LF-1995-56
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-14 |
| Publisert: | LF-1995-00056 |
| Stikkord: | Sameie |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midt-Trøndelag namsrett nr. 185/1994 D - Frostating lagmannsrett LF-1995-00056 K. |
| Parter: | Kjærende part: Geir Brevik, 7080 Heimdal. (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Krangsaas, 7001 Trondheim.) Motpart: Unni Aasberg, 7105 Stadsbygd. (Prosessfullmektig: Advokat Einar J. Berg, 7080 Heimdal.) |
| Forfatter: | Lagdommer Aage Rundberget, lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Nina Mår Tapper |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §180, §2, Sameigelova (1965), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §6-6 |
Saken gjelder begjæring om tvangssalg av fast eiendom i sameie, jf sameieloven §15 tredje ledd.
Geir Brevik og Unni Aasberg var samboere i ca 12 år fra 1981 til 1993. Samboerskapet var ikke regulert ved kontrakt eller annen form for avtale.
I 1987 kjøpte de sammen hyttetomten "Sjølyst", gnr 55 bnr 14 i Rissa. En hytte på 59 m2 ble reist samme år. Begge parter står i grunnboken som hjemmelshavere til hytteeiendommen.
I årene fra hytta kunne tas i bruk til samlivsbruddet skjedde i mai 1993 har partene i fellesskap benyttet hytteeiendommen og gjort påkostninger på den i form av arbeid og penger.
I perioder etter samlivsbruddet har Unni Aasberg hatt hytta som fast bopel.
Etter atskillig korrespondanse om det økonomiske oppgjøret etter samlivsbruddet, herunder spørsmålet om overtakelse/utløsning av hytteeiendommen, begjærte Geir Brevik den 27. mai 1994 sameiet i hytteeiendommen oppløst ved tvangssalg etter sameieloven §15 tredje ledd. Formålet med Geir Breviks begjæring om tvangssalg var å bli utløst med halvparten av hyttas verdi.
Unni Aasberg motsatte seg tvangssalg etter sameieloven og krevde at hytteeiendommen skulle tilfalle henne alene. Med henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 begjærte Unni Aasberg saken overført i søksmåls former.
Midt-Trøndelag namsrett avsa den 22. desember 1994 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring fra Geir Brevik om tvangsoppløsning av sameie og tvangssalg av eiendommen "Sjølyst" gnr 55 bnr 14 i Rissa, tas ikke til følge."
Geir Brevik tilpliktes å erstatte Unni Aasberg v/advokat Berg, Heimdal, saksomkostninger med kr 4000,- - firetusen kroner. Betalingsfristen er 2 - to - uker."
Det fremgår av namsrettens kjennelse at begjæringen om behandling av tvisten i søksmåls former ikke ble tatt til følge. Namsretten viste til at overføring av en sak til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 er aktuelt først når det foreligger et tvangsgrunnlag og det reises innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres.
Geir Brevik har den 6. januar 1995 påkjært namsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Han har gjort gjeldende:
Namsrettens avgjørelse bygger på feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse med hensyn til realiteten.
Namsretten har således tatt feil når den har lagt til grunn at Unni Aasbergs anførsel om at hun er eneeier av hytteeiendommen ikke er klart grunnløs, jf sameieloven §15 tredje ledd 1. punktum. Det er ubestridt at partene omlag midt i samlivsperioden kjøpte hyttetomten sammen og fikk skjøtet tinglyst i henhold til dette med begge som hjemmelshavere.
Det er heller ikke bestridt at partene benyttet hytteeiendommen i fellesskap fra 1987 til samlivsbruddet i mai 1993 og i fellesskap kostet på eiendommen i form av arbeid og penger.
Det er fra Unni Aasbergs side ikke forsøkt dokumentert forhold som tilsier at hytteeiendommen ikke ligger i sameie mellom partene.
En innsigelse gående ut på at hytteeiendommen ikke ligger i sameie er klart grunnløs og kan derfor ikke hindre tvangssalg etter sameieloven §15 tredje ledd. Det er klare holdepunkter, både formelt og faktisk, for at hytteeiendommen utgjør et sameie. Dessuten er det en klar rettslig presumpsjon for at samboerne har hatt like sameieandeler i eiendommen, jf bl.a. Rt-1978-1352. Det vises også til sameieloven §2 første ledd.
Det har ikke vært lovgivers hensikt at krav om tvangsoppløsning av sameie skal kunne nektes på grunnlag av en udokumentert anførsel om at sameie ikke foreligger.
Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet har Geir Brevik anført at det var feil av namsretten å ikke forelegge advokat Bergs omkostningsoppgave for Geir Breviks prosessfullmektig. Likeledes var det feil at namsretten ikke innhentet omkostningsoppgave fra sistnevnte.
Advokat Einar Berg har kun skrevet to prosesskrift på hver seg en A4side. Det kan ikke ha medgått tid til dette som tilsier et salær på kr 4000,-. Advokat Bergs omkostninger burde ikke av namsretten vært satt høyere enn kr 1000,-.
Geir Brevik har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring fra Geir Brevik om tvangsoppløsning av sameiet og tvangssalg av eiendommen "Sjølyst", gnr 55, bnr 14, Rissa, tas til følge.
