LG-2001-635
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-22 |
| Publisert: | LG-2001-00635 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett 2000-00878 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00635 A og LG-2001-00636 A. |
| Parter: | Ankesak nr. 01-00635 A: Ankende part: Mjellem & Karlsen Verft AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Einar Østerdahl Poulsson, Oslo). Motpart: Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne M. Sætre (Prosessfullmektig: Advokat Nikolai Normann, Oslo). Ankesak nr. 01-00636 A: Ankende part: Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne M. Sætre (Prosessfullmektig: Advokat Nikolai Normann, Oslo). Motpart: Mjellem & Karlsen AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Einar Østerdahl Poulsson, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Eivind Eftestøl. Lagdommer Berit Moldskred Mo. Sorenskriver Bjørn Solbakken |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §73A, §73C, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §176, §180, §181, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §4, §62 |
Saken gjelder gyldigheten av oppsigelser i arbeidsforhold og erstatning for tapte lønnsinntekter.
Tvisten gjelder sakligheten av de oppsigelser fra sine stillinger i Laksevåg Verft AS som Gerd Ottesen m.fl. ble meddelt ved brev av 30. januar og 18. februar 2000. Spørsmålet er om det i denne saken er grunnlag for ansvarsgjennomslag i konsernforhold, subsidiært om det før eller etter konkursåpning i Laksevåg Verft AS 16. februar 2000 var overført virksomhet til annet selskap i konsernet som faller inn under arbeidsmiljøloven kap. XII A.
Sakens bakgrunn er fyldig beskrevet i byrettens dom som lagmannsretten viser til. Her gjengis i korthet følgende:
Mjellem & Karlsen AS, Mjellem & Karlsen Verft AS og Laksevåg Verft AS var i 1999 alle selskap i samme konsern, med Helge M. Stokke som eneeier. Konsernet bestod av til sammen 14 selskap, og var inndelt i fire divisjoner. Forannevnte selskap tilhørte verftsdivisjonen, med HMS Verftsindustri AS som morselskap til Mjellem & Karlsen Verft AS (MKV) og Mjellem & Karlsen AS (MK), og sistnevnte som 100% eier av Laksevåg Verft AS (LV) . Dette avviker fra det organisajonskart som er inntatt i byrettens dom side 3, der MK uriktig er oppført som morselskap til MKV, mens det korrekte er at de på den tiden var søstre. LV kom inn i Mjellem-gruppen på begynnelsen av 1990 tallet, og drev sin virksomhet på Laksevåg, mens Mjellem-gruppen drev sin virksomhet på Marineholmen.
Flere av styremedlemmene i selskapene i verftsdivisjonen var de samme. Helge M. Stokke og Finn Harald Hollevik var med i samtlige styrer som medlem eller styreformann. Haakon Aase var styremedlem i MK og LV. Trygve Horgen var styremedlem i MK og MKV. Styret i LV hadde fire styremedlemmer som ikke hadde verv i noen av de andre styrene. Tilsvarende tall for MK og MKV var hhv to og tre. Advokat Stein Pettersen var styreformann i MK og for øvrig konsernets juridiske rådgiver.
På grunn av en vanskelig økonomisk situasjon i LV ble det i 1999 igangsatt en prosess med sikte på en styrt avvikling av virksomheten i LV med overdragelse av aktiva/passiva til MK og MKV. Prosessen var gjenstand for behandling i en rekke styremøter i de angjeldende selskap, særlig 2. halvår 1999. Flere styremøter var felles og noen ble avholdt samme dag med korresponderende protokoller og vedtak. Et av temaene var de ansatte i LV, der forslag om at alle i LV skulle få ansettelse i MKV for etterfølgende vurdering av nedbemmanning av arbeidsstyrken ble nedstemt. Modellen som ble valgt innebar oppsigelse av alle i LV, med tilbud om ansettelse i MKV for omkring 160-170 av totalt 258 ansatte i LV.
