Rt-1931-892
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-09-23 |
| Publisert: | Rt-1931-892 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 47/2 s.a. |
| Parter: | M. N. Aamot m.fl. (advokat Bj. Egge) mot A/S Norsk Aluminium Company (advokat Wilhelm Bugge) og Kyrkjebø kommune, Karl Svendsen m.fl. (advokat Emil Mohr). |
| Forfatter: | Broch, Evensen, Aars, Alten, Scheel, Wærness, Dahl |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Broch: I dom avsagt i nærværende sak den 5 mars 1929 av Ytre Sogns herredsrett. med domsmenn var domsslutningen saalydende: «De saksøkte, A/S Norsk Aluminium Company, byggmester Karl Svendsen ,gaardbruker Anders Berge og Olav Sæbø og lærer Sjur Dale samt Kyrkjebø kommune frifinnes for saksøkernes, M. N. Aamot, E. Thingstad, Bjarne og Ein ar Sæbø, Elling Teigen og Erik Skjævelands paatale i denne sak. Enhver av partene bærer sine omkostninger.»
M. N. Aamot, E. Thingestad, Bjarne Sæbø, Einar Sæbø, