RG-1985-175

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1984-07-05
Publisert:	RG-1985-175
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 5. juli 1984 i sak nr. 132/1983.
Parter:	1. Trøndelag distriktsutvalg av yrkesskole. Elevenes og lærlingenes interesseorganisasjon, 2. Sør-Trøndelag Gymnasiastutvalg (advokat Tor Langbach) mot Sør-Trøndelag Fylkeskommune (advokat Trond Ekker).
Forfatter:	Lagdommerne Hans Flock, Nils Daae Rogstad, ekstraordinær lagdommer Einride Einarson
Lovhenvisninger:	Forvaltningsloven (1967) §2, §37, §41, Lov om videregående opplæring (1974) §15, §35, Tvistemålsloven (1915) §180, Fylkeskommuneloven (1961) §22, §24, §2a, §2b, Forvaltningslov ikrafttredelseslov (1969) §37, LOV-1974-06-21-§15

Saken gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Sør-Trøndelag fylkesutvalg.

Sør-Trøndelag fylkesutvalg fattet i møte 1.7.1980 følgende vedtak:

Side:176

«Fylkesutvalget vedtar at det fra skoleåret 1980/81 innføres en avgift på kr. 50,- pr. elev pr. skoleår til dekning av utgifter til papir, skjema etc. Inntektene forutsettes brukt til styrking av den enkelte skoles budsjett...»

Sør-Trøndelag fylkesskole-styre hadde i juni s.å. gjort vedtak hvor man tilrådde at en slik avgift ble innført.

En del elever nektet å betale avgiften og ble støttet av sine elevorganisasjoner. Disse er Yrkesskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) som organiserer elever under de yrkesrettede linjer, og Norsk Gymnasiastsamband som organiserer elever under de almenne studieretninger.

De lokale avdelinger av disse organisasjoner, Trøndelag distriktsutvalg av YLI og Sør-Trøndelag Gymnasiastutvalg, gikk ved stevning av 22.11.1982 til søksmål mot Sør-Trøndelag fylkeskommune med påstand om at vedtaket skulle kjennes uforbindende for de elever som var tilsluttet organisasjonene.

Trondheim byrett avsa den 31.5.1983 dom i saken med slik slutning:

1. Sør-Trøndelag fylkeskommune frifinnes.

2. Hver part bærer sine omkostninger.

Denne dom har Trøndelag distriktsutvalg av YLI og Sør-Trøndelag Gymnasiastutvalg påanket til Frostating lagmannsrett. Sør-Trøndelag fylkeskommune har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble avholdt 7. mai 1984. Konsulent Ragnhild Engeness avga partsforklaring på vegne av fylkeskommunen. Forøvrig ble det ikke avgitt forklaringer. Når det gjelder sakens faktum, derunder den saksbehandling som fant sted før og etter det omstridte vedtak, vises til byrettens dom. Saken står såvel i faktisk som i rettslig henseende i samme stilling som for byretten.

Elevorganisasjonene gjør gjeldende at byrettens lovanvendelse ikke er riktig.

Prinsipalt anføres at vedtaket er i strid med bestemmelsen i §35, 3. ledd i lov om videregående opplæring av 21.6.1974 nr. 55 hvoretter elever i offentlige videregående skoler ikke betaler skolepenger. Skolene har valgt å kjøpe inn det papir som omfattes av vedtaket og dette er en utgift man budsjetterer med. Forbudet i §35 tredje ledd kan ikke tillate at man på denne måte tar ut en bestemt utgiftspost og innkrever en avgift til dekning av posten. Selv om avgiften i dette tilfelle er beskjeden, vil prinsippet, om det blir godtatt, kunne åpne for nye og større avgifter for elevene.

Subsidiært hevdes at vedtaket er av en slik art at det må ha hjemmel i lov. Det er tale om å kreve en standardisert betaling - en avgift - for en motytelse. Dette er en ordning som ikke er ukjent innen forvaltningen, men pålegg av avgifter krever lovhjemmel. Alternativt vil en avgift kunne baseres på en avtale med den annen part, noe som kunne vært gjennomført i forhold til elevene, eller organisasjons- og instruksjonsmyndighet, noe som i dette tilfelle ikke er mulig da elevene ikke utgjør noen del av forvaltningen.

