RG-1995-583 (3)

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1994-08-22
Publisert:	RG-1995-583 (95-95) *
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Indre Follo herredsrett Nr. 92-00469 B/01 og 92-00757 B/01 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01708 B og LE-1993-01709 B.
Parter:	Saksøker: Statens vegvesen v/Vegsjefen i Akershus (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm). Saksøkt: Karl M. Løken (Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad).
Forfatter:	Lagdommer Egil F. Jensen. Skjønnsmenn: 1. Gårdbruker Per Wetlesen, Fagerstrand 2. Cand. oecon. Arne Sørli, Tårnåsen 3. Gårdbruker Kjell Thirud, Ås 4. Adm. sjef Aud Ragnhild Dahl, Ski
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §54, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §4, §6, Grunnloven (1814) §105, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50

Vegsjefen i Akershus vedtok 1 mars 1990 detaljplan for omlegging av E6 ved Korsegården i Ås kommune. Etter planen skal det føres frem fire-felts motorveg i en lengde på ca 2 km. Det skal bygges nytt planfritt kryss med Rv. 152 (Drøbakvegen), og E6 skal omlegges og utvides så vel nord som sør for krysset. Planen omfatter også omlegging av lokale veger, blant annet Kvestadvegen.

I medhold av vegloven §50 traff vegsjefen 17 april 1990 vedtak om ekspropriasjon for gjennomføring av planen. Til sammen 10 grunneiere ble berørt av inngrepet. Statens vegvesen ved vegsjefen fremmet 20 april 1990 skjønnsbegjæring til Indre Follo herredsrett for fastsettelse av ekspropriasjonserstatninger.

Under saksforberedelsen inngikk vegsjefen avtale med 9 av grunneierne. Dermed gjensto Karl M. Løken, eier av gnr 24 bnr 1 og 2. Fra hans eiendom eksproprieres ca 19000 må dyrket mark, ca 10000 må skoggrunn med påstående skog og ca 775 må eksisterende veggrunn. Ikke ubetydelige deler av den dyrkede mark ble midlertidig beslaglagt i anleggsperioden fra høsten 1990 frem til 1993/1994. I tillegg til ulemper og tap i anleggstiden, er resteiendommen - ifølge Løken - påført varige skader og ulemper av ulik art.

Kvestadvegen ble bygget på grunnlag av detaljplanen. Det viste seg imidlertid nødvendig å erverve grunn til grøfter og skjæringer ut over den bredde som er vist i planen. I medhold av vegloven §50 traff vegsjefen 1 juli 1992 vedtak om ekspropriasjon for den tilleggsgrunn som medgår til dette formål, og Statens vegvesen fremmet 6 juli 1992 tilleggsskjønnsbegjæring for dette inngrepet. Karl M. Løken påsto at tilleggsbegjæringen skulle avvises.

Indre Follo herredsrett avhjemlet skjønnet 3 november 1992. Avvisningspåstanden for så vidt angikk tilleggsbegjæringen, ble ikke tatt til følge.

Karl M. Løken har rettidig begjært overskjønn. Fra saksøktes side anføres at overskjønnsbegjæringen omfatter underskjønnet i sin helhet, men med unntak for avsavnsrenten som herredsretten satte til 12 %. Påstanden om avvisning av tilleggsbegjæringen ble imidlertid ikke fastholdt under overskjønnsforhandlingen. For lagmannsretten er det følgelig ikke gjort innsigelse mot fremme av noen del av overskjønnet.

Overskjønnsforhandlingen fant sted i Indre Follo herredsretts lokaler på Ski i dagene 28-30 juni 1994. Løken møtte og avga forklaring. Fem vitner ble avhørt, hvorav to - statskonsulent Rolf Enge og fagsjef Einar Wold - var engasjert som sakkyndige av henholdsvis saksøkte og saksøker. Retten foretok befaring av veganlegget og saksøktes eiendom slik det er redegjort for i rettsboken. Dokumentasjon fremgår også av rettsboken.

Det rettslige grunnlag for overskjønnet er i utgangspunktet det samme som for underskjønnet. For så vidt angår de alminnelige skjønnsforutsetninger, som er likelydende for overskjønnet, vises til underskjønnet side 11-19. For underskjønnet ble oppstilt følgende spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Grunnavståelse:

Det eksproprieres grunn til veg som vist på W2, sist revidert 920901, sign. HaN: 14915 må dyrka mark 10200 må skoggrunn

Skoggrunnen overtas med påstående skog.

Det eksproprieres grunn til framtidig kommunal veg som vist på W2, sist revidert 920901, sign. HaN: ca 4090 må dyrka mark ca 775 må eksisterende veggrunn

2. Støyvoller:

Det erverves rett til å anlegge og ha liggende støyvoll på denne eiendom fra ca profil 20980 til ca profil 21200 venstre side. Det klausulerte areals utstrekning er fastsatt etter avtale med grunneier og vil bli påført matjord slik at det fortsatt skal kunne brukes som dyrka mark. Det beslaglagte areal utgjør i henhold til oppmåling 7070 må.

Arealet skal være tilbakeført grunneier og klart for dyrking 940401.

Det erverves rett til å anlegge og ha liggende støyvoll på denne eiendom fra ca profil 21100 til ca profil 21280 høyre side. Støyvollen vil bli anlagt med en helning på ca 1:2.

Det varig beslaglagte areal utgjør ca 650 må, herav ca 400 må dyrka mark og ca 250 må skoggrunn.

Støyvollen er vist på W2, sist revidert 920901, sign. HaN.

3. Anleggsbelte:

Det erverves rett til midlertidig å beslaglegge grunn til anleggsbelte på denne eiendommen som vist på W2, grå skravur, sist revidert 920901, sign. HaN.

Det beslaglagte areal utgjør totalt 20000 må dyrka mark og 4870 må annet areal. Arealet på vestsiden av E6 utgjør 12650 må og arealet på østsiden av E6 utgjør 7350 må.

Etter bruk vil arealet bli påført matjord og planert slik at arealet på vestsiden av E6 er klart for dyrking 940401 og arealet på østsiden er klart for dyrking 930401.

Grunneier sørger selv for nødvendig steinplukking og overflatedrenering på disse arealer og arealet til støyvoll på 7070 må, jfr. pkt. 2. Det bes fastsatt en erstatning for dette.

