LF-2001-785

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-02-28
Publisert:	LF-2001-00785
Stikkord:	Erstatningsrett i kontraktsforhold
Sammendrag:
Saksgang:	Stjør- og Verdal herredsrett nr. 00-00634 A og 01-00110 A. Frostating lagmannsrett LF-2001-00785 A og LF-2001-00786 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00768.
Parter:	Ankende part: Turid Ertzaas, Levanger (Prosessfullmektig: Advokat Trond Peder Nilsen, Levanger). Motparter: 1. Kraftfôr Midt-Norge AS, Trondheim. 2. Felleskjøpet Trondheim, Trondheim (Prosessfullmektig: Tapper & Co Advokatfirma ANS v/advokat Daniel Lund, Trondheim).
Forfatter:	Lagmann Olaf Jakhelln, formann. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Ekstraordinær lagdommer Sverre Dragsten
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1988) §17, §40, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §98, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

Saken gjelder rugeeggprodusents erstatningskrav mot kyllingfôrleverandører for angivelig mangel ved kyllingfôret.

Turid Ertzaas er gårdbruker på Heir Østre i Levanger. Hun overtok gårdsdriften etter at faren døde i 1983. Den første tiden var det melk- og kjøttproduksjon. Det ble så inngått et samarbeid med gårdbrukerne Erling Brenne og Ivar Skjetnemark om Trønderrugeriet AS. Ertzaas oppførte produksjonslokaler på brutto 1015 m2 for kylling- og eggproduksjon på gården. Selv var hun uten erfaring på området, men fikk under etableringen bistand av sin onkel Per Ertzaas, veterinær med erfaring fra slik produksjon.

Høsten 1996 startet Ertzaas med to partier, «innsett», av kylling for produksjon av slaktekylling.

Stormøllen AS hadde tidligere produsert oppdrettsfôr for høns andre steder i landet, og da virksomheten omkring Trønderrugeriet AS kom i gang, etablerte Stormøllen AS slik produksjon også ved Verdal Mølle, og Ertzaas fikk sitt fôr levert derfra.

Slaktekyllingproduksjonen ble mislykket. Det ble sykdom hos besetningen, fôranalyser viste avvik i forhold til deklarasjon og norm, og Ertzaas fikk erstatning fra Stormøllen AS for sitt økonomiske tap.

I januar 1997 gikk Ertzaas i gang med rugeeggproduksjon. Første innsett startet 24. januar 1997 med 8.223 daggamle kyllinger av rasen Hybro, fordelt på 7.173 høner og 1.050 haner. Det oppsto sykdomsproblemer. Etter 20 uker var hønene redusert til 6.245. Den 12. februar 1998 ble innsettet førtidsslaktet pga. lav produksjon. Reelt ble det produsert 84,8 egg pr høne, regnet i forhold til bestanden ved 20 ukers alder, mens leverandøren av Hybro-høns opererte med en norm på 157,8 egg. Man mente å ha konstatert tarmforandringer forenlig med diagnosen nekrotisk enteritt og benlidelser. Det hadde vært problemer med bløtt strø. Fôret kom fra Verdal Mølle.

Den 21. mars 1998 startet Ertzaas med innsett nr. 2, 18 uker gamle rugeegghønekyllinger av rasen Cobb. Innsettet besto av 7.208 dyr, hvorav 6.621 verpeklare høner og 587 haner. Også dette innsett fikk den første tiden fôr fra Verdal Mølle. Det ble igjen sykdomsproblemer med høy dødelighet og nedsatt produksjon. Ved 24 ukers alder var det i behold 6.412 høner og 527 haner, til sammen 6.939 dyr.

Ertzaas hadde stadig kontakt med fórleverandøren om problemene, både under første og annet innsett. For første innsett fremmet hun i mai 1998 erstatningskrav mot Stormøllen AS på 545.000 kroner. Kravet ble behandlet i møte med Stormøllen AS 31. august 1998, men partene ble ikke enige. Ertzaas varslet samtidig om problemene med annet innsett.

