RG-1985-492
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1984-11-05 |
| Publisert: | RG-1985-492 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 5. november 1984 i sak nr. 106/1983 |
| Parter: | Einar Johan Aga (advokat Henry A. Berntsen) mot Anna P. Aakre (advokat Sverre Midtsem). |
| Forfatter: | Lagdommerne Hans Chr. Rittun, Bård Gaarder, Kjell H. Jakobsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §373 |
Rødøy kommunestyre vedtok i møte den 27. august 1981 å tilsette Johan M. Mathisen som kommunekasserer med Einar J. Aga og Anna P. Aakre som h.h.v. 1. og 2. reserve. Anna P. Aakre reiste ved stevning av 3. desember 1981 til Salten herredsrett søksmål mot kommunen med påstand om at vedtaket var ugyldig. I stevningen ble bebudet at det også ville bli reist sak mot den tilsatte. Etter at Mathisen hadde trukket seg ble Einar Johan Aga tilsatt i stillingen. Ved stevning av 5. februar 1982 ble Aga trukket inn som saksøkt ved siden av kommunen og det ble nedlagt påstand om at ansettelsesvedtaket også
Side:493
var ugyldig i forhold til ham. Under hovedforhandlingen ble det også nedlagt påstand om at han skulle fratre stillingen.
Salten herredsrett - sorenskriveren med to domsmenn - avsa den 28. april 1983 enstemmig dom med slik slutning:
«1. Rødøy kommunestyres vedtak av 27.8.1981, i sak nr. 101/81, om ansettelse av kommunekasserer i Rødøy er ugyldig i forhold til Anna P. Aakre.
2. Rødøy kommunestyres nevnte vedtak er ugyldig i forhold til Einar Johan Aga, som fratrer stillingen som kommunekasserer i Rødøy.
3. I saksomkostninger tilpliktes Rødøy kommune å betale til Anna P. Aakre kr. 44 000,- - førtifiretusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.»
Om saksforholdet vises til dommen.
Einar Johan Aga med advokat Henry A. Berntsen som prosessfullmektig har i rett tid påanket dommen for så vidt gjelder slutningens pkt. 2 og har i ankeerklæringen nedlagt påstand om at Aga frifinnes. Anna P. Aakre med advokat Sverre Midtsem som prosessfullmektig har tatt til gjenmæle og nedlagt påstand om at dommen stadfestes.
Rødøy kommune har for sitt vedkommende godtatt dommen og har avslått advokat Berntsens anmodning om å tre inn som hjelpeintervenient på Agas side. Dommens pkt. 1 er således rettskraftig.
I prosesskrift av 30. januar 1984 har ankemotparten begjært saken avvist fordi Aga mangler rettslig interesse i å få saken prøvet. Advokat Berntsen har tatt til gjenmæle og partene er enige om at avvisningsspørsmålet skal behandles skriftlig. Retten har valgt denne behandlingsmåten i medhold av tvml. §373 første ledd.
Advokat Berntsen fikk frist til 30. april 1984 til å komme med avsluttende merknader. På grunn av andre gjøremål har det ikke vært mulig å behandle avvisningsspørsmålet før nå.
Aakres prosessfullmektig har i det vesentligste anført:
For herredsretten var både Rødøy kommune og Aga saksøkte. Ansettelsesvedtaket ble kjent ugyldig overfor begge og Aga ble pålagt å fratre stillingen. Kommunen har ikke påanket dommen og det er for så vidt rettskraftig avgjort at ansettelsen av Aga var ugyldig i forhold til Aakre. I forhold til Aga har domsslutningen to ledd. For det første ble ansettelsesvedtaket kjent ugyldig (fastsettelsesdom) og for det andre ble han pålagt å fratre stillingen (fullbyrdelsesdom).
Aga har etter at han påanket dommen frivillig fratrådt stillingen som kommunekasserer, jfr. fremlagt utskrift av møtebok for Rødøy formannskap av 18. november 1983. I forbindelse med fratredelsen har han fått en kompensasjon på kr. 80 000,- for det inntektstap han lider ved å trekke seg fra stillingen. Anken dreier seg således nå om hvorvidt Aga er rettslig forpliktet til å forholde seg som han allerede har gjort - nemlig å trekke seg fra stillingen. Han har derfor ingen aktuell rettslig interesse av nå å få fastslått dette, jfr. tvml. §54. Det vises i denne forbindelse til Bratholm/Hov «Sivil rettergang» 198 hvorav det fremgår at den rettslige interesse må foreligge helt til anken tas opp til avgjørelse.