4. Adkomstrett over denne eiendom:

Der erverves rett til adkomst for gnr. 24, bnr. 7 og bnr. 24, bnr. 11 som vist på W2, sist revidert 920901, sign. HaN. Adkomsten vil varig beslaglegge ca 600 må.

Forøvrig vil denne adkomstvegen medføre at et areal på ca 1130 må dyrka mark vil bli avskåret fra den øvrige dyrka mark på eiendommen.

5. Omlegging av privat vanningsanlegg:

Det erverves rett til å foreta nødvendig omlegging av privat vanningsanlegg som vist på G3 og G5, sist revidert 9206, sign. HaN.

Anlegget er oppdimensjonert i henhold til tegn. G3 og G5.

Ved kryssing av E6 og Rv. 152 legges rørene i varerør.

Vanningsanlegget skal ha minst like god kapasitet/trykk etter omleggingen som før.

Det forutsettes at vanningsanlegget skal kunne være i drift fra 910401 til 910901 og forøvrig kunne være i permanent drift fra 920401.

Framtidig vedlikehold av vanningsanlegget vil fortsatt påligge eierne av anlegget og er således vegvesenet uvedkommende. Ansvar for framtidig vedlikehold av varerør påhviler vegvesenet.

I forbindelse med framtidig vedlikehold av vanningsanlegget har eierne av anlegget rett til å foreta eventuell nødvendig oppgraving på vegvesenets grunn, (bare i skjæringer og fyllinger). Slik oppgraving kan imidlertid bare finne sted etter godkjenning av vegvesenet. Det er en forutsetning at de arealer som måtte bli berørt ved en slik oppgraving skal istandsettes av eierne av vanningsanlegget.

Vegvesenet fremlegger lengdeprofil for omlagt vannledning.

6. Overvannsledning:

Det erverves rett til å anlegge og ha liggende overvannsledning på denne eiendom som vist på G3 og G5, sist revidert 9206, sign. HaN.

7. Nødvendig tiltak i bekk:

Det erverves rett til å foreta opprensking og eventuelt plastring av eksisterende bekk på denne eiendom vist på G5 fra pkt. P2 - P3 samt ved pkt. P1.

Det erverves rett til å foreta opprensking av eksisterende bekk på denne eiendom fra pkt. P2 - P1 som vist på W3.

Det ervereves rett til midlertidig beslag i 6 m bredde langs bekken til anleggsbelte som vist på W3, grå skravur, fra pkt. P1 - pkt. P3.

Skogen som står på det beslaglagte areal hogges og overtas av vegvesenet.

Midlertidig beslaglagt areal utgjør ca 2010 må skoggrunn.

Tiltaket er utført mellom pkt. P2 og pkt. P3 og ferdigstilt vinteren 1991.

8. Driftsveg:

Eksisterende driftsveg beliggende fra ca profil 21220 til ca profil 21400 vil bli omlagt som vist på W2, sist revidert 920901, sign. HaN og forlenget videre fram til grensa mot dyrka mark. Driftsvegen vil bli anlagt langs skjæringen ved ny E6 og vil bli anlagt med en standard som gjør det mulig å komme fram med vanlige landbruksmaskiner. Driftsvegen skal kunne benyttes senest 910715.

Tømmer som står på den grunn som beslaglegges av ny driftsveg hogges og overtas av vegvesenet.

9. Adkomst til potetkjeller:

Adkomsten til lagerbygningen ved ca profil 21220 var ferdig bygget og tilgjengelig for grunneier 910801. Ekspropriasjonsgrensen følger det oppsatte vegrekkverk slik at dette står på vegvesenets grunn. Nødvendig vedlikehold av vegrekkverket påhviler vegvesenet.

10. Gammel brønn:

Tilførselsledning fra gammel brønn er brutt som følge av anlegget.

11. Kapasitet i borebrønn:

Spørsmål om redusert kapasitet i borebrønn som følge av veganlegget holdes utenfor dette skjønn.

12. Kjøreskade - strukturskade på Vassenga erstattes med kr 3000,-.

Under overskjønnsforhandlingen kom partene til enighet om å supplere med følgende spesielle skjønnsforutsetninger:

13. Vegvesenet dekker kostnadene ved forlengelse av rør i 3 hydrantkummer øst for E6. Arbeidsbeskrivelse fra rørlegger skal forelegges vegvesenet på forhånd.

14. Alle erstatningsspørsmål vedrørende vannforsyning knyttet til brønner og borehull, jfr skjønnsforutsetningenes pkt. 10 og 11, er løst ved avtale.

15. Samlet skogerstatning er avtalt til kr 100000 som inkluderer venteverdi med kr 12000 som fastsatt av underskjønnet.

16. Tiltredelsestidspunktet settes til 1 oktober 1990.

For lagmannsretten ble også drøftet spørsmålet om saksøkeren skal erverve et mindre område ved pkt. P1 - se kart inntatt i utdraget side 51 - som har vært beslaglagt av saksøkeren og som nå er delvis asfaltert. Blant annet på grunn av usikkerhet om eiendomsgrensene i dette området, ble det avtalt at spørsmålet skal holdes utenfor skjønnet. Partene kom videre til enighet om at eiendomsgrensen mellom veganlegget og saksøktes eiendom på vestsiden av E6 mellom Korsegården og Kvestadbrua, skal trekkes i en avstand av 1 m fra topp skjæring.

For øvrig står saken i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Sakens nærmere enkeltheter fremgår ellers av underskjønnet og lagmannsrettens merknader nedenfor.

Saksøkeren - Statens vegvesen v/vegsjefen i Akershus - har for lagmannsretten i hovedtrekk anført:

Den nye E6 ved Korsegården er et omfattende veganlegg som gjør store inngrep i et gårdsbruk som drives meget aktivt av dyktige brukere. Gårdsdriften har vært basert på korn i kombinasjon med spesialproduksjon av grønnsaker.

I anleggstiden oppsto produksjonstap og ulemper som av herredsretten ble erstattet med kr 140000. Dette punktet kan ikke være gjenstand for særskilt overprøving ettersom saksøkte ikke har klargjort at han også ønsket å angripe denne erstatningsutmålingen. For lagmannsretten har det heller ikke vært bevisføring i tilknytning til disse forhold.

