LH-1996-68

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-09-09
Publisert:	LH-1996-00068
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Alta herredsrett nr 94-00184 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00068 A.
Parter:	Ankende part: Prospektering AS, 1321 Stabekk (Prosessfullmektig: Advokat Trond Odin Rønbeck, 9601 Hammerfest). Ankemotpart: 1. Buljogruppen, 9528 Mieronjavri 2. Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite, 9220 Kautokeino 3. Spalccagruppen, 9092 Sørstraumen 4. Joakkenjargagruppen, 9520 Kautokeino (Prosessfullmektig: Advokat Geir Haugen, 1851 Mysen).
Forfatter:	Lagdommer Dag Nafstad, formann. Lagdommer Grete Thue. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli. 2 meddommere
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180

Saken gjelder krav på erstatning for tapt beiteområde, ulemper og skade på rein.

Prospektering AS foretok prøveuttak av stein i Naranasområdet ca 2 mil nord for Kautokeino i 10 dager i juli 1989. Videre prøveutak ble gjennomført fra primo juli til 2 oktober 1993, med etterfølgende fjerning av utstyr 9 oktober og transport av steinblokker i perioden 5 til 12 november. Det var gitt tillatelse fra grunneier og offentlige myndigheter til prøveuttaket. Dog har områdestyret ikke fått seg forelagt saken og dermed ikke avgitt uttalelse.

Ved brev av 23 oktober 1993 tilskrev adv Haugen Prospektering og hevdet at driften påførte betydelige skader og ulemper på reindriften, og erstatning ble krevet på vegne av fellesbeitedistriktet 30/31. Krav ble avvist og saken videre fulgt opp av adv Haugen ved brev av 1 november s å. Situasjonen ble da hevdet å være så vanskelig for reineierne at stansing av arbeidet i steinbruddet ble krevd. Etter diverse korrespondanse mellom partene og resultatløs behandling i forliksrådet, tok Buljogruppen v/Per Mikkelsen Buljo og Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite v/daværende formann Aslak Johansen Eira 26 april 1994 ut stevning med påstand om at Prospektering skulle kjennes uberettiget til å drive naturstenproduksjon i Naranasområdet. Det ble også krevet erstatning oppad begrenset til kr 100000 til hver av saksøkerne. Ved prosesskrift av 1 juli 1994 ble Spalccagruppen v/Per A Bæhr og Joakkenjargagruppen v/Nils Buljo også trukket inn i saken, og påstanden utvidet til erstatning også til disse saksøkerne, da begrenset oppad til kr 50000 til hver av disse. Ved saksøkernes prosesskrift av 21 juni 1995 ble erstatningskravets grense oppad justert til kr 150000 for hver av saksøkerne med unntak for reinbeitedistriktet. Under hovedforhandling for herredsretten frafalt de saksøkte kravet om å få kjent Prospektering uberettiget til drift av naturstenproduksjon i området.

Alta herredsrett avsa 6 september 1995 dom med slik domsslutning:

1. Prospektering AS dømmes til å betale i erstatning til Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite, kr 76660,- syttisekstusensekshundreogsekstikroner.

2. Prospektering AS dømmes til å betale i erstatning til BuljoGruppen v/ Per M. Buljo kr 22956,- tjuetotusennihundreogfemtisekskroner.

3. Prospektering AS dømmes til å betale i erstatning til SpalccaGruppen v/ Per A. Bæhr kr 10000,- titusenkroner.

4. Prospektering AS dømmes til å betale i erstatning til Joakkenjarga-Gruppen v/ Nils S. Buljo kr 15000,- femtentusenkroner.

5. Prospektering AS dømmes til å betale i saksomkostninger til Buljo-, Spalcca-, og Joakkenjarga-Gruppene kr 126026,- hundreogtjuesekstusenogtjuesekskroner.

6. Oppfyllelsesfrist av forpliktelsene etter ovennevnte punkt 1-5 er 14 - fjorten- dager.

Saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten framgår av dennes dom.

