RG-1997-28
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-09 |
| Publisert: | RG-1997-28 (4-97) |
| Stikkord: | Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr. A-2125-94 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02796 K. (Se RG-1997-28) |
| Parter: | Kjærende part: K/S Turid, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Knut Gillesen, 1301 Sandvika). Kjæremotpart: Per I. Hagen (Prosessfullmektig: Advokat Tor Vale, 0113 Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Jan Martin Flod. Lagdommer Anne Lise Rønneberg. Lagdommer Vincent Galtung |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §286, §163, §180, §287, §360, Avtaleloven (1918) |
Saken gjelder avvisning av søksmål.
Ved stevning av 5. desember 1994 anla K/S Turid, dets konkursbo, sak ved Drammen byrett mot Per I. Hagen med krav om at nærmere angitt skipsutstyr, lagret i Rotterdam, skal utleveres til konkursboet som rette eier, samt at boet skal tre inn i Per I. Hagens fordringer mot Trønderverft AS.
Drammen byrett avsa 23. oktober 1995 kjennelse i saken med slik slutning:
1. Det søksmål KS Turids konkursbo anla mot Per I. Hagen den 5. desember 1994, avvises fra retten.
2. Innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av kjennelsen betaler KS Turid konkursbo saksomkostninger til Per I. Hagen med kr 44.014,- kronerførtifiretusenogfjorten 00/100.
K/S Turid, dets konkursbo, har ved rettidig kjæremål innbragt saken for Borgarting lagmannsrett, og nedlagt slik påstand:
1. Konkursboet KS Turid's stevning datert 5. desember 94 mot Per I. Hagen fremmes for Drammen byrett.
2. Konkursboet K/S Turid tilkjennes sakens omkostninger for begge retter.
Per I Hagen har tatt til motmæle, og nedlagt slik påstand:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Per Hagen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
K/S Turid, dets konkursbo har i det vesentlige anført:
Til tross for at det foreligger et rettsforlik av 10. desember 1993 må kravene i stevningen kunne fremmes ved nytt sivilt søksmål. Forliksavtalen er partielt ugyldig etter avtaleloven bestemmelser.
Rettsforliket har vært forsøkt tvangsfullbyrdet av motparten, med krav om at boets rettslige pågang skulle stanses. Det vises til Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 19. mai 1995, som ikke tok begjæringen til følge. Saken ble forgjeves påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I lagmannsrettens kjennelse er det bl.a. vist til at det er anledning til å fremme de aktuelle krav gjennom et sivilt søksmål under påberopelse av at forliket er ugyldig etter avtaleloven ugyldighetskapittel. I et slikt søkmål må det prejudisielt tas stilling til ugyldighetsspørsmålet. En slik prejudisiell problemstilling gir ikke litispendensvirkning.
Også en tolking av rettsforliket leder til at søksmålet må fremmes. Skipsutstyret som er unndratt bobehandlingen er ikke nevnt i rettsforliket. Punkt nr. 3 i rettsforliket er inntatt for å legitimere bounndragelsen.
Den eneste avtale den kjærende part kjente til da forliket ble inngått, var en returprovisjonsavtale av 9. januar 1992. En annen avtale av 14. februar 1992 mellom Trønderverftet AS og Atlantic Offshore Supply AS fastsetter imidlertid at halvparten av utstyret i Rotterdam skal overdras til sistnevnte selskap. Dette selskapet er eiet av kjæremotpartens familie. Skipsutstyret er senere overdratt til Globetrotter SA, som også eies av Hagens familie. Avtalen av 14. februar 1992 er holdt skjult gjennom hele bobehandlingen, og først blitt kjent etter beslag foretatt av Økokrim i august 1994.
Det rettsforlikets punkt nr. 3 sier er bare at avtaleforholdet mellom Stie/Trønderverftet og Hagen/Atlantic Offshore Supply AS skal være boet uvedkommende.