Tilnærmet avstås ca 20 da som reduserer eiendommens dyrkete arealer fra om lag 360 til 340 da. Verdsettelsen skal skje etter bruksverdi der en tar utgangspunkt i et justert dekningsbidrag fordi saksøkte blant annet kan sette frigjort arbeidskraft inn i annen lønnsom produksjon. Gården er bygd opp for fleksibel virksomhet som muliggjør en slik tilpasning. Saksøkte har for øvrig vært avhengig av å leie arbeidskraft.

Ved avståelse av grunnarealet for kornproduksjon har det etter skjønnspraksis maksimalt vært gitt kr 13 pr. må. Slik erstatning ble også akseptert av Aksel Olsen, saksøktes nabo i sør.

Av rettspraksis, blant annet Rt-1975-580 (Gran-Ilevegen) og Rt-1986-1345 (Svenkerud), følger at rene marginalkalkyleberegninger kan gi riktig resultat for mindre jordavståelser, men at en skjematisk anvendelse av denne metoden i stor utstrekning vil føre til for høye erstatninger. Det må foretas en nærmere vurdering der en forutsetter at ekspropriaten på en hensiktsmessig måte tilpasser seg den nye situasjon som oppstår etter avståelsen.

Jordforsk v/Einar Wold har foretatt en kartlegging av arealene på eiendommen og gitt opplysninger om hvordan driften har vært lagt opp de senere år med kombinasjon av korn og grønnsaker. Hovedvekten har vært lagt på korn på grunn av arbeidsinnsatsen forbundet med produksjon av grønnsaker. I 1991, etter avståelsen, har saksøkte opprettholdt grønnsakproduksjonen, mens kornarealet har gått ned. Han har således klart å beholde den virksomhet som gir høyest avkastning. I hovedtrekk er situasjonen den samme i 1992-1994. Dette viser at saksøkte har tilpasset seg på en fornuftig måte.

Ved den nærmere vurdering av hvilken erstatning som skal gis for avstått dyrkningsjord, må det tas hensyn til hvilken produksjon som faktisk har vært drevet på de avståtte arealer, hvor ofte de ulike vekster bør skiftes, arealets egnethet for ulike vekster m.m. Wolds registeringer viser at samtlige arealer på eiendommen er egnet for grønnsaker. Rett nok er det kvalitetsforskjeller, men det er tale om gradsforskjeller og glidende overgang mellom arealene. Kålrot har vært dyrket over hele eiendommen.

Det erkjennes at det avståtte areal hørte til den beste dyrkningsjorda på eiendommen. Før inngrepet utgjorde dette om lag 120 da, nå redusert til ca 100. Det sentrale spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt saksøkte etter avståelsen kan opprettholde spesialproduksjonen av grønnsaker. Saksøkeren er enig med herredsretten i at saksøkte kan drive med grønnsaker i samme omfang som tidligere.

Saksøkeren bestrider Rolf Enges beregninger. Det hevdes at disse ikke gir holdbar veiledning for erstatningsfastsettelsen. Enges alternativ I på side 6-8 i rapport av oktober 1992 gir for eksempel kr 28 pr. må ut fra en form for veiing av lønnsomhet for de ulike vekster. Tar en derimot utgangspunkt i de arealer som før avståelsen faktisk medvirket i produksjonen, blir resultatet ca kr 19. Alternativ II på side 8 i samme rapport forutsetter en alt for intensiv grønnsakdrift som heller ikke samsvarer med det som faktisk har vært tilfelle. Alternativ III (tilleggsberegning av juni 1994) ser isolert på det beste arealet på 82 da, og det er forutsatt kålrot hvert tredje år. I dette alternativet vurderes heller ikke om grønnsakproduksjonen kan opprettholdes på eiendommens gjenværende areal. Alternativ IV omtalt i rapport av april 1994 om klumprot-matkålrotdyrking hos saksøkte, konkluderer Enge med bortfall av 4,5 da kålrotareal med et omløp der kålrot kommer igjen hvert 4,5 år. Med gjenværende areal kan en imidlertid opprettholde 80 da kålrotareal dersom omløpet settes til 4 1/4 år. Det er således tale om teoretiske beregninger som viser helt marginale forskjeller. I dette alternativet er det for øvrig ikke tatt hensyn til frigjort arbeidskraft.

Fordi restarealet er tilstrekkelig til å opprettholde kålrotproduksjonen, må grunnerstatningen baseres på bruksverdi ved kornproduksjonen. Omleggingen kan imidlertid føre til større kostnader eller reduserte avlinger som må kompenseres.

Ut fra Enges beregninger kan gjennomsnittlig dekningsbidrag pr. da for potet, grønnsaker og korn settes til ca kr 2000. Forutsetter en at omleggingen vil føre til et tap i størrelsesorden 10%, gir dette - med 6% kapitaliseringsrente - et utslag på ca kr 3 pr. må, som i så fall må komme i tillegg til en erstatning basert på ren kornproduksjon. Enge har imidlertid holdt seg til kornprisene frem til 1991 og unnlatt å ta hensyn til at prisene har falt i de senere år. I denne forbindelse er blant annet vist til prisopplysninger fra Statkorn, de senere års jordbruksoppgjør og en uttalelse av 29 april 1994 fra jordskiftekandidat Håvard Steinsholt. Fra skjønnspraksis har en heller ikke eksempler på at rene kornarealer er blitt erstattet med kr 16 pr. må. Før kornprisene begynte å falle, opererte skjønnsrettene i distriktet med kr 12-15 pr. må for gode dyrkningsarealer. Kr 16 pr. må, som fastsatt i nærværende underskjønn, er derfor for høyt.

Etter ekspropriasjonserstatningsloven §10 skal verdsettelsen baseres på forholdene på overtakelsestidspunktet. Denne bestemmelsen kan likevel ikke være til hinder for at en tar hensyn til senere faktiske utvikling, spesielt ikke når selve skjønnstemaet er knyttet til fremtidig tap. Dette synspunktet har støtte i Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 17 august 1990.