Ertzaas holdt tilbake oppgjør til Stormøllen AS for fôrleveranser, og 23. oktober 1998 brakte Stormøllen AS tvisten inn for Reklamasjonsnemnda for kraftfôr. Den avga uttalelse 17. mars 1999. Nemnda fant saken mangelfullt opplyst, men anbefalte Ertzaas tap, som nemnda fant utgjorde 410.000 kroner, dekket med 1/3 av Stormøllen AS. Med tillegg av påløpne renter var det nemndas konklusjon at Stormøllen AS burde betale Ertzaas 150.000 kroner. Stormøllen AS aksepterte avgjørelsen, men Ertzaas aksepterte den ikke, og det ble ikke betalt noe.

I oktober 1998 skiftet Ertzaas fôrleverandør til Felleskjøpet Trondheim. Da gikk det bedre, men produksjonen holdt seg lav. Innsett nr. 2 ga 115,8 egg, regnet i forhold til bestanden ved 24 ukers alder. Leverandøren av Cobb-høns opererte med en produksjonsnorm på 161,4 egg pr høne. Innsettet ble slaktet 11. januar 1999.

Den 23. januar 1999 startet Ertzaas med sitt tredje innsett, også denne gang med Cobb-høns, 8.104 stk, hvorav 7.450 høner og 654 haner, 18 uker gamle. Det var stor vektspredning, og ekstra store og små dyr ble fjernet. Ved 24 ukers alder var det i behold 6.385 høner og 453 haner, til sammen 6.838 dyr. Også med dette innsettet ble det problemer med høy sykelighet og dødelighet og nedsatt produksjon. Innsettet ble slaktet 1. november 1999. Dette ga 115,6 egg pr høne regnet i forhold til bestanden ved 24 ukers alder.

Etter dette sluttet Ertzaas med rugeeggproduksjon. Hun gikk over til konsumeggproduksjon med fôr fra Trønderkorn AS. Denne produksjonen har gitt gode resultater.

Ertzaas holder fôrleverandørene Stormøllen AS og Felleskjøpet Trondheim ansvarlige for det dårlige resultat av de tre innsett for rugeeggproduksjon.

Stormøllen AS fisjonerte i 1999 og dannet Kraftfôr Midt-Norge AS, som overtok Stormøllens AS virksomhet i Trøndelag og Nord-Norge. Det er for øvrig opplyst at Felleskjøpet Trondheim etter fisjonen har ervervet samtlige aksjer i Kraftfôr Midt-Norge AS.

Ertzaas stevnet Kraftfôr Midt-Norge AS for Stjør og Verdal herredsrett 5. oktober 2000 for å bli tilkjent 2.460.196 kroner med tillegg av renter og omkostninger som erstatning for tap i forbindelse med første og annet innsett. Kraftfôr Midt-Norge AS tok i tilsvar av 1. november 2000 til motmæle og uttok samtidig motsøksmål mot Ertzaas for å bli tilkjent 675.887,15 kroner med tillegg av renter og omkostninger for leverte fôrvarer.

Ertzaas stevnet Felleskjøpet Trondheim for Stjør- og Verdal herredsrett 5. februar 2001 for å bli tilkjent 954.103 kroner med tillegg av renter og omkostninger som erstatning for tap i forbindelse med tredje innsett.

Sakene ble forent til felles forhandling i medhold av tvistemålsloven §98 første ledd. Stjør- og Verdal herredsrett avsa 19. juni 2001 dom i sakene. Etter rettelse foretatt 21. juni 2001 har dommen slik domsslutning:

«I sak 00-00634 A:

I hovedsøksmålet:

1. Kraftfór Midt-Norge AS frifinnes.

2. Turid Ertzaas dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å erstatte Krftfór Midt-Norge AS sakens omkostninger med kr 138.820 - etthundreogtrettiåttetusenåttehundreogtyve -.

3. Turid Ertzaas dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å erstatte Kraftfór Midt-Norge AS utgiftene til fagkyndige meddommere med kr 25.646,00 - kronertjuefemtusensekshundreogførtiseks.

I motsøksmålet:

1. Turid Ertzaas dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale til Kraftfór Midt-Norge AS kr 794.100 med tillegg av renter iht. forsinkelsesrenteloven §3 (1) (1) av 640.404 fra 17. mars 2001.

