LG-1999-1016
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-09 |
| Publisert: | LG-1999-01016 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herresrett nr. 98-00280 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01016. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Monica Solberg, Stavanger). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Eddie Årstad, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Skaar. Lagdommer Sjøvoll. Lagdommer Truyen |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §38, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Saken gjelder midlertidig avgjørelse vedrørende daglig omsorg og samvær.
I tvist mellom partene vedrørende den daglige omsorgen m v for to fellesbarn, avsa Ryfylke herredsrett den 18 mai 1999 dom med slik domsslutning:
"1. C født xx.xx.1988 og D født xx.xx.1992 skal bo fast hos sin far, B født xx.xx.1957.
2. A født xx.xx.1964 skal ha samværsrett med C og D etter følgende ordning:
a) Annen hver helg fra torsdag etter skoletid til mandag morgen.
b) Annen hver torsdag fra etter skoletid til fredag morgen.
c) Annen hver påske fra fredag før palmesøndag til onsdag før skjærtorsdag.
d) Annen hver påske fra onsdag før skjærtorsdag til 2. påskedag.
e) Annen hver jul fra lille julaften til 2. juledags morgen.
f) Annen hver jule- og nyttårshelg fra 2. juledags morgen til 1. nyttårsdag.
g) Annen hver høstferie og annen hver pinsehelg.
h) 2 -to- uker hver sommerferie.
3. Det som er bestemt i punktene 1 og 3 skal gjelde som midlertidig ordning inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
4. Krav om dom for at det skal være felles foreldreansvar mellom B og A for fellesbarna E født xx.xx.1982, F født xx.xx.1984, C født xx.xx.1988 og D født xx.xx.1992, avvises.
5. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det fremgår av dommen at domsslutningen pkt 3 er rettet av herredsretten. Opprinnelig ble det vist til "punktene 2 og 3". Dette er rettet til "punkteten 1 og 3". Lagmannsretten legger til grunn at det korrekte åpenbart skal være punktene 1 og 2.
A har den 18 juni 1999 anket herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett. I anken nedlegger A påstand om at barna, C og D, skal bo fast hos henne og at B skal ha samvær med C og D fastsatt etter rettens skjønn. Lagmannsretten forutsetter at B tar til motmæle og krever herredsrettens dom stadfestet.
Den 25 mai 1999 påkjærte A herredsrettens avgjørelse vedrørende midlertidig ordning, domsslutningen pkt 3, til Gulating lagmannsrett. B har inngitt tilsvar til kjæremålet og tatt til motmæle.
A gjør i hovedtrekk gjeldende:
Kjæremålstilsvaret inneholder en del faktiske feil. B hevder at A flyttet med barna uten forvarsel. Det medfører ikke riktighet. Han hadde kjennskap til hennes planer mer enn sju måneder før flyttingen fant sted. B hevder videre at barnas flytting til ham den 24 mai 1999 skjedde noe fortere enn han selv hadde tenkt fordi barna selv presset på. A betviler at barna kan ha ringt faren trefire ganger som påstått. Det ville være i strid med de reaksjoner hun selv har registrert hos barna. A orienterte barna om herredsrettens dom den 20 mai 1999. De ble da lei seg og gråt. Begge påsto de ikke ville flytte til far. Neste dag klagde C på magesmerter og var så utilpass at hun ikke kunne gå på skolen. Hun fortalte moren at hun ville flytte tilbake til henne senest så snart hun fylte tolv år. For A er det nærliggende å anta at flyttingen til far den 24 mai 1999 skjedde på hans initiativ.
C og D er henholdsvis elleve og sju år. De har hele sitt liv bodd fast hos sin mor. Etter foreldrenes samlivsbrudd i august 1995 har de bodd alene med moren og sine to eldre søsken.
Herredsretten legger til grunn at begge foreldrene er vel skikket til å ha omsorg for barna og at de ytre forhold for begge parters vedkommende ligger vel til rette.
De vil være best i tråd med gjeldende rettspraksis at barna blir boende sammen med sin mor inntil saken er endelig avgjort. Hensynet til ikke å forrykke de bestående forhold kommer inn med full tyngde, jf bl.a. Rt-1985-467. Det foreligger ikke en slik overvekt av hensyn som må kreves for å begrunne flytting av barna før rettskraftig avgjørelse foreligger.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Ryfylke herredsretts midlertidige avgjørelse datert 18.5.1999 i sak nr. 98-00280 A oppheves.