Om enkelte av de øvrige påståtte tapsposter har saksøkeren ellers kommet med følgende merknader:

Driftsvegen til Vassenga Saksøktes anførsel er forankret i et skjønn fra 1946. Saksøktes far ble den gang gitt anledning til å benytte E6 som driftsatkomst, noe som ble vurdert som en fordel den gang. Situasjonen er ganske annerledes idag som følge av den sterkt økte trafikkmengde. At saksøkte nå slipper å bruke E6, må derfor utelukkende vurderes som en fordel om en ser bort fra at han må vedlikeholde driftsvegen.

Potetkjelleren Det bestrides at atkomstforholdene til potetkjelleren, slik de er idag, kan gi grunnlag for erstatning.

Støy Det er foretatt ordinære målinger som viser støyreduksjon. Saksøktes subjektive opplevelse kan ikke være utslagsgivende.

Beslaglagt areal i anleggsperioden Herredsrettens erstatningsutmåling må fastholdes.

Vanningsanlegget Fremtidig vedlikehold kan ha blitt noe mer komplisert på grunn av det nye anlegget. Det skyldes imidlertid langt på vei tiltak som er utført i forståelse med saksøkte og etter hans anvisning. Saksøkte har for øvrig fått et nytt og forbedret anlegg. Levetiden for de nedlagte plastrør anslås til 50-80 år.

Godtgjørelse til saksøkte og ektefelle for eget arbeid med saken Det forutsettes at saksøkte ivaretar egne interesser i en skjønnssak. Kostnader/tap som dette dekkes derfor i utgangspunktet ikke. Det er ikke grunn til å gjøre unntak i nærværende sak.

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:

Overskjønnet fremmes.

Saksøkte - Karl M. Løken - har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:

Etter Grunnloven §105 har saksøkte krav på full erstatning for grunnavståelsen. I dette tilfelle representerer bruksverdien den høyeste verdi, jf ekspropriasjonserstatningsloven §4.

Saksøkte avstår ca 5% av eiendommens samlede dyrkete areal. Dette innebærer en så vidt liten avståelse at bruksverdien må fastsettes ut fra en marginalkalkyle. Saksøktes spesialiserte drift med anlegg og maskiner gir dessuten liten mulighet for tilpasning. I denne forbindelse er vist til Lids kompendium "Oreigning av fast eigedom" (1992) side 72-73, Stordrange "Ekspropriasjonsrettslige emner" side 93 og et skjønn avsagt av Trondenes herredsrett 14 juli 1983. Videre er vist til flere skjønn, blant annet Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 23 juni 1992, der erstatningene ble fastsatt til kr 19-25 pr. må ut fra marginalkalkyleberegninger.

På saksøktes eiendom har det siden 1950-årene vært produsert poteter. Da veganlegget kom i 1990, ble det dyrket korn, purre, kålrot og poteter. Potetene er i ferd med å bli erstattet av jordbær.

Produksjon av kålrot står sentralt i gårdsdriften. Faren for sykdom - særlig klumprot - er stor. En bør derfor helst ikke dyrke kålrot på samme areal oftere enn hvert femte år. Gjennomsnittlig har saksøkte kommet tilbake med kålrot etter ca 4,5 år.

Av eiendommens samlede arealer har om lag 350 da vært nyttet til produksjon av kålrot. Med et vekstskifte på 5 år kan 71 da nyttes til slik produksjon, mot tidligere 75-90 da. Avståelsen av 20 da dyrket jord innebærer - med vekstskifte hvert 4,5 år - at 4,5 da går tapt til kålrotproduksjon. Tilpasning ved nydyrking er ikke mulig.

Den beste jorda på begge sider av E6 avstås. Purre kan bare dyrkes i områdene mot E6. Grunnerstatningen må derfor baseres på produksjon av kålrot/purre, og ikke primært korn som bare ble dyrket hvert femte år i det eksproprierte området. Det er naturlig å fordele de 20 da som avstås på 4,5 da kålrot, 12 da poteter/purre/jordbær og resten korn. Det er ellers ikke fremkommet noe som gir avgjørende holdepunkter for å fravike Enges beregninger. Grunnerstatningen for dyrket mark bør derfor forhøyes ut over kr 16 som fastsatt av herredsretten. At saksøkte har vanningsanlegg, tilsier høy grunnerstatning.

I erstatningsberegningen må en holde seg til produktprisene på tiltredelsestidspunktet. Retten skal således se bort fra hvordan kornprisene har utviklet seg senere.

Saksøkte er uansett ikke enig i at kornprisene vil gå ned på sikt. Med henvisning til Enges artikkel "Verden og Norges kornproduksjon" i Fagnytt nr. 3 for 1994, anføres at prisene vil stabilisere seg om noen år. En del av prisfallet er for øvrig kompensert ved økte offentlige tilskudd. For så vidt angår prisene for poteter/grønnsaker, påpekes at disse er avhengig av produsert mengde og ikke jordbruksavtalene. Grønnsakprisene her i landet vil heller ikke bli påvirket av et mulig medlemskap i EU.

Om de øvrige erstatningspunkter har saksøkte gjort gjeldende:

Skog Det er enighet om at påstående skog skal erstattes med kr 100000 som inkluderer venteverdi. I tillegg må det gis erstatning for kantskader. I området vest for E6 står eldre skog med svakere rotsystem som nå blir eksponert for påvirkning fra naturkreftene. En del trær har begynt å visne og viser klare tegn på skader. Til sammen er ca 3-4 da skog påvirket.

Saksøkte er ikke enig i at 250 må grunn som har gått med til støyvollen på østsiden av E6, skal erstattes som skoggrunn. Saksøkte har avskoget det omkringliggende areal og dyrket det opp. I realiteten må de 250 må betraktes som dyrkningsjord.

Erstatningen for avstått skoggrunn er satt for lavt. Ut fra grunnens beskaffenhet, produksjonsresultatene og tømmerprisene, anføres at erstatningen bør settes til kr 3 pr. må.

Kvestadvegen - ulemper som følge av veganlegget Kvestadvegen er blitt forhøyet, og grøftene er gjort dypere. Dette har skapt merkbare problemer, blant annet med hensyn til vendeteiger og arrondering. Nå kan saksøkte bare kjøre inn på jordene et par steder. Kummer for overflatevann er også lagt for nær eiendomsgrensen. Videre har det oppstått arronderingsproblemer i tilknytning til jordet på østsiden, rett nord for Kvestadbrua. Retten må også ta hensyn til ugress på støyvollen i dette området.

