviser til det arbeid som Olsen har gjort i saken og refererer deler av en rapport fra Olsen til Sulland.
Om grunnlaget for salærkravet vises til korrespondansen med Nes herredsrett. Det anføres at salærkravet må vurderes etter salærforskriftens §5 femte ledd. Harald Olsens arbeid har vært nødvendig for å få fram en rekke nye opplysninger i saken. Det har for det første vært nødvendig fordi advokat Sulland og medforsvarer Heidi Ysen ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til å foreta alle nødvendige undersøkelser som utførelsen av forsvaret krever . For det andre har forsvarerne ikke den nødvendige kompetanse til dette. Visse forhold gjør at det både har vært nødvendig selv å bruke tid på kontakt med Harald Olsen, og å pådra utgifter til hans arbeid.
Når det gjelder rettskilder, vises til referansene gjengitt foran, samt til Gulating lagmannsretts dekning av Harald Olsens utgifter i «Birgitte-saken». Under henvisning til rettskildematerialet og dokumentsjonen av de foreløpige resultater av Olsens arbeid, påkjæres avslaget på salærkravet.
Det er nedlagt slik påstand:
Salæroppgave 21.3.01 fra advokat Frode Sulland honoreres fullt ut.
Lagmannsretten har også mottatt en uttalelse i saken fra forsvareren til Kristin Kirkemo, advokat Tor Kjærvik. Advokat Kjærvik bemerker at etterforskning i straffesaker skal utføres av politiet slik at objektivitet og uavhengighet kan sikres. Privatetterforsker Harald Olsen er engasjert av en av de siktede. De øvrige aktører har så langt ikke fått innsyn i resultatet til tross for at materialet må anses som en del av sakens dokumenter.
Gjennom media har Kjærvik fått inntrykk av at etterforskningen delvis er rettet mot hans klient, Kristin Kirkemo. Han er usikker på om Kirkemo har partsstilling i saken vedrørende salærkravet, men ønsker i alle fall å avgi en uttalelse. Det er uheldig at styrkeforholdet mellom de tiltalte endres på denne måten og enn mer fordi de andre aktører ikke får innsyn i resultatet av privatetterforskerens arbeid. Dersom det er riktig at etterforskningen delvis er rettet mot Kirkemo, vil hun kunne få behov for egne undersøkelser på tilsvarende måte, noe som vil kunne skape problemer i forhold til avviklingen. Undersøkelsene til den private etterforsker vil neppe få sentral betydning for rettens avgjørelse av skyldspørsmålet fordi man ikke har den samme garanti for objektivitet og uavhengighet som om undersøkelsene var foretatt av politiet.
Det fremgår at samtlige forsvarere i Orderud-saken har kjennskap til kjæremålet fra advokat Sulland vedrørende salær til Harald Olsen. Det foreligger ikke uttalelse fra de øvrige, og lagmannsretten har ikke funnet grunn til å innhente dette.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Det foreligger ikke noen detaljert liste over hva som konkret er utført av arbeid i de arbeidstimer som kreves dekket for Harald Olsen. Slik kravet ble presentert for herredsretten, gjaldt det dels gjennomgang av eksisterende etterforskningsmateriale og dels innhenting av opplysninger i saken ut over det som forelå fra politiet. Det omtalte 19 siders brev av 15.12.00 fra advokat Sulland til Riksadvokaten gir noe nærmere opplysninger om Harald Olsens arbeid. Advokat Sulland foretar her en omfattende gjennomgang av saken og kommer med kritiske bemerkninger til den etterforskning som er foretatt samt anmodning om nye etterforskningsskritt. I brevet støtter advokat Sulland seg delvis på Harald Olsen. Det fremgår at Olsen har gått gjennom saken og utarbeidet en rapport til advokat Sulland.