Prospektering AS har i rett tid påanket hele dommen. Samtlige ankemotparter har tatt til gjenmæle for lagmannsretten og Buljo-, Spalcca og Joakkenjargagruppene har inngitt aksessorisk motanke vedrørende domsslutningen pkt 2, 3 og 4. Ankeforhandling ble avholdt i Kautokeino 6, 7 og 8 august 1996. Partene møtte og forklarte seg. Det ble hørt seks vitner, hvorav tre var nye for lagmannsretten. Det ble gjennomført befaring og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboka. Saken framstår i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten

Prospektering AS hevder at herredsretten feilaktig har utmålt erstatning for beitetap og at det ikke er sannsynliggjort tap som følge av sammenblandinger av reinflokker eller skade på rein.

Herredsretten har gitt Fellesbeitedistriktet erstatning for 86 dekar tapt beite, hvorav 30 dekar for selve bruddet og 14 km veg i 4 meters bredde. Det anslåtte areal er alt for stort, og det kan ikke legges til grunn at beite er ødelagt for et større areal enn 17.6 dekar. Befaring og kartmaterialet viser at selve bruddstedet utgjør maksimalt 5 dekar. Den vegen som Prospektering har brukt og delvis selv opparbeidet med tilskudd fra kommunen, følger i hovedsak tidligere vegtrase, og beiteødeleggelsene skyldes således ikke deres virksomhet. Det første vegstykket inn fra hovedvegen ved Gievdneguoika var klart oppkjørt fra tidligere og således ikke beitemark. Det er på de siste 8.4 km inn til selve bruddet at det stedvis er anlagt ny veg. Men også i denne traseen kom gamle spor inn, og en kan beregne ødeleggelsene til utgjøre ca 50% av dette vegstykket i en tre meters bredde. Dette gir et tapt beite på 12.6 dekar som følge av vegutbedringene.

Reinbeitedistrikt 30/31 har oppgitt å ha ca 100000 rein og et vinterbeiteareal på ca 5.6 mill dekar. Det tapte beiteareal utgjør således beite for mindre enn 1/2 rein, og må ligge innenfor det ankemotpartene må finne seg i uten at det gis kompensasjon. Alle aktuelle myndigheter har ment at inngrepet som er foretatt er fornuftig, Kautokeino kommune sågar med tilskudd til utbedring av vegen, og tålegrensen i forhold til reindriftsutøvelsen i området er ikke overskredet. Det vises i denne sammenheng til den såkalte Røssågadommen inntatt i Rt-1975-1029 flg.

Herredsrettens verdivurdering av beitemark, bestrides ikke, og Prospektering legger til grunn at beregningsmetoden kan nyttes av lagmannsretten ved eventuell utmåling av erstatning. Ankemotpartene har ikke sannsynliggjort at det er oppstått sammenblandinger av reinflokker med påfølgende tap på grunn av Prospekterings virksomhet. I stevningen var intet nevnt om den påståtte sammenblanding av rein, og først ved prosesskrift av 21 06 95 er det nærmere redegjort for erstatningskravet. Det ble da hevdet at det hadde vært sammenblandinger i 1992 og 1993, og at hvert år hadde dette påført 13-14 dagsverk i ekstraarbeid med skilling av rein. Da det ble klarlagt for motpartene at Prospektering ikke drev aktivitet i 1992, ble likevel ikke erstatningskravets størrelse redusert. Grunnlaget for påstanden står udokumentert og støtter seg kun til egne partsforklaringer. Det kreves nå erstattet 294 dagsverk, og 45 personer skal ha vært innvolvert i skillingene, uten at et eneste vitne uten økonomisk interesse i saken er påberopt. Det er heller ikke framlagt noen form for dokumentasjon på at det også er oppstått tap som følge av redusert slaktevekt og kalving.

Det er ikke framlagt noen dokumentasjon for at rein skal være skadet på vinterbeitet på grunn av Prospekterings virksomhet. I den erklæring som er skrevet av distriktsveterinær Korbi, framgår at tre reinkalver som han undersøkte 16 11 93 var halte med tydelig muskelsvinn - hvilket tyder på at de var skadet før de kunne komme til området ved steinbruddet. Den bevisbyrde som motpartene har for at samtlige vilkår for å kreve erstatning, er på ingen måte oppfylt.