Driftsvegen til Vassenga Saksøkte har rett til å bruke E6 som driftsatkomst. Rettigheten følger av skjønnet fra 1946 der det fremgår at denne omstendighet ble ansett som en fordel som det den gang ble gjort fradrag for. Det vil ikke være til fordel for saksøkte om han slipper å bruke E6. Han har derfor krav på erstatning for den skoggrunn som gikk med til driftsvegen, og for fremtidig vedlikehold.

Vanningsanlegget Saksøkeren har lagt det nye rørsystemet på en uheldig måte. Deler av anlegget er plassert med overdekning på opp til 5 m. Dertil krysser anlegget E6 på to steder mot tidligere ett. Dette vil skape store vanskeligheter og merutgifter for saksøkte i forbindelse med påregnelig, fremtidig vedlikehold.

Støy De foretatte støymålinger i 1992 kan ikke gi et riktig bilde av støyforholdene. De ble gjennomført en formiddag da saksøkte ikke var til stede. Saksøkte hevder bestemt at støyen har økt, hvilket er naturlig med tanke på at vegen er kommet nærmere og at trafikkhastigheten har økt. De etablerte bruer kan også gi ekkoeffekt. Således anføres at støyen idag er minst like høy som ved målingene i 1989, dvs over 60 dBA, noe som overstiger tålegrensen etter naboloven §2.

Potetkjelleren Arealet rundt bygningen er blitt redusert. Dette har skapt vanskeligheter og forsinkelser i forbindelse med omlastning og atkomst til bygningen. Eventuell bevistvil på dette punkt må gå ut over saksøkeren som har forsømt å sikre opplysninger om hvordan forholdene var før inngrepet.

Tilbakefyllingen på "Tippområdet" Wold og Enge er enige om at det på enkelte partier nesten ikke finnes matjord. Til sammen kan det være ca 4,5 da som mangler tilstrekkelig matjord. Gjennomgående har saksøkeren gjort en dårlig jobb som ikke lett lar seg utbedre. I de nærmeste 5 år må en forvente å få reduserte avlinger i dette området.

Ulemper i anleggstiden Også dette punktet står til prøvelse for lagmannsretten. Saksøkte ble berørt på mange måter i anleggstiden; blant annet ved støy fra anlegget, omlegging av lokalveg, steinplukking, grøfting, dyrkningskostnader med videre. En del utbedringsarbeid er utført ved hjelp av leid arbeidskraft for minst kr 30000.

Godtgjørelse til saksøkte og ektefelle for eget arbeid med saken Kravet er hjemlet i skjønnsprosessloven §54. Saksøkte har stilt opp ved en rekke anledninger etter krav fra vegvesenets ansatte. Uten hans medvirkning ville det ikke vært mulig å få utført arbeidet på en forsvarlig måte. Bare i retten har det medgått til sammen 7 dager. Tapt arbeidsinntekt i den forbindelse må erstattes.

Saksøkte har nedlagt slik endelig påstand:

1. Saksøkte tilkjennes full erstatning for avståelse av grunn, herunder:

a) dyrket mark til veganlegget

b) beslaglagt areal for driftsveg til Vassenga

c) skogsgrunn

2. Ulempeserstatning for arronderinsulemper:

Kvestadvegen lagt for høyt

a) ulempe ved ikke å kunne kjøre av vegen til jordet på nedsiden

b) ulemper ved ikke å kunne bruke vegen som venneteig

c) ulemper ved for store grøfter, kan ikke kjøre inn på eiendommen hvor man måtte ønske som man kunne gjøre tidligere

d) kummer lagt for langt ut på jordet - overflatekummer

e) arronderingsulemper på jordet nedenfor Smedsrud

f) ulemper ved vollen nedenfor Smedsrud - ikke ferdigstillet - vanskelig å holde ugrass borte

3. Ulempeserstatning for varig ulempe, herunder:

a) arronderingsulemper langs E-18 nedenfor driftsbygningen mot E-18 på grunn av at denne strekningen tidligere var rett og nå er den krummet

b) vedlikehold og ny driftsveg til Vassengjordet

c) vanskelig vedlikehold av vanningsanlegget

d) vegstøy på gårdstun

e) vanskelig adkomst til potetkjeller

f) ulemper ved at tilbakeplanering av "Tipp" området er for dårlig

4. Ulempeserstatning i anleggsperioden, herunder:

a) arronderingsulemper på grunn av anlegget

b) ulemper ved bruk av grunn i anleggsperioden og avlingstap

c) ulemper ved ikke å kunne benytte potetkjeller i et halvt år

d) ulemper ved ikke å ha gårdsveg - må bruke anleggsvegen, stor fare, støy og støv

e) grøfting av tilbakefylt areal (Tipp)

f) stenplukking på tilbakefylt areal (Tipp)

5. Erstatning til Karl Magnus og Ellen Løken for oppfølgning av anlegget, avståelse og diskusjon/møter med vegvesenet og møter i herreds- og lagmannsrett - 7 dager i retten.

6. Utgifter til juridisk og jordbrukssakkyndig bistand.

Lagmannsretten skal bemerke:

1. Generelt om eiendommen, ekspropriasjonen og prinsippene for erstatningsutmålingen Saksøktes eiendom, Kvestad gård, som ligger på begge sider av E6, var før inngrepet på til sammen 863 da, hvorav 362 da dyrket mark og 501 da skog. De siste årene har det gjennomgående vært dyrket korn på noe i underkant av 200 da, poteter på ca 40 da, kålrot på 80-90 da og purre på ca 15 da. I 1994 er potetene utelatt, mens det er satset på 6-7 da jordbær. Kålrot har praktisk talt vært dyrket over hele eiendommen.

Jordforsk v/Einar Wold har foretatt en vurdering av jordsmonnet på den dyrkete jorda. Han konkluderer med at arealet i sin helhet er godt egnet for korn, gress og de fleste jordbruksvekster. Forholdene for produksjon av poteter og tidliggrønnsaker, for eksempel matkålrot er varierende. Best egnet er arealene på begge sider av E6.