I løpet av 2. halvår 1999 og frem til begynnelsen av februar 2000, ble de fleste av topplederne og nøkkelpersonene i LV overført til MK eller MKV. Direktør Martens gikk tilbake til MKV ved konkursåpning i LV. Felles markedsføring i regi av M&K Repairs ble etablert i 1999, og flere kontrakter som hadde tilhørt eller normalt skulle tilhøre LV ble i løpet av 1999 overtatt eller inngått av MK og/eller MKV, som frontet markedet og brukte LV som underleverandør. Bl.a ble utstyr innkjøpt/leaset av MK og videre utleiet til LV.
Den 4. november 1999 gikk det ut en pressemelding om MK gruppens fremtidige verftsstruktur i Bergen, der det ble opplyst at LV ville bli avviklet og at virksomheten ville fortsette innen de fire hovedområder nybygg og ombygging av skip, oppdrag for forsvaret, industri og oljerelatert virksomhet samt skipsreparasjoner. Det ble opplyst at begge verftsområdene fortsatt skulle benyttes og at arbeidsstyrken ville bli tilpasset markedssituasjonen ved at alle ansatte i LV ville bli oppsagt og ca 2/3 av operatørene i LV ville få tilbud om ansettelse i MKV.
Det var arbeidet med en detaljert avtale vedrørende omstruktureringen, og «utkast C» forelå 10.11.1999. Avtaleparter var LV, MKV, MK, HMS Verftsindustri AS og MK Eiendomsutvikling AS. Den 27. januar 2000 holdes det styremøter i MKV, MK og HMS Verftsindustri AS der forannevnte avtale vedtas underskrevet med enkelte presiseringer. Samme dag gir også styret i LV sin prinsipptilslutning til avtalen. I de samme styremøter fikk også avtale om salg av snekkeravdelingen ved LV med ansatte og utstyr til Hertel Norway AS med overtagelse 01.02.2000 prinsippiell tilslutning. MK og MKV var avtaleparter i tillegg til LV. Den 28. januar undertegner MK, MKV, HMS Verftsindustri, MK Eiendomsutvikling AS og LV «prinsipperklæring» om tilslutning til avtale om omstrukturering i LV av 10.11.1999/26.01.2000, benevnt som «utkast C». Mellom bedriftsledelsen og verkstedsklubben i LV var det ført forhandlinger om nedbemanning av arbeidsstokken i LV som beskrevet i protokoll datert 27/28 januar 2000. Protokollen er undertegnet av verkstedsklubben ved LV, adm.dir. LV og adm.dir. MKV. Den 31. januar 2000 går det ut oppsigelser til 58 ansatte i LV, deriblant Gerd Ottesen og Else Karin Eide.
Onsdag 16. februar 2000 vedtok styret i LV oppbud, og 17. februar ble det åpnet konkurs. Mandag 21. var det full drift etter at MKV hadde stilt garanti overfor boet for alle kostnader ved driften. Samtlige gjenværende ansatte ble sagt opp av konkursboet, herunder Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne M. Sætre som fikk sine oppsigelser 18. februar. Ved avtale av 20.03.2000 overdrog konkursboet til MKV varelager, driftstilbehør, motorvogner og debitorer inkl. kontrakter og arbeid under utførelse med påhvilende heftelser.
Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre bragte saken inn for Bergen byrett som 8. februar 2001 avsa dom med slik domsslutning:
1. Oppsigelsene av Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre kjennes ugyldige.
2. Mjellem & Karlsen Verft AS har arbeidsgiveransvar for Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre.
Mjellem & Karlsen AS frifinnes for kravet om arbeidsgiveransvar for de samme personer.
3. Mjellem & Karlsen Verft AS dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen å erstatte Gerd Ottesen kr 194.618,- -kroneretthundreognittifiretusensekshundreogatten- Else Karin Eide kr 261.113,- -kronertohundreogsekstienetthundreogtretten- Tore Færøy kr 325.512,- -kronertrehundreogtjuefemfemhundreogtolv- Arne Sætre kr 362.270,- -kronertrehundreogsekstitotohundreogsytti- for lønnstap frem til domstidspunktet. I tillegg kommer alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 1. ledd 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent, fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.
Mjellem & Karlsen AS frifinnes for erstatningskravet fra saksøkerne.