Det foreligger imidlertid ingen lovhjemmel. Riktignok inneholder de forskrifter som departementet har gitt i medhold av lovens §15, 3. ledd bestemmelser om at skolereglementet skal inneholde bestemmelse om «elevenes plikt til å skaffe seg slikt undervisningsmateriale

Side:177

som undervisningsopplegget nødvendiggjør og som skolen ikke holder». Det erkjennes at det papir som vedtaket omfatter hører med til det materiale som elevene vil kunne ha plikt til å skaffe seg selv. Men bestemmelsen gir ikke hjemmel for å kunne innkreve en avgift når skolene selv velger å holde papir. Byretten har tatt feil når den antar at det, hensett til fylkesutvalgets adgang etter skolereglementet til å belaste elevene, er å gå fra det mer til det mindre når man nøyer seg med en mindre avgift til delvis dekning av utgiftene. Mange av elevene vil kunne skaffe seg papir uten utgift i det hele tatt. Det vesentlige er imidlertid her at den ordning som vedtaket omfatter er anderledes enn den som reglementet rommer, og at ordningen har stor likhet med de skolepengeordninger som lovgivningen etterhvert har avskaffet.

Kravet til lovhjemmel vil være særlig begrunnet i et tilfelle som dette, hvor man etter en grunnleggende politisk drøfting nå definitivt har kommet bort fra ordningen med skolepenger.

Atter subsidiært anføres at forvaltningens saksbehandling ikke har vært korrekt. Etter §2 i forvaltningsloven er det foreliggende vedtak en forskrift og ikke et vedtak. Det påpekes at vedtaket ikke er gjort i tilknytning til offentlig budsjettbehandling eller virksomhet av privatrettslig karakter. Ved saksbehandlingen gjelder kap. VII i forvaltningsloven. Etter §37 annet ledd skulle de to elevorganisasjonene vært gitt anledning til å uttale seg før avgjørelsen ble truffet. Virkningen av feilen er bestemt i lovens §41 som etter dom i Rt-1975-1160 får analogisk anvendelse på forskrifter. Ved anvendelse av denne bestemmelse må erindres at protestene mot den type avgift som ble bestemt var store, noe de fortsatt er.

De to elevorganisasjonene har nedlagt slik påstand:

«1. Sør-Trøndelag fylkesutvalgs vedtak av 1. juli 1980 i sak 107/80 kjennes uforbindende for elever i videregående skoler i Sør-Trøndelag som er tilsluttet Sør-Trøndelag gymnasiastutvalg og Trøndelag distriktsutvalg av yrkesskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI).

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger.»

Sør-Trøndelag fylkeskommune anfører at byrettens dom er korrekt i sitt resultat, selv om premissene er knappe.

Det bestrides at vedtaket er i strid med forbudet mot skolepenger i §35 tredje ledd i loven om videregående opplæring. Vedtaket springer ut av et praktisk hensyn. Det papir som vedtaket omfatter faller innenfor det undervisningsmateriell som elevene i henhold til departementets forskrifter og foreliggende skolereglementer har plikt til å skaffe seg. Dels skjedde det ofte at elevene ikke hadde med seg det nødvendige papir til prøve. Papir måtte da skaffes av læreren, eventuelt slik at eleven måtte betale for dette. Dels blir det ved prøver delt ut skjemaer med spørsmål/oppgavestoff hvor svaret skal avgis på det samme ark. Her vil det være umulig for elevene selv å holde papir uten ved å betale til skolen. De beløp som blir innbetalt fra elevenes side som følge av vedtaket, holdes adskilt fra skolenes øvrige midler i den forstand at de ikke går til dekning av andre utgiftsposter enn papirinnkjøp. På denne bakgrunn kan elevenes betaling som følge av vedtaket ikke regnes som skolepenger.

Side:178

Det bestrides at vedtaket er av en slik art at det trenger hjemmel i lov. Elevenes betalingsplikt korresponderer med en plikt for skolene til å holde det nødvendige papir. Papirutgiftene er større enn det elevene betaler: elevene får således en mindre byrde enn om man selv hadde måttet skaffe papiret. En beskjeden avgift for en slik praktisk serviceytelse kan pålegges elevene uten lovhjemmel.