De aktuelle anleggsarbeider på E6 ved Kvestad startet opp i 1990, og partene er enige om at tiltredelsesdato for de avståtte arealer skal settes til 1 oktober 1990. Anlegget innebærer en forskyvning av E6 vestover - nærmere Kvestad gård - og utvidelse til motorveg med fire felt. Til anlegget er det fra Kvestad avstått om lag 19 da dyrket mark, 10,2 da skoggrunn med påstående skog og 775 må eksisterende veggrunn. Videre har vegvesenet ervervet rett til varig å ha liggende en støyvoll på østsiden av E6 som beslaglegger ca 400 må dyrket mark og ca 250 må tidligere skoggrunn. Partene er enige om at beslagleggelsen i praksis er å sammenligne med avståelse, og at det følgelig skal gis samme erstatning for disse kvadratmetre.

I anleggstiden har ca 20 da dyrket mark og ca 4,8 da annet areal vært beslaglagt. Etter beslagleggelsen er den tidligere dyrkete marken påført matjord og tilbakeført saksøkte, dels i 1993 og dels i 1994. Ifølge saksøkte er dette arbeidet utført på en utilfredsstillende måte. For øvrig har saksøkte tatt opp flere andre forhold vedrørende midlertidige og permanente skader/ulemper som lagmannsretten kommer tilbake til.

Under befaringen kunne retten konstatere at veganlegget er utført. Befaringen viste ellers at Kvestad er en veldrevet gård med sterk vekt på grønnsakproduksjon, særlig matkålrot. På gården finnes moderne maskiner og rikelig med velutstyrte lagerrom for en slik driftsform, og lagmannsretten vurderer eieren og hans familie som faglig dyktige. Avtale med NKL sikrer avsetning av den kålrot som produseres. Et vanningsanlegg som - med unntak for et mindre område i nord - dekker gårdens samlede dyrkete arealer, gir grunnlag for trygge produksjonsforhold. I samsvar med konklusjonen fra Jordforsk legger lagmannsretten til grunn at arealene i sin helhet er godt egnet for jordbruksproduksjon. Disse omstendigheter tilsier at avkastningen på gården ligger klart over gjennomsnittet, også i distriktet.

Saksøkte og hans ektefelle er fullt ut beskjeftiget med gårdsarbeidet. I tillegg leies inn mer tilfeldig arbeidskraft i spesielle perioder. Det er ikke anført fra saksøkerens side at saksøkte kan tilpasse seg situasjonen etter avståelsen ved nydyrkning eller jordleie.

Erstatningsfastsettelsen skal skje ut fra ekspropriasjonserstatningsloven av 1984. Partene er enige om at avstått grunn skal erstattes etter bruksverdi for henholdsvis jord- og skogbruk, jf loven §4 og §6, og tiltredelsesdatoen for hele området er som tidligere nevnt fastsatt til 1 oktober 1990, jf loven §10.

Det er ingen uenighet mellom partene om at grunnerstatningen skal fastsettes ved en kapitalisering av det årlige nettotap. Partene har i denne forbindelse ikke reist innvending mot den kapitaliseringsrentefot på 6 % som herredsretten benyttet. Lagmannsretten vil bruke samme rentefot. Ved fastsettelsen av det årlige tap i fremtiden finner retten ellers at det ikke kan være riktig å se bort fra den utvikling som faktisk har skjedd etter tiltredelsen, og at en slik løsning ikke kan være i strid med loven §10. Dette betyr at retten må ta hensyn til mulige prisendringer etter høsten 1990.

Det er sikker rett at en ekspropriat plikter å tilpasse bruken av gjenværende eiendom slik at tapet ikke blir større enn nødvendig, jf Pedersen med flere "Ekspropriasjon" side 181-183 og side 249-253, samt de rettsavgjørelser det der er vist til. Ekspropriaten har bare krav på å få erstattet det tap som faktisk oppstår etter at han har foretatt den tilpasning som er mulig og regningssvarende. De konkrete tilpasningsmuligheter har betydning for den beregningsmetode som skal nyttes for å finne fram til det årlige nettotap.

Fra saksøktes eiendom avstås stripeformede arealer som utgjør ca 5,5 % av samlet dyrket jord. Saksøkte kan utvilsomt i en viss utstrekning tilpasse seg situasjonen og legge grønnsakproduksjonen til andre deler av eiendommen, samt nytte frigjort arbeidskapasitet på annen inntektsbringende måte. Det vil derfor ikke være riktig å nytte en ren marginalkalkyle. Noen full tilpasning over tid vil det derimot ikke være mulig å gjennomføre. Behovet for bygninger og maskiner vil for eksempel forbli det samme. Lagmannsretten tar hensyn til disse forhold nedenfor.

2. Erstatning for avstått dyrket mark På gårdens dyrkede arealer, herunder de som er avstått, har det vært drevet vekselbruk med korn og grønnsaker, særlig matkålrot. Ser en bort fra årene 1993-1994 som er noe spesielle på grunn av anleggsdriften og leie av arealer, har ca 120-150 da vært nyttet til grønnsaker, hvorav om lag 85 da til kålrot. Hvor store deler som hvert år kan legges ut til produksjon av kålrot beror på en rekke faktorer, blant annet jordkvaliteten, behovet for arbeidsinnsats og ikke minst faren for sykdom. Helst bør det gå 5-6 år før en kommer tilbake med kålrot på samme areal. Det er opplyst at saksøkte har dyrket kålrot noe hyppigere, spesielt i det avståtte område som var meget velegnet for slik produksjon.

Ut fra de faglige anbefalinger legger lagmannsretten til grunn at kålrot bare vil kunne dyrkes hvert femte år. Mer intensiv produksjon vil medføre en særlig risiko som retten ikke finner det forsvarlig å basere nærværende erstatningsutmåling på. Med en slik omløpshastighet kunne saksøkte årlig produsere kålrot på om lag 72 da før avståelsen, mot 68 da nå. Alene dette viser at det ikke kan være korrekt å beregne grunnerstatningen ut fra ren kornproduksjon. For å finne bruksverdien av det avståtte areal, må det foretas en nærmere avveining der en tar hensyn til at det på dette området ville blitt dyrket kålrot med fem års mellomrom, og med innslag av andre grønnsaker og korn de øvrige år. Etter lagmannsrettens vurdering kan det være nærliggende å forutsette ren kornproduksjon i to av de mellomliggende år, og en kombinasjon korn/purre i de to øvrige år.