Uansett det resultat lagmannsretten måtte komme til, bestrides herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Hovedregelen i tvistemålsloven §174 skulle vært nyttet. Det er ikke grunnlag for å nytte unntaksbestemmelsene i §174 annet ledd og ilegge fulle omkostninger med grunnlag i at Prospektering skulle ha begjært lensmannsskjønn - et skjønn som ville utløst minimale kostnader i forhold til denne saken. Et av motpartenes hovedkrav var dom for ulovlig virksomhet. Dette ble trukket under hovedforhandlingen. Prospektering har hele tiden vært villig til forlik, og det er motpartenes opptreden som er grunnlag for at saken ikke er løst. De har ikke vist vilje til forhandlinger eller framlagt dokumentasjon for tap.

I den påstand som nedlegges tas det høyde for en viss kompensasjon, også i omkostninger for manglende lensmannsskjønn.

Selskapet la ned slik påstand:

1. Prospektering AS v/styrets formann, frifinnes mot samlet å betale til ankemotpartene, et beløp etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 50000,-, ibefattet eventuelle saksomkostninger for herredsretten.

2. Ankemotpartene dømmes en for alle, alle for en, til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten, både i hoved- og motanken.

Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite, Buljogruppen, Spalccagruppen og Joakkenjargagruppen slutter seg fullt ut til herredsrettens faktumsbeskrivelse og rettslige vurderinger om grunnlaget for erstatning og beregningsmåte av tap som er oppstått. Herredsretten har imidlertid utmålt for liten erstatning for det direkte og etterfølgende tap som er oppstått for de tre eiergruppene som følge av sammenblandingen av rein.

Med hensyn til bevisbyrdereglene som må anvendes i saken, må en også legge vekt på at tiltakshaver Prospektering ikke har foretatt skikkelige registreringer eller engasjert sakkyndig reindriftsfaglig bistand før inngrep ble foretatt. Dette innebærer at Prospektering må pålegges en viss tvilsrisiko.

Det bestrides videre at det foreligger en tålegrense som retten må forholde seg til. Den såkalte Røssågadommen må tolkes antitetisk. Det er først når det foreligger en ekspropriasjon hvor de ulike interesseavveiinger er foretatt, at en kan operere med en tålegrense.

Ankemotpartene bestrider ikke at det har vært en viss kjøring inn i området tidligere. Noe omfattende kjøring har det imidlertid ikke vært, og det er ikke dokumentert noen kjøring mellom 1969 og 1989 da Prospektering kjørte inn til bruddet og foretok de første steinuttak. De sår som var påført naturen ved tidligere kjøring, var leget, og den virksomhet som Prospektering satte i gang hadde en helt annen tyngde og dimensjon enn tidligere spredt traktorkjøring. Når nå Prospektering først har anlagt veg og ikke gjort noe for å hindre annen kjøring enn de selv har hatt tillatelse til, må selskapet stå ansvarlig for også de ødeleggelser som måtte følge av andres kjøring.

Tapt beiteområde ved selve bruddet er reelt sett større enn den utmålte erstatning tilsier på 30 dekar. Buljogruppen som har sitt vinterbeite i området, må bruke ekstra ressurser for å gjete reinen i området for å hindre at rein blir skadet. På denne måten går egentlig beiteområder tapt da de må ligge uutnyttet. Det er den manglende sikring av bruddet som er årsaken til dette.

Det er ubstridt at det foregikk anleggsvirksomhet ved at steinblokker ble hentet og fraktet ut fra bruddet 11 november 1993. Det er også klart at Buljogruppens reinflokk var i området, og at Joakkenjarga- og Spalccagruppenes rein som etter forutsetningene da var blandet, også var kommet til sitt vinterbeite i nærheten. Det var en ytterst dramatisk hendelse Per M Buljo opplevde denne dagen da deler av hans reinflokk ble skremt av en anleggsmaskin ved bruddet, og rømte fra området. Han klarte ikke å få stanset reinen før de hadde blandet seg inn i flokken til Joakkenjarga- og Spalccagruppene. Buljo tok dette opp med sin advokat som allerede 3 desember 1993 ved brev til Prospektering gjorde det klart at det var skjedd en sammenblanding. Formelt krav om erstatning ble framsatt i prosesskrift 1 juli 1994.