2. Saksomkostninger ilegges ikke.

I sak 01-00110 A:

1. Felleskjøpet Trondheim frifinnes.

2. Turid Ertzaas dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å erstatte Felleskjøpet Trondheim sakens omkostninger med kr 68.957 - sekstiåttetusennihundreogfemtisyv -.»

Ertzaas har anket dommen i sin helhet til Frostating lagmannsrett under påberopelse av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Kraftfôr Midt-Norge AS og Felleskjøpet Trondheim har i tilsvar tatt til motmæle. De mener at herredsrettens dom er riktig.

Kraftfôr Midt-Norge AS og Felleskjøpet Trondheim vil i det følgende bli omtalt som henholdsvis Stormøllen og Felleskjøpet, i fellesskap som Leverandørene.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim 5., 6. og 7. desember 2001. Partene var representert ved sine prosessfullmektiger. Ertzaas møtte og avga partsforklaring. Det ble ført de samme fire vitner som for herredsretten. Det ble ført fire partsengasjerte sakkyndige. Fra Ertzaas side ble ført veterinærkonsulent Per Ertzaas og den irske landbrukskonsulent James Keiron Forbes. Fra Leverandørenes side ble ført Birger Svihus, forsker ved Institutt for husdyrfag ved Norges Landbrukshøgskole, og veterinærkonsulent Berhard Schaller. Av disse var Forbes ny for lagmannsretten. Det ble foretatt dokumentasjoner slik det fremgår av rettsboken.

Turid Ertzaas har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Hovedsøksmålene

Det er ikke omtvistet at det her er reklamert i tide og at tapet i forhold til kjøpslovens bestemmelser er å betrakte som et direkte tap.

Hønsene i de tre innsettene er påført sykdom som skyldes mangler ved fôr fra Leverandørene. Det er tale om tre sykdomsbilder, nemlig clostridiose, benproblemer og Sudden Death Syndrome (SDS).

Clostridiosen, en tynntarmsbetennelse som utvikler seg til nekrotisk enteritt, skyldes at fôret har vært for finmalt, jf. den sakkyndige Forbes. Per Ertzaas registrerte ved flere obduksjoner fra første innsett tarmbetennelser typisk for den bakterien som forårsaker clostridiose. Det er bemerkelsesverdig at poenget med finmalingsgraden ikke er nevnt i Cobbs manual av 1994. Cobb-produsenten må ha kjent til dette. Clostridiose forelå ved første og annet innsett, og Stormøllen må her ha objektivt ansvar etter kjøpsloven.

Også benproblemene var knyttet til fôret, jf. Forbes uttalelser. Sentralt står forholdet mellom kalsium og fosfor. Ubalanse mellom disse stoffer fører til benproblemer. Slik ubalanse kan skyldes tillagingen av fôret. Den kan også skyldes closdridiose, som igjen skyldes fôret.

SDS, også kalt plutselig hjertedød, forekommer der tilsynelatende friske dyr plutselig dør. Dette skyldes misforhold mellom kalium og tilgjengelig fosfor i fôret, jf. Cobb-manualen. For Cobb var ikke dette noe problem, jf. Forbes. Cobb sikret seg passende balanse. Det er viktig å ikke undervurdere behovet for tilgjengelig fosfor. Også kloridmengden er av betydning. Blir den for stor, øker vannbehovet, og det igjen fører til at mer kalium utskilles. Det blir da for lite kalium.

Veterinærinstituttets undersøkelse i mars 1999 viste SDS i de fire undersøkte høns.

Det har vært for lite kalium i fôret. Det må også legges til grunn at mengden av tilgjengelig fosfor har vært for liten. Fôret har vært varmebehandlet, og det må antas at varmebehandlingen reduserer tilgjengeligheten. De foreliggende analyser viser bare total fosformengde, ikke hvor stor del av dette som er tilgjengelig.

Leverandørene har solgt fôr som fullfôr for rugeeggproduksjon. Da er det ikke tilstrekkelig at varedeklarasjonen og myndighetenes foreskrevne toleransegrenser er tilfredsstilt. Som utgangspunkt skal fullfôret fullt ut dekke dyrenes behov uten at det skal være nødvendig med tilskudd av næringsstoffer, vitaminer, mineraler m.v.