2. Geir Brevik tilkjennes saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten med kr 4000,-."
Unni Aasberg har gjort gjeldende at namsrettens avgjørelse er riktig både hva gjelder begrunnelse og resultat.
Dersom saken skal kunne løses ved rettens hjelp må dette skje i søksmåls former.
Samlivet mellom Geir Brevik og Unni Aasberg ble avsluttet på en opprivende måte. Partenes eierskap/sameieforholdet i løsøregjenstander, herunder bil og rettigheter i siste felles bolig samt hytta er uklart. For så vidt gjelder hytteeiendommen har namsretten lagt dette til grunn, jf sameieloven §15 tredje ledd.
Det relativt høye timeforbruket, som begrunnet salærkravet på kr 8500,- for namsretten, hadde sammenheng med Geir Breviks sykdom. Namsrettens skjønnsmessige fastsettelse aksepteres.
Unni Aasberg har nedlagt slik påstand:
"1. Trondheim namsretts kjennelse stadfestes.
2. Geir Brevik tilpliktes å erstatte Unni Aasberg omkostningene ved Frostating lagmannsrett."
Lagmannsretten bemerker:
Unni Aasberg har uttalt følgende i tilsvaret av 20. januar 1995:
"Om saken generelt er å uttale at om den skal løses ved rettens hjelp, må dette skje i søksmåls former, særlig grunnet behovet for umiddelbar bevisføring."
Uaktet dette er å oppfatte som en opprettholdt anmodning om behandling i søksmåls former finner lagmannsretten i likhet med namsretten at det ikke er adgang til å anvende denne prosessformen i et tilfelle som det foreliggende, hvor begjæringen om tvangssalg ikke hviler på eget tvangsgrunnlag.
Etter sameieloven §15 tredje ledd kan tvangssalg, som ledd i oppløsningen av et sameie, gjennomføres uten særskilt tvangsgrunnlag for oppløsning, "når det ikkje er gjort motmæle mot kravet eller motmælet klårt er grunnlaust."
Unni Aasbergs innsigelse mot begjæringen om tvangssalg går etter det lagmannsretten har oppfattet, prinsipalt ut på at hun mener å være eneeier av hytteeiendommen, i hvert fall at eierskap/sameierforhold er uklart og at denne uklarheten ikke kan oppklares fordi Unni Aasberg ikke har fått utlevert private papirer, herunder kvitteringer for investeringer i hytteeiendommen m.v.
Geir Brevik mener på sin side å kunne godtgjøre at hytteeiendommen utgjør et sameie med en ideell halvpart på hver av partene, at dette tidligere har vært ubestridt, og at en innsigelse som gjelder tvil om eierforholdet er klart grunnløs.
I forarbeidene til sameieloven §15, Ot.prp.nr.13 (1964-65) 48 uttaler Justisdepartementet:
"Departementet er samd i at ein bør kunne fremje fullbyrding av krav om tvangssal til oppløysing av sameiga utan at det ligg føre tvangsgrunnlag for oppløysing.
Men regelen bør truleg avgrensast til tilfelle der det ikkje er tvist mellom sameigarane eller iallfall ikkje er noko verkeleg grunnlag for slik tvist."
Med §15 tredje ledd løste lovgiveren for det første et spørsmål som tidligere var omstridt, nemlig hvorvidt det trengtes dom til gjennomføring av oppløsning av sameiet når sameierne var uenige. Kravet om dom som grunnlag for oppløsning bortfalt med vedtakelsen av §15. Imidlertid ble det ved §15 tredje ledd innført et vilkår for oppløsning ved tvangssalg som representerer en sterk beskyttelse av interessene til sameier som ikke er enig i oppløsningen av sameiet eller vilkårene for dette. Senere teori og rettspraksis har understreket at innsigelsen må være klart grunnløs for at retten skal sette den til side og gjennomføre tvangssalg. "Snarveien" til oppløsning av sameiet kan ikke nyttes dersom en sameier har seriøse innvendinger mot oppløsning ved tvangssalg etter §15 tredje ledd.
Lagmannsretten finner at Unni Aasbergs innvendinger mot tvangssalg ikke er klart grunnløse. Den uklarhet som er påberopt vedrørende spørsmålet om et sameie eksisterer, og i tilfelle med hvilke store parter, er både relevant og tilstrekkelig som "motmæle" i forhold til sameieloven §15 tredje ledd. Namsrettens realitetsavgjørelse blir å stadfeste.
Geir Brevik har anført at Unni Aasberg ikke bør tilkjennes høyere omkostninger enn kr 1000,- dersom namsrettens avgjørelse for øvrig blir stadfestet. Lagmannsretten har vurdert innsigelsen mot namsrettens saksomkostningsavgjørelse i lys av partenes anførsler og den dokumentasjon som foreligger i saken. Namsretten fastsatte også de nødvendige omkostningene vesentlig lavere enn det oppgitte salærkrav. På denne bakgrunn har ikke lagmannsretten funnet grunn til å endre namsrettens omkostningsfastsettelse.
Geir Breviks kjæremål har vært forgjeves. Etter tvistemålsloven §180 første ledd plikter han å betale Unni Aasbergs saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Einar J. Berg har bedt sine omkostninger fastsatt med kr 1200,-. Salærkravet blir lagt til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Geir Brevik betaler til Unni Aasberg saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1200,- - ettusentohundre 00/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.