4. Mjellem & Karlsen Verft AS og Mjellem & Karlsen AS frifinnes for kravet om erstatning for ikke-økonomisk tap.
5. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Mjellem & Karlsen Verft AS har rettidig anket dommen inn for Gulating lagmannsrett. Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre har også rettidig anket saken mot Mjellem & Karlsen AS. Ankeforhandling fant sted i Bergen tinghus 19-21. januar 2002. Det ble avgitt parts- og vitneforklaringer og foretatt slik bevisføring som fremgår av rettsboken.
Ankende part, Mjellem & Karlsen Verft AS har sammen med Mjellem & Karlsen AS i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Det var ikke slik nær sammenheng mellom LV, MKV og MV at de kan ansees å ha hatt felles arbeidsgiveransvar, såkalt ansvarsgjennomslag. Det gjøres videre gjeldende at det før konkursen ikke var overført så mye fra LV til MK og MKV at det kan ansees som overføring av virksomhet som faller inn under aml. kap. XII A. Bestemmelsen i AML §73C om virksomhetsoverdragelse var ikke gitt anvendelse for overdragelse etter konkurs på den tid overdragelsen fra konkursboet i LV fant sted. Byretten har tatt feil når den har gitt bestemmelsen anvendelse for overdragelse etter konkurs.
Det er på det rene at Helge M. Stokke hadde eierinteresser i MKV, MK og LV før konkursen. I forhold til spørsmålet om ansvarsgjennomslag må man se på hvordan selskapene og styrene opererte. Både selskapene og styrene opererte selvstendig. Styrene var underlagt vanlig styreansvar. Ansatte og ledelse i de to selskapene hadde forskjellige interesser, og handlet ikke etter diktat ovenfra. Det var pga den økonomiske situasjonen i LV at dette selskap ikke kunne ta oppdrag i eget navn fra juni 1999. I praksis var LV underentrepenør for MKV. Høsten 1999 arbeidet man med å slå sammen LV og MKV. Men det var ikke slikt sammenflettet forhold mellom selskapene i konsernet at det medførte felles arbeidsgiveransvar. Det ble gitt et større konsernbidrag til MKV enn til LV, men det er ikke riktig å si at en tar verdier fra et selskap om man gir mindre konsernbidrag til det ene enn til det andre. Det var heller ikke pr. konkursåpning overført tilstrekkelig fra LV til MK og MKV til at man kan si at det er snakk om virksomhetsoverdragelse. Styreprotokollene til MKV, sak 02/00 og sak 03/00, samt styreprotokollen til MK, sak 51/99 og sak 02/00, viser at arbeidet med sammenslåing/fusjon var kommet langt, men ikke endelig gjennomført ved konkursen. Etter konkursen i LV 17. februar 2000 overtar MKV mange ansatte fra LV og en del aktiva fra boet.
Byretten tar feil når aml. kap XII A får anvendelse etter konkurs, da konkursen hindrer anvendelse av kap. XII A på det tidspunkt denne saken gjelder, fordi bestemmelsen ble endret senere og ville i dag fått anvendelse. Det er en vesentlig feil ved byrettens dom at den ikke drøfter om en dom avsagt av EF-domstolen før EØS-avtalen skal være bindende for norske domstoler.
Hvis lagmannsretten kommer til at oppsigelsene var ugyldige og at MK og/eller MKV har arbeidsgiveransvar, skal det fastsettes erstatning i medhold av aml. §62 annet ledd. MK og MKV har ikke innsigelser til kravene slik de er beregnet og fremlagt for lagmannsretten, men lagmannsretten står fritt til å sette erstatningen høyere eller lavere.
Det ble lagt ned slik påstand
i sak nr. 2001-00635 A/02:
1. Mjellem & Karlsen Verft AS frifinnes
2. Mjellem & Karlsen Verft AS tilkjennes sakens omkostninger og med 12% forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
i sak nr. 2001-00636 A/02:
1. Mjellem & Karlsen AS frifinnes.
2. Mjellem & Karlsen AS tilkjennes sakens omkostninger og med 12% forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
Ankemotpartene, Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre, har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten.
