LG-1994-518
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-05 |
| Publisert: | LG-1994-00518 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Særlig tvangsgrunnlag |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnhordland namsrett Nr. 93-00548 D - Gulating lagmannsrett LG-1994-00518 K. Anket til Høyesterett, kjæremålet forkastes, se HR-1994-00582K . |
| Parter: | Kjærende part: 1. Edvard Økland 2. Aslaug Berentsen 3. Bernt Ivar Berentsen (Prosessfullmektig: Advokat Aksel Kayser, Bergen). Kjæremotpart: Christiania Bank og Kreditkasse v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Terje Larsen, Oslo). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Heinfjell, Lagdommer Voll, Lagdommer Lunde |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §4-2, §8-2, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Panteloven (1980) §3-9, §3-3, §5-16 |
År 1994 den 5. september ble av Gulating lagmannsrett i kjæremålsak nr. 94-00518 avsagt slik Kjennelse :
Saken gjelder hvorvidt saksøkte er rette eier av det løsøret som det er begjært tvangsauksjon over.
Christiania Bank og Kreditkasse A/S (CBK) har fremsatt begjæring om tvangssalg av landbruksløsøre tilhørende Hestholmen Fiskeoppdrett A/S. Som tvangsgrunnlag, jfr tvangsloven §8-2 første ledd bokstav a, er oppgitt to pantobligasjoner pålydende henholdsvis kr 5300000,- og kr 3500000,-, datert henholdsvis 27. november 1989 og 23. oktober 1991. Pantsettelsen er i henhold til panteloven §3-9.
Pantsetter, A/S Hestholmen Fiskeoppdrett, ble tatt under konkursbehandling ved Midhordland skifteretts kjennelse av 6. november 1992. Konkursbeslaget ble forsåvidt gjelder landbruksløsøret opphevet ved abandoneringsbeslutning av 9. i samme måned.
Virksomheten til Hestholmen Fiskeoppdrett A/S var drevet i oppdrettsanlegg leiet av Litlakalsøy Anlegg ANS.
Tre av andelshaverne fremmet i samsvar med tvangsloven §4-2 siste ledd den innsigelse mot tvangsauksjons-begjæringen at en del gjenstander ikke tilhørte Hestholmen Fiskeoppdrett A/S, en innsigelse som namsmannen i Kvinnherad ikke tok til følge. De tre, Edvard Økland, Aslaug Berentsen og Bernt Ivar Berentsen påklaget avgjørelsen, en klage som namsmannen på begjæring ga oppsettende virkning.
Sunnhordland Namsrett avsa 16. mars 1994 kjennelse med slik slutning:
"Klagen tas ikke til følge".
Edvard Økland, Aslaug Berentsen og Bernt Ivar Berentsen har påkjært kjennelsen til Gulating Lagmannsrett. Kjæremålet er oppgitt å gjelde slutningen i sin helhet. Det påberopes at flere gjenstander tilhører andre enn Hestholmen Fiskeoppdrett A/S. På det grunnlag fremsetter de kjærende parter påstand om at namsmannens beslutning oppheves og at begjæringen om tvangssalg avvises.
Lagmannsretten har i brev av 4. juli 1994 anmodet de kjærende parter om å redegjøre for deres rettslige interesse i namsrettsklagen. I prosesskriv av 13. juli 1994 er opplyst at de kjærende parter er ansvarlige deltagere i Litlakalsøy Anlegg ANS. Andelslaget pretenderes med et unntak å eie de omtvistede gjenstander. Selskapets korrekte betegnelse skal være Litlakalsøy Anlegg Bernt Ivar Berentsen ANS, med foretaksnr. 944820965. Selskapet betegnes heretter Litlakalsøy Anlegg. Som selskapsdeltagere og dermed direkte ansvarlige for selskapets gjeld, anfører de kjærende parter å ha rettslig interesse så langt som det i klagen hevdes at Litlakalsøy Anlegg er rette eier. I tillegg er Edvard Økland gift med Anne Margrethe Økland, som det pretenderes er eier av 1 stk. pallejekk. For pallejekken hevdes at Edvard Økland som ektefelle har rettslig interesse i klagen.
Vedrørende sakens faktum og partenes anførsler for namsretten vises til namsrettens kjennelse.
Edvard Økland, Aslaug Berentsen og Bernt Ivar Berentsen gjør gjeldende at Litlakalsøy Anlegg er rette eier av en rekke løsøregjenstander som er omfattet av tvangsauksjonsbeslutningen. Gjenstandene er spesifisert i namsrettens kjennelse. De kjærende parter hevder at namsretten har tatt feil i sin bevisbedømmelse og rettsanvendelse når den er kommet til at Hestholmen Fiskeoppdrett A/S er rette eier.
Løsøregjenstandene anføres å være en del av det leieobjektet som Hestholmen Fiskeoppdrett A/S leide av Litlakalsøy Anlegg. Det er vist til at det i leieavtalen pkt. 1 vises til dokumenter som var grunnlagsmaterialet for denne, særlig investeringskalkylen. Derigjennom fremgår det som en forutsetning for leieavtalen at denne skulle omfatte alt det som Litlakalsøy Anlegg kjøpte, herunder flyteanlegg, merder, anker, kjetting, bunnbolter, tauverk og foringsautomater. Det hevdes at det med henvisningen i leieavtalen pkt. 1 til at anlegget skulle stilles til disposisjon i "samsvar med foreliggende planer og anleggsbeskrivelse som følger som vedlegg til denne avtale", bl.a. siktes det til nevnte investeringskalkyle. Likeledes fremgår det av brev fra FIBA - regnskap til Sparebanken Vest av 21. juni 1987 at leieavtalen for flyteanlegget skulle omfatte slike gjenstander. De kjærende parter hevder at namsretten har tolket avtale av 20. juli 1992 feil. Avtalen er uttrykk for en panikkhandling fra ledelsen i Hestholmen Fiskeoppdrett A/S idet selskapet måtte erkjenne at leieavtalen med Litlakalsøy Anlegg ble misligholdt uten muligheter for å gjøre noe med dette. Avtalen er ikke gjort gjeldende etter sitt innhold, den er motivert ut fra regnskapsføringen i Hestholmen Fiskeoppdrett A/S og innebærer ingen realiteter med hensyn til eiendomsretten til anlegget med tilbehør. De kjærende parter bestrider at Hestholmen Fiskeoppdrett A/S var den opprinnelige eier av utstyret. Det er vist til ovennevnte brev fra FIBA - regnskap. Det forhold at de omtalte løsøregjenstander var i Hestholmen Fiskeoppdrett A/S besittelse og ble ført i selskapets regnskaper, kan, etter de kjærende parters oppfatning, ikke være avgjørende for spørsmålet om eiendomsretten. De viser til at regnskapsførselen er et formelt forhold begrunnet i at Hordaland Fylkesskattekontor ikke tillot Litlakalsøy Anlegg registrert i momsregisteret, slik at utskifting av utstyr derfor ble ført i Hestholmen Fiskeoppdrett A/S sitt regnskap.
Som ny anførsel for lagmannsretten, fremsatt i prosesskriv av 13. april 1994, anfører de kjærende parter at Sparebanken Vest med førsteprioritets pant i oppdrettsutstyret, har bedre prioritet enn CBK. De hevder at denne pantsettelsen står ved lag selv om den er slettet og anfører at en bedre prioritet er til hinder for at tvangsauksjon fremmes. Det er vist til at Sparebanken Vest har et engasjement med de kjærende parter og at de kjærende parter ikke er forpliktet til å akseptere en avtale mellom pantekreditorene til Hestholmen Fiskeoppdrett A/S som innebærer svekket sikkerhet for nevnte engasjement. Pantekreditorene kan ikke ensidig se bort fra at pantet fra Hestholmen Fiskeoppdrett A/S til Sparebanken Vest er et tredjemannspant. Det er vist til Rt-1975-20.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Namsmannen i Kvinnherads beslutning 15. november 1993 i sak 249/93 om tvangssalg av løsøre oppheves og Kreditkassens begjæring om tvangssalg av løsøre 04. juni 1993 avvises fra namsmannen i Kvinnherad.
2. Kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett, for namsrett med kr 8475,00 og lagmannsrett kr 2000,00, samt rettsgebyret stort kr 2850,00."
Cristiania Bank og Kreditkasse A/S er enig i namsrettens kjennelse og dens premisser. Banken bestrider at leieavtalen åpenbart henviser til den investerings -kalkyle som de kjærende parter hevder. Det hevdes at de kjærende parter kun for en del har dokumentert at investeringskalkylen faktisk er oppfylt. Så langt eierforholdet er dokumentert har CBK akseptert eiendomsrett for Litlakalsøy Anlegg. Av den grunn er 10 stk. bur omhandlet i konkursboets registreringsforretning utelatt fra tvangsauksjonsbegjæringen. CBK hevder at øvrige investeringer er foretatt av Hestholmen Fiskeoppdrett A/S.
CBK viser videre til at Sparebanken Vest har begjært tvangsauksjon over øvrige deler av anlegget. Banken anfører at innsigelsene mot tvangsauksjonen knyttet til forholdet med Sparebanken Vest ikke kan forhindre at auksjonsbegjæringen fremmes. Det er vist til at de kjærende parters innsigelser utelukkende har betydning for det økonomiske etteroppgjøret mellom Sparebanken Vest og de kjærende parter.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens beslutning om å avvise klagen opprettholdes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett med kr 7500,-. "
Lagmannsretten bemerker:
De kjærende parter har en rettslig interesse i å få prøvet om tvangsauksjonsbegjæringen kan tas til følge så langt det hevdes at gjenstandene tilhører det selskapet som de tre kjærende parter er ansvarlige deltagere i. De kjærende parter har ikke rettslig interesse i å få prøvet hvorvidt den omtalte pallejekk tilhører Anne Margrethe Økland. For en løsøregjenstand av denne art er ikke ekteskap tilstrekkelig til å begrunne rettslig interesse i klagesaken, jfr. tvangsloven §5-16.
Lagmannsretten er som namsretten kommet til at de øvrige gjenstander som tvangsauksjonsbegjæringen omfatter tilhører Hestholmen Fiskeoppdrett A/S. Avgjørende er det reelle eierforholdet, jfr. tvangsloven §4-2 siste ledd. Etter lagmannsrettens oppfatning er det en presumsjon for at gjenstander som er omhandlet i et selskaps regnskaper og er i dets besittelse tilhører selskapet. Regnskapsføringen tyder på at Hestholmen Fiskeoppdrett A/S har kjøpt utstyret. At regnskapsføringen også lar seg forklare med at det skatte- og avgiftsmessig var gunstigere å la Hestholmen Fiskeoppdrett A/S utad fremstå som eier, svekker ikke denne presumsjonen i særlig grad. Selskapet har videre hatt gjenstandene i sin besittelse, og har gjort bruk av disse.
Lagmannsretten kan ikke se at de kjærende parter sannsynliggjør et annet eierforhold. Det er ikke dokumentert noen betaling direkte fra Litlakalsøy Anlegg til selgerne av tvistegjenstandene. Heller ikke foreligger det andre holdepunkter som med noen tyngde taler for et annet eierforhold enn det formelle. Etter lagmannsrettens oppfatning følger det ikke av avtalen mellom Hestholmen Fiskeoppdrett A/S og Litlakalsøy Anlegg av 9. oktober 1987 at eiendomsretten til de gjenstander som Hestholmen Fiskeoppdrett A/S anskaffer for å nytte sammen med det anlegget som selskapet leide, fortløpende skulle overføres til Litlakalsøy Anlegg. Til det er innholdet av leieavtalen for uklart.
Det er ikke hevdet at de omtvistede gjenstander er inkorporert i flyteanlegget til Litlakalsøy Anlegg på en slik måte at eiendomsretten for Hestholmen Fiskeoppdrett A/S er gått tapt. Lagmannsretten kan heller ikke se at det er sannsynliggjort at eiendomsretten til Hestholmen Fiskeoppdrett A/S ble overført til Litlakalsøy Anlegg ved avtale av 20. juli 1992.
De kjærende parter har videre anført at tvangsauksjonsbegjæringen ikke kan tas til følge fordi Sparebanken Vest har pantesikring med bedre prioritet og at Sparebanken Vest A/S overfor dem er forpliktet til å benytte denne prioritet. Anførselen kan ikke føre frem. Avtaleforholdet mellom de kjærende parter og Sparebanken Vest gir ikke de kjærende parter noen tinglige rettigheter i gjenstandene tilhørende Hestholmen fiskeoppdrett A/S. Sparebanken Vest A/S må som mulig panthaver i nevnte gjenstander selv avgjøre hvorvidt banken ønsker å nyttiggjøre panteretten. En unnlatelse kan i forhold til de kjærende parter ikke ha en annen mulig konsekvens enn at det krav som banken kan fremme mot Litlakalsøy Anlegg eventuelt reduseres med det beløp som banken kunne ha innfordret gjennom å nytte andre panteobjekter.
Kjæremålet har etter dette vært forgjeves. CBK må tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvangsloven §3-3, jfr. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger for namsretten kan lagmannsretten ikke tilkjenne under kjæremålssaken idet slikt krav ikke ble framsatt for den instans. Lagmannsretten viser til Rt-1992-1199 og Rt-1993-868.
CBK har oppgitt samlede saksomkostninger til namsrett og lagmannsrett til kr 7500,-. Nødvendige saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §176, fastsettes skjønnsmessig til kr 2500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Edvard Økland, Aslaug Berentsen og Bernt Ivar Berentsen in solidum kr 2500,- - kronertotusenfemhundre 00/100 - til Christiania Bank og Kreditkasse innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.