LH-1996-540
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-26 |
| Publisert: | LH-1996-00540 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 95-01548 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00540 K. Kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet, se HR-1997-00027K . |
| Parter: | Kjærende part: Knut Skjærgård, 9001 Tromsø. Kjæremotpart: Telenor Mobil AS, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Kai Ness, 0603 Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén. Lagdommer Knut Sundquist. Lagdommer Peter M Sellæg |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §163a, §183, Tvistemålsloven (1915) §172, §173, §181, §178, §179, §175, §176, §180, Inkassoloven (1988) |
I sak anlagt av Telenor Mobil AS mot Knut Skjærgård til inndrivelse av krav på betaling for bruk av mobiltelefon avsa Nord-Troms herredsrett den 12 april dom med slik domsslutning:
1. Knut Skjærgård dømmes til å betale til Telenor Mobil AS kr 2753,60 med tillegg av 12% rente fra 26. oktober 95 til betaling skjer, samt kr 561,60 i rente frem til 26. oktober 95.
2. Knut Skjærgård betaler inkassoomkostninger med i alt kr 2910,- til Telenor Mobil AS.
3. Knut Skjærgård betaler saksomkostninger med kr 7460,- til Telenor Mobil AS.
4. Oppfyllelsesfristen for punktene 1-3 er 14 dager fra dommens forkynnelse.
Om sakens bakgrunn vises til herredsrettens dom, som er avsagt etter reglene om forenklet rettergang.
Knut Skjærgård har påkjært herredsrettens dom for så vidt gjelder punktene 2 og 3 om inkasso- og saksomkostninger. Han har i korthet gjort gjeldende at det ikke var grunn til å til sak fordi gjelden ikke har vært bestridt, og det var inngått en avtale om avdragsvis betaling med inkassobyråets saksbehandler. Den ordinære måte å skaffe seg tvangsgrunnlag på i slike tilfeller, ville være å få debitor til å underskrive et eksigibelt gjeldsbrev. Forliksklage ble i dette tilfelle i strid med god inkassoskikk uttatt uten noen aktverdig grunn. Den kjærende part har fremsatt forlikstilbud for å få saken ut av verden, men har ikke fått noe skikkelig svar på disse. Senest ble det 8 juli 1996 fremsatt tilbud om betaling av kr 5000.
Det fastholdes at kjæremotparten ikke har krav på inkassosalær. Dessuten angripes herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Søksmålet er anlagt uten aktverdig grunn, og Knut Skjærgård skulle derfor vært tilkjent saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §173. Iallfall skulle saksomkostninger ikke vært tilkjent i henhold til unntaket i §172 annet ledd, idet det må legges kjæremotparten til last at det kom til sak.
Det gjøres prinsipalt gjeldende at rettsmiddelet er kjæremål også over domsslutningens punkt 2.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Knut Skjærgård frifinnes for å betale inkassoomkostninger.
2. Telenor Mobil bør dømmes til å betale saksomkostninger for såvel herredsretten som lagmannsretten med til sammen kr 6500,-.
Telenor Mobil AS har gjort gjeldende at kjæremålet må avvises som for sent fremsatt, men har ikke inngitt noe tilsvar vedrørende sakens realitet. Lagmannsretten går derfor ut fra at kjæremotparten gjør gjeldende at herredsrettens dom er korrekt på de punkter den er angrepet. Det er ikke nedlagt formell påstand.
