Rt-1926-1023
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1926-12-20 |
| Publisert: | Rt-1926-1023 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 109/2 s.a. |
| Parter: | E. D. Mogstad (advokat Rynning) mot malermester Fritz Holms konkursbo (advokat Gude). |
| Forfatter: | Bonnevie, Breien, Bang, Christiansen, Paulsen, Alten, justitiarius Scheel |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §45, §47, LOV-1869-03-06-§1 |
Om denne saks gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til præmissene for den av Trondhjems byret den 30 april 1925 avsagte dom, ved hvilken saaledes blev kjendt for ret:
«Skadesløsbrev fra Fritz Holm til E. D. Mogstad stort kr. 4.500 med pant i Kirkegaten nr. 53 i Trondhjem, datert 1ste og tinglyst 24de august 1911 og tinglyst paany 18 mars 1924, kjendes ugyldig som heftelse paa Kirkegaten 53. Indstevnte E. D. Mogstad tilpligtes inden 1 maaned fra dommens forkyndelse under en daglig løpende mulkt av kr. 10 til Trondhjems bykasse at avlæse det nævnte skadesløsbrev. I saksomkostninger betaler indstevnte E. D. Mogstad til citantskapet malermester Fritz Holms konkursbo kr. 200.»
Dommen er av E. D. Mogstad paaanket til Højesteret, hvor appellanten har nedlagt saadan paastand: «At skadesløsbrev fra Fritz Holm til E. D. Mogstad stort kr. 4.500 med pant i Kirkegaten nr. 53, Trondhjem, datert 1ste, tinglæst 24de august 1911 og tinglæst paany 18 mars 1924, kjendes gyldig som heftelse paa Kirkegaten 53 og at E. D. Mogstad hos Fritz Holms konkursbo tilkjendes saksomkostninger for byretten og Højesteret.»
Indstevnte Fritz Holms konkursbo har paastaat byrettens dom stadfæstet og sig tilkjendt procesomkostninger for Høiesteret.
Side:1024
Højesteret kommer til samme resultat som byretten, hvis begrundelse i det væsentlige tiltrædes.
Processens omkostninger for Høiesteret findes appellanten at burde tilsvare.
Dom:
Byrettens dom bør ved makt at stande, dog saaledes at fristen for dommens efterkommere sættes til 1 maaned fra Høiesteretsdommens avsigelse. I procesomkostninger for Høiesteret betaler E. D. Mogstad til malermester Fritz Holms konkursbo kr. 400.
Av byrettens dom:
Den 1 august 1911 utfærdiget malermester Fritz Holm til E. D. Mogstad to pantedokumenter i sin gaard matr. nr. 53 Kirkegaten, en pantobligation paa kr. 3.500 og et skadesløsbrev paa 4.500. Begge blev tinglyst paany den 18 mars 1924. Den 27 mars 1924 blev Holms bo tat under konkursbehandling. Boet mener at panteretten ifølge skadesløsbrevet ikke kan gjøres gjældende mot boet, idet skadesløsbrevet efter lov av 6 mars 1869 §1 skulde været utslettet den 24 august 1921 og fordi den fornyede tinglæsning først er skedd i løpet av de sidste 8 uker før konkursen. - - -
Det er paa det rene, at Holm ikke hadde anden gjæld til indstevnte end disse 1.300 kr. da skadesløsbrevet blev utfærdiget. Paa den samme dag utfærdigede pantobligation blev der den 18 august utbetalt kr. 2.200. Resten av obligationen svarer til de anførte 1.300 kr. Dette beløp blev fratrukket, da obligationslaanet blev utbetalt, idet det var meningen, at det hele laan dermed skulde være mottat av Holm. Jeg tror ikke indstevnte efter dette kan gives medhold i at skadesløsbrevet omfatter ældre gjæld. Han maa mene at forholdet er at opfatte saadan, at de 1.300 kr. først skulde indgaa under skadesløsbrevet, men senere saa at si overføres til pantobligationen, men man maa vel med citanten si at dette er en noget kunstig maate at betragte saken paa, naar forholdet er det, at obligationen var utfærdiget samme dag. Det maatte ihvertfald fordres godtgjort, at det oprindelig hadde været tanken, at obligationsbeløpet kr. 3.500 skulde utbetales uavkortet, altsaa utenfor de kr. 1.300. Som oplysningerne nu foreligger maa det imidlertid antages, at det allerede ved pantedokumenternes utfærdigelse var meningen, at beløpet skulde omfattes av obligationen, saa meget mer som baade de kr. 2.200 og de kr. 1.300 var laant av Holm i anledning av kjøpet av gaarden i Kirkegaten. Paa skadesløsbrevets uttryk kan man ikke lægge nogen avgjørende vegt. De fleste skadesløsbreve har et lignende indhold, som det her omhandlede. Høiesteret har forøvrig i dom i Rt-1899-369 antal at loven er anvendelig paa skadesløsbreve, som omfatter saavel ældre gjæld som fremtidige forpligtelser.
Maa det saaledes antages, at fornyet tinglysning av skadesløsbrevet var nødvendig maa det videre antages, at panteretten ikke kan gjøres gjældende i konkursboet. Naar det nemlig bestemmes i konkurslovens §47 at panteretten anses stiftet paa den dag tinglysning finder sted, antages dette her at maatte føre til, at panteretten ansees at skrive sig fra den dag, den fornyede tinglysning fandt sted den 18 mars 1924. Denne dag ligger indenfor 8 ukers fristen Tør konkursen den 27 mars. Gjælden ifølge skadesløsbrevet er, efter hvad der maa antages at være paa det rene av ældre datum. - - - Jørgen Havig. Chr. Blom. H. Flock.