Prinsipalt gjøres gjeldende at MKV og LV var to verftsbedrifter med homogen eierstruktur undergitt eierstyring og felles driftsstyring. Byretten har tatt feil når den er kommet til at de involverte selskaper er selvstendige. Samrøren mellom selskapene er belyst på en annen måte for lagmannsretten gjennom dokumentasjon og vitneforklaringer. MKV og LV var del i en selskapsstruktur der bedriften ble styrt på et slikt nivå at det er grunnlag for å si at det foreligger felles arbeidsgiveransvar. Som eksempel på driftsmessig overstyring og samrøre mellom selskapene nevnes bl.a at alle kontrakter ble overført til MK, det ble holdt fem felles styremøter i det kritiske tidsrom, MKV opptrådte som kontraktspart ved salg av aktiva fra LV og ressurspersoner hadde eller fikk en rolle i MK/MKV i løpet av 1999 og frem til konkursen.
Subsidiært gjøres gjeldende at det før konkursen var gjennomført virksomhetsoverdragelse fra LV til MK og MKV. Alle avgjørende vedtak var fattet og i det vesentlige gjennomført. Det var overført kontrakter, nøkkelpersonell og varelager. LV satt igjen med arbeidsstokken.
Atter subsidiært hevdes at det i denne saken var slik kontinuitet i driften og gjennomføringen av overdragelsen at konkursen ikke representerte noe avbrudd, med den følge at aml. kap. XII A får anvendelse. Eiersituasjonen preget bildet, alt er som før med unntak for ett selskap. Konkursen medførte massive besparelser for MK-gruppen som kom kr 20-30 millioner gunstigere ut ved konkursen. Arbeidskraft ble sanert og man unngikk ansiennitetsproblemer. Over lønnsgarantien ble det utbetalt ca kr 13.150.000 i lønnskostnader. Det er slike situasjoner som søkes avverget gjennom det nye Rådsdirektivet av 12. mars 2001, hvor aml. kap. XII A fikk anvendelse i konkurs.
Til slutt gjøres gjeldende at Else Eide i et hvert tilfelle har fortrinnsrett til stilling i MK/MKV iht bekreftelse i oppsigelsen og i protokoll av 27. januar 2000.
Det ble lagt ned slik påstand
i sak nr. 2001-00635 A/02:
1. Bergen byretts domsslutning punkt 2, første ledd og punkt 3, første ledd stadfestes.
2. Mjellem & Karlsen Verft AS dømme til å erstatte lønnstap som Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre har hatt fra 8. februar 2001 og frem til gjeninntredelse i stillingen, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven §3, 1. ledd, 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent, fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.
3. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for Bergen byrett og Gulating lagmannsrett med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven §3, 1. ledd, 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent, fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.
i sak nr. 2001-00636 A/02:
1. Mjellem & Karlsen AS har arbeidsgiveransvar for Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre.
2. Mjellem & Karlsen AS dømmes som solidarisk ansvarlig med Mjellem & Karlsen Verft AS til å erstatte lønnstap som fastsatt i Bergen byretts domsslutning punkt 3.
3. Mjellem & Karlsen Verft AS dømmes som solidarisk ansvarlig med Mjellem & Karlsen AS til å erstatte lønnstap Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre har hatt fra 8. februar 2001 og frem til gjeninntredelse i stillingen, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven §3, 1. ledd, 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent, fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.
4. Saksøkerne tilkjennes saksomkostninger for Bergen byrett og Gulating lagmannsrett med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven §3, 1. ledd, 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent, fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre byrettens begrunnelse som det vises til.