Avtalen av 14. februar 1992 inngår følgelig ikke som et rettskraftig avgjort forhold i rettsforliket. At kjæremotparten, i vinnings hensikt, unnlot å henvise til denne avtalen da forliket ble inngått, skaper betydelig uklarhet i ettertid. Denne uklarhet må tolkes i disfavør av kjæremotparten. Adgangen til rettslig prøvelse kan ikke gå tapt p.g.a. kjæremotpartens svikaktige opptreden. Ettersom ankefristen var utløpt da avtalen av 14. februar 1992 kom for en dag, var det ikke mulig å angripe rettsforliket ved anke.
Det følger også av tvistemålsloven §163 første ledd at den kjærende parts krav er ikke avgjort ved rettsforliket.
Selv om den kjærende parts krav skulle bli ansett som objektivt sett omfattet av rettsforliket, er ikke partsforholdet det samme. Rettsforliket er inngått mellom den kjærende part og Intercar AS. Kjæremotparten er nevnt i forliket, men er ikke part i dette. Det kreves partsidentitet for at rettskraft skal inntre, jfr. tvistemålsloven §163.
Per I Hagen har i det vesentlige anført:
Et rettsforlik kan bare oppheves ved anke.
Tvistens utgangspunkt er et rettskraftig rettsforlik som ble inngått som et generaloppgjør mellom den kjærende part og familien Hagen og deres selskaper. Rettsforliket ble inngått i en konkret rettstvist for Drammen byrett mellom boet og selskapet Intercar AS. Dette selskapet eies av Per I. Hagen og hans familie. Rettforliket innbar at boet fraskrev seg ethvert overskytende krav mot å bli tilført kr 900.000.-. Boet har mottatt pengebeløpet. Rettsforliket regulerer i detalj forholdet mellom boet og Per I. Hagen, som en del av avtalepakken i et generaloppgjør, og de krav som det nye søksmålet tar opp, er de samme som rettsforliket avgjør.
Boets krav om prejudisiell fravikelse av rettsforliket - p.g.a. anført ugyldighet - innebærer i realiteten et angrep på selve rettsforliket. Domstolens prøvelsesrett hva gjelder rettsforlik er imidlertid ikke den samme som for vanlige utenrettslige avtaler. Et rettskraftig rettsforlik kan bare bringes ut av verden ved anke, jfr. tvistemålsloven §286, annet ledd. Det kan ikke være slik at en part som lar være å benytte rettsmidler mot et rettsforlik kan oppnå det samme ved å reise søksmål for å få en prejudisiell prøvelse av rettsforliket med derav følgende eventuell tilsidesettelse.
Hva gjelder partsforholdet vises til at det i rettsforlikets punkt nr. 2 utrykkelig er avtalt at ethvert overskytende krav mot Per Hagen er frafalt.
Forsåvidt gjelder den kjærende parts realitetsanførsler bemerkes:
Boet har erkjent viten om at det gjenstod en del utstyr å selge da rettsforliket ble inngått, men hevder å ha trodd at utstyret tilhørte Stie/Trønderverftet AS. Men boet har likevel akseptert å gi fra seg den fortjenestemulighten som lå i avtalen av 9. januar 1992 mellom Stie/Trønderverftet AS og Hagen/Atlantic Offshore Supply AS som ga Hagen krav på 50% av fortjenesten ved salg av det overskytende utstyret. At det ble slik at at utstyret ble delt i to like store deler og ikke fortjenesten, må være uten betydning for rettsforlikets gyldighet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom, jfr. tvistemålsloven §286. Av annet ledd i bestemmelsen fremgår likevel at det er en begrenset adgang til å få et rettsforlik opphevet ved anke. Ankefristen er to måneder regnet fra inngåelsen av rettsforliket, jfr. tvistemålsloven §287, første ledd. Når ankefristen er utløpt kan rettsforliket ikke angripes med rettsmidler. Således kan det heller ikke begjæres gjenopptagelse, jfr. Rt-1992-1693.