Overfor Aga var det fratredelsesspørsmålet som var det vesentligste. Ugyldighetsspørsmålet kunne like gjerne vært behandlet
Side:494
prejudisielt. Prinsipielt stiller imidlertid dette spørsmål seg på samme måte som nevnt ovenfor.
Det erkjennes at Høyesteretts beslutning inntatt i Rt-1958-1290 flg. har en del likhetspunkter med denne sak. I avgjørende henseender er likevel sakene forskjellige. Det fremgår således av beslutningen at det forelå en aktuell interesse for de ankende parter i å få avklart sin rettsstilling. Også i den sak som er inntatt i Rt-1964-1158 flg. hadde de ankende parter en aktuell interesse av å få prøvet saken.
I nærværende sak foreligger ingen slik rettslig interesse. Den avgjørelse Aga nå søker, har således ingen betydning for hans nåværende rettsstilling og kan heller ikke sees å få noen slik betydning i fremtiden. Det vises i denne forbindelse til Aasland i Jussens Venner, bind 1, hefte 7/8 1967, 198 flg.
Det er ikke korrekt at herredsrettens dom i realiteten er en avskjedigelse av Aga. Dommen gjelder gyldigheten av et forvaltningsvedtak og virkningen av ugyldighet overfor Aga. Vedtaket er funnet å være ugyldig først og fremst på grunn av at det har vært motivert av utenforliggende hensyn. Etter en interesseavveining mellom partene - Aakre og Aga - er herredsretten kommet til at ugyldigheten skal ha virkning overfor Aga. Det er intet infamerende ved dommen i forhold til Aga, og den vil ikke ha noen betydning for hans mulighet til å søke andre stillinger.
Etter omstendighetene vil det ikke bli nedlagt påstand om saksomkostninger i forbindelse med avvisningspåstanden.
Anna P. Aakre har nedlagt slik påstand:
«Anken avvises.»
Einar J. Aga har ved sin prosessfullmektig i det vesentligste anført:
Aga har fortsatt en aktuell rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet om han var rettslig forpliktet til å fratre stillingen. Ved herredsrettens dom ble han i realiteten avskjediget som kommunekasserer, og en slik dom vil være meget uheldig for ham ved søknader på andre stillinger. Når Aga trakk seg fra stillingen, var det ikke fordi han ikke mente seg kvalifisert for denne, men fordi arbeidsforholdene ble temmelig uholdbare etter at kommunestyrets flertall hverken ville anke dommen eller gå inn som hjelpeintervenient. Avtalen mellom kommunen og Aga innebærer i realiteten at Aga fikk innvilget lønn i seks måneder fra han fratrådte.
Anna P. Aakre er for øvrig ikke lenger interessert i kassererstillingen i Rødøy.
Det kan også være aktuelt for Aga å søke kommunekassererstillingen på nytt dersom arbeidsforholdene ved kommunekassererkontoret endres. Selv om det her dreier seg om eventuelle fremtidige forhold foreligger rettslig interesse, jfr. Rt-1964-1158. Det vises også til Rt-1958-1290 flg.
I herredsrettens dom ligger dessuten det moment at retten mener at Aga burde trukket seg fra stillingen da han ble kjent med at Aakre ville gå til søksmål. Dette går på Agas vurderingsevne, som her er underkjent. Dette har han en rettslig interesse av å få overprøvet.
Aga har likeledes en aktuell interesse i å få prøvet hvorvidt ansettelsesvedtaket i Rødøy kommune var ugyldig. Selv om dommen er
Side:495
rettskraftig i forholdet mellom kommunen og Aakre, har også Aga en rettslig interesse i å få overprøvet bevisene og den rettslige vurdering på dette punkt.
Einar J. Aga har lagt ned slik påstand:
«1. Anken for Einar Johan Aga fremmes.