Første innsett

Første innsett var utsatt for clostridiose og benlidelser, jf. den erfarne veterinær Per Ertzaas, som konstaterte dette ved obduksjoner. Det var bløt avføring som førte til bløtt strø. Dette ble tørrere etter fôrleveranse 7. januar 1998 da fôret var tilsatt destruksjonsfett istedenfor såkalt miljøfett. Det opptrådte også kannibalisme i dette innsett.

Forbes bekreftet clostridiosen og benlidelsene. Han mente dette fulgte av fôret, ikke av forhold ved hus, vann, temperatur og drift. Heller ikke Schaller kunne utelukke closdridiose. Leverandørene erkjente i herredsretten at det var konstatert nekrotisk enteritt. Svihus fant det lite sannsynlig at fôret var årsaken, men når han avsto å uttale seg om andre mulige faktorer, har uttalelsen liten vekt.

Annet innsett

Dette innsett fikk i det vesentligste fôr fra Stormøllen. Overgangen 11. oktober 1998 til fôr fra Felleskjøpet var uten betydning. Det var fôringen før denne tid som var avgjørende. Veterinær Per Ertzaas obduserte dyr fra dette innsett og konstaterte closdridiose og benlidelser. Han konstaterte også kaliummangel. Det var høy dødelighet. Både Per Ertzaas og Forbes mente fôret var årsaken. Schaller og Svihus uttalte seg tilsvarende første innsett.

Tredje innsett

Veterinær Per Ertzaas konstaterte ved obduksjoner tydelig SDS. Veterinærinstituttet bekreftet dette. Det forelå også benlidelser. Forbes uttalte at det dreide seg om clostridiose med SDS og benlidelser til følge. Per Ertzaas var enig, mens Schaller og Svihus uttalte seg som for de øvrige innsettene.

Om alle innsettene

Bløtt strø har vært plagsomt. Det skyldes ubalanse i fôret. Det har vært for mye klorid. I møte med Stormøllen i mars 1997 ble det avtalt å redusere kloridinnholdet. Da gikk vannforbruket ned, og det bedret seg. Forholdet mellom natrium og klorid skal være som 1:1. Det leverte fôret hadde for mye klorid, også etter mars 1997.

Bruken av såkalt miljøfett var også uheldig. Det ble bedre da man gikk over til å bruke destruksjonsfett, selv om også det var mindre heldig.

Mens Cobb-normen opererer med en dødelighet på 6,5% i dyrenes produksjonsfase (uke 24-62), var dødeligheten for de tre innsettene henholdsvis 39,5%, 25,0% og 18,7%.

Arealene har vært store nok. Fra uke 24 har det vært 6,3 dyr pr m2, jf. Cobb-normen på 6 dyr pr m2 .

Hjelpetiltak

Turid Ertzaas tilsatte klor til drikkevannet for å motvirke mulig forurensning der. Drikkeklokkene ble rengjort ofte nok. Det er ikke riktig at dette må gjøres daglig. Hun tilsatte mineraler og vitaminer etter vurderinger gjort av Per Ertzaas. Det ga gunstig resultat.

Andre fôrleverandører

Ivar Skjetnemark og Erling Brenne gikk over til å bruke fôr fra Trønderkorn AS i henholdsvis 1999 og 2000, med merkbart bedre resultat. Det samme gjaldt for Ertzaas, og da ett lass fôr fra Trønderkorn ga dårlig reaksjon, viste det seg at dette hadde Trønderkorn kjøpt av Felleskjøpet.

Årsakssammenheng

Det er bare fôret som er påvist som konkret problem. Stormøllen kjente til at fôret var problematisk. Stormøllens konsulent Stokkan hadde løpende kontakt med Ertzaas og var kjent med dette. Clostridiose var kjent i andre land. Om leverandørene ikke kjente til dette, er de å klandre. Felleskjøpet unnlot å analysere prøver i tiden 1. februar - 10. mai 1999 til tross for at dette var forespeilet i brev av 10. mai 1999.

Det må anses godtgjort at clostridiosen oppsto pga finmalt fôr mv., og at det hele skyldtes fôret.

Om bevisbyrde

Det er tilstrekkelig med rimelig sannsynlighetsovervekt for Ertzaas syn. Dertil kommer at leverandørene burde ha sikret bevis bedre, bl.a. ved å ha tatt prøver som senere kunne analyseres. Etter E-vitamindommen, Rt-1972-1350, må det være klart at det er fôrleverandøren som har bevisbyrden. Begge leverandørene hadde fått entydige signaler om at ting var galt.

