LG-2000-861
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-22 |
| Publisert: | LG-2000-00861 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 99-2420 M/01 - Gulating lagmannsrett LG-2000-00861 M. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Frode Risnes) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Rolf Strøm). |
| Forfatter: | Lagdommer Lillebø. Lagdommer Sjøvoll. Sorenskriver Isaksen, fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §212, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5 |
Statsadvokatene i Hordaland tok 30.09.1999 ut sålydende tiltale mot A født *.*..1974:
«1. Straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ,
- for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, eller medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold:
Natt til søndag 6. desember 1998 ved - - - i X i Bergen, til tross for kraftig fysisk og/eller verbal motstand, tok A tak i armen til B, holdt henne fast, kysset henne og dro henne med seg ca 3 meter til baksiden av et pumpehus ved - - - 56, hvoretter han tvang henne til å utføre masturbasjonslignende bevegelser ved å føre hennes hånd flere ganger over sin blottende og erigerte penis.»
Bergen byrett avsa 14.04.2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 1974, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §212 første ledd til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder.
2. Sivilrettslig dømmes A til å betale erstatning til B med kr 1.000,- -kronerettusen- for lidt tap og kr 10.000,- -kronertitusen- i oppreisning. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.»
Det framgår av domspremissene at rettens flertall subsumerte forholdet som utuktig handling, mens mindretallet ville dømme etter straffeloven §192.
A anket grunnet i bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, mens påtalemyndigheten anket over lovanvendelsen. Ved lagmannsrettens beslutning av 12. mai 2000 ble anken henvist.
Tiltalte er tyrkisk statsborger, er gift med en norsk kvinne, bor - - - 60, Y og er uten forsørgelsesbyrde. Han arbeider ved - - -. Inntekten varierer, men han selv angir månedsinntekt til ca kr 12.000 - kr 14.000. Han er uformuende og tidligere ustraffet.
Tiltalte erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen. I hovedforhandlingen hørte retten forklaring fra tiltalte og 7 vitner.
Juryen har vært forelagt ett hovedspørsmål etter straffeloven §192 første ledd, 1. str.alt og besvart det med ja. Retten godtok juryens svar.
Innen rammen av juryens kjennelse legger lagmannsretten i straffutmålingen til grunn at tiltalte og fornærmede B, født *.*..1979, bodde i nærheten av hverandre i X i Bergen, men at de ikke kjente hverandre. Om kvelden lørdag 5. desember 1998 og natt til søndag, hadde begge, hver på sin kant, vært på forskjellige utesteder i Bergen sammen med bekjente. De hadde konsumert alkohol, men var ikke beruset. Tiltalte og fornærmede tok samme nattbuss hjem. Den gikk fra Bergen sentrum ca kl. 04.00 og de gikk av ved holdeplass i krysset - - -v./- - -v. ca 1/2 t senere. Det var også noen andre passasjerer som gikk av der. B begynte å gå - - -v. mot bopel; en spasertur på ca 10 min. Tiltalte, som bodde i en annen retning fra holdeplassen, fulgte etter B, tok henne igjen, begynte å snakke med henne, og etter hvert forholdt han seg som beskrevet i tiltalen. Det legges til grunn at mens han holdt henne, tok han tak i armen hennes og tvang henne til å føre håndbaken flere ganger opp og ned mot sitt dels blottede og erigerte kjønnslem. Han fikk ikke utløsning, men etter bevisføringen sammenholdt med juryens svar, må bevegelsene ha hatt slik intensitet og varighet at forholdet henføres etter straffeloven §192 utfra de kriterier som følger av eksempelvis NOU 1997:23 side 13 og Rt-1991-554. B oppfattet det slik at han ønsket hun skulle masturbere ham til sædavgang, men hun klarte å rive seg løs, og løp hjem. Tiltalte fulgte ikke etter henne, og gikk hjem til egen bolig. Tiltalte brukte den makt som var «nødvendig», men det var ikke s.k. overskuddsvold. Det gikk kort tid fra tiltalte tvang fornærmede med seg bak punpehuset til hun kom seg unna, men uten at det er mulig å angi tiden eksakt. Fornærmede fortalte moren om hendelsen dagen etter og anmeldte det etter hennes anmodning. Politiet gikk ut med etterlysning i lokalpressen, og tiltalte meldte seg for politiet etter at han leste etterlysningen.
Handlingen tiltalte dømmes for, ligger helt i nedre kant av straffeloven §192, på grensen til forsøkshandling etter straffeloven §192, eventuelt fullbyrdet overtredelse av straffeloven §212 første ledd (utuktig handling).
I skjerpende retning legges vekt på at det har preg av overfallsvoldtekt på offentlig sted mot en ukjent kvinne som ikke hadde gitt tiltalte noen indikasjoner på å ville innlate seg med ham. Lagmannsretten deler ikke byrettens vurdering om at dette bør vurderes mildere enn hvor det skjer i hjemmet eller av personer en fornærmet kjenner og har tillit til. Den type handlinger B ble utsatt for, er det små muligheter til å verne seg mot, og skaper lett frykt for å bevege seg utendørs alene. De psykiske skadevirkningene B fikk, er forsåvidt typiske, med mareritt og søvnvansker først, mens det senere er mer angstelement ved at hun er redd for å gå alene hjem, ta buss uten at hun har full oversikt over hvem som er med etc. Hun ble tilbudt psykologiterapi, men har ikke ønsket å benytte seg av det.
I formildende retning legges en viss vekt på at saken har blitt gammel uten at det kan lastes tiltalte, og at det har ført til spesielle konsekvenser for ham, både ved at han ikke har kunnet reise til utlandet for å besøke familie mens saken verserte, og at han kan risikere å bli nektet fortsatt oppholdstillatelse som følge av den. Ellers vites intet spesielt å anføre. Tiltalte har anført at i hans kultur tar man lettere kontakt med, og berører, ukjente enn her, og at tilnærmingen må sees på bakgrunn av det. Lagmannsretten kan ikke se at det har betydning, slik forholdet utviklet seg. Det taler ogå mot tiltalte at han en uke før på tilsvarende vis på vei fra bussen gjorde tilnærmelser til en annen kvinne, vitnet Kjelstad, men som løp unna da han ble heftet ved at mobiltelefonen hans ringte. Tiltalte forklarte at han da forvekslet Kjelstad med en person han kjente, men retten fester ikke tillit til det.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 8 måneder. Tiltalte var 13 dager i varetekt, og som går til fradrag.
Rettens juridiske dommere finner at fornærmede tilkjennes kr 1.000,- i erstatning for skinnjakkke som ble ødelagt under handlingen, og kr 20.000,- i oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b utfra art, grad og omfang av handlingen, og den tort og smerte den har ført til, og skadevolders forhold.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*..1974, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd første straffalternativ til fengsel i 8 -åtte- måneder. Ved soningen fragår 13 -tretten- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen å betale erstatning til B med 1.000,- -ettusen- kroner i lidt tap og 20.000,- -tjuetusen- kroner i oppreisning.