2. Einar Johan Aga tilkjennes saksomkostninger.»
Lagmannsretten bemerker:
Salten herredsretts dom pkt. 2 består, som nevnt av Aakres prosessfullmektig, av to ledd. Det første, hvorved Rødøy kommunestyres vedtak av 27. august 1981 kjennes ugyldig i forhold til Aga er en fastsettelsesdom, og det andre, hvorved han tilpliktes å fratre stillingen, har karakteren av en fullbyrdelsesdom.
Det er ikke tvilsomt at Aga hadde en aktuell rettslig interesse av å påanke dommen da ankeerklæringen ble inngitt. Med den reservasjon som er uttalt av Høyesteretts flertall i beslutning inntatt i Rt-1958-1294, må det antas at denne rettslige interesse må foreligge helt til saken er tatt opp til avgjørelse. Selv om det ikke kan stilles de samme krav til denne interessens styrke i ankeomgangen som i førsteinstans, legger lagmannsretten til grunn at den ankende parts interesse av å få prøvet saken i ankeinstansen må være noe mer enn av nærmest teoretisk karakter. Nærværende sak adskiller seg i så henseende klart fra de rettsavgjørelser Agas prosessfullmektig har vist til.
Det er uomtvistet at Aga etter at anken ble erklært, har inngått avtale med Rødøy kommune om at han frivillig trekker seg fra kommunekassererstillingen. Det fremgår av kommunestyrets enstemmige vedtak av 18. november 1983 at han i denne forbindelse i 1984 og 1985 vil få utbetalt tilsammen kr. 80 000,- av kommunen som erstatning for tap i fremtidig erverv. Det fremgår av den dokumentasjon som er foretatt at det er Aga selv som har tatt initiativet til denne løsning, jfr. advokat Berntsens brev av 8. november 1983 til kommunen. Når Aga på denne måten har trukket seg fra stillingen, kan det ikke sees at det har noen rettslig eller praktisk betydning for ham å få prøvet realiteten i saken for så vidt gjelder spørsmålet om han var forpliktet til å fratre denne. Agas prosessfullmektig har på forespørsel fra saksforberedende dommer opplyst at Aga er gått tilbake til sin tidligere stilling som poststyrer ved Tjongsfjord postkontor, og at det er ansatt ny kommunekasserer i Rødøy, jfr. advokat Berntsens prosesskrift av 19. oktober 1984. Både Aga og Aakre er etter dette fast ansatt i stillinger utenfor kommuneadministrasjonen, og kommunekassererstillingen er nå besatt av en tredje person. Det er derfor bare en fjern teoretisk mulighet for at Aga og Aakre igjen vil konkurrere om denne stillingen. Heller ikke i denne sammenheng kan det derfor være av betydning for Aga å få prøvet realiteten i saken.
Man kan heller ikke se at herredsrettens dom er infamerende for Aga eller at den kan berøve ham muligheten for å søke stillingen på nytt om den blir ledig. Det fremgår klart av premissene at herredsretten mener at Aga har de kvalifikasjoner som kreves for å bli ansatt som kommunekasserer. Det fremgår videre av domspremissene at ansettelsesvedtaket lider av slike massive feil at ugyldigheten også må få virkning overfor Aga. Dette peker tilbake på kommunestyrets
Side:496
behandling og kan ikke sees å være infamerende overfor Aga. De bemerkninger i dommen som spesielt gjelder Aga, går på at han visste at stevning ville bli uttatt mot ham, dersom han tiltrådte stillingen. Dette rent faktiske forhold er uomtvistet og herredsretten har såvidt forstås bare tillagt denne omstendighet vekt i forbindelse med den avveining som er foretatt av Agas interesse i å fortsette i stillingen og Aakres av å kunne tiltre samme. I dette ligger det ingen kritikk av Agas vurderingsevne.
Man kan derfor ikke se at dommen på noe punkt er infamerende for Aga. Om så hadde vært tilfelle ligger det en ikke ubetydelig oppreisning i kommunestyrets enstemmige vedtak om å gi Aga en erstatning på kr. 80 000,- for tap i fremtidig erverv.
Lagmannsretten finner etter dette at Aga ikke har rettslig interesse av å få prøvet herredsrettens dom. Ankesaken blir derfor å avvise.
Anna P. Aakre har ikke krevd saksomkostninger i forbindelse med avvisningspåstanden og saksomkostninger vil ikke bli tilkjent.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Ankesaken avvises.