2. B tilpliktes å erstatte A, eventuelt det offentlige, sakens omkostninger."
B gjør i hovedtrekk gjeldende:
Herredsrettens avgjørelse av begjæringen om midlertidig ordning er riktig. Det avgjørende for herredsretten synes å være barnas behov for forutsigbarhet og stabilitet. Dette er hensyn som også den oppnevnte sakkyndige har lagt betydelig vekt på i sin vurdering.
Så lenge samlivet mellom partene besto var det B som aktiviserte barna i fritiden.
Barna har hatt en omfattende kontakt med far sin, også etter samlivsbruddet.
Den 1 desember 1998 tok moren barna med seg uten forvarsel og flyttet til X ca to mil fra hjemstedet på Y. Barna måtte bytte skole midt i skoleåret. Moren prioriterte på denne måten sine egne behov fremfor barnas.
Herredsrettens avgjørelse innebærer i realiteten ingen endring av en bestående tilstand. Endringen skjedde da moren uten forvarsel tok barna med seg og flyttet til X. På Y, der barna nå bor, har de sine venner og sin omgangskrets og det er der de er født og oppvokst.
Det må også nevnes at den eldste av barna, E, har flyttet fra moren til faren.
Det vil bli respektert at barna ikke ønsker å flytte tilbake til sin "gamle skole" før i august d å.
Det må legges til grunn at barna flyttet til far sin kort tid etter at herredsrettsdom forelå. Dette skjedde etter press fra barna selv som tok telefonisk kontakt med far sin trefire ganger og bad om å få flytte til ham.
Situasjonen har nå stabilisert seg. C nevner ikke mer sine magesmerter som hun tidligere klaget over gjennom lang tid. Også D synes å ha funnet seg godt til rette hos faren.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Ryfylke herredsretts dom - domsslutningens pkt. 3 - stadfests (dog med den endring at den viser til punktene 1 og 2).
2. B tilkjennes saksomkostninger."
Lagmannsretten skal bemerke:
Herredsretten har avgjort at barna skal bo fast sammen med sin far og moren ha en nærmere angitt samværsrett med dem, inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Denne avgjørelsen av herredsretten inngår i dommen som avgjør hovedtvisten. Det fremgår av barneloven §38 at spørsmålet om midlertidig ordning skulle vært avgjort ved kjennelse. Det synes også partene å ha lagt til grunn. Feilen får således ingen praktisk konsekvens.
Lagmannsretten legger til grunn at barna nå bor sammen med sin far på Y. Dette er i samsvar med herredsrettens midlertidige ordning. Herredsrettens avgjørelse av begjæringen om midlertidig ordning ble ikke gitt oppsettende virkning og det er vanskelig å bebreide B at barna flyttet tilbake til ham selv om det legges til grunn at han tok initiativ til dette.
Det er vanskelig å se at flyttingen til Y representerer noe miljøskifte av betydning for barna. Etter det opplyste bor de i familiens opprinnelige felles hjem. Etter foreldrenes samlivsbrudd i 1995 ble de boende i dette hjemmet sammen med moren helt frem til hun tok barna med seg og flyttet til X i desember 1998. Både den oppnevnte sakkyndige for herredsretten og herredsretten selv legger til grunn at begge foreldrene er vel skikket til å ha omsorgen for barna. Det har ikke fremkommet opplysninger i anledning kjæremålet som rokker ved denne vurderingen.
Under henvisning til foranstående er lagmannsretten kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Barna bor i familiens tidligere felles hjem sammen med sin far. Faren er vel skikket til å ha omsorgen for dem. Ordningen er i samsvar med den oppnevnte sakkyndige sin vurdering. Ordningen stemmer også med det herredsretten har fastsatt. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at det vil innebære noen fordeler for barna å flytte tilbake til sin mor nå. Uansett ordning ligger forholdene godt til rette for et omfattende samvær med den av foreldrene som ikke har den daglige omsorgen. Samlet sett vil det være i barnas beste interesse at de nå får bli værende der de er inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
Saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens avgjørelse av begjæringen om midlertidig ordning, domsslutningen pkt 3, stadfestes.
2. Saksomkostningspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.