Dertil kommer imidlertid at §15 i loven om videregående opplæring bestemmer at hver skole skal ha et reglement som skal inneholde bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter. Disse reglementer slår fast elevenes plikt til å skaffe seg slikt undervisningsmateriell som undervisningsopplegget nødvendiggjør og som skolen ikke holder. Vedtaket pålegger ikke elevene noen ny byrde i forhold til de plikter som reglementet innebærer.

Man kan under enhver omstendighet finne hjemmel for vedtaket i den styrings- og organisasjonsrett som består innenfor skoleverket. Elevene, som for en stor del ennå ikke er myndige, har frivillig valgt å gå videregående skole. Hensynet til hensiktsmessige arbeidsforhold tilsier en styringsrett for skolenes ledelse som også må omfatte et vedtak av en slik art som det saken gjelder.

Når det endelig gjelder saksbehandlingen, hevdes det at det er tale om et budsjettmessig vedtak som følger de saksbehandlingsregler som man har i fylkeskommuneloven. Hvis vedtaket likevel skal anses som en lovskrift i forvaltningslovens forstand, bestrides at den eventuelle feil som måtte være begått, kan ha virket bestemmende på innholdet av vedtaket.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har nedlagt slik påstand:

«1. Trondheim byretts dom stadfestes.

2. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesordføreren tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten.

Skolepenger utgjorde tidligere et bestemt beløp som ble betalt fra elevenes side uansett de utgifter som var knyttet til undervisningen. Beløpet utgjorde en delvis dekning av de samlede omkostninger som var forbundet med skolenes drift, uten at det refererte seg til bestemte utgiftsposter.

Den avgift saken gjelder er direkte knyttet til et bestemt materiell som elevene etter det nåværende system har plikt til å skaffe seg. Av praktiske grunner har skolene valgt å forsyne elevene med dette materiell. Avgiften blir benyttet til innkjøp av slikt materiell som den er ment å dekke, og bidrar ikke til å styrke skolenes generelle økonomi.

På denne bakgrunn kan ikke vedtaket sies å være i strid med §35, 3. ledd i lov om videregående opplæring av 21.6.1974 nr. 55, idet den avgift som etter vedtaket skal betales ikke kan henføres under begrepet «skolepenger» slik dette er brukt i loven.

Det er uheldig, og ikke dekkende for den faktiske situasjon, når det i vedtaket forutsettes at inntektene brukes til «styrking av den enkelte skoles budsjett», og når det i fylkesskolesjefens tilråding til Sør-Trøndelag fylkesskolestyre gis uttrykk for at «en slik avgift vil gi ca. 250 000,- i netto inntekt i 1980».

Lagmannsretten er videre av den oppfatning at vedtaket er av den

Side:179

art at det ikke behøver særlig hjemmel i lov. Vel er det så at vedtaket innebærer at det pålegges elevene en forpliktelse til å betale en årlig avgift, og at elevene ikke gis noen valgmulighet. Men på den annen side er det ikke tale om noen ny økonomisk forpliktelse. Avgiften erstatter den plikt som elevene på forhånd hadde til å skaffe seg det materiell som avgiftene er et vederlag for, og som er hjemlet i lovens §15 og de enkelte skolers reglementer. Dette forhold sett i sammenheng med de praktiske hensyn som ligger bak avgiftsvedtaket, avgiftens beskjedne størrelse samt at avgiften ikke overstiger prisen på det materiell som skolene yter til gjengjeld, medfører at det ikke kan kreves særlig lovhjemmel.

Elevenes saksanlegg er delvis begrunnet i en frykt for at en aksept av papiravgiften i neste omgang skal kunne åpne for andre og mere byrdefulle avgifter ved at skolene kjøper inn og overlater eller leier ut undervisningsmateriell til elevene. Lagmannsretten finner det riktig å bemerke at resultatet i nærværende sak om papiravgift er begrunnet i de særlige forhold som ovenfor er omtalt, og at det ikke uten videre kan overføres på andre og mere tyngende avgiftsordninger.