Lagmannsretten kan ikke se at det er kommet til nye opplysninger som medfører endret vurdering av om det i tiden rundt oppsigelsene var forhold som gjorde at det i realiteten var snakk om én arbeidsgiver. Utgangspunktet for arbeidsgiveransvaret må søkes i aml. §4 som gir definisjonen på arbeidsgiver, da lovforslaget om arbeidsgiveransvar i konsernforhold (NOU 1996:6) ikke er blitt til lov. De avgjørelsene som er påberopt som eksempler på konsernansvar, viser at det i konkrete saker kan foreligge særlige tilknytningsforhold som f.eks avtale, lov eller annet, som kan medføre at flere kan tillegges ansvar som arbeidsgiver har i utgangspunktet. Lagmannsretten legger til grunn at det må foreligge et særskilt grunnlag for å konstatere arbeidgiveransvar for konsernet som sådant eller for andre selskaper i konsernet. F.eks. som i Wärtsilä-saken, Rt-1990-1126, der det forelå avtale mellom morselskapet og arbeidstakeren. I Ulrikka-saken, Rt-1937-21, fikk panthaver medansvar for hyren etter at panthaver hadde tatt over styringen av driften. Dette fremstår som en sikringsaksjon tilsvarende tiltredelse og realisasjon av pant. Omkostninger som påløper i slike tilfeller er panthaver ansvarlig for i den grad disse ikke dekkes ved realisasjonen. Slike særskilte grunnlag foreligger ikke for de fem som ble oppsagt fra LV.
Lagmannsretten finner ikke at de forhold som fra de oppsagtes side er benevnt som eierstyring og driftsmessig overstyring med samrøre av personell og aktiva er å anse som et slikt særskilt grunnlag for å gi konsernet eller andre bedrifter i konsernet arbeidsgiveransvar ved siden av LV. I den grad det foregikk større samkjøring med utveksling av aktiva og personale mellom bedriftene enn det som er nærliggende og naturlig i konsernforhold, må det tilskrives den prosess man var inne i med avvikling av LV.
Det subsidiære grunnlag for de oppsagtes påstand er virksomhetsoverdragelse. Lagmannsretten legger, som byretten, til grunn at man arbeidet for en full integrering av virksomheten i LV med virksomheten i MKV med påfølgende avvikling av LV. Lagmannsretten finner det utvilsomt at en gjennomføring av omstruktureringen slik den var planlagt, er å anse som virksomhetsoverdragelse etter aml. kap. XII A. Anleggsmidler, kontrakter og varelager i LV skulle overdras og leieforhold avvikles eller overtas. Gjeldsansvar og debitoransvar skulle overtas ved pantsettelse til bank. Goodwill skulle overtas og virksomheten videreføres innenfor de samme områder, i det samme marked og med de samme kunder. En betydelig del av de ansatte skulle tilbys jobb i MKV.
Lagmannsretten finner at spørsmålet om det i denne saken har funnet sted en virksomhetsoverdragelse som faller inn under reglene i aml. kap. XII A må avgjøres etter en samlet vurdering av omstruktureringsprosessen slik den forløp. Lagmannsretten finner at prosessen var kommet langt ved konkursåpning i LV 17. februar 2000, men ikke fullført. Isolert sett synes det tvilsomt om det før konkursen var overført virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand. Om det selskaps- eller skatterettslig var overført virksomhet på konkursåpningstidspunktet, synes også tvilsomt, men er ikke avgjørende her.
På konkursåpningstidspunktet var hovedlinjene i avtaleverket om overdragelse utarbeidet og styrebehandlet av de involverte selskaper, som også hadde foretatt faktiske tilpasninger i tråd med det som var målet; å overta LV sin virksomhet og deretter avvikle selskapet. En del kontrakter og andre aktiva var overtatt av MKV. Toppledere og nøkkelpersoner var i det vesentlige overført. Forholdet til de ansatte om nedbemanning i LV var avklaret gjennom protokollen av 28. januar 2000 som var medundertegnet av MKV. Prinsippavtale om godkjenning av avtale «utkast C» om omstrukturering av LV, var undertegnet samme dag av MK, MKV og LV. Oppsigelse av 58 ansatte gikk i tråd med dette ut 31. januar 2000. Ytterligere nøkkelpersoner overføres MKV; Mindor Kvamme som reparasjonssjef på MKV fra 4. februar og Asbjørn Lid som seniorkoordinator samme sted fra 7. februar 2000. Avtale om omstrukturering av LV foreligger som «utkast D» 7. februar 2000.