Det aktuelle rettsforliket ble inngått 10. desember 1993 under et saksforberedende møte i Drammen byrett. Det var følgelig uangripelig da nærværende sak ble påstevnet i desember 1994. Det innebærer at i den utstrekning søksmålet omfatter krav som er avgjort i rettsforliket, må disse bli å avvise. Nye krav blir derimot å fremme, jfr. Rt-1987-1154 og Rt-1992-1711. Ved avgjørelsen av om det foreligger nye krav må det bygges på saksøkers pretensjoner med mindre de er åpenbart uriktige.
Angrep mot et rettsforlik, grunnet på avtalemessig ugyldighet, vil normalt ikke innebære at det foreligger et nytt krav. Slik ugyldighet er en ankegrunn etter tvistemålsloven §286, annet ledd, og må følgelig fremmes innen ankefristens utløp.
Den kjærende parts anførsler om at rettsforliket ble inngått på uriktig grunnlag idet kjæremotparten fortiet en avtale av 14. februar 1992 mellom Trønderverftet AS og Atlantic Offshore Supply AS, kan således ikke gi grunnlag for å fremme søksmålet. Det kan heller ikke ha betydning om fortielsen var svikaktig slik som anført av den kjærende part. Slik reglene om adgangen til å angripe gyldigheten av et inngått rettsforlik er, kan det heller ikke spille noen rolle at den kjærende part ikke har hatt anledning til å gjøre ugyldighetsinnsigelsen gjeldende tidligere, dvs. innenfor ankefristen i tvistemålsloven §287, jfr. §360.
I Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 19. mai 1995 i en sak etter tvangsfullbyrdelsesloven mellom Intercar AS og KS Turid, dets konkursbo, er det uttalt at boet må ha anledning til å fremme sine krav i et søksmål "under påberopelse av at forliksbestemmelsen er ugyldig etter avtaleloven ugyldighetskapittel" og at byretten i dette søksmålet må ta "prejudisielt stilling til ugyldighetsspørsmålet".
Etter lagmannsrettens oppfatning ligger det ikke mer i denne uttalelse enn at ugyldighetsinnsigelsene naturligvis må prøves i forhold til de begrensninger som følger av tvistemålsloven regler om adgangen til å angripe et rettsforlik. Det vil følgelig måtte avgjøres om ugyldighetsinnsigelsene som anføres er gått tapt som følge av at ankefristen er utløpt, og om innsigelsene kan lede til at de krav som reises er å anse som nye. Det sistnevnte spørsmål må bero på en tolking av rettsforliket idet bare krav utenfor rettsforlikets subjektive og objektive ramme vil være å anse som nye krav.
Tolkingen av rettsforliket vil måtte skje med hensyntagen til den rettskraftvirkning et uangripelig rettsforlik har. En uriktig forutsetning ved inngåelsen av forliket vil således ikke kunne tillegges vekt, idet det vil innebære en omgåelse av reglene som begrenser adgangen til å kunne angripe et rettsforlik, jfr, tvistemålsloven §286, annet ledd nr. 2. Kjæremotpartens anførsler om at kjæremotparten, svikaktig, har holdt skjult avtalen av 14. februar 1992 mellom Trønderverftet AS og Atlantic Offshore Supply AS da rettsforliket ble inngått kan således ikke ha betydning.
Annerledes kan det stille seg med en innsigelse om bristende forutsetninger. Etterfølgende forhold kan gi grunn til å anse de krav som reises i et søksmål som nye i forhold til de som det er inngått rettsforlik om, jfr. Rt-1992-1711. Avgjørende for om det dreier seg om nye krav vil bl.a. være om rettsforliket, ut fra en tolking, også omfatter den situasjon som de etterfølgende omstendigheter har ledet til eller om det må antas at rettsforliket p.g.a disse omstendigheter ville ha hatt et annet innhold. Hvorvidt rettsforliket i det sistnevnte tilfelle anses som ugyldig, slik lagmannsretten i kjennelsen av 19. mai 1995 har uttrykt seg, eller om rettsforliket i et slikt tilfelle anses som bortfalt p.g.a. de etterfølgende omstendigheter, er uten realitetsbetydning.
Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke kommet til noen etterfølgende omstendigheter av kausal art for rettsforlikets innhold. Rettsforliket har tydelig preg av å være et generaloppgjør, jfr. pkt. 2 første avsnitt, pkt. 3 tredje avsnitt og pkt. 4 første avsnitt, og de anførsler som den kjærende part gjør gjeldende er alle knyttet til faktiske forhold som eksisterte da rettsforliket ble inngått. Det er således ikke tale om nye, etterfølgende omstendigheter. Det sentrale grunnlaget for innsigelsene mot rettsforliket er at Per Hagen gjennom selskapet Atlantic Offshore Supply AS, og med grunnlag i en avtale av 14. februar 1992, hadde eierandel i skipsutstyret som var lagret i Rotterdam under bobehandlingen. Dvs. at kjæremotparten hadde et annet tilknytningsforhold til skipsutstyret enn bare den rett til returprovisjon ved salg som følger av avtalen av 9. januar 1992 med Øystein Stie. Denne avtalen var forøvrig tema i søksmålet som foranlediget rettsforliket etter Eidsivating lagmannsretts dom av 11. oktober 1993.
Lagmannsretten ser det følgelig slik at de krav som er reist i søksmålet ikke er nye idet de fanges opp av bestemmelsene i rettsforliket, som er uangripelig hva gjelder ugyldighet ved inngåelsen. At den kjærende part dermed er avskåret fra å få rettslig prøvet ugyldighetsspørsmålet kan synes lite rimelig, særlig ettersom grov ugyldighet er anført, men rettskraftreglene for rettsforlik gir ingen åpning for å skille mellom ulike former for ugyldighet.
Rettsforliket er inngått mellom KS Turid, dets konkursbo og Intercar AS. I utgangspunktet er et rettsforlik bare bindende for partene, men forpliktelsen den kjærende part har påtatt seg i det aktuelle rettsforliket gjelder også uttrykkelig kjæremotparten personlig samt hans familie og selskaper under kontroll av disse. Etter lagmannsrettens oppfatning vil rettsforliket være forpliktende også i forhold til kjæremotparten på samme måte som i forhold til Intercar AS. Det innebærer at ugyldighetsinnsigelsene heller ikke kan prøves rettslig i forhold til Per Hagen personlig som en konsekvens av at ankefristen i tvistemålsloven §287, jfr. §360 er utløpt. Selv om rettsforliket bare er vedtatt av Intercar AS, kan ikke bestemmelser i dette som utrykkelig gir avkall på krav mot kjæremotparten angripes uavhengig av reglene i tvistemålsloven §286, jfr. §287. Forpliktelsen overfor Intercar AS i henhold til rettsforliket innbefatter en plikt til også å gi avkall på krav mot de øvrige som er nevnt i rettsforliket, og inngår således som et element i det generaloppgjøret som rettsforliket er. Forholdet er således et annet enn hvor det er spørsmål om i hvilken utstrekning et rettsforlik er bindende for rettssubjekter som ikke er nevnt i et rettsforlik, men som likevel har tilknytning til det krav som reguleres i rettsforliket. Det er forøvrig Per Hagen som har undertegnet rettsforliket, rett nok i egenskap av styreformann i Intercar AS, og i forhold til ham må iallefall rettsforliket være bindende.
Etter dette blir byrettens kjennelse å stadfeste. Det gjelder også saksomkostningsavgjørelsen som den kjærende part ikke har hatt bemerkninger til og som lagmannsretten ikke har innvendinger mot.
Kjæremålet har vært forgjeves og den kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger idet det ikke er omstendigheter som tilsier fritak, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostningene for lagmannsretten settes skjønnsmessig til kr 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. K/S Turid, dets konkursbo betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Per I. Hagen med 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.