Ankemotpartene er enige med herredsretten i at en passende dagsverksats for arbeid med skilling av rein, kan settes til kr 500. Herredsretten tar imidlertid feil ved sin beregning av tidsforbruk og manglende erstatning for to etterskillinger som måtte foretas på nyåret 1994. Erstatningen kan utmåles ut fra at det var 42 personer innvolvert, da alle reineierne må være med ved skillinger. Det har medgått 2 dager til forarbeid/organisering, 1 dag til oppsetting av skillegjerde, 1 dag til samling og pass av flokk, 2 dager til skilling og 1 dag til etterarbeid. Med 42 innvolvert gir dette 294 dagsverk. De ekstraordinære påkjenningene reinen blir utsatt for ved slike skillinger, påvirker i ettertid kalvingen. Det oppstår tap ved at det blir født færre levedyktige kalver. I tillegg medførte skilling i desember at slakting måtte utsettes. Dette fikk betydning for slaktevekt, og ga også tap for reineierne. Disse tap må også skjønnsmessig utregnes og erstattes.

Buljogruppens tap av 11 rein kreves erstattet, og en viser i den sammenheng både til herredsrettens bevisvurdering og erstatningsutmåling i det denne anses for å være korrekt.

Herredsretten har tolket reglene om saksomkostninger riktig, og Prospekterings manglende skjønnsbegjæring må få betydning for spørsmålet. Ankemopartene vant fram med sitt krav om erstatning, og det kan ikke få avgjørende betydning at kravet om stansing av virksomheten ble trukket. Grunnen til dette var at en ikke lenger hadde rettslig interesse i en slik dom, da en fikk opplyst at prøvedriften faktisk var avsluttet.

Ankemotpartene la ned slik påstand:

I.

I hovedanken:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Prospektering A/S v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger.

II.

I motanken:

1. Prospektering A/S v/styrets formann dømmes til å betale erstatning skjønnsmessig fastsatt og begrenset oppad til kr 150000,- til Buljogruppen v/Per Mikkelsen Buljo, kr 150000,- til Spalccagruppen v/Per A. Bæhr og kr 150000,- til Joakkenjargagruppen v/Nils S. Buljo.2. Prospektering A/S v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger.

Lagmannsretten vil bemerke:

Det er enighet mellom partene at det er Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite, som har det eventuelle erstatningsmessige vern for tap av beite i det aktuelle området. Herredsretten har gitt fellesbeitedistriktet erstatning for tap av 86 dekar beite til en verdi av kr 69660 tillagt kr 7000 i kompensasjon for forsinket utbetaling. Verdien er utregnet ut fra at ødelagt beite må kompenseres med kjøp av reinfor. Da partene er enige om denne beregningsmetode, vil også lagmannsretten legge den til grunn. Prospektering har påanket den fastsatte erstatning i det det både hevdes at arealet som anses tapt er satt for høyt, og at det tapte areal ligger innenfor det reindriften må tåle uten at det gis kompensasjon. Fellesbeitedistriktet har ikke motanket.

Til beregningen av tapt beiteareal vil lagmannsretten bemerke:

