LF-2000-218
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-07 |
| Publisert: | LF-2000-00218 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre skifterett nr. 99-01270 - Frostating lagmannsrett LF-2000-00218 K. |
| Parter: | Kjærende part: Interieur Agenturer AS v/ styrets formann, Ålesund (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Sølberg, Ålesund). Motpart: 1. Staten v/Skattefuten i Møre og Romsdal, Molde; 2. Interieur Agenturer AS dets konkursbo, Ålesund (Prosessfullmektig: Bostyrer, advokat Henrik Grung, Ålesund). |
| Forfatter: | Lagdommerne Sissel Endresen, Gunnar Greger Hagen, Sverre Erik Jebens |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §173, §177, Konkursloven (1984) §60, §62, §61 |
Saken gjelder åpning av konkurs etter konkursloven §60, §61, §62
Skattefuten i Møre og Romsdal begjærte 23. november 1999 konkurs åpnet i selskapet Interieur Agenturer AS (Interieur) i medhold av konkursloven §60 jf §62. Grunnlaget var forgjeves utleggsforretning av 27. september 1999 for skyldig merverdiavgift med til sammen 100.355,13 kroner. Skyldig merverdiavgift var totalt beregnet til 189.389 kroner. Etter rettsmøte 7. desember 1999 ble begjæringen stilt i bero på nærmere bestemte vilkår. Vilkårene ble ikke oppfylt, og skifteretten åpnet konkurs i selskapet ved kjennelse av 12. januar 2000. Det ble lagt til grunn at skyldig merverdiavgift inkl. 5. termin 1999 var 124.321 kroner.
Interieur har i rett tid påkjært kjennelsen. Skattefuten og konkursboet har inngitt tilsvar. Det er etter dette utvekslet ytterligere prosesskrift mellom partene.
Interieur har i det vesentlige anført:
Vilkårene for å åpne konkurs i medhold av konkursloven §60, §61, §62 er ikke til stede.
Interieur kan gi sine kreditorer full dekning. Innskudd bank samt utestående reelle fordringer utgjør vel 539.000 kroner, herav utgjør innestående i bank vel 194.000 kroner. De utestående fordringene er nøkternt vurdert. Bl.a. foreligger nedbetalingsplan fra Jarnes Møbler AS som skylder vel 150.000 kroner.
I henhold til varetellingslistene utgjør varelageret vel 1 million kroner. Det foreligger et bud på 400.000 kroner på varelageret. «Dumpingverdien» er minst 180.000 kroner. Dessuten har selskapet en fordring på aksjonær og styreformann på vel 118.000 kroner.
Gjeldsforpliktelsene utgjør ca 526.000 kroner. Skattefutens tilgodehavende inkl. 5. og 6. termin 1999 er vel 134.000 kroner. Skyldig skatt er avsatt fullt ut. Øvrig gjeld er leverandørgjeld, samt gjeld til designer.
De løpende forpliktelsene kan uansett dekkes, jf at varesalget i 1999 var på til sammen 1.429.119 kroner, mens varekjøpet utgjorde 444.013.
Interieur har nedlagt slik påstand:
Vilkårene for å åpne konkurs hos firma Interieur Agenturer AS (org.nr. 963.401 671) er ikke til stede.
Staten v/Møre og Romsdal skattefutkontor har i det vesentlige anført:
Konkurs er begjært på grunnlag av et udekket avgift på til sammen 189.389 kroner, som refererer seg til 4. termin 1998 samt 2. og 3. termin 1999. Etter fradrag for restitusjonskrav utgjør samlet resterende krav, inkludert 5. termin 1999, med renter og omkostninger 135.633 kroner.
Det er Interieur som har bevisbyrden for at firmaet er solvent, idet hjemmelen for konkurs i dette tilfellet er konkursloven §62, konkurs etter forgjeves utleggsforretning.
Lagmannsretten skal ta stilling til om vilkårene for å åpne konkurs forelå på åpningstidspunktet, på grunnlag av de opplysninger som da forelå. Ved vurderingen skal retten ikke hensynta nye opplysninger som tilsier at firmaet likevel er solvent.
Interieurs oversikt over aktiva viser utestående fordringer på ca 345.000 kroner, hvor hovedtyngden utgjør fordringer eldre enn 90 dager. Disse lar seg vanskelig inndrive. Varelagervurderingen er usikker, bl a andelen ukurante varer, herunder er alderen usikker, og det er vanskelig å verdsette. Det vises til at det ved utleggsforretningen med styreformannen til stede ble påvist intet til utlegg.
Det er tvilsomt om den utestående fordringen på styreformann og daglig leder lar seg inndrive. En realistisk vurdering av eiendeler og gjeld tilsier en underdekning på vel 104.000 kroner.
Subsidiært har skattefuten anført at Interieur uansett må dekke saksomkostningene forbundet med åpning av konkurs, idet selskapet burde ha tatt kontakt forut for konkursåpningen.
Skattefuten har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt:
1. Sunnmøre skifteretts kjennelse av 12. januar 2000 i sak nr 99-1270 S stadfestes.
2. Staten v/Møre og Romsdal skattefutkontor tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 2 000,-.
Subsidiært:
Interieur Agenturer AS v/Gunnar Eriksen dekker omkostninger ved åpning av konkurs, samt omkostningene ved behandling av kjæremålet for Lagmannsretten med tillegg av 12% - tolv prosent - renter fra forkynnelse av avgjørelsen frem til betaling skjer.»