MKV avviste i brev av 8. februar 2000 til Verkstedklubben ved LV at punkt 4 i protokollen av 27/28 januar om fortrinnsrett til ny stilling i MKV innebar en erkjennelse av at man stod overfor en virksomhetsoverdragelse. Etter å ha innhentet juridisk betenkning datert 15. februar fra advokatfirmaet Harris som konkluderte med at MK selskapene ikke var avtalemessig forpliktet med LV om omstrukturering, og styreformann Helge M. Stokke i styremøte 16. februar 2000 «uttalte at å få tilført ny kapital nå er helt urealistisk, og nye garantier lar seg heller ikke realisere på dette tidspunkt», vedtok styret i LV med 4 mot 3 stemmer å begjære oppbud. Umiddelbart etter konkursåpning var de samme aktørene på banen med nødvendige garantier for driften og sikret seg grunnlag for overtagelse av gjenværende aktiva. Konkursen medførte heller ingen endringer i det opprinnelige mål; å overta virksomheten i LV og avvikle bedriften.
På tidspunktet for de oppsigelser som her behandles, hadde aml. kap. XII A ikke anvendelse på overdragelser som skjedde etter konkursåpning hos overdrager eller fra boet, jf forarbeidene til aml. §73A, Ot.prp.nr.71 (1991-1992) side 33, som viser til kreditorhensynet som det grunnleggende i konkurssituasjonen og at EF-domstolen i flere saker hadde behandlet avgrensninger mot konkurs, bl.a i «Abels-dommen». Lagmannsretten kan ikke se at direktiv 1977/187 eller dommer fra tiden før aml. kap. XII A ble vedtatt i 1992, er til hinder for å anvende prinsippene som ligger til grunn for bestemmelsen; å beskytte arbeidstagere ved overdragelse av virksomhet. Særlig må dette gjelde når de hensyn som begrunnet konkursunntaket ikke gjør seg gjeldende, slik tilfellet er i denne sak.
Ovennevnte sammenholdt med en totalvurdering av hendelsesforløpet frem til sluttført overdragelse tilsier at det vern aml. §73C gir arbeidstager ved overføring av virksomhet får anvendelse i denne saken.Uten den mellomliggende konkursen ville omstruktureringen være en virksomhetsoverdragelse som faller inn under aml. §73C. Lagmannsretten finner at konkursen ikke forstyrret prosessen, og at alle formaliteter i realiteten var på plass for å sluttføre overdragelsen da man i styremøte 14/16. februar slo retrett og besluttet oppbud. For arbeidstager ble overføring av virksomheten gjennomført som planlagt. Konkursen hadde kun i seg økonomiske fordeler for overtaker, som i dette tilfellet låg under samme eierskap som overdrager. Konkursen hadde ingen selvstendig betydning i forhold til overdragelsen, og forstyrret ikke prosessen. Det var heller ikke konkursen som utløste overdragelsen i denne saken, som lot seg fullføre som forutsatt uten hinder av konkursen. Arbeidsrettslig er dette tilstrekkelig til å konstatere overdragelse av virksomhet som faller inn under aml. §73C.
Lagmannsretten slutter seg helt ut til byrettens vurdering av hvem som er rett adressat for erstatningskravene. MKV er det selskap som har overtatt verftsdriften og det er der andre arbeidstagere fra LV har fått ny ansettelse. MKV er det selskap som har arbeidsgiveransvar for de fem som er parter i denne saken. Lagmannsretten finner at MK, som ikke har ansatte utover Helge M. Stokke og er et eierselskap uten annen virksomhet, ikke har arbeidsgiveransvaret. Rett adressat for erstatningskravet er derfor MKV.
Erstatningen skal fastsettes etter aml. §62. annet ledd «til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og arbeidstakerens forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig». Lagmannsretten tar ved erstatningsutmålingen utgangspunkt i den tapsberegning partene omforenet er kommet frem til. Lagmannsretten legger til grunn at det den enkelte måtte ha mottatt i arbeidsledighetstrygd besørges tilbakebetalt trygden av den enkelte.
Gerd Ottesen har vært ansatt i LV fra 1967, de siste årene med oppgaver som personalsjef. Hun er nå snart 55 år gammel og uføretrygdet. Hun mener selv hun ville vært i stand til å arbeide med personaloppgaver for MKV. Lagmannsretten finner at rimelig erstatning for Gerd Ottesen kan settes til kr 400.000,-.