Lagmannsretten skal bemerke:
Kjæremotpartens avvisningspåstand er foranlediget av at dommeren i herredsretten i brev av 17 juni 1996 uttalte følgende:
På bakgrunn av at dommen ble utsendt herfra den 12 april 1996, opplyses at Knut Skjærgård ikke vedtok forkynnelse. At han må ha mottatt dommen antagelig den 15 april, er neppe tvilsomt. Han ringte meg en av de første dagene i uke 16 og anmodet om at dommen ikke ble innsatt i pressemappen. Førstesekretær Kirsti Ingulfsen, her, flere ganger purret på forkynnelsesslippen. Til slutt ble lensmannen i Tromsø den 20 mai 1996 anmodet om å forkynne dommen. Lensmannen forkynte dommen den 30 mai 1996 kl. 0915 for Skjærgård personlig. Konvolutten som kjæremålet lå i, er frankert fra Skjærgårds kontor. Konvolutten er stemplet 12 juni med for lite porto, kr 3,50. Kjæremålet innkom herredsretten den 14 juni.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må anses rettidig, idet formell forkynnelse av herredsrettens dom ikke kan anses å ha funnet sted før ved stevnevitneforkynnelse den 30 mai 1996. Det vises til forberedende lagdommers brev av 16 juli 1996, der det er uttalt:
Ved postforkynnelse med mottakskvittering, som opprinnelig ble brukt her, er forkynnelse ikke skjedd før kvitteringen er returnert, jf domstolloven §163a og forskrift om postforkynnelse (kgl.res. 11 oktober 1995) §5. Annet bevis for at dokumentet er kommet frem, kan ikke erstatte dette. Domstolloven §183 regulerer bare det tilfelle at det har vært feil ved iverksettelsen av en forkynnelse, ikke et tilfelle som dette - hvor forkynnelse ikke kan anses å ha skjedd. Forkynnelse er i dette tilfelle først skjedd ved stevnevitnet den 30 mai 1996, og kjæremålet må anses å være rettidig. De bestemmelser i domstolloven §178 og §179 som er påberopt i kjæremålstilsvaret er uten anvendelse i denne saken.Det er uten betydning for det formelle spørsmål om forkynnelsestidspunktet om den kjærende part kan kritiseres for ikke å ha returnert mottakskvitteringen.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet likevel må avvises så langt det retter seg mot punkt 2 i herredsrettens dom. I henhold til tvistemålsloven §181 kan det erklæres særskilt kjæremål over avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet. Dette omfatter imidlertid ikke kravet på erstatning for utenrettslige kostnader ved inndrivelsen, herunder inkassosalær. Det vises til Kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1987-1409. Spørsmålet er ikke brakt i noen annen stilling etter inkassoloven (lov av 13 mai 1988 nr 26). Herredsrettens avgjørelse i slutningens punkt 2 er derfor gjenstand for anke.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen i slutningens punkt 3 ikke kan føre frem.
Særskilt kjæremål over omkostningsavgjørelsen i en dom kan etter tvistemålsloven §181 annet ledd bare erklæres på det grunnlag at avgjørelse er i strid med loven, eller at avgjørelsen lider av saksbehandlingsfeil. I og med at saken er avgjort ved dom, er lagmannsretten bundet av herredsrettens bevisbedømmelse i hovedsaken.
Herredsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:
For så vidt gjelder saksomkostninger, har saksanlegget vært nødvendig. Før saken ble anlagt, betalte Skjærgård kr 1750,- som forlikstilbud. Dette ble avslått av Telenor Mobil AS som fullt oppgjør. Fordi det nå avsies dom for et høyere beløp, har Telenor Mobil AS hatt grunn til å se rettens avgjørelse. Saken har ikke budt på tvil. Etter dette må Skjærgård dekke motpartens saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §172, første ledd.
Saksomkostningsavgjørelsen, som er basert på hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, er uttrykk for riktig rettsanvendelse. Etter resultatet hadde Skjærgård tapt saken fullstendig, og avgjørelsen bød ikke på tvil. Skjærgård har hele tiden bestridt kravet på inkassoomkostninger, og Telenor Mobil AS har fått dom for et beløp som overstiger Skjærgårds forlikstilbud. Det kan derfor ikke legges den vinnende part til last at søksmål ble reist, slik at unntaksregelen om omkostningsdeling i tvistemålsloven §172 annet ledd kom til anvendelse. At Skjærgård ikke kan tilkjennes saksomkostninger i medhold av §173 følger alene av at han aldri har godkjent motpartens krav fullt ut - inklusive kravet på inkassosalær.
Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ville motparten ha krav på saksomkostninger for den del av kjæremålet som forkastes, og etter §180 annet ledd, jf §175 første ledd for den del som avvises. Motparten har imidlertid bare hatt omkostninger knyttet til fremsettelsen av en avvisningspåstand på et grunnlag som ikke førte frem og kan i henhold til begrensningen til nødvendige kostnader i tvistemålsloven §176 ikke få disse kostnader dekket av motparten. For øvrig har kjæremotparten ikke fremsatt krav om dekning av saksomkostninger for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises for så vidt det retter seg mot punkt 2 i herredsrettens domsslutning.
2. For øvrig forkastes kjæremålet.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.