RG-1990-147
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-06 |
| Publisert: | RG-1990-147 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vinger og Odal herredsrett - Eidsivating lagmannsrett LE-1987-00014 O. |
| Parter: | Eidskog kommune (advokat Knut Skullerud) mot Knut Grasmo (advokat A.F. Hagemann). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §42, §54a |
Vinger og Odal herredsrett avhjemlet skjønn i sak nr. 4/1986 B den 10. desember 1986. Saksøker var Eidskog kommune og saksøkt var ialt 7 takstnumre/eiendommer på Matrand i Eidskog kommune. Skjønnet gjaldt fastsettelse av erstatning i forbindelse med anlegg av grunnvannsbrønn og pumpestasjon for Eidskog kommune. De berørte grunneiere hadde avgitt erklæring hvor de samtykket i anlegg av brønnen og at erstatningen for skader og ulemper som følge av restriksjoner for bruken av de berørte areal skulle fastsettes ved skjønn.
Ved begjæring av 11. februar 1987 begjærte takst nr. 3, Knut Grasmo, overskjønn. Eidskog kommune har avgitt tilsvar datert 23. februar 1987. - - -
Lagmannsretten skal bemerke:
De påståtte feil ved herredsrettens saksbehandling går lagmannsretten ikke nærmere inn på, idet begjæringen om overskjønn gjelder underskjønnets avgjørelse i sin helhet og i realiteten er det erstatningsfastsettelsen som ønskes behandlet på nytt.
Partene er enige om at grusen skal erstattes etter omsetningsverdien og lagmannsretten er enig i at dette gir den høyeste erstatning for Grasmo.
Partene er videre enige om at det er prisen for grusen på avhjemlingstidspunktet som skal legges til grunn. Det er opplyst at Sjøenden betaler kr. 5,- pr. m3 ved oppmåling av en kagge. En kagge er et visst område, oppmålt og merket i terrenget, hvor grusen blir tatt ut etter avtalt dybde. Saksøkeren har ikke hatt konkrete innvendinger mot denne pris som den oppnevnte sakkyndige mener er i overensstemmelse med markedsprisen.
Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at klausuleringen ikke fører til noe tap for Grasmo så lenge han har igjen grus på egen eiendom. Når disse forekomster er uttømt, vil inntektene hans av grusforekomstene opphøre. Først da vil tapet realisere seg. Det Grasmo faktisk taper på klausuleringen, vil således svare til dagens verdi av de samlede fremtidige inntekter han mister som følge av klausuleringen.
Lagmannsretten er videre enig med herredsretten i at saksøkte plikter å innrette seg slik at omkostningene for saksøkeren ikke blir større enn nødvendig. Det er ut fra dette kravet om tilpasning at saksøkte må ta ut grusmengdene fra sine resterende grusforekomster først. Hans forpliktelse til dette, forutsetter imidlertid så like drifts- og uttaksforhold over hele feltet at det økonomisk sett ikke spiller noen rolle for Grasmo hvor på eiendommen det tas ut grus. Etter foretatt befaring, legger lagmannsretten til grunn at denne forutsetning er oppfylt for så vidt gjelder området mellom Motjernet og sone III. Massene i dette området er imidlertid svært permeable hvorfor det
Side:149
ikke har noen hensikt å sette opp mur eller anlegge terskel for å hindre Motjernet i å oversvømme det utgravde areal. I henhold til den sakkyndiges beregninger er det i dette område grusmasser i størrelsesorden 12-16.000 m3 uten tiltak som nevnt. Lagmannsretten legger dette til grunn.