Interieur Agenturer AS, dets konkursbo har i det vesentlige anført:
Vilkårene for å åpne konkurs foreligger. Lagmannsretten skal ta stilling til dette spørsmålet på bakgrunn av de opplysninger som forelå på konkursåpningstidspunktet, jf konkursloven §60, §61, §62
Det hersker uansett stor usikkerhet omkring selskapets fordringsmasse, idet hovedtyngden er over 30 dager. En realistisk vurdering tilsier at foreliggende verdier utgjør vel 420.000 kroner, mens gjelden er på 526.000 kroner, slik at selskapet er klart insolvent.
Uansett må selskapet dekke omkostningene ved at konkurs åpnes, p g a manglende oppfølging i tiden før konkurs, og etter rettsmøtet 7. desember 1999.
Konkursboet har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt:
1. Kjennelse om åpning av konkurs opprettholdes.
2. Kjærende part dekker omkostninger i anledning kjæremål med tillegg av 12% - tolv prosent - renter fra forkynnelse av avgjørelsen frem til betaling skjer.
Subsidiært:
Interieur Agenturer AS v/Gunnar Eriksen dekker omkostninger ved åpning av konkurs samt omkostningene ved behandlingen av kjæremålet for Lagmannsretten med tillegg av 12% - tolv prosent - renter fra forkynnelse av avgjørelsen frem til betaling skjer.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Interieur er slått konkurs på grunn av manglende dekning ved utlegg. Etter konkursloven §62 er det da en alminnelig presumsjon for insolvens, slik at Interieur må godtgjøre at selskapet er solvent. Det er situasjonen på konkursåpningstidspunktet som er avgjørende, dog slik at selskapet eksempelvis ved kjæremål må ha anledning til å fremkomme med nye opplysninger/bevis av betydning for vurderingen av selskapets økonomiske stilling ved konkursåpningen.
Etter de foreliggende opplysninger er særlig to forhold av betydning for avgjørelsen, verdien av utestående fordringer og verdien av varelageret.
Varelageret er vurdert å ha en «slakteverdi» på 180.000 kroner, mens verdi etter varetelling var vel 1 million kroner. Det foreligger et bud på 400.000 kroner fra en konkurrent på samme sted. Budet må antas seriøst, slik at verdien av varelageret ved realisasjon nok er høyere enn 180.000.
Utestående fordringer pr. 31. desember 1999 utgjorde vel 407.000 kroner. Ut fra saldoopplysninger 9. januar 2000 er det nedbetalt betydelige beløp på dette. Det foreligger dessuten nedbetalingsavtale med en av de større langsiktige debitorene, om innbetaling på ca 28.000 kroner i måneden. Det må etter lagmannsrettens oppfatning være realistisk å regne med deler av de mer langsiktige kundefordringene ved vurderingen av selskapets solvens. Ellers er det opplyst at selskapet har en fordring på ca 118.000 kroner på styreformannen, noe som ikke har vært med i vurderingen tidligere.
Etter en «verstefall - vurdering» er underdekningen på ca 100.000 kroner. Slik lagmannsretten ser det må det antas at en realistisk vurdering av kundefordringene, varelageret samt verdien av utestående hos styreformannen gjør det sannsynlig at selskapet ved konkursåpningen var suffisient. Det bemerkes for øvrig at det uansett kan stilles spørsmål om selskapet var illikvid, jf at selskapet hadde til dels større, løpende inntekter.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at selskapet var solvent, og kjennelsen om konkursåpning blir etter dette å oppheve.
Kjæremålet har ført frem. Kjærende part har ikke krevd saksomkostninger. For det tilfelle at kjæremålet blir tatt til følge har imidlertid begge kjæremotpartene krevd seg tilkjent saksomkostninger, både for skifteretten og lagmannsretten og for påløpte omkostninger i forbindelse bobehandlingen.
Saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven kapitel 13, jf Rt-1983-180. Etter de reglene som tar utgangspunkt i sakens utfall kommer det an på resultatet i rettsmiddelinstansen. Hovedregelen, jf tvistemålsloven §172, er at den tapende part skal ilegges saksomkostninger, med mindre unntakssituasjonen beskrevet i annet ledd er til stede. Disse bestemmelsene gir uansett ikke hjemmel for å pålegge den vinnende part å betale saksomkostningene.
Tvistemålsloven §173 og 177 har regler for omkostningsansvar som ikke tar utgangspunkt i rettens avgjørelse. Førstnevnte bestemmelse regulerer ansvaret for saksøker. Tvistemålsloven §177 må antas å rette seg mot en parts rettsstridige forhold under saken, og ikke forutgående forhold, jf Rt-1981-1198. I den grad Interieur er å bebreide, må dette knyttes til forhold forut for konkursåpningen. Det vises forsåvidt til Frostating lagmannsretts kjennelse av 23. september 1998, sak LF-1998-00816 K.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at kjæremotpartenes krav om saksomkostninger ikke kan tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.