Rt-1981-1198
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1981-07-17 |
| Publisert: | Rt-1981-1198 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 226 K/1981 |
| Parter: | Odd Johan Helvik (advokat Knut Gramstad) mot Ernst Dag Helvik (høyesterettsadvokat Karl Vikse). |
| Forfatter: | Bølviken, Elstad, Løchen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §177, §181, §384 |
Dommerne Bølviken, Elstad og Løchen.
I en sak Odd J. Helvik hadde anlagt om bruksrett til en vei hadde Gulating lagmannsrett i dom av 12. juni 1981 ikke tilkjent saksomkostninger for herredsretten. For så vidt saksomkostningsspørsmålet påkjærte Helvik til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viste til at saken begynte med at motparten sperret veien til hans bolighus. Saken ble brakt inn for namsretten, og partene inngikk der rettsforlik hvoretter han skulle få bruke veien inntil sak om veiretten var rettslig avgjort. Saksomkostningsspørsmålet ble utsatt. Han mente at det var feil at lagmannsretten ikke hadde vurdert tvistemålslovens §177 ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for herredsretten og dermed ikke lagt vekt på at motparten ved å sperre veien gjorde seg skyldig i en rettsstridig adferd.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Etter tvistemålslovens §181 annet ledd kan kjæremål i anledning av ileggelse eller ansettelse av saksomkostninger bare erklæres på det grunnlag at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, dog slik at bestemmelsen må suppleres med tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 5, hvoretter en avgjørelse kan oppheves hvis den lider av slike feil at lovanvendelsen ikke kan prøves. Jfr. i denne forbindelse blant annet kjennelse i Rt-1969-769.
Den kjærende part gjør her gjeldende at det er i strid med tvistemålslovens §177 at omkostninger i forbindelse med namsrettssaken ikke er tilkjent, og at det er en feil at lagmannsretten intet sier om disse omkostninger.
Tvistemålslovens §177 gjelder en parts rettsstridige adferd «under saken». Utvalget forstår dette slik at det gjelder rettsstridig forhold under den aktuelle sak, her saken om veirettens omfang, mens namsrettssaken er en forutgående og egen sak i denne relasjon. Utvalget forstår videre §177 slik at den ikke gjelder rettsstridig forhold før sak ble anlagt. Den rettsstridige handling den kjærende part her påberoper seg, fant sted også før namsrettssaken ble anlagt. Det var på grunn av denne adferd at den kjærende part krevde midlertidig forføyning ved namsretten.
Side:1199
Utvalget finner således at tvistemålslovens §177 ikke er anvendelig i dette tilfellet. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er da ikke i strid med denne bestemmelse, og det er ingen feil at lagmannsretten ikke har vurdert namsrettsomkostningene i denne relasjon.
Etter dette finner utvalget at kjæremålet må forkastes.»