Som påpekt innledningsvis foreligger det flere forhold som taler for at Kvestad gård oppnår meget gode avlinger, og at virksomheten generelt er lagt opp på en rasjonell og lønnsom måte. På denne bakgrunn finner lagmannsretten i likhet med herredsretten at grunnerstatningen basert på ren kornproduksjon passende kan være i størrelsesorden kr 16 pr. må, som også er i tråd med Enges beregninger i rapport av oktober 1992, der det er gjort fradrag for arbeidsinnsats og andre variable kostnader. Retten legger herunder til grunn at den reelle kornpris, etter justering for offentlige tilskudd, etter hvert vil stabiliseres på omtrent samme nivå som i 1990-91. Med utgangspunkt i samme rapport fra Enge er lagmannsretten kommet til at en erstatning basert på grønnsakproduksjon med overvekt av kålrot, kan ligge noe over kr 30 pr. må. Veier en disse tallstørrelser mot hverandre etter en modell der det forutsettes at korn dyrkes noe hyppigere enn grønnsaker, finner retten at erstatningen for avstått dyrket jord bør settes til kr 23 pr. må.

Rettens formann - lagdommer Jensen - er ikke enig i forutsetningen om at kornprisen i fremtiden trolig vil stabilisere seg på omtrent samme nivå som i 1990-91. Prisen har gått merkbart ned de senere år, og foreliggende indikasjoner - så vel nasjonalt som internasjonalt - tyder ikke på at prisen i overskuelig fremtid kan påregnes å stige til tidligere nivå. Det er heller ikke grunn til å anta at prisnedgangen fullt ut vil bli kompensert med økte offentlige overføringer. Formannen har likevel ikke tilstrekkelig foranledning til å gå imot den grunnerstatning på kr 23 som er fastsatt foran. Kornprisen går her bare inn som en av flere faktorer, og vurderingen beror for øvrig på flere usikre faktorer som forutsetter betydelig innslag av skjønn. Også på dette punkt er overskjønnet følgelig enstemmig.

Den utmålte grunnerstatning avspeiler det nettotap som oppstår ved at ca 20 da av eiendommens beste arealer for kålrotproduksjon avstås. Det er da ikke grunnlag for å utmåle noe tillegg for tilpasningstap slik herredsretten gjorde.

3. Skogareal Lagmannsretten har ikke grunnlag for å fravike herredsrettens erstatning for avstått skoggrunn, et spørsmål som for øvrig bare i begrenset utstrekning har vært prosedert under overskjønnsforhandlingen. Som herredsretten finner lagmannsretten at kr 1,50 pr. må er passende.

Under forhandlingene for lagmannsretten kom partene til enighet om at påstående skog skal erstattes med kr 100000 som inkluderer venteverdi.

Lagmannsretten er ellers enig med saksøkte i at grunnavståelsen har ført til at et område på vestsiden av E6, nord for Kvestadbrua, er blitt påført kantskader. De klare skader er begrenset til et mindre areal og vurderes å være av relativt beskjedent omfang. Erstatningen på dette punkt settes til kr 3000.

4. Driftsvegen til Vassenga Fram til 1990 hadde saksøkte atkomst til dette området via E6. Dette ble ansett som en fordel i et overskjønn i 1946. I forbindelse med veganlegget har vegvesenet - uten kostnader for saksøkte - bygget en driftsveg på saksøktes eiendom vest for E6 på tidligere skoggrunn. I dette område fantes en mindre veg/sti.

Ut fra den trafikk- og hastighetsøkning som har skjedd fra 1946 til 1990, vurderer lagmannsretten det slik at driftsveg langs E6 må være både byrdefull og farlig for saksøkte. Vederlagsfri driftsveg på egen eiendom representerer således en fordel som etter rettens skjønn klart overstiger ulempene ved at tidligere skoggrunn nå går med til vegen, og at saksøkte selv må vedlikeholde vegen. Saksøkte vil følgelig ikke bli tilkjent noen form for erstatning i forbindelse med denne veg.

5. Kvestadvegen og området opp til denne veg Lagmannsretten er enig med saksøkte i at det har oppstått problemer ved at denne vegen på enkelte partier er hevet i forhold til tidligere, og at det er anlagt relativt dype grøfter. Utkjøring på jordteigene i dette området må heretter skje på noen bestemte punkter, og vegen kan ikke lenger brukes som manøvreringsområde. Anslagsvis 1 da på begge sider av vegen vil medgå til vendeteiger. Overflatekummer er også lagt inn mot dyrket areal, men dette vil være av underordnet betydning ettersom det nettopp her vil oppstå vendeteiger.

Ved teigen vest for Smedsruds eiendom er anlagt en støyvoll som vegvesenet ikke vedlikeholder. Vollen er bevokst med ugress som helst bør fjernes av hensyn til det nærliggende dyrkningsfelt. Forholdet representerer et verdiminus av mindre betydning som retten tar hensyn til. Retten er derimot ikke enig i at saksøkte har fått arronderingsproblemer på dette feltet. På grunn av nydyrkning inngår feltet nå i et jordbruksområde som er større enn tidligere.

For ulempene i forbindelse med Kvestadvegen og støyvollen settes erstatningen samlet til kr 20000.

6. Andre varige ulemper Avgrensningen av saksøktes eiendom mot veganlegget mellom Kvestadbrua og Korsegården på vestsiden av E6, er gjort noe krummere enn tidligere. Endringen er imidlertid beskjeden. Under overskjønnsforhandlingen sa vegvesenet seg villig til å flytte grenselinjen inn en meter fra topp støyvoll. Lagmannsretten finner da at det ikke har oppstått arronderingsmessige ulemper på denne strekningen som kan utløse noen rett til erstatning.

Saksøkte anskaffet vanningsanlegg i 1977 med Årungen som vannkilde. I forbindelse med vegarbeidene har vegvesenet - kostnadsfritt for saksøkte - lagt nye rør, til dels med større dimensjon. Det nye anlegget krysser E6 på to steder som nå er vesentlig bredere enn tidligere. I tillegg er de nye rørene lagt med betydelig overdekning, opptil 4-5 meter på enkelte steder. Ifølge saksøkte kan det ha vært lagt sprengstein over rørene.

