Rt-1991-554
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-16 |
| Publisert: | Rt-1991-554 (187-91) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 81B/1991, snr 92/1991 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Backer, Bugge, Halvorsen, Sinding-Larsen, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §52, §53, §54, §64, Straffeprosessloven (1981) §318 |
Dommer Backer: Agder lagmannsrett avsa 8. mars 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledds første straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år som et tillegg til den straff han ble idømt ved Skien og Porsgrunn byretts dom 18. februar 1986, jfr. straffeloven §64 første ledd. 8 - åtte - måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 og §53."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Subsidiært har han anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen ikke kan føre frem, men at anken over straffutmålingen bør tas til følge ved at en større del av fengselsstraffen gjøres betinget.
Domfelte er funnet skyldig i utuktig omgang med en pike som på handlingstiden var syv år gammel. Det straffbare forhold fant sted i 1982/83. Den byrettsdom fra 1986 som er nevnt i lagmannsrettens domsslutning, gjaldt utuktig handling med en annen mindreårig pike, begått i 1984. Straffen ble for dette forhold satt til betinget fengsel i 45 dager.
På grunn av sammenhengen mellom anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen behandler jeg disse deler av anken under ett.
Gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen lød slik: "ved at han i 1983 på sin daværende bopel på X i Y, ved en eller flere anledninger befølte B, født xx.xx.1976, i skrittet, og presset en eller flere fingre inn i hennes skjede."
Det utkast til spørsmålsskrift som av statsadvokaten ble forelagt for lagmannsretten, hadde en tilsvarende formulering. På grunnlag av det som kom frem under behandlingen i lagmannsretten, ble det ene hovedspørsmål i saken imidlertid gitt en slik form:
"Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i 1982 eller 1983 på sin daværende bopel på X i Y, ved en eller flere anledninger med sin hånd gned det blottede kjønnsorgan til B, født xx.xx.1976, og/eller ved en eller flere av disse anledninger presset en eller flere fingre inn i hennes skjede?"
På grunn av denne endring ble det behov for i lagmannens rettsbelæring nærmere å forklare hva som lå i uttrykket at tiltalte "med sin hånd gned det blottede kjønnsorgan" til fornærmede. Dette var nødvendig for å trekke grensen mellom utuktig omgang etter straffeloven §195 første ledd og utuktig handling etter straffeloven §212 annet ledd. I den protokollerte del av lagmannens rettsbelæring heter det om dette:
"Med utuktig omgang tar loven sikte på samleie og samleieliknende forhold; hva vi kan kalle samleiesurrogater. Begge de forhold som er beskrevet i spørsmålet - gnidning med hånden og innstikking av hånden i skjeden - er eller kan være utuktig omgang i loven forstand. Jeg sier ikke noe mer om alternativet om med bruk av finger. Når det gjelder det annet alternativ, gnidning, skal jeg komme med noen bemerkninger om grensen mellom utuktig handling og utuktig omgang.
Berøring eller beføling av fornærmedes kjønnsorgan er ikke utuktig omgang i loven forstand, men bare utuktig handling. Med beføling menes at tiltalte stryker over fornærmedes kjønnsorgan. Utuktig handling straffes etter et mildere straffebud enn utuktig omgang. Straff for utuktig handling er foreldet i vår sak, men ikke straff etter den strengere bestemmelse som rammer utuktig omgang.
Hvis gjerningsmannen foretar seg mer enn det man kan karakterisere som beføling, kan man passere grensen for det som er utuktig omgang. Akkurat hvor grensen går, er ikke så lett å si. Et ledende synspunkt her bør være om tiltaltes opptreden kan ansees som et surrogat for samleie. Hvis tiltalte gnir fornærmedes kjønnsorgan på en måte som har karakteren av masturbasjon, er man klart over grensen, ihvertfall hvis det ikke er tale om en kortvarig eller flyktig berøring."