Ut fra både vitne- og partsforklaringene samt den foretatte befaring, finner retten at det har vært en viss kjøring i området før Prospekterings virksomhet. Særlig den første del av vegen inn fra hovedvegen ved Gievdneguoika må antas å ha vært i bruk på ulike måter over tid. Når en kommer inn til det punkt på vegen hvor det gjenstår 8.4 km til bruddet, er det imidlertid i hovedsak anlagt en ny trase. Den trafikk som er generert av prøveuttakene, har i stor utstrekning skjedd med tunge maskiner med last og utstyr. Belastningen som har vært på terrenget, har vært omfattende. Når lav knuses, tar det minimum 20 år før det skjer en gjenvekst. En enkelt kjøring kan derfor påføre relativ stor skade. Mer omfattende kjøring som her har skjedd, medfører ikke bare bredere spor, men også fare for stedvis errosjon, hvilket en kunne observere ved befaringen. Lagmannsretten finner det klart at det er ødelagt beite på hele strekningen i fire meters bredde de siste 8.4 km av vegen. Lagmannsretten vil også måtte legge til grunn at det i deler av traseen foran dette, hadde skjedd gjenvekst, slik at Prospekterings virksomhet faktisk har ødelagt beite over et større område. Ut fra de ulike påvisninger i terrenget og det retten selv kunne se ved befaring, har en skjønnsmessig kommet til at 10 km i 4 meters bredde må anses å ha gått tapt av beite på grunn av Prospekterings anlegg av og kjøring på veg til bruddet.

På selve bruddstedet har herredsretten kommet til at det er tapt 30 dekar beite, hvilket er hele det areal som Prospektering hadde rett til å nytte. Prospektering hevder imidlertid at kun 5 dekar som er direkte berørt av bruddet, må anses tapt. Lagmannsretten vil bemerke at det i og rundt bruddstedet var terrengskader som lett vil kunne forårsake skader på dyr og mennesker så lenge området er helt usikret. En finner det uheldig og kritikkverdig at det ikke er satt opp gjerder eller annet for å sikre området. Både for det tilfellet at det ikke blir mer uttak i området og hvis det blir mer permanent drift, må området sikres. Ut fra de observasjoner retten gjorde i terrenget sammenholdt med kartmaterialet, finner en at ca 17 dekar burde ha vært inngjerdet. Dette området er i dag ikke egnet til, og vil for framtiden være avskåret fra, å være beiteområde.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at det er gått tapt totalt 57 dekar beiteområde på grunn av Prospekterings virksomhet. I likhet med herredsretten finner heller ikke lagmannsretten grunn til å drøfte nærmere om det eksisterer en tålegrense for tapt beite som Fellesbeitedistriktet må finne seg i uten kompensasjon. Området synes vesentlig for det aktuelle beitet, og inngrepet så alvorlig for reinbeitedistriktet at en eventuell tålegrense er overskredet. Skadevolder må da uansett erstatte det fulle tap som er oppstått. Ut fra den beregningsmåte partene er enige om, vil tapet kapitalisert utgjøre kr 46170. Tillagt en viss kompensasjon for forsinket betaling, settes erstatningssummen til kr 52000.

Buljogruppen har krevet erstattet tap av 11 rein. Herredsretten har lagt til grunn at Prospektering er erstatningsansvarlig for dette tapet som er utmålt til kr 10456. Partene er enige om at korrekt verdi er lagt til grunn, men Prospektering har anket og hevdet at det ikke er dokumentert skadeårsak knyttet til deres virksomhet.

Lagmannsretten har kommet til at det ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert at det er oppstått skade på, og tap av 11 rein som følge av den virksomhet som Prospektering har drevet. Ut fra terrengforholdene ved bruddet, er det fullt mulig at rein har blitt skadet der. En finner imidlertid ikke at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at skadeårsak ligger i fall eller skader som følge av de terrengforandringer som der er skjedd. Den dokumentasjon som er framlagt vedrørende skade/avliving av dyr, kan ikke sees å gi støtte for den ene eller andre skadeårsak i særlig grad. Det er framlagt slaktesedler for innleveringer hhv 25 oktober, 10 november og 21 desember 1993 samt retur av en rein 5 januar 1994. Distriktsveterinæren har bekreftet å ha sett tre skadde kalver 16 november 1993, og sett fire kalvehoder 4 januar 1994. Videre finner lagmannsretten at den beskrivelse av skader som distriktsveterinæren har kommet med, i større grad sannsynliggjør at reinen er skadet under transport til vinterbeitet da denne skjedde med lastebiler ca 13 oktober 1993.

Det gis etter dette ikke erstatning for tap av rein.