Det nye røranlegget gir saksøkte i utgangspunktet en klar fordel. De valgte materialer tilsier at det ikke skulle være nødvendig med vedlikehold i nærmeste fremtid. Behov for ettersyn/utbedringer vil imidlertid kunne oppstå. I så fall kan saksøkte få større utgifter enn tidligere på grunn av de nevnte forhold. Veies fordelene mot ulempene, bør saksøkte etter rettens vurdering gis erstatning for vanskeliggjort vedlikehold.

Foretatte støymålinger og støyberegninger gir ikke holdepunkter for å anta at saksøktes bolighus er blitt utsatt for økt vegstøy. Rett nok er vegen kommet noe nærmere bolighuset samtidig som kjørehastigheten er økt, og det er bygget bruer. På den annen side er trafikkmengden den samme. Dessuten er det anlagt en markant støyvoll mellom vegen og bolighuset. Retten finner at saksøktes krav på dette punkt ikke kan føre frem.

Lagmannsretten kan heller ikke se at saksøkte er blitt påført ulemper av betydning ved at området rundt potetkjelleren er redusert. Lagmannsretten slutter seg til herredsrettens vurdering for så vidt angår dette spørsmål.

Partene er i prinsippet enige om at tilbakeleveringen av det såkalte "Tippområdet" ikke har vært tilfredsstillende. Matjordlaget er lagt ujevnt, og flekkvis alt for tynt i et samlet område på ca 1 da. Her må tilkjøres matjord. Forholdet gir rett til erstatning.

Etter lagmannsrettens skjønn kan samlet erstatning for vanskeliggjort vedlikehold av vanningsanlegget og for tilkjøring av matjord til "Tippområdet" settes til kr 30000.

7. Ulemper i anleggsperioden Herredsretten utmålte erstatningen for samtlige påberopte ulemper i anleggsperioden, herunder avlingstap, til kr 140000.

Saksøkte har verken i begjæringen om overskjønn eller under saksforberedelsen klart tilkjennegitt at også dette hovedpunkt ble angrepet. For lagmannsretten er det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om overskjønnsbegjæringen også omfatter disse ulemper, idet de enkelte påberopte forhold bare ble streifet under overskjønnsforhandlingen. Lagmannsretten har derfor ikke noe bevismessig grunnlag for å fravike herredsrettens erstatningsutmåling. Erstatningen for ulemper i anleggsperioden fastholdes følgelig med kr 140000.

8. Kjøreskade ved Vassenga Etter pkt. 12 i de spesielle skjønnsforutsetninger skal disse skadene erstattes med kr 3000.

9. Oppsummering Erstatning for avstått dyrket mark kr 23 pr må Erstatning for avstått skoggrunn kr 1,50 pr må Erstatning for påstående skog kr 100000 Erstatning for kantskader kr 3000 Erstatning for ulemper i forbindelse med Kvestadvegen og støyvoll på østsiden av E6 kr 20000 Erstatning for andre varige ulemper kr 30000 Erstatning for ulemper i anleggstiden kr 140000 Erstatning for kjøreskader ved Vassenga kr 3000

For samtlige erstatningsposter skal det svares avsavnsrente med 12 % fra 1 oktober 1990 til betaling skjer. 10. Saksomkostninger Overskjønn er alene begjært av saksøkte. Ved overskjønnet har han oppnådd en klart bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, jf blant annet at erstatningen for dyrket mark og påstående skog er betydelig forhøyet. I medhold av skjønnsprosessloven §54a bokstav a), jf §54, vil saksøkeren derfor bli pålagt å erstatte saksøktes nødvendige utgifter i anledning av overskjønnet. Av dette følger at saksøkeren også må dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

Advokat Stiklestad har inngitt omkostningsoppgave som viser utgifter med kr 61594, hvorav kr 57750 representerer salær til prosessfullmektigen ut fra et anslag der hver dag i retten har krevd 2,5 dag til forberedelse. Salærkravet kan synes noe høyt, men lagmannsretten finner likevel å ville godta det. Overskjønnet har vært omfattende og reist til dels krevende spørsmål knyttet til de spesielle produksjonsforhold på saksøktes eiendom. Saksøkerens prosessfullmektig har heller ikke direkte reist innvending mot kravet.

I tillegg er krevd dekning av utgifter til Rolf Enge som har bistått saksøkte som privat engasjert jordbrukssakkyndig. I henhold til oppstilling fra Enge bes om dekning av kr 9032,90 fordelt på salær i form av forberedelse og anvendt tid i retten, samt reiseutgifter. Oppstillingen har vært forelagt saksøkerens prosessfullmektig som ikke har reist innvending mot engasjementet av Enge, og som for øvrig har overlatt den nærmere fastsettelse til retten. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det foreligger noe grunnlag for å redusere beløpet som således også blir å erstatte av saksøkeren.

Videre er det krevd dekning for saksøktes og hans ektefelles arbeid med saken. Lagmannsretten finner ikke å kunne godta dette kravet og viser blant annet til Dragsten/Vislie "Skjønnsloven" side 322, Ot.prp.nr.30 (1972-73) side 14, Schei "Tvistemålsloven" bind I side 366-367, samt RG-1992-346. Enhver må regne med å bruke tid og arbeidsinnsats på sivile tvistesaker og skjønnssaker som de blir involvert i. Saksøkte har nyttet advokat og fått dekket utgiftene i den anledning. Det arbeid han har utført sammen med sin ektefelle, har ellers ikke krevd særlig sakkyndighet ut over den kunnskap de har som aktive gårdbrukere.

Det samlede omkostningsbeløp utgjør følgelig kr 70626,90.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Statens vegvesen v/vegsjefen i Akershus betaler erstatning til Karl M. Løken for grunnavståelse, skader og ulemper med tillegg av avsavnsrente som nærmere fastsatt foran.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statens vegvesen v/vegsjefen i Akershus til Karl M. Løken 70626,90 - syttitusensekshundreogtjueseks 90/100 - kroner.

I tillegg betaler vegsjefen de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene.

3. De fastsatte erstatninger og beløpet til dekning av saksomkostninger forfaller til betaling innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.