Else Karin Eide har 26 år bak seg i bedriften og var tilknyttet økonomiavdelingen. Hun har ikke fått tilbud om ny jobb hos MKV, selv om det i hennes oppsigelse stod at hun hadde fortrinnrett. Hun blir 62 år i september og er for tiden uten arbeid etter forgjeves å ha søkt på flere jobber. Retten finner at rimelig erstatning til Else Karin Eide kan settes til kr 620.000,-.
Helge Berntsen var opprinnelig ansatt på Halsnøy Verft og ble sommeren 1995 overføt til LV som sveiser. Fra 1996 var han sveiseformann. Da alle hans sertifikat som sveiser som følge av dette var gått ut, var han avskåret fra å søke jobb som sveiser da han ble oppsagt. Nye sertifikat er kostbare å ta. Han jobber nå tilnærmet fulltid, men med 25% dårligere lønnsvilkår enn det en formannsjobb ligger på. Lagmannsretten finner at rimelig erstatning til Helge Berntsen kan settes til kr 575.000,-.
Tore Arild Færøy var ansatt i MKV fra 1970 til 1988, de siste 10 år som formann. Han begynte i 1995 på LV som formann og hadde den siste tiden også stilling som koordinator. Han har vært hos Viksund båt som operatør i nesten ett år, men sliter med belastningsskader og søker andre jobber. Han vil gjerne ha jobben som formann og koordinator tilbake. Lagmannsretten finner at rimelig erstatning for Tore Færøy kan settes til kr 485.000,-.
Arne Magnus Sætre har arbeidet i bedriften fra 1962, og blir 59 år til sommeren. Han har vært arbeidsleder i 14 år og var avdelingsformann de siste seks år før oppsigelsen. I møte med ledelsen 4. februar 2000 fikk han opplyst at han skulle overføres til MKV og at det var hans nye arbeidsgiver når han kom tilbake fra ferie 21. februar. Han har ikke fagbrev og det gjør det vanskelig å få tilsvarende jobb. Han har siden i sommer hatt deltids vikarjobb som vaktmester. Lagmannsretten finner at rimelig erstatning til Arne Sætre kan settes til kr 575.000,-
Saksomkostninger.
I sak 01-00635 har anken vært forgjeves, og saksomkostninger blir å ilegge MKV etter tvistemålsloven §180 første ledd idet det ikke finnes å foreligge særlige omstendigheter som skulle tilsi fritak for erstatningsplikten.
I sak 01-00636 har også anken vært forgjeves, men her finner lagmannsretten at det foreligger særlige omstendigheter som begrunner fritak for erstatningsplikten. Det var nødvendig å trekke inn MK for det tilfellet lagmannsretten skulle komme til at det var MK og ikke MKV som var ansvarlig. De punkter som frifant MK måtte derved påankes særskilt av Gerd Ottesen m.fl. For saksforberedelsen og gjennomføringen av saken har denne ankesaken hatt marginal betydning på alle måter, i det vitnebevis og dokumentasjon i sak 01-00635 ville vært den samme med og uten sak 01-00636.
Advokat Norman og advokat Poulsson har innsendt saksomkostningsoppgave for de to ankesakene, men har ikke fordelt omkostningene. Lagmannsretten må fordele omkostningene på de to sakene, og finner under henvisning til ovenstående å fordele omkostningene med 90 % på sak 01-00635 og 10% på sak 01-00636, med unntak for reise- og oppholdsutgifter som i sin helhet tilskrives sak 01-00635.
Advokat Poulsson har reist innsigelser til omkostningskravet fra adv. Norman, og særlig vist til at omkostningskravet for byretten på kr 215.000,- er opprettholdt, hvorpå totale saksomkostninger for by- og lagmannsrett utgjør kr 374.600,- og er over det dobbelte av hva advokat Poulsson har krevet for samme. Han mener advokat Normans honorarkrav burde halveres. Advokat Poulsson har også vist til posten for utgifter til kopiering, telefon, telefaks, porto mv. på kr 7000,-, og påpeker at han har besørget det vesentlige av trykking av utdrag med til sammen 857 sider mot advokat Normans 172 sider i utdrag. Lagmannsretten finner at utgiftene kan synes å være i høyeste laget, men ikke urimelig høye hensett til at han representerer fem parter som alle skal ha sine kopier av saksdokumentene. De samme hensyn gjør seg gjeldende for salæret, som vil påvirkes av at han representerer flere parter. Omkostningene ansees således som nødvendige iht. tvistemålsloven §176.