Når mangel foreligger, er erstatningsansvaret objektivt, jf. kjøpsloven §40. Ingen av fritaksgrunnene i §40 foreligger. For øvrig er det leverandørene som må godtgjøre at slik fritaksgrunn foreligger.

Erstatningsutmålingen

Ertzaas har beregnet sitt tap til differansen mellom det utbytte hun ville ha fått etter Hybro-normen og Cobb-normen på den ene side og det faktisk oppnådde utbytte på den annen side, med tillegg av ekstrautgifter til medisiner, behandling av døde dyr m.v.

Hun krever tapene dekket fullt ut. Kravene er således:

- Første innsett kr 1.291.291,-

- Annet innsett kr 1.114.905,-

- Erstatningskravet mot Stormøllen kr 2.406.196,-

- Tredje innsett, erstatningskravet mot Felleskjøpet kr 954.103,-

I tillegg kreves det renter etter forsinkelsesrenteloven, for Stormøllen regnet fra 13. mars 2000 og for Felleskjøpet regnet fra 1. oktober 2000.

Motsøksmålet

I motsøksmålet fra Stormøllen godtar Ertzaas i utgangspunktet å betale 794.100 kroner til Stormøllen. Beløpet gjelder betaling for kjøpte fôrvarer og inkluderer renter pr 17. mars 2001. Det godtas også at det skal betales renter for tiden deretter. Skulle hovedsøksmålet mot Stormøllen ikke vinne frem, må Stormøllens krav imidlertid reduseres med 150.000 kroner, den sum reklamasjonsnemnda fant at Stormøllen burde erstatte Ertzaas. Stormøllen hadde på forhånd erklært å ville godta nemndas avgjørelse. Erklæringen var ikke knyttet til noen betingelse om at også Ertzaas skulle godta avgjørelsen.

Turid Ertzaas har i anledning av saken hatt bistand av Per Ertzaas og har hatt utgifter med dette. Disse utgifter kreves dekket som en del av saksomkostningene.

Påstander

Turid Ertzaas har for lagmannsretten nedlagt slike påstander:

I sak LF-2001-00785 A mot Kraftfôr Midt-Norge AS:

«Hovedsøksmålet

Kraftfôr Midt-Norge AS dømmes til innen 2 uker å betale til Turid Ertzaas kr 2 460.196,- med tillegg av rente som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, 1. pkt fra 13.03.00 til betaling finner sted.

I motsøksmålet

Prinsipalt

Turid Ertzaas dømmes til innen 2 uker å betale til Kraftfôr Midt-Norge AS kr 640.404,- med tillegg av rente som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, 1. pkt fra forfall til betaling finner sted.

Subsidiært

Dersom Kraftfôr Midt-Norge AS frifinnes i hovedsøksmålet, dømmes Turid Ertzaas til å betale til Kraftfôr Midt-Norge AS kr 490.404,- med tillegg av rente som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, 1. pkt fra forfall til beetaling finner sted.

I begge tilfeller

Kraftfôr Midt-Norge AS dømmes til innen 2 uker å erstatte Turid Ertzaas sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett. Ved forsinket betaling erlegges rente som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, 1. pkt.»

I sak nr. LF-2001-00786 A mot Felleskjøpet Trondheim:

«1. Felleskjøpet Trondheim dømmes til innen 2 uker å betale til Turid Ertzaas kr 954.103,- med tillegg av renter som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, 1. pkt. fra 01.10.00 til betaling finner sted.

2. Felleskjøpet Trondheim dømmes til innen 2 uker å erstatte Turid Ertzaas sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett. Ved forsinket betaling erlegges renter som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, 1. pkt.»

Påstandsbeløpet kr 2.460.196,- er åpenbart en feilskrift for kr 2.406.196,-.

Kraftfôr Midt-Norge AS (Stormøllen) og Felleskjøpet Trondheim (Felleskjøpet) har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Hovedsøksmålene

Herredsrettens dom er riktig.