Herredsretten har funnet det godtgjort at det har funnet sted en sammenblanding av rein etter at Buljogruppens rein har blitt skremt av en anleggsmaskin ved bruddet 11 november 1993, og funnet Prospektering erstatningsansvarlig for et tap på totalt 75 dagsverk verdsatt til kr 37500, fordelt med kr 15000 til Joakkenjargagruppen, kr 12500 til Buljogruppen og kr 10000 til Spalccagruppen. Partene er enige i herredsrettens beregningsmåte og fordeling mellom de tre gruppene. Prospektering har imidlertid anket da en ikke finner det verken dokumentert at det har skjedd en sammenblanding ut over det normale, eller at selskapet i tilfelle er skadevolder. De tre gruppene har motanket og hevder at tapet utgjør flere dagsverk, og at det må gis erstatning for tapt kalving og tapt slaktevekt.

Lagmannsretten har i dette spørsmål kommet til det samme resultat som herredsretten, og kan i det vesentlige slutte seg til dens premisser. Prospektering kan bebreides for uaktsomhet i forbindelse med kjøringen, og hadde i utgangspunktet tatt sikte på å være ferdig i området før reinen kom til vinterbeitet. Da de, på grunn av værforhold, måtte utsette deler av arbeidet til så sent som et godt stykke ut i november, har de tatt en beregnet risiko i forhold til ulemper/skader for reindriftsutøvelsen.

Den 3 desember 1993 anførte adv Haugen i brev til Prospektering at det var skjedd en sammenblanding 11 november som følge av at flokken var skremt av anleggsmaskiner. Ankemotpartene må bebreides for at det ikke har skjedd bevissikring eller tilkalling av reindriftsmyndighetene ved sammenblandingen eller skillingen. At en sammenblanding har funnet sted, finnes likevel sannsynliggjort gjennom den skriftlige og muntlige dokumentasjon i saken. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger andre mulige årsaksforklaringer til sammenblandingen som i sum kan være mer sannsynlig, enn Prospekterings virksomhet i området.

Det kan ikke sees sannsynliggjort at skillinger av rein på nyåret 1994 har hatt sin årsak i sammenblandingen som fant sted 11 november 1993. Det er heller ikke sannsynliggjort eller dokumentert mindre kalving eller større dødelighet enn normalt som følge av sammenblandingen med påfølgende skilling. Likeledes kan en ikke se at slaktevekt er påvirket. Lagmannsretten slutter seg fullt ut til herredsrettens erstatningsberegning, og erstatningene settes etter dette til hhv kr 15000, kr 12500 og kr 10000.

Spørsmålet om saksomkostninger for herredsrettens skal avgjøres ut fra det materielle resultat lagmannsretten har kommet fram til, sett ut fra de der nedlagte påstander. Fellesbeitedistriktet har fått utmålt kr 52000 i erstatning for tapt beite, mens kravet var begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 100000. Prospektering påsto seg frifunnet. Isolert sett må Fellesbeitedistriktet anses for å ha vunnet saken fullt ut i herredsretten da kravet ikke, verken formelt eller reelt, kan sies å ha vært kr 100000, men berodd på et skjønn som er overlatt retten. Imidlertid nedla Fellesbeitedistriktet også påstand om at Prospektering skulle kjennes uberettiget til å drive naturstenproduksjon i området. Denne påstand ble først trukket under hovedforhandling. Omkostningsspørsmålet skal etter dette avgjøres etter tvistemålsloven §174, jf Tore Schei, tvistemålsloven bind I, 351. Tilsvarende må antas at de øvrige saksøkerne nedla samme påstand da denne ble gjentatt i de to prosesskrift adv Haugen framla etter at Spalcca- og Joakkenjargagruppen var trukket inn i saken. I tillegg har de tre gruppene ikke fått medhold i sine krav vedrørende tap ved kalving og redusert slaktevekt, og Buljogruppen heller ikke vedrørende tap av 11 rein.