Når det endelig gjelder elevorganisasjonenes angrep på saksbehandlingen, bemerkes at det fremgår av det fremlagte skriftlige materiale at spørsmålet om elevenes betaling for papir etc. ble reist i forbindelse med fylkesskolestyrets behandling av revidert budsjett for 1980. Fylkesskolestyret fattet i møte den 3.6.1980 en anbefaling likelydende det vedtak som fylkesutvalget gjorde den 1.7. s.å. og som er sitert innledningsvis. Utvalgets vedtak ble fattet i medhold av fylkeskommunelovens §24. Etter samme lovs §22 er det fylkestinget som vedtar fylkeskommunens budsjett. Selv om et vedtak med det innhold saken gjelder til en viss grad vil være «bestemmende for rettigheter eller plikter», jfr. forvaltningslovens §2a, og det også er tale om et ubestemt antall personer, jfr. §2b, antar lagmannsretten at et vedtak av denne art, truffet under budsjettbehandlingen, ikke faller inn under de særlige bestemmelser om forskrifter i forvaltningsloven kap. VII. Bestemmelsene i dette kapitel om utredningsplikt, forhåndsvarsling, uttalelse fra interesserte, formkrav og kunngjøring i Norsk Lovtidend synes for øvrig langt på vei å være uegnet for den saksbehandling som innenfor knappe tidsrammer finner sted ved budsjettbehandling.

Etter dette blir byrettens dom å stadfeste.

Anken har vært forgjeves og elevorganisasjonene, som er meddelt fri sakførsel, må etter tvml. §180 første ledd, bære Sør-Trøndelag fylkeskommunes saksomkostninger for lagmannsrett. Saksomkostningsbeløpet fastsettes overensstemmende med omkostningsoppgaven fra advokat Trond Ekker til kr. 11 100,-, hvorav kr. 100,- utgjør utgifter.

Byrettens saksomkostningsavgjørelse er det ingen grunn til å endre.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Trøndelag distriktsutvalg av YLI og Sør-Trøndelag Gymnasiastutvalg dømmes en for begge og begge for en til å betale Sør-Trøndelag

Side:180

fylkeskommune saksomkostninger for lagmannsrett med 11 100- - ellevetusenetthundre - kroner innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.

Av byrettens dom (dommer Rolf Theisen):

I august 1978 ga Kirke- og undervisningsdepartementet i medhold av lov av 21.6.1974 om videregående opplæring §15 forskrift om skolereglement om en del av elevenes rettigheter og plikter. I innledningen til forskriften heter det:

«Skolereglement - forskrift om innholdet.

Skolereglementet som skoleutvalget fastsetter med hjemmel i lovens §15, skal inneholde den innledning som følger under punkt A, samt bestemmelser på de områder som er nevnt under punkt B.

Skoleutvalget vedtar for øvrig de tillegg og endringer i skolereglementet som de lokale forhold tilsier, men slik at dette ikke strider mot lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov om hva reglementet skal inneholde.»

Punkt B i forskriften har denne overskrift:

«Skolereglementet skal inneholde bestemmelser om:»

I punkt 6 heter det:

«Elevens plikt til å skaffe seg slikt undervisningsmateriell som undervisningsopplegget nødvendiggjør og som ikke skolen holder.»

I Sør-Trøndelag fylkesutvalgs møte den 1.7.1980 heter det:

«Sak 187. Elevenes betaling for materialer, papir etc.

I forbindelse med fylkesskolestyrets behandling av revidert budsjett for 1980 ble spørsmålet om elevenes betaling for materialer, papir etc. reist.

For å få en oversikt over dette, har en innhentet opplysninger fra skolene om hvor mye som innkreves pr. elev på de forskjellige linjene. En oppstilling fra skolene følger vedlagt. Som det går frem av vedlegget, varierer innkrevingen fra elevene noe fra skole til skole. Fylkesskolesjefen er av den oppfatning at skolene må komme fram til samme betaling fra elever på samme linje. I tillegg til dette vil fylkesskolesjefen tilrå at det for alle elever uansett linje innføres en avgift pr. elev på kr. 50,- pr. skoleår til dekning av utgifter til papir, skjema etc. En slik avgift vil gi ca. kr. 250 000,- i netto inntekt i 1980. Avgiften foreslåes innført fra skoleåret 1980/81.»

Folkeskolestyret behandlet saken i møte 3.6. d.å. og gjorde slikt vedtak:

«Fylkesskolestyret tilrår at det fra skoleåret 1980/81 innføres en avgift på kr. 50,- pr. elev pr. skoleår til dekning av utgifter til papir, skjema etc. Inntektene forutsettes brukt til styrking av den enkelte skoles budsjett.