I kjæremålet til lagmannsretten er det behovet for bistand fra Olsen med gjennomgang av poltiets etterforskningsmateriale som særlig vektlegges. Ut fra de samlede opplysninger som foreligger i saken, antar imidlertid lagmannsretten at arbeidet som er krevet dekket for Harald Olsen omfatter såvel gjennomgang av eksisterende etterforskningsmateriale og rådgivning til forsvarerne ut fra dette, som innhenting av nytt materiale. Noen nærmere fordeling av regningen på de ulike oppgaver som Olsen har utført, foreligger ikke.
Behovet for bistand fra Olsen er begrunnet både med at forsvarerne har manglet kapasitet og kompetanse.
Etter salærforskriftens §5 siste ledd er det legitimerte utlegg som er nødvendig for å utføre oppdrag som forsvarer på en tilfredsstillende måte, som kan kreves dekket. Slik lagmannsretten ser det, hefter det ikke prinsipielle betenkeligheter ved at en forsvarer i straffesak innhenter bistand fra andre på områder som krever spesialfaglig innsikt. Dreier det seg om f.eks medisinske spørsmål, ulike spørsmål i tilknytning til gransking av spor eller forståelsen av teknisk/vitenskapelige beregninger m.v. antas så vel regelverk som praksis å åpne for at forsvarer i straffesak kan innhente relevante, faglige råd under etterforskningen uavhengig av eventuell bruk av sakkyndige i retten. Dette vil ofte fremstå som «nødvendig» i henhold til nevnte bestemmelse i salærforskriften.
En generell vurdering av det foreliggende etterforskningsmateriale må imidlertid en oppnevnt forsvarer forutsettes å være i stand til å gjøre selv. Ut fra det brev som advokat Sulland har skrevet til Riksadvokaten, synes en stor del av Harald Olsens arbeid å ha vært en slik generell gjennomgang med sikte på å finne svakheter i politiets etterforskning. Det er påpekt flere forhold hvor etterforskningen er anført å være ufullstendig. Det er anført forhold hvor mulige vitner burde vært avhørt, opplysninger kontrollert, sammenhenger analysert, beslag ytterligere gjennomgått osv. Etter lagmannsrettens oppfatning er denne type vurderinger av etterforskningsmaterialet arbeid som en forsvarer må forutsettes å beherske. Man står her overfor sentrale spørsmål ved bevisvurderingen i en straffesak, og det er opp til de rettslige aktører å håndtere dem. Selv om Orderud-saken både er svært omfattende og gjelder særdeles alvorlige forhold, vil de problemstillinger som er reist i advokat Sullands brev til Riksadvokaten, ikke være vesensforskjellige fra andre omfattende straffesaker. Lagmannsretten kan ikke se at det ut fra begrunnelsen om manglende faglig innsikt fra forsvarerens side, er grunnlag for å dekke utgifter til en privat etterforsker for denne type arbeid.
Advokat Sulland har overfor herredsretten også påberopt at de mange tekniske undersøkelser i saken har gjort bistand fra Harald Olsen nødvendig. Lagmannsretten antar at saken kan ha budt på etterforskningsmateriale som er av slik art at forsvarerne ikke kan forventes å ha hatt den nødvendige faglige innsikt.Det er ikke gjort noe forsøk på å skille ut hvilke utgifter som eventuelt er knyttet opp mot slik bistand. Lagmannsretten er heller ikke kjent med i hvilken utstrekning Harald Olsen har bakgrunn for å bidra til å opplyse de mer spesielle felter av det foreliggende etterforskningsmateriale. Ut fra det som foreligger, har lagmannsretten ikke grunnlag for å tilkjenne salær for spesialfaglig bistand fra Harald Olsens side.
