Instans: Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1999-06-03
Publisert: LG-1999-00673
Stikkord: Arbeidsrett, Midlertidig avgjørelse, Rettskraft
Sammendrag:
Saksgang: Stavanger byrett Nr. 98-03036 A - Gulating lagmannsrett LG-1999-00673.
Parter: Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Frank Amundsen, Stavanger). Kjæremotpart: Stiftelsen The Children's House (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Helle, Stavanger).
Forfatter: Lagdommer Tenold. Lagdommer Molven. Lagdommer Erstad
Lovhenvisninger: Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §66, Tvistemålsloven (1915) §179


Stavanger byrett avsa 22. februar 1999 kjennelse med slik slutning:

"A fratrer som rektor ved The Children's House under sakens gang med virkning fra og med 1.3.1999."

Kjennelsen ble avsagt i forbindelse med dom hvor byretten behandlet spørsmålet om gyldigheten av avskjed av A. Byretten kom til at avskjeden var urettmessig, men godtok at det var grunnlag for oppsigelse. Byrettens dom er anket.

Under saksforberedelsen for byretten krevde A midlertidig avgjørelse med påstand om at hun hadde rett til å stå i stillingen under saken, jf arbeidsmiljøloven §66 nr 3. Ved Stavanger byretts kjennelse av 7. april 1998 fikk hun medhold i sitt krav. Byrettens kjennelse ble påkjært til lagmannsretten, som ved kjennelse av 3. juni 1998 stadfestet byrettens kjennelse.

A har i kjæremålet blant annet gjort gjeldende at byretten ikke har kompetanse til å endre lagmannsrettens avgjørelse som hjemler rett for henne til å bli stående i stillingen inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Som følge av at byrettens dom er anket, må lagmannsrettens kjennelse fortsatt stå ved lag.

Hun har lagt ned slik påstand:

A gis rett til å bli stående i sin stilling som rektor/daglig leder ved The Children's House inntil arbeidsrettssaken er rettskraftig avgjort.

Stiftelsen The Children's House har ikke uttalt seg til det prosessuelle spørsmål, men påstår byrettens kjennelse stadfestet. Stiftelsen har nedlagt slik påstand:

1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. A betaler kostnadene i forbindelse med behandlingen av fratredelseskravet for byrett og lagmannsrett.

Lagmannsretten er kommet til at byrettens kjennelse må oppheves på prosessuelt grunnlag, og har derfor ikke funnet grunn til å gå inn på sakens realiteter.

Lagmannsretten traff avgjørelse i fratredelsessaken etter kjæremål over den midlertidige avgjørelse som byretten traff under saksforberedelsen. Trinnhøydeprinsippet og rettskraftvirkningene av lagmannsrettens kjennelse vil da være til hinder for at byretten kan treffe ny midlertidig avgjørelse i saken. Det kan vises til Arne Fanebust, Oppsigelse i arbeidsforhold, tredje utgave, side 345 - 346, med der referert rettspraksis. At byrettens første avgjørelse ble truffet med hjemmel i arbeidsmiljøloven §66 nr 3, mens den siste - som følge av byrettens domsresultat - er hjemlet i arbeidsmiljøloven §61 nr 4, kan ikke ha betydning i denne sammenheng.

Det bemerkes at etter Rt-1989-225 synes det å være adgang til å kreve fratredelsesspørsmålet påkjent av lagmannsretten når oppsigelsessaken er brakt inn for ankeinstansen.

Saksomkostningsavgjørelsen i anledning kjæremålet bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Byrettens kjennelse oppheves.