Det var ikke mangler ved fôret, jf. kjøpsloven §17. Det er levert fullfôr, som skulle være tilstrekkelig for dyrene. Varedeklarasjonene skal være riktige, men dette garanterer ikke noe bestemt produksjonsresultat hos oppdretteren.

Leverandørene har tatt utgangspunkt i hybridfirmaenes normer for henholdsvis Hybro- og Cobbhøns. De er modifisert i forhold til norske forhold. Leverandørene har holdt seg innenfor de eksisterende forskrifter om toleransegrenser. Varen er da kontraktsmessig.

Ertzaas har ikke sannsynliggjort at det har vært feil ved reseptene eller fôrlassene.

Manualene fra hybridfirmaene er ment som bruksanvisninger, men må ikke brukes slavisk. Fôrkvaliteter vil alltid variere noe pga varierende kornegenskaper, leverandører, årstider mv. Manualene er utviklet i utlandet. De må anvendes under hensyntagen til norske forhold.

Første innsett

Når fôregenskapene skal vurderes, må dokumenterte fakta legges til grunn. Reklamasjonsnemnda fant ingen feil ved analyseresultatene. Det gjorde heller ikke herredsretten, som var satt med to kvalifiserte meddommere.

Fôrprøvene har ikke avdekket brudd på normen.

Det er for få obduksjoner. Per Ertzaas tre obduksjoner i februar/mars 1997 har for knappe beskrivelser, jf. sakkyndige Schaller. Schaller har ingen tro på at det forelå nekrotisk enteritt. Og om så var, ville det ikke ha hatt betydning, da dyrene enten ville ha dødd, eller blitt friske. Senere obduksjoner mangler.

Haseleddbetennelsene skyldtes infektiøse betennelser. De kan oppstå f.eks. av flisete gulv.

Turid Ertzaas har selv beskrevet at tiden frem til 22. uke gikk uten store problemer.

Problemer kan ha mange årsaker. Der har vært kabelbrudd. Det har vært tilsatt forskjellige medikamenter, en del prøving og feiling. I tiden juli til midten av august, altså uke 22-30, var det store problemer og mange dødsfall. Totalt døde 38% av «henhoused». Man vet ikke hvorfor, men problemene kan ha skyldtes for høy temperatur, og det kan være gitt uheldig kosttilskudd. Dyrene er generelt i en kritisk fase i denne periode.

Ertzaas hadde all grunn til å ta den katastrofale situasjonen alvorlig. Hun fikk ikke gode råd av Per Ertzaas. Han utførte for få obduksjoner om gangen. Han obduserte for få ganger. Han sendte ikke prøver til analyse. Forsømmelser som dette gjør det umulig å tale om omvendt bevisbyrde i denne sak.

Spørsmålet om fôrets finmalingsgrad har i denne sak ikke vært nærmere gransket. Det er ikke opplyst hvordan finmalingsgraden var, og retten kan da heller ikke vite noe om den. For øvrig var arbeidet med grovere fôrstruktur ikke fokusert så tidlig som i 1997, jf. Svihus, som er ledende ekspert på fjærfeernæring.

Det er ikke belegg for anførselen om at det har vært for høy temperatur ved varmebehandling av fôret og at dette har ødelagt fôret.

Om Skjetnemark og Brenne hadde problemer med sine kyllinger, har vi bare fått høre deres egne uttalelser. Det er et altfor tynt grunnlag for nærmere vurdering.

Stormøllen hadde et system med oppbevaring av fôrprøver i tre måneder. Kundene kunne også sende inn fôrprøver om de mente noe var galt. Det ble imidlertid ikke reklamert raskt nok fra Ertzaas' side.

Annet innsett

Det er foretatt én obduksjon 7. mars 1998, midt i oppvekstfasen, den kritiske perioden. Det er mulig, men uvisst, om de påviste tarmforandringer skyldtes clostrides perfringens, jf. Schaller, som ikke fant det sannsynlig med nekrotisk enteritt slik Per Ertzaas mente. Per Ertzaas diagnose om kaliummangel er en ukjent diagnose. Det er ikke grunnlag for å konstatere kaliummangel, jf. Schaller. Fôranalysene 29. april og 7. mai 1998 har ikke avdekket feil kaliummengde, jf. Svihus.