Domfelte har kritisert uttalelsen "Akkurat hvor grensen går, er ikke så lett å si" og det tilsynelatende forbehold i tilknytning til omtalen av masturbasjon om "ihvertfall hvis det ikke er tale om en kortvarig eller flyktig berøring". Rettsbelæringen hevdes å være uklar og gi for liten veiledning. I den utstrekning den kan leses slik at en kortvarig eller flyktig berøring kan ha karakter av masturbasjon, er den direkte gal. Man kan således etter domfeltes mening ikke se bort fra at lagretten kan ha foretatt en uriktig subsumsjon av det forhold som har vært ansett bevist. I tillegg hevdes det at det i spørsmålsskriftet ikke var adgang til å bruke uttrykket "gned" istedenfor "befølte", slik som i tiltalebeslutningen, uten å endre denne. Det hevdes også at det på en urimelig måte satte lagretten under press at lagmannen nevnte at et eventuelt ansvar for utuktig handling etter straffeloven §212 annet ledd var foreldet.
Jeg kan ikke se at noen av disse angrep på lagmannsrettens dom eller saksbehandling kan føre frem.
Gjenstand for spørsmålene til lagretten er det straffbare forhold som tiltalen gjelder, jf straffeprosessloven §318 første ledd. Lagmannsretten er ikke bundet ved de formuleringer som er brukt i tiltalebeslutningen eller i det utkast til spørsmålsskrift som statsadvokaten fremlegger. At det i det foreliggende tilfelle dreier seg om det samme straffbare forhold, kan ikke være tvilsomt.
Det er på det rene at det foreligger utuktig omgang når en eller flere fingre føres inn i skjeden, jf Rt-1985-202. Spørsmålet er hvor meget som skal til når tiltalte "gned" fornærmedes kjønnsorgan. Jeg er her enig i det lagmannen uttaler om samleieliknende forhold og masturbasjon. Det må nødvendigvis bli noe skjønnsmessig hvor grensen skal trekkes mellom utuktig omgang og utuktig handling. Jeg har på denne bakgrunn ikke noe å innvende mot det lagmannen uttaler om at det ikke er så lett å si akkurat hvor grensen går. Spørsmålet er om lagmannen kan klandres for ikke å ha gitt lagretten bedre retningslinjer for grensedragningen. For min del kan jeg ikke se at dette er tilfelle. Bisetningen om den kortvarige eller flyktige berøring må etter min mening leses på den måte at en slik berøring ikke kan ansees som utuktig omgang.
Den omstendighet at lagmannen nevnte at "Straff for utuktig handling er foreldet i vår sak", kan ikke ansees som noen saksbehandlingsfeil. Det dreier seg om en riktig opplysning om den rettslige situasjon.
Tilbake står anken over straffutmålingen.
Bakgrunnen for domfeltes befatning med fornærmede var at hun kjente hans sønn C, som var ett år yngre enn fornærmede. De to barn overnattet noen ganger hos hverandre. I lagmannsrettens dom heter det:
"I alt overnattet B 3 ganger hos C. Dette skjedde antagelig høsten eller forvinteren 1983. Hun lå da på Cs rom i hans seng, mens C lå på en campingseng i samme værelse. Tiltalte oppsøkte hver gang B etter at barna hadde lagt seg og C var sovnet og stakk sin hånd ned i skrittet hennes innenfor trusen. Han gned hennes kjønnsorgan, herunder klitoris og innenfor de ytre kjønnslepper, og retten legger til grunn at dette varte flere minutter. I hvert fall ved en anledning stakk han en eller flere fingre inn i hennes skjede."
Det dreier seg etter dette om en mindre grov form for utuktig omgang, ned mot grensen for utuktig handling. Forholdet ligger også over syv år tilbake i tiden. På den annen side foreligger det ikke bare en enkeltstående episode, og domfelte er ved en tidligere dom dømt for året etterpå å ha foretatt utuktig handling med en annen mindreårig pike. Lagmannsrettens straffutmåling er noe streng i forhold til Høyesteretts praksis. Ut fra en totalvurdering er jeg kommet til at fengselsstraffens lengde bør opprettholdes, men at det kan være tilstrekkelig om domfelte soner 60 dager av den idømte straff, mens resten gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at den ubetingede del av straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager, mens fullbyrdelsen av 10 - ti - måneder av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende med hensyn til anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Når det gjelder straffutmålingen, antar jeg at den lange tid som er gått siden de straffbare handlinger ble forøvet, i dette tilfelle bør føre til at fengselsstraffen gjøres betinget i sin helhet.
Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Backer.
Dommer Sinding-Larsen: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.