LG-1994-802
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-11 |
| Publisert: | LG-1994-00802 |
| Stikkord: | Odelsrett, Skifterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnfjord herredsrett Nr. 92-00050 A - Gulating lagmannsrett LG-1994-00802 A. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1995-00656K . |
| Parter: | Ankende part: Solfrid Stokke (Prosessfullmektig: Advokat Arild Farstadvoll, Oslo). Motpart: Kristoffer Stokke (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Ørjasæter, Førde). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Heinfjell, ekstraordinær lagdommer Gjelsvik, byrettsdommer Pedersen |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §62, Odelsloven (1974) §1, §23, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §2 |
Saken gjelder om odelsløsning må nektes fordi eiendommen ikke fyller vilkårene for odlingsjord etter odelsloven §1, eventuelt om løsning skal nektes med hjemmel i den ulovfestede regel om odelsmisbruk.
Gårdsbruket Hennøen, gnr. 76 bnr. 6 i Bremanger kommune ligger på Hennøystranda i Sogn og Fjordane. Eiendommen har en skyldmark på 3,04. Den ble utskilt i 1848, med nåværende grenser. I henhold til arealoppgave er eiendommen 478 da, herav er 20 da fulldyrket jord, 30 da overflatedyrket og 160 da skog, mest grissen furuskog. I tillegg har eiendommen rettigheter i utmark som ligger felles mellom brukene på Hennøystranda. Fellesutmarken er anslått til 20000 da. Fordelt etter skyld tilsvarer eiendommens andel av utmarken 17,8 %. Odelsloven arealkrav, jfr. §2, er således oppfylt. For 1994 ble valdet tildelt 22 hjorteløyve, jaktlaget innløste 12 dyr.
Til Hennøystranda går det ingen vei. Det er ingen aktuelle planer om veiutløsning heller. Rutebåt mellom Berle og Måløy anløper på bestilling/behov fire ganger i uken, om morgenen i retning Måløy og om ettermiddagen i retning Berle. Ruten tar frakt og kan bl.a. transportere sauer. I tillegg skal kystvegekspressen, ekspressbåtruten Måløy - Smørhamn - Florø, kunne anløpe på bestilling. Fra kaien på Hennøystranda går det gårdsvei opp til bebyggelsen og det går traktorvei til fjells. Bygden har nå tre fastboende. Kun bnr. 5, som er nabobruket til tvisteeiendommen, drives som landbruk. Eieren Ansgar Hennøy er født 1936 og driver kombinasjon av sauedrift og fiske.
Ekteparet Olina og Jon Stokke overtok gårdsbruket Hennøen i 1937. Eiendommen kommer fra hennes slekt. De fikk seks barn, fire jenter og to gutter. Solfrid Stokke er eldst. Kristoffer Stokke har best odel. Mesteparten av tiden ble eiendommen drevet som kombinasjonsbruk. I en 20-års periode fra 1949 arbeidet Jon Stokke også i fulltidsstilling på Smelteverket i Svelgen.
Jon Stokke overlevde sin kone. Han døde den 21. juni 1991. I følge testament han opprettet 2. november 1990 skulle alt han etterlot seg deles likt mellom de seks barna, derunder gårdsbruket Hennøen. Ved dødsfallet hadde han en hest og 10 sauer på gården.
Kristoffer Stokke krevde slektseiendommen utlagt til seg på skiftet, jfr. skifteloven §62. Tre av hans søsken motsatte seg dette og reiste fastsettelsessøksmål for at Kristoffer Stokke ikke skulle overta eiendommen i kraft av odelsretten. Den ene av saksøkerene, Sigrunn Weiberg-Aurdal trådte før hovedforhandlingen ut av saken.
Sunnfjord skifterett avsa den 25. mars 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Eigedomen gnr 76 bnr 6 i Bremanger kommune, som tilhøyrer dødbuet etter Oline og Jon Stokke, blir lagt ut på skifte til Kristoffer Stokke etter skiftlova §62, sidan han har best odels- og åsetesrett.
2. Jorunn Stokke Langdalen og Solfrid Stokke blir dømd til in solidum å betale saksøkte sakskostnader med kr 30 900,00 - kroner trettitusennihundre - med forfall 2 - to - veker frå forkynninga av dommen.
3. Kravet om at skiftetaksten skal haldast samstundes med løysingssaka blir avvist."
Solfrid Stokke har anket dommen. Anken retter seg mot pkt. 1 og 2 i domsslutningen.
Ankeforhandling ble holdt 3. og 4. mai 1995. Lagmannsretten var på befaring på eiendommen. Partene og to vitner ga muntlig forklaring. Bevisførselen for øvrig fremgår av rettsboken.
Arealets nærmere beskaffenhet er beskrevet i skifterettens dom side 8. På side 9 i dommen omhandles bygningene på eiendommen. Lagmannsretten nevner at partene er uenige om hvilken forfatning driftsbygningen er i og om den kan benyttes til sauehold. Vedrørende saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for skifteretten viser lagmannsretten til dommen.
Den ankende part, Solfrid Stokke, anfører prinsipalt at eiendommen har opphørt å være odelsjord. Odelsloven §23 forstås slik at odelsløsning opphører dersom eiendommen ikke lenger fyller vilkårene etter odelsloven §1 og §2. Hun anfører at slektsgården ikke lenger "kan nyttast til landbruksdrift", jfr. odelsloven §1. Etter hennes oppfatning forutsetter bestemmelsen at det er et økonomisk grunnlag for drift, jfr. bl.a. Rt-1987-1052, Rt-1978-124 og RG-1980-477. Hun hevder at det er utilstrekkelig om eiendommen vil bli drevet som hobby, heller ikke om hobbyen kan gi et visst overskudd. Drift av eiendommen som landbruk må kunne gi et betydelig tilskudd til eiernes livsgrunnlag.
Solfrid Stokke hevder at eiendommen ikke realistisk kan drives som jordbrukseiendom i fremtiden. Drift forutsetter så store investeringer at dette ikke vil skje. Hun viser dels til utviklingen på stedet og dels til at Kristoffer Stokke og hans barn er etablert annet steds. Grenden er på det nærmeste fraflyttet. Den er uten veiforbindelse og med dårlige kommunikasjoner. Naboen Ansgar Hennøy har en velholdt og noe større eiendom, men har ingen tro på at noen vil overta etter seg. Når Ansgar Hennøy har økonomi i driften, skyldes dette at han ikke har investeringskostnader. Investeringsbehovet for bnr. 6 er betydelig. Kristoffer Stokke vil bli boende i Måløy i hvert fall inntil pensjonsalder. Han vil da være for gammel til å foreta nødvendig investeringer. Realistisk vurdert vil han ha eiendommen som en hobby og rekreasjonsmulighet.
Subsidiært anfører Solfrid Stokke at det vil være misbruk av odelsretten om Kristoffer Stokke får utlagt eiendommen. Han mangler klare planer for hva han vil gjøre med eiendommen dersom han vinner fram. Det er ikke sannsynliggjort at eiendommen vil bli brukt til annet enn fritidseiendom. Solfrid Stokke hevder at det er et misbruk av odelsretten å sikre eiendommer til fritidsformål. Misbruket blir særlig klart fordi foreldrene ønsket å likestille barna. Solfrid Stokke ønsker selv at søsknene enten skal eie eiendommen i fellesskap eller at den deles i seks like deler.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Kristoffer Stokkes krav på å få overta eiendommen gnr. 76 bnr. 6 i Bremanger i kraft av odelsrett tas ikke til følge.
2. Solfrid Stokke tilkjennes saksomkostninger både for skifterett og for lagmannsrett."
Ankemotparten, Kristoffer Stokke, gjøre gjeldende at eiendommen tilfredsstiller kravene til odelseiendom og at løsningskravet ikke er odelsmisbruk.
Kristoffer Stokke viser til at eiendommen i kystsammenheng tradisjonelt er et større bruk. Det vises til eiendommens skyld. Eiendommen har en god jordvei, brukbar skog, jaktrett og gode utmarksbeiter. Eiendommen ble drevet inntil faren døde. Naboeiendommen er i drift. Kristoffer Stokke anfører at eiendommen har et godt potensiale for landbruksdrift. Han er enig i skifterettens vurdering og viser til denne. Etter rettspraksis er det tilstrekkelig å vise at landbruksdrift fortsatt kan være aktuelt, jfr. Rt-19871231.-At et tilstrekkelig underhold forusetter inntekt også utenfor gården, er uten betydning. Han viser til at odelsretten også gjelder for kombinasjonsbruk.
Kristoffer Stokke vil drive jorden som landbruk og holde jordbrukspotensialet i hevd. Han fortrenger ingen. At eiendommen har et større potensiale enn det han har tenkt å ta ut er intet odelsmisbruk. Kristoffer Stokkes interesse er å sikre eiendommen en landbruksmessig fremtid. Alternativet sameie eller oppsplitting i seks deler er mindre ønskelig i landbrukssammenheng.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Pkt. 1 og 2 i skifterettens dom stadfestes.
2. Den ankende part dømmes til å betale ankemotparten sakskostnader for lagmannsretten."
Lagmannsretten bemerker:
Etter odelsloven §1 er det i tillegg til arealkravet et vilkår for at eiendommen skal være odelsjord at den "kan nyttast" til landbruksdrift. Vilkåret omhandler eiendommens driftspotensiale. Ved bedømmelsen av eiendommens karakter vil det kun være et bevismoment hvorvidt eiendommen drives eller ikke. Bestemmelsen setter først og fremst krav til naturgrunnlaget, men også den omstendighet at drift ikke er praktisk økonomisk mulig kan frata eiendommen karakteren av odelsjord, jfr Rt-1989-1052.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at gnr. 76 bnr. 6 Bremanger kan nyttast til landbruksdrift. Eiendommen er i vestnorsk sammenheng av ikke ubetydelig størrelse. Hele den opprinnelige jordvei er i behold. For den rette mann vil det være gode muligheter til å drive gården. Lagmannsretten viser til skifterettens bemerkninger på side 13 om gårdens kvaliteter og ulike driftsmuligheter. I forhold til odelsloven §1 kan det ikke ha avgjørende betydning at Hennøystranda fraflyttes slik at det for tiden ikke er interesse for å utnytte områdets muligheter til landbruk. Annen bruk av eiendommen, for eksempel til utbyggingsformål, er ikke aktuelt. Potensialet til drift er i behold og det er ikke utenkelig på sikt at noen skulle ønske å bosette seg der igjen.
Anførselen om odelsmisbruk i tilknytning til odelsløsning av gårdsbruk i områder som fraflyttes er av mer prinsipiell interesse. Læren er ulovfestet og det skal ordinært meget til før en odelsløsning innebærer misbruk, jfr Rt-1990-278. Lagmannsretten antar at det skal mindre til for å konstatere misbruk hvor odelsløseren ikke tar sikte på å drive eiendommen som tradisjonelt landbruk og ikke vil benytte eiendommen som en vesentlig inntektskilde.
Den drift som Kristoffer Stokke har forklart at han tar sikte på, er lite intensiv. Han vil først og fremst slå gresset. Dertil har han mer vage planer om juletreproduksjon og på sikt sauehold. Stokke tar sikte på å bli boende i Måløy, holde frem med sitt arbeid som havnefogd og bestyre eiendommen fra Måløy. Noen plan om å bosette seg på Hennøystranda har han ikke, i hvert fall ikke før pensjonsalder. Han har heller ikke grunn til å tro at noen av de to barna vil drive gården etter ham.
Ved Kristoffer Stokkes planer utnyttes eiendommens landbruksmuligheter i beskjeden grad, men planene sikrer eiendommens driftsmuligheter. Resultatet av å nekte løsning vil bli at eiendommen selges fra dødsboet til høystbydende, blir liggende i sameie mellom de seks søsken med påfølgende overdragelser av ideelle andeler, eller deles i flere enheter. Ingen av alternativene til odelsløsningen synes bedre egnet til å bevare eiendommen som landbrukseiendom. Det å benytte odelsretten er i seg selv ikke odelsmisbruk, selv om overtagelsessummen ved åsætestakst settes lavt. Når Kristoffer Stokkes tiltenkte bruk av eiendommen sammenholdes med tenkelige alternativer, kan lagmannsretten ikke se at odelsløsningen er noe odelsmisbruk. Resultatet kan ikke bli et annet selv om avdøde eventuelt ønsket at barna skulle eie gårdsbruket sammen.
Etter dette har anken vært forgjeves. For lagmannsretten må Solfrid Stokke betale saksomkostninger idet det ikke foreligger særlig tvil eller andre særlige grunner til gjøre unntak fra erstatningsplikten i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Ørjasæter har inngitt omkostningsoppgave på samlet kr 30377,-, hvorav kr 27625,- er salær. Omkostningskravet tas til følge, jfr tvistemålsloven §176. Lagmannsretten er enig i skifterettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Solfrid Stokke kr 30377,- - kronertrettitusentrehundreogsyttisyv - til Kristoffer Stokke.
Oppfyllesesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.