Tredje innsett

Det er gjort flere fôranalyser, og alle viser resultater innenfor toleransegrensene.

I den kritiske fase, ukene 22-30, har Per Ertzaas utført to obduksjoner. Hans diagnose, at det foreligger en tydelig SDS, er moderert ved rapporten fra Veterinærinstituttet som nøyer seg med at resultatet er «forenlig med» SDS. Per Ertzaas beskrivelse er også lite opplysende. Tilfellet av 24. februar 1999 kan dreie seg om SDS, mens tilfellet av 26. februar 1999 må oppfattes som et tilfelle av stressdød.

Erstatningsberegningen

Hybro-normens og Cobb-normens normal for antall egg pr høne kan ikke legges til grunn. I Trøndelag har det vist seg at maksimalt resultat er 142 egg pr høne. Heller ikke et så stort resultat ville ha vært mulig, jf. Schaller. Det forelå ikke optimale forhold.

Selv om man ved det tredje innsett fjernet de største og minste individer og utjevnet flokken, hjalp det ikke på det faktum at dyrene generelt var for tunge, jf. Schaller.

I første innsett var det 39% dødelighet. Det må legges til grunn at den høye dødelighet skyldtes den ekstra varme sommeren i 1997. For annet innsett var det en dødelighet på 25%. Det kan ses i sammenheng med at man ikke fjernet de tyngste dyrene. For tredje innsett var dødeligheten 18,7%, altså lavest av de tre innsettene, men det var i dette innsett Ertzaas hadde de største problemene.

Den faktiske avkastning ble redusert ved at innsettene ble slaktet før tiden.

Ekstrautgifter for tilskudd til fôret var unødvendig. Fôret var et fullfôr.

Bevisbyrde

Den såkalte E-vitamindommen klargjør at det i denne sak ikke kan være tale om noen omvendt bevisbyrde.

Per Ertzaas rapporter og uttalelser kan ikke oppfattes som objektive, hans interesse i saken tatt i betraktning.

Det kan ikke legges til grunn at det var noe i veien med fôret. Det er verken påvist mangler ved fôrresepten eller ved fôret. Derimot er det påvist andre forhold som kan ha ført til lav produksjon.

Motsøksmålet

Før reklamasjonsnemndas avgjørelse forelå, uttalte Stormøllen at den oppfattet en uttalelse fra nemnda som bindende for den. Dette forutsatte at også Ertzaas ville godta uttalelsen. Når hun ikke gjorde det, er Stormøllen ikke bundet.

Påstander

Kraftfôr Midt-Norge AS og Felleskjøpet Trondheim har nedlagt slik påstand for lagmannsretten:

«1. Stjør- og Verdal herredsretts dom av 19.06.01 stadfestes.

2. Turid Ertzaas dømmes til å betale sakens omkostninger.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:

Hovedsøksmålet

Lagmannsretten viser til herredsrettens vurderinger på side 14-19 i dommen og slutter seg i det vesentlige til disse. Dog bemerkes i forhold til første avsnitt på side 18 at lite tyder på at antallet dyr i innsettene har vært vesentlig for høyt, selv om det kan ha vært i overkant. Manualen skal ha operert med 6 dyr pr m2 . Per Ertzaas har uimotsagt opplyst at mellom 6 og 6,25 dyr pr m2 er akseptabelt, mens det i denne sak har dreid seg om ca 6,3 dyr pr m2 .

Den av Ertzaas førte sakkyndige Forbes har vektlagt nekrotisk enteritt som en viktig årsak til problemene i første og annet innsett. Han har sett nekrotisk enteritt som et resultat av foreliggende clostridiose, som igjen kan ha opptrådt som et resultat av fôrets finmalingsgrad. Forbes mente at closdridiose var hovedårsaken til problemene i første og annet innsett. I tredje innsett har SDS vært et hovedproblem sammen med benproblemene, som også opptrådte ved de andre innsettene. Forbes hadde ingen konkret forklaring på hvorfor SDS opptrådte i innsettene. Per Ertzaas var enig med Forbes. Han presiserte imidlertid at nekrotisk enteritt kan oppstå også uten clostridiose.