Det er fra Prospektering hevdet at selskapet ønsket å inngå forlik, men det er ikke dokumentert noe tilbud eller aktivitet i så måte forut for herredsrettens avgjørelse. Lagmannsretten legger derfor til grunn at saksøkerne måtte anlegge sak for i det hele tatt å få utmålt en erstatning. Hva gjelder Fellesbeitedistriktet, burde Prospektering ha anlagt lensmannsskjønn, og bruk av unntaksbestemmelsene i tvistemålsloven §174 annet ledd må ses i lys av det. Lagmannsretten har kommet fram til at det er naturlig å tilkjenne samtlige av saksøkerne delvise omkostninger for herredsretten i medhold av nevnte unntaksbestemmelse. Det bemerkes at også Prospektering synes å ha tatt sikte på en slik løsning gjennom den påstand som er nedlagt for lagmannsretten. De totale omkostningene til saksøkerne for herreds retten var kr 126026. Det framgår intet om hvordan disse kostnadene fordeles mellom dem. Lagmannsretten legger skjønnsmessig til grunn ut fra påstandene og de anførsler som er framført, at 50% vedrører reinbeitedistriktet, 20% Buljogruppen og 15% hhv Spalcca- og Joakkenjargagruppen. Ved tilkjenning av delvise saksomkostninger for herredsretten trekker lagmannsretten først fra anslagsvis 1/3 av kostnadene på grunn av spørsmålet om lovligheten av Prospekterings virksomhet, og tilkjenner 50% av de resterende kostnader. Tilkjente saksomkostninger for herredsretten blir etter dette til reinbeitedistriktet kr 21000, til Buljogruppen kr 8400, til Spalccagruppen kr 6300 og til Joakkenjargagruppen kr 6300.

Etter dette har Prospekterings anke i forhold til Reinbeitedistriktet og Buljogruppen delvis ført fram i realitet, og i forhold til samtlige ankemotparter har anken delvis ført fram hva gjelder saksomkostningsspørsmålet, og saksomkostninger for lagmannsretten må avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd i forhold til alle fire ankemotparter. Motankene fra Buljo-, Spalcca- og Joakkenjargagruppen har vært forgjeves, og §180 første ledd kommer til anvendelse for motankene.

I medhold av tvistemålsloven §174 finner lagmannsretten at det ikke bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i hovedanken i det en har vurdert men ikke funnet anvendelig unntaksbestemmelsene i annet ledd.

Hva gjelder saksomkostninger i motanken for lagmannsretten, finner lagmannsretten å nytte unntaksbestemmelsene i tvistemålsloven §180 første ledd, i det en finner at særlige omstendigheter foreligger for fritak av omkostningsplikten. De spørsmål som har vært reist gjennom den aksessoriske motanken har påført saken minimale kostnader, og en finner det naturlig at disse spørsmål ble reist når først anken kom til behandling.

Ankemotparten har begjært retten satt med sakkyndige meddommere. Ankende part har skriftlig meddelt sitt samtykke og retten oppfatter dette som at begge har bedt om oppnevnelsene. Utgiftene til medommere blir å belaste med en halvpart på ankende part og en halvpart på ankemotpartene etter særskilt fastsettelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Prospektering AS betaler til Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite 52000 - femtitotusen- kroner innen 2 - to- uker fra dommens forkynnelse.

2. Prospektering AS betaler til Buljogruppen v/Per M Buljo 12500 -tolvtusen- femhundre- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

3. Prospektering AS betaler til Spalccagruppen v/Per A Bæhr 10000 -titusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

4. Prospektering AS betaler til Joakkenjargagruppen v/Nils S Buljo 15000 -femtentusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

5. I saksomkostninger for herredsretten betaler Prospektering AS til Distrikt 30/31 Kautokeino Fellesbeite 21000 - tjuentusen- kroner, til Buljogruppen v/Per M Buljo 8400 -åttetusenfirehundre- kroner, til Spalccagruppen v/Per A Bæhr 6300 -sekstusentrehundre- kroner og til Joakkenjargagruppen v/ Nils S Buljo 6300 -sekstusentrehundre- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

6. Det tilkjennes ikke saksomkostninger for lagmannsretten.