Det annet grunnlag som er angitt, er at forsvarerne ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til selv å gjennomgå alt materiale med tilstrekkelig grundighet. Er saken omfattende, tilsier rettssikkerhetshensyn at forsvareren får nødvendig bistand. Etter straffeprosesslovens §95 er det advokater som kan oppnevnes som forsvarere. I omfattende saker vil kapasitetsspørsmål som hovedregel måtte løses ved at det oppnevnes flere forsvarere. Etter omstendighetene vil det imidlertid også kunne godtas at en advokat som oppnevnt forsvarer av kapasitetshensyn benytter andre medhjelpere og får dekket utgiftene til dette. Her har det allerede vært oppnevnt to forsvarere. I en tidlig fase av saken har dessuten så vel en advokatfullmektig hos advokat Sulland som en kontorsjef ved advokatkontoret utført arbeid som er blitt dekket under forsvareroppdraget. I prinsippet er dette ikke til hinder for at ytterligere bistand kan ha vært nødvendig. Hvor meget som skal dekkes, blir i så fall en del av en totalvurdering av hvilke samlede utgifter som er nødvendig for å ivareta forsvareroppgaven på en tilfredsstillende måte. Det må også inngå i vurderingen hvor relevant det arbeid som søkes honorert for eksterne medhjelpere, har vært for saken. Lagmannsretten ser ikke bort fra at en del av det arbeid som er utført av Harald Olsen bør dekkes på dette grunnlag. Lagmannsretten har ikke slik innsikt i behandlingen av Orderud-saken at retten har grunnlag for å utøve det skjønn som en slik avgjørelse vil innebære.
Som nevnt går lagmannsretten ut fra at Harald Olsens arbeid også omfatter aktiv etterforskning i den forstand at han har gått ut og søkt å innhente nytt materiale på egen hånd. Det er til denne typen arbeid det er knyttet størst prinsipielle betenkeligheter til spørsmålet om dekning av utgifter under forsvarerens salær. I Orderud-saken, med 4 tiltalte med til dels motstridende interesser, kommer disse prinsipielle betenkeligheter klart til syne. I den grad forsvarerne mener det er behov for ytterligere konkrete etterforskningsskritt, bør det rettes anmodning til påtalemyndigheten om dette. Dette vil bl.a. sikre at det som kommer frem, blir tilgjengelig for samtlige forsvarere samtidig. Det vises i denne forbindelse også til advokat Kjærviks bemerkning om at de andre forsvarerne ikke fikk innsyn i resultatet av Harald Olsens arbeid.
I avgjørelsen fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1999-1442 er det som en retningslinje angitt at «det bare helt unntaksvis vil være nødvendig å engasjere private etterforskere på det offentliges regning for å gi siktede et tilfredsstillende forsvar». Lagmannsretten antar at et aktuelt unntak vil være dersom en anmodning fra forsvareren ikke er etterkommet og private undersøkelser så blir gjennomført og viser seg å føre til opplysninger som får betydning i saken. Det er ikke gitt konkrete opplysninger om det arbeid som er utført med hensyn til innhenting av nye opplysninger, og slik saken er opplyst er det ikke grunnlag for lagmannsretten til å tilkjenne noe salær for slikt arbeid.
Sammenfatningsvis finner lagmannsretten at det ikke er grunnlag for å dekke noe av kravet fra Harald Olsen med det som nå foreligger i saken. Det er da heller ikke grunnlag for å betale salær for advokat Sullands gjennomgang av Harald Olsens materiale. Lagmannsretten ser imidlertid ikke bort fra at det kan være aktuelt å dekke utgifter til den private etterforsker helt eller delvis som en del av forsvarerens salærkrav under de nærmere forutsetninger som fremgår av lagmannsrettens kjennelse og på grunnlag av en nærmere spesifikasjon av kravet. Vurderingen må uansett gjøres av herredsretten i første hånd og sees i sammenheng med de totale salærkrav fra A s forsvarere.
Den påkjærte beslutning fra herredsretten har karakter av et foreløpig avslag hvor retten har sagt seg innforstått med at spørsmålet kan vurderes pånytt i forbindelse med det samlede oppgjør til As forsvarere. Lagmannsretten finner dermed at det er unødvendig å oppheve herredsrettens avgjørelse og hjemvise saken til ny behandling i herredsretten. Kjæremålet blir dermed å forkaste idet det forutsettes at saken påny kan bringes inn for herredsretten og avgjøres under de forutsetninger som fremgår av lagmannsrettens avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.