RG-1987-1080
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-05-06 |
| Publisert: | RG-1987-1080 |
| Stikkord: | Spørsmål om saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 6. mai 1987 i sak nr. 50 /87 A |
| Parter: | Ragnar K. Hansen (advokat Knut Skjærgård) mot Mikal Jensen (advokat Nils Moe). |
| Forfatter: | Lagmann Jon Fjalstad, lagdommerne Kjell H. Jakobsen, Knut Sundquist |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §175, §49 |
Lofoten og Vesterålen jordskifterett avsa 19. juni 1986 dom i diverse tvister mellom eiere av en rekke bruk under gnr. 3, Hennes i Hadsel. Tvistene gjaldt henholdsvis fiskerett i Kaljordvassdraget, jaktrett i utmarken, veirett, og endelig eiendomsrett og beiterett på Hennesholmene.
På vegne av 7 eiere, Ragnar K. Hansen med flere, har advokat Knut Skjærgård anket dommen til lagmannsretten for så vidt gjelder avgjørelsen av fisketvisten. Det er ført opp 9 ankemotparter.
Advokat Nils Moe har på vegne av 6 av ankemotpartene inngitt tilsvar og erklært aksessorisk motanke for så vidt gjelder veitvisten og beitetvisten.
I prosesskrift av 17. mars 1987 til lagmannsretten har advokat Skjærgård trukket tilbake anken på vegne av de ankende parter. Han har grunngitt tilbaketrekkingen med prosessøkonomiske hensyn.
Prosesskriftet har av lagmannsretten vært forelagt advokat Moe, som i to brev, henholdsvis av 2. og 7. april, har krevd dekket salær, kr. 2 800,-, samt gebyr for den aksessoriske motanken, kr. 620,-.
I brev av 10. april til lagmannsretten har advokat Skjærgård anført at han ikke kan se at motparten har krav på å få dekket gebyret for den aksessoriske motanken. Deretter har han, i brev av 22. april til lagmannsretten, uttalt at han heller ikke kan se «at motpårten har rett
Side:1081
til å få dekket saksomkostningene vedrørende den aksessoriske motanken». Man ber derfor omkostningene spesifisert for anketilsvar og aksessorisk motanke.
Lagmannsretten har forelagt brevene fra advokat Skjærgård for advokat Moe, som i brev av 28. april til lagmannsretten uttaler:
«Mitt salær kan skjønnsmessig deles i to like store deler, en for den aksessoriske motanke og en for anketilsvaret.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg hadde saken til vurdering før ankefristens utløp, men at jeg på grunn av sakens omfang, frarådet mine klienter å inngi anke.
Som følge av anken fra motpartene ble mine parter nødt til påny å engasjere advokat for å ta til gjenmæle når saken nu en gang var brakt inn for lagmannsretten. Dette er utgifter som partene ville vært spart for såfremt anke ikke hadde vært inngitt.
Det vil efter mitt skjønn være urimelig om mine parter skulle bli sittende tilbake med utgifter til advokat som viser seg å bli fullstendig unødvendige.
Den aksessoriske motanke er direkte begrunnet av anken. Når lagmannsretten først blir anropt, er de prosessøkonomiske hensyn som lå bak ikke å anke i første omgang, ikke lenger tilstede, i alle fall ikke i samme omfang som tidligere. Den aksessoriske motanke er ene og alene et resultat av anken.
Jeg fastholder derfor kravet på fulle saksomkostninger.
Det er mulig at forholdene i RG-1986-92-793 ligger anderledes an enn i vårt tilfelle. Efter mitt skjønn kommer tvistemålslovens §175 til anvendelse og gir hjemmel god nok for å tilkjenne omkostninger også vedrørende den aksessoriske motanke.»
Lagmannsretten bemerker at ankesaken må heves, i og med at anken er trukket tilbake. Dermed bortfaller også den aksessoriske motanken.
Det er enighet mellom partene om at de ankende parter må pålegges å erstatte ankemotpartenes saksomkostninger på ankestadiet, så langt disse omkostningene gjelder hovedanken. Omkostningsansvaret følger for så vidt direkte av tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §175 første ledd. Lagmannsretten legger, i samsvar med det som er uttalt av advokat Moe, til grunn at ankemotpartenes saksomkostninger i anledning av imøtegåelsen av hovedanken utgjør advokatsalær på kr. 1 400,-.
Når det gjelder omkostningene i forbindelse med motanken, antar lagmannsretten at det er de motankende parter som i denne sammenheng må anses som saksøkere både i forhold til §175, første og annet ledd. At motanken er aksessorisk, ikke selvstendig, kan for så vidt ikke få noen betydning.
første ledd i §175 gir på visse vilkår adgang til å frita saksøkeren for omkostningsansvar, men ikke for å tilkjenne ham saksomkostninger.
Derimot gir annet ledd hjemmel for (i hevningstilfelle) å tilkjenne en «saksøker saksomkostninger, men da på det vilkår at forpliktelsen er falt bort ved etterfølgende omstendigheter». I forhold til veitvisten og beitetvisten, som motanken her gjelder, kan man etter lagmannsrettens syn vanskelig si at det nevnte vilkåret er oppfylt. I kjennelse inntatt i
Side:1082
Rt-1986-701 flg. har Høyesteretts kjæremålsutvalg imidlertid tolket §175 annet ledd utvidende. Det gjaldt der klage etter tvangsfullbyrdelseslovens §49 fra saksøkte over namsmannens beslutning om å ta til følge en auksjonsbegjæring. Før namsretten hadde avgjort klagesaken, ble auksjonsbegjæringen trukket tilbake. Kjæremålsutvalget fant at §175 annet ledd etter lovens system åpnet for en utvidende fortolkning og viste dessuten til at et relevant moment ved vurderingen av omkostningsspørsmålet ville kunne være om klagen til namsretten klart ikke ville føre frem.
I et tilfelle som det aktuelle er lagmannsretten imidlertid kommet til at det ikke vil være plass for en utvidende fortolkning etter de retningslinjer som følger av avgjørelsen i Rt-1986-701 flg. Det gjelder i vår sak en aksessorisk motanke. Den som erklærer slik anke, må forutsettes å være klar over at ut fra lovens system vil motankens fremme være avhengig av at hovedanken opprettholdes. Han bør - hva egne saksomkostninger angår - bære den omkostningsmessige risiko som det her er tale om.
Lagmannsretten tilføyer at de foreliggende saksdokumenter ikke gir grunnlag for å konstatere at motanken klart ikke ville ført frem. Man har ikke funnet det forenlig med prosessøkonomiske hensyn i en situasjon som denne å åpne for nærmere prosedyre om motankens holdbarhet.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at de motankende parter ikke skal tilkjennes saksomkostninger i anledning av motanken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesaken heves.
2. I saksomkostninger i hovedanken betaler Ragnar K. Hansen, Dagny Nilsen, Hjørdis Andfindsen, Eilif Hansen, Hermod Hansen, Ester Halvorsen og Oddbjørg Winnem en for alle og alle for en tilsammen kr. 1 400,- - kronerettusenfirehundre 00/100 - til Mikal Jensen, Olaf P. Arntzen, Sigmund Bentzen, Hilberg Jensen, Gunvald Krey og Gunnar Jan Thomassen. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av kjennelsen.
3. Saksomkostninger i motanken tilkjennes ikke.