Lagmannsretten finner også at den foran nevnte forutsetning er oppfylt for området vest for fylkesveien. Den sakkyndige har opplyst at kvaliteten på grusen er tilsvarende den som tas ut i dag på østsiden av veien, hvilket for så vidt også bekreftes av Grasmos søknad om å åpne grustak på vestsiden. Selv om ingen tillatelse ennå foreligger, legger lagmannsretten til grunn at slik tillatelse vil bli gitt. Kommunen har for lagmannsretten uttalt at den for sin del vil stille seg imøtekommende til søknaden. Skogen er etter det lagmannsretten kan bedømme, av en slik kvalitet at heller ikke skogbruksmyndighetene vil kunne ha noen innvendinger. Uttak av grus vil gi langt høyere avkastning for eiendommen enn avvirkning av skogen. Dette tilsier også at tillatelse blir gitt. Når det gjelder den mengde grus som kan tas ut, har den sakkyndige beregnet denne til 4 meter uttaksdybde, 8 meter og til 1 meter under grunnvannstanden. Veivesenet har for en tid tilbake foretatt en undersøkelse av området. Denne undersøkelse er referert for lagmannsretten av den sakkyndige. I henhold til denne undersøkelse er det sikre grusforekomster ned til 4 meters uttaksdybde. Dypere vites det ikke noe sikkert om og lagmannsretten finner derfor bare å kunne legge til grunn uttak ned til 4 meter, det vil si ca. 125.000 m3 . Den sakkyndige har beregnet at det er grusmasser igjen i sone II og III på til sammen ca. 63.000 m3 .
Etter dette legger lagmannsretten til grunn at det er uttagbare grusmasser på eiendommen med til sammen ca. 200.000 m3 .
Det tas i dag ut ca. 40.000 m3 pr. år, hvorfor grusen vil være oppbrukt om 5 år. Tapet av de klausulbelagte masser oppstår da.
Den sakkyndige har beregnet de klausulbelagte grusmasser til ca. 103.000 m3 og lagmannsretten legger dette til grunn.
Med uttak av ca. 40.000 m3 pr. år til kr. 5,- pr. m3, vil Grasmo ha et tap på kr. 200.000 om 6 år, kr. 200.000 om 7 år og 115.000 om 8 år som skal neddiskonteres til dagens verdi.
Med en kapitaliseringsrentefot på 6%, hvilket lagmannsretten finner å være best i overensstemmelse med rettspraksis og de økonomiske forhold i dag, jfr. også dom i Rt-1986-178, fastsettes erstatningen til kr. 350.000.
Lagmannsretten finner som herredsretten ikke grunnlag for å tilkjenne noen ulempeserstatning. Uttak til 1 meter under grunnvannstand gir etter lagmannsrettens mening for dårlig kvalitet på grusen til at det vil være regningssvarende. Det er videre etter lagmannsrettens mening svært usikkert om grusgropene lar seg benytte som industritomtegrunn. Om slik anvendelse kan gjøres en gang i fremtiden, er det klausulerte området ikke så stort at det vil ødelegge vesentlig for slik utnyttelse. Etter vitneforklaring fra Sjøenden legger lagmannsretten til grunn at transformatoren ikke er nødvendig for driften av grustaket. Den ble i sin tid montert med henblikk på grusproduksjonen og en eventuell senere mulig utnyttelse av området som industritomtegrunn.
Side:150
Herredsretten har fastsatt avsavnsrenten til 13% p.a. Over denne avgjørelse er det ikke begjært overskjønn og den er som sådann rettskraftig avgjort. For lagmannsretten er partene enige om at avsavnsrenten løper fra avhjemlingstidspunktet for overskjønnet.
Overskjønnet er alene begjært av saksøkte som har oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. Under henvisning til skjønnslovens §42, jfr. §54a, har saksøkte krav på å få dekket sine nødvendige utgifter til juridisk bistand. Høyesterettsadvokat A.F. Hagemann har levert omkostningsoppgave. I samsvar med denne fastsettes saksomkostningene til kr. 33.473 hvorav salær utgjør kr. 25.000. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn for erstatningsfastsettelsen. Saksøkeren vil bli pålagt å dekke behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmenn og den sakkyndige. Disse forhold holdes derfor utenfor erstatningsbeløpet, som etter dette blir fastsatt til kr. 33.473.
Skjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Eidskog kommune betaler erstatning samt avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet.
2. Eidskog kommune betaler til saksøkte v/h.r.advokat A.F. Hagemann saksomkostninger med 33.473 - trettitretusenfirehundreogsyttitre - kroner innen 2 - to - uker fra overskjønnets forkynnelse. I tillegg betaler Eidskog kommune de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmenn og sakkyndig.