Den av leverandørene fremstilte sakkyndige Schaller fant ikke holdepunkter for å konstatere at det hadde foreligget nekrotisk enteritt. Han hadde for sin del ikke sett nekrotisk enteritt på oppverpende broilermødre. Han pekte på at de obduksjoner Per Ertzaas hadde foretatt, ikke var mange i antall og ikke dyptpløyende nok. Det var ikke mulig å trekke sikre konklusjoner av materialet. Han pekte på at Forbes i sine vurderinger har tatt utgangspunkt i at nekrotisk enteritt var et faktum i saken, hvilket Schaller altså ikke fant grunnlag for. Schaller konkluderte generelt med at han ikke fant det mulig å si noe om årsaken til Ertzaas problemer. Den sakkyndige Svihus, som har særlige kunnskaper i fjærfjeernæring, fant ikke at resultatet av de foreliggende fôranalyser viste noe galt. Spørsmålet om grovere struktur på fôret er noe man nå arbeider mye med og begynner å få større kunnskap om. Den gang visste man imidlertid lite. Svihus uttalte på spørsmål at det ikke var sannsynliggjort at fôret var årsaken til problemene. Det var lite sannsynlig. Øvrige faktorer sa han at han ikke hadde fagkyndig bakgrunn for å uttale seg om.

Det er etter dette heller ikke for lagmannsretten holdepunkter for å si at det er sannsynliggjort at Ertzaas problemer skyldes fôrleveransene. Det er ikke grunnlag for å legge bevisbyrden på leverandørene. Riktignok sviktet Felleskjøpet da det ikke fulgte opp en avtale om å analysere alle leveranser av kraftfôr til Ertzaas i perioden 1. februar - 1. mai 1999. Ertzaas fikk ikke noen slike analyser. Som bemerket av herredsretten, foreligger det likevel en del fôranalyser for perioden, og da kan dette ikke tillegges vekt.

Etter dette blir herredsrettens dom i hovedsøksmålet å stadfeste.

Ankene i hovedsøksmålet har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges Ertzaas omkostningene ved behandlingen av sakene i lagmannsretten. Disse er oppgitt til kr 82.548,-, hvorav prosessfullmektigens salær kr 66.000,-, for hver av de to sakene 01-785 A mot Kraftfôr Midt-Norge AS og 01-786 A mot Felleskjøpet Trondheim. Oppgavene legges til grunn, jf. tvistemålsloven §176.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunn til å endre.

Motsøksmålet

Motsøksmålet gjelder Stormøllens krav mot Ertzaas på oppgjør for leverte fôrvarer. Kravet er i utgangspunktet uomtvistet, men Ertzaas mener at kravet må reduseres med 150.000 kroner. Bakgrunnen er at Stormøllen, som bragte tvisten inn for Reklamasjonsnemnda for kraftfôr, i brev av 9. september 1998 til Ertzaas bl.a. uttalte:

«Vi oppfatter en uttalelse fra reklamasjonsnemnda som bindende for oss, selv om den ikke er rettskraftig, og vi vil selvfølgelig rette oss etter de vedtak og synspunkter nemnda avgir.»

Nemnda avga uttalelse i saken 17. mars 1999. Nemnda konkluderte med å anbefale Stormøllen å betale erstatning til Turid Ertzaas med 150.000 kroner.

Lagmannsretten er også på dette punkt enig med herredsretten og viser til herredsrettens dom side 19-20. Selv om Stormøllen erklærte å ville respektere nemndas avgjørelse, må det rimeligvis legges inn en forutsetning om at begge parter ville følge nemndas anbefaling.

Herredsrettens dom i motsøksmålet blir etter dette å stadfeste.

Partene har for herredsretten ikke påstått tilkjennelse av saksomkostninger for motsøksmålet. I forbindelse med omkostningsoppgave for lagmannsretten har partene gitt opplysninger som forstås slik at det ikke kreves saksomkostninger i anledning av motsøksmålet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I ankesak LF-2001-00785 A:

Hovedsøksmålet:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Turid Ertzaas til Kraftfôr Midt-Norge AS 88.548 - åttitotusenfemhundreogførtiåtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Motsøksmålet:

Herredsrettens dom stadfestes.

I ankesak LF-2001-00786 A:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Turid Ertzaas til Kraftfôr Midt-Norge AS 82.548 - åttitotusenfemhundreogførtiåtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.