Etter dette blir omkostningene som skal erstattes i sak 01-00635 for lagmannsretten fastsatt slik:
Advokatsalær : 90% av kr 140.000,- kr 126.000,-
Kopiering, tlf. mv. : 90% av kr 7.000,- kr 6.300,-
Reise og opphold : kr 11.000,-
Vitnegodtgjørelse : 90%av kr 1.600,- kr 1.440,-
SUM kr 144.740,-
Advokat Norman har overfor lagmannsretten på vegne av sine klienter fastholdt deres omkostningskrav for byretten, som avgjorde omkostningene etter tvistemålsloven §172 annet ledd. Det er krevet kr 185.000,- i honorar og kr 30.000,- i omkostninger til reise, opphold, telefon, porto og kopiering mv. Lagmannsretten finner ikke at det har knyttet seg slik tvil til avgjørelsen som byretten har gitt uttrykk for. For byretten er saken dels vunnet og dels tapt, og saksomkostningene må bli å fastsette i medhold av tvistemålsloven §181 jf. §174. For byretten vant saksøkerne fram med sitt krav overfor MKV men tapte for MK. Lagmannsretten finner at MKV må erstatte omkostningene etter samme fordelingsprinsipp som for lagmannsretten. Under henvisning til tvistemålsloven §176 første ledd, første punktum finner lagmannsretten at reise- og oppholdsutgifter med kr 20.500,- ikke er nødvendige, og finner kr 12.000,- dekkende. Likeledes finnes utgifter til kopiering på kr 6.500,- i tillegg til telefon, telefaks og porto på kr 3000,- å være for høyt. Nødvendige utgifter til disse poster settes til kr 6.500,-. Likeledes finnes honoraret å være noe i overkant, men ikke urimelig høyt og det er derfor ikke grunnlag for å redusere det.
Saksomkostningene for byretten som skal erstattes blir etter dette å fastsette slik:
Advokatsalær : 90% av kr 185.000 kr 166.500,-
Kopiering, tlf. mv. : 90% av kr 6.500 kr 5.850,-
Reise og opphold : kr 12.000,-
SUM kr 184.350,-
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I sak 01-00635:
1. Oppsigelsene av Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre kjennes ugyldige.
2. Mjellem & Karlsen Verft AS har arbeidsgiveransvar for Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre .
3. Mjellem & Karlsen Verft AS dømmes til å betale Gerd Ottesen kr 400.000,- -kronerfirehundretusen- Else Karin Eide kr 620.000,- -kronersekshundreogtjuetusen- Helge Berntsen kr 575.000,- -kronerfemhundreogsyttifemtusen- Tore Færøy kr 485.000,- -kronerfirehundreogåttifemtusen- Arne Sætre kr 575.000,- -kronerfemhundreogsyttifemtusen- i erstatning for usaklig oppsigelse. I tillegg kommer alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12 -tolv- % fra forfall til betaling skjer.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Mjellem & Karlsen Verft AS til Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre kr 126.000,- - kroneretthundreogtjuesekstusen- i advokatsalær og kr 18.740,- - kronerattetusensyvhundreogførti- i omkostninger, med tillegg for alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12 -tolv- % fra forfall til betaling skjer.
5. I saksomkostninger for byretten betaler Mjellem & Karlsen Verft AS til Gerd Ottesen, Else Karin Eide, Helge Berntsen, Tore Færøy og Arne Sætre kr 166.500,- - kroneretthundreogsekstisekstusen- i salær og kr 17.850,- - kronersyttetusenåttehundreogfemti- i omkostninger, med tillegg for alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12 -tolv- % fra forfall til betaling skjer.
6. Oppfyllelsesfristen for punkt 3, 4 og 5 er 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen
I sak 01-00636:
1. Mjellem & Karlsen AS frifinnes.
2. Saksomkostninger for byrett og lagmannsrett tilkjennes ikke.