Fylkesrådmannen forutsetter at skoleadministrasjonen utarbeider ensartede betalingssatser for de videregående skolene slik at elevene på samme linje betaler det samme uansett skole. Forøvrig slutter en seg til fylkesskolestyrets tilrådning i saken.»

Fylkesutvalget fattet i nevnte møte slikt vedtak:

«Fylkesutvalget vedtar at det fra skoleåret 1980/81 innføres en avgift på kr. 50,- pr. elev pr. skoleår til dekning av utgifter til papir, skjema etc. Inntektene forutsettes brukt til styrking av den enkelte skoles budsjett.

Fylkesutvalget forutsetter at det blir utarbeidet ensartede betalingssatser for de videregående skolene slik at elever på samme linje betaler den samme avgift for bruk av materialer, papir etc. Fylkesutvalget forutsetter at saken ses i sammenheng med fylkestingssak nr. 44/80.»

Vedtaket ble fattet i medhold av fylkeskommunelovens §24. I

Side:181

fylkesskolestyrets rundskriv nr. 61/80 av 20.8.1980 ble skolene gjort kjent med fylkesutvalgets vedtak. I rundskrivet heter det blant annet:

«En vil presisere at avgiften på kr. 50,- pr. elev pr. skoleår kun gjelder utgifter til papir etc. ved prøver, tentamen og eksamen. Kopiering av klassesett og kopiering til elever, lærere og andre betales som før.»

Vedtaket vakte atskillig uro blant elevene ved de videregående skoler og de bragte saken inn for Kirke- og undervisningsdepartementet som den 19.3.1981 skrev følgende brev til Sør-Trøndelag Gymnasiastutvalg:

«Avgift kr. 50,- til dekning av papir til prøver, tentamen og eksamen.

Vi viser til Dykkar brev dagsett 21. januar 1981.

Departementet har lagt saka fram for Sør-Trøndelag fylkesskolestyre. Kopi av deira svar ligg ved.

Departementet vil peika på at etter skolereglementet har elevane plikt til å skaffe seg slikt undervisningsmateriell som undervisningsopplegget krev og som skolen ikkje held. I den monn avgifta på kr. 50,- gjeld slikt undervisningsmateriell, meiner departementet at det kan vere ei praktisk løysing for alle parter at elevane betaler ein eingangssum og slepp å betale i kvart einskilt tilfelle.

Det er for departementet ikkje mogleg å vurdere om det er samsvar mellom avgifta på kr. 50,- og pliktene etter skolereglementet for den einskilde eleven.

Kopi av svaret er sendt Sør-Trøndelag fylkesskolestyre.»

Den 26.8.1981 skrev departementet følgende brev til Trøndelag Distriktsutvalg av YLI/Gymnasiastutvalg:

«Avgift kr. 50 til dekking av papir til prøver m.v.

Vi viser til Dykkar brev av 9. juli 1981.

Lov om vidaregåande opplæring §35 sett forbod mot å krevje skolepengar av elevane. Det er likevel to område som er nemnde i lov om føresegner som ikkje vert rekna som skolepengar. Det eine er utgifter i samband med skyss og innhysing, sjå §13 i lova.

Det andre er Skolereglementet, del B punkt 6 som slår fast elevane si plikt til sjølve å skaffe seg dei materiala som skolen ikkje held. Det er i dei lokale skolereglementa ikkje naudsynt å nemne kva for material dette er eller storleiken på kostnadene.

Når det gjeld den praktiske ordninga av innkjøp og betaling av materiala, er dette spørsmål som må drøftast med fylkeskommunen.

Kopi av Dykkar brev og departementet sitt svar er send til Sør-Trøndelag fylkesskolestyre.»

Det oppstod en del uklarhet om hva «papirpengene» skulle brukes til og i den forbindelse sendte fylkesskolestyret i desember 1981 rundskriv til rektorene i fylket med retningslinjer. Det heter bl.a. i rundskrivet:

«... En del elever har hevdet at de ikke får utdelt materialer for kr. 50,- på skolen. Skolens regnskap viser imidlertid at materialforbruket er betydelig større.

På grunnlag av dette har en kommet fram til at «papir-pengene» bør brukes til:

1. Innkjøp av papir til elevene til bruk på prøver og tentamener. Skolens innkjøp av papir til eksamener skal føres på konto for arbeidsmaterialer (241).

2. Kopiering av mindre ting, f.eks. oppgavesett, fagstoff som ikke er omtalt i lærebøkene (kan være til valgstoff) korte avisartikler osv.

Side:182

Noe kopiering må elevene betale for i tillegg til «papir-pengene», f.eks. kopiering i stort antall av årsoppgaver, seminararbeider og deler av alle utdrag fra kompendier og lærebøker som ikke foreligger på det aktuelle tidspunkt...»

Den 22.11.1982 tok Trøndelag distriktsutvalg av Yrkesskoleelevene og lærlingenes interesseorganisasjon (senere benevnt YLI) og Sør-Trøndelag gymnasiastutvalg ut stevning til Trondheim byrett mot Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesordføreren og nedla slik påstand:

«1. Vedtak i Sør-Trøndelag fylkesutvalg av 1. juli 1980 i sak 187/80 er ugyldig.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger.»

Sør-Trøndelag fylkeskommune ga tilsvar den 12.1.83 og nedla slik påstand:

«1. Saksøkte frifinnes.

2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger.»

Det har siden vært utvekslet prosesskrifter. Hovedforhandling ble holdt den 25.5.1983. For YLI møtte Heidi Klokkervold som partsrepresentant. Det møtte ingen for Sør-Trøndelag Gymnasiastutvalg. For Sør-Trøndelag fylkeskommune møtte Ragnhild Dyrbæk Engeness. Partsrepresentantene avga forklaringer. Det ble ikke avhørt vitner. - - -

Retten skal bemerke:

Ifølge §15 annet ledd i lov om videregående opplæring skal hver skole ha et reglement som skal inneholde bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter. Ifølge tredje ledd kan departementet gi nærmere forskrifter om reglementets innhold. Dette har Kirke- og undervisningsdepartementet benyttet seg av ved å gi forskrift av august 1978. Ifølge punkt B, 6, i forskriften skal skolereglementet inneholde bestemmelser om «elevens plikt til å skaffe seg slikt undervisningsmateriell som undervisningsopplegget nødvendiggjør og som ikke skolen holder.» Retten legger til grunn at departementet ifølge lovens §15 har hjemmel til å gi en slik bestemmelse. Denne kan ikke være i strid med lovens §35 tredje ledd om at elever i offentlige videregående skoler ikke skal betale skolepenger.

Det er opplyst at de videregående skolene i Sør-Trøndelag tidligere holdt lærebøker for elevene, men at de senere har sluttet med dette. Om dette ble gjort ved vedtak, beslutning eller meddelelse, kan ikke ha betydning. At elevene måtte kjøpe skolebøker selv, er ikke i strid med lovens §35 tredje ledd om at de ikke skal betale skolepenger.

Det må videre være klart at fylkesutvalget i medhold av lovens §15 kunne ha bestemt at elevene må betale alle utgifter til papir, skjemaer etc. Heller ikke dette kunne være i strid med prinsippet om at elevene ikke skal betale skolepenger. Retten antar at fylkesutvalget i medhold av lovens §15 også må kunne bestemme det mindre, nemlig at elevene skal betale en del av disse utgifter. Om denne bestemmelse treffes i form av vedtak, beslutning eller meddelelse, kan ikke sees å ha betydning. Heller ikke kan det sees at dette mindre må betraktes som skolepenger. Retten kan heller ikke se at det kan ha betydning i denne sammenheng at ordet «avgift» er benyttet. Det fylkesutvalgets avgjørelse i realiteten går ut på er at elevene skal betale en del av utgiftene til papir, skjemaer etc. Det er ikke bestridt at de faktiske utgifter pr. elev ligger atskillig høyere enn kr. 50,- pr. år.

Retten er enig med departementet i at «det kan vere ei praktisk løysing for alle partar at elevane betaler ein eingongssum og slepp å betale i kvart einskilt tilfelle.»

Side:183

Retten finner etter dette at Sør-Trøndelag fylkeskommune må bli å frifinne.

Da saken har hatt stor prinsipiell interesse, finner retten at hver part må bære sine omkostninger. - - -