LF-1996-706
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-17 |
| Publisert: | LF-1996-00706 |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Straffutmåling, Betinget dom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett Nr. 96-00607 M - Frostating lagmannsrett LF-1996-00706 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Oppnevnt politifullmektig Reidar Andresen) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Svein Tømmerdal, Ålesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen, formann. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen - Mindretall: Lagdommer Ivar Oftedahl |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeloven (1902) §28a, §52 |
Sunnmøre herredsrett avsa 9. juli 1996 dom med slik slutning:
"1. A, f. xx.xx.1962 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd til en straff av fengsel i 16 - seksten - dager.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 2000,- -kronertotusen -."
Herredsretten la til grunn at hastigheten målt med laser av type LTI 20.20. var 133 km/t i 80-sone på en rettsstrekning ca 1 km nord for en tunnel, drøyt 5 km nord for Geiranger sentrum.
Saksforholdet for øvrig og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Anken gjelder bevisbedømmelsen under straffespørsmålet, subsidiært selve straffutmålingen.
Ankeforhandling fant sted i Ålesund 17. desember 1996. Domfelte avga forklaring. Lensmannsbetjent Øyvind Reiten, som hadde betjent det aktuelle laserapparatet, avga forklaring og foreviste i den sammenheng et laserapparat. Det ble foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
A mener bestemt at hans speedometer viste en hastighet på ca 123 km/t kort tid før han kjørte inn i en tunnel. Han ble stanset av to polititjenestemenn noen hundre meter forbi tunnelen og han fikk ikke opplyst måleresultatet før anslagsvis 10-15 minutter senere. Han ønsket å se det opplyste måleresultat selv, men fikk ikke anledning til dette.
Politiet har ikke innrettet seg i samsvar med egen instruks, som forutsetter at måleresultatet skal kunne forevises for den kontrollerte. Den usikkerhet som er skapt ved at politiet her har innrettet seg i strid med instruks, gir grunnlag for en tvil som må komme A til gode.
Subsidiært er, under henvisning til en omfattende rettspraksis fra Høyesterett, anført at det må være rom for en betinget reaksjon, eventuelt samfunnstjeneste. Det dreide seg om kjøring på god, rett vei med liten eller ingen trafikk og under gode forhold. Husdyr var fortsatt ikke sluppet på beite for sesongen.
A har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd til en straff av fengsel i 16 - seksten - dager.
Fullbyrdelse av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg.
Han idømmes en bot til statskassen etter rettens skjønn.
Subsidiært:
A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd til en straff av 25 - tjuefem - timers samfunnstjeneste etter rettens nærmere fastsettelse, jfr. straffeloven §28a.
Han idømmes en ubetinget bot til statskassen etter rettens skjønn."
Påtalemyndigheten har vist til herredsrettens dom og den bevisvurdering som fremgår av denne. For øvrig er det understreket at målingen med laser foregikk noe lenger nord enn der A angivelig skal ha sett hastigheten 123 km/t på sitt speedometer. Det hadde vært ønskelig om målingen var blitt organisert slik at displayet med måleresultatet kunne ha vært forevist for A, men målingen var ikke lagt opp slik at det forelå et instruksbrudd, jf formuleringen: "I den grad det er praktisk mulig, bør måleresultatet i displayet forevises til den kontrollerte."
Lensmannsbetjent Reiten er helt sikker på at han leste av resultatet 133 km/t ved målingen av As kjøretøy.
Straffen for en slik fartsovertredelse skal være ubetinget fengsel. Det er i den sammenheng vist til flere rettsavgjørelser, bl.a. Rt-1991-463. Annen reaksjon er bare aktuell der det foreligger helt særegne formildende omstendigheter. Kjøreforholdene var gode, men politiet hadde erfaring for relativt omfattende pinsetrafikk i områdene omkring Geiranger. A befant seg i nærheten av innkjøringen til en tunnel. Han hadde ikke oversikt over om det kunne finnes bufe langs veikanten.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger etter rettens skjønn."
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Gunnar Greger Hagen og ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen, er kommet til at anken må bli å forkaste.
Lagmannsrettens flertall finner, i likhet med herredsretten, at det ikke foreligger grunnlag for rimelig tvil om at lensmannsbetjenten korrekt har avlest hastigheten for As kjøretøy til 133 km/t. Slik hastighet er for øvrig ikke oppsiktsvekkende sett i forhold til As egen forklaring om høy hastighet i området og avlesning av hastigheten 123 km/t noe lenger sør.
Lagmannsrettens flertall kan slutte seg til den kritikk som fremgår av herredsrettens premisser, for så vidt gjelder politiets opplegg for den aktuelle måling, som ikke ga praktisk rom for forevisning av display med måleresultat for den kontrollerte. Slik instruksen er formulert, må politiet ha plikt til å gjøre det som er mulig for å legge opp målingen slik at displayet kan forevises, iallefall for den kontrollerte som gir uttrykk for ønske om dette.
Denne uheldige fremgangsmåten har imidlertid ikke hatt betydning for flertallets bevisvurdering.
Lagmannsrettens flertall, som legger til grunn at hastigheten har vært 133 km/t, finner at herredsretten korrekt har utmålt en ubetinget fengselsstraff. Hastigheten ligger i overkant av grenseområdet for betinget/ubetinget reaksjon. Kjøreforholdene har riktignok vært gode, men det kan ikke sies å foreligge helt særegne formildende omstendigheter i saken. Det er ikke noe ved As personlige forhold som gjør det naturlig å anvende betinget fengsel eller samfunnstjeneste. A er en voksen mann og ikke i en rehabiliteringssituasjon. Han ble i 1994 bøtelagt for fartsovertredelse, men er for øvrig ustraffet. Det er tale om en kortvarig reaksjon - 16 dager - og A må kunne innrette seg slik at soningsperioden ikke skaper for store problemer for hans næringsvirksomhet.
A fritas for plikten til å betale saksomkostninger for sakens behandling i lagmannsretten, idet politiets uheldige opplegg for lasermåling har gjort det naturlig for ham å be om behandling av saken i to instanser.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Ivar Oftedahl bemerker at unnlatelsen av å organisere fartskontrollen i samsvar med henstillingen i instruksen, svekker beviskraften mht måleresultatet uten at det for så vidt er noen grunn til å tvile på lensmannsbetjentens ord. For det første fordi bevisspørsmålet må avgjøres utelukkende på grunnlag av at lensmannsbetjentens avlesing av displayet var riktig, og for det annet fordi en neglisjering av de bevissikkringsbestemmelser som er gitt i instruksen er egnet til å reise tvil om påliteligheten i gjennomføringen av målingen for øvrig.
Formålet med den aktuelle fartskontrollen var å kontrollere pinsetrafikken mellom Nordal og Geiranger. Det aktuelle kontrollstedet ble ikke valgt fordi det var trafikkfarlig eller et erfaringsmessig ulykkessted. Heller tvert om. Kontrollen kunne ha vært anlagt en rekke andre steder på strekningen slik at forevisning av måleresultatet i displayet var mulig. Det er heller ikke noe som tilsier at det ikke kunne ha vært gjort på det aktuelle målested. Enten slik at kontroll- og stoppost ble lokalisert sammen eller slik at kontrollen ble organisert med to tjenestemenn på kontrollpost som gjensidig kunne bekrefte måleresultatet i displayet.
Den tvil som organiseringen og gjennomføringen av kontrollen helt unødvendig har skapt, innebærer at det ikke kan anses bevist at A kjørte med høyere hastighet enn han har erkjent.
Det formuleres domsslutning i samsvar med flertallets konklusjon.
Slutning:
Anken forkastes.
Ved dommens opplesning var A og hans forsvarer til stede, og dommen ble derved forkynt for A. Han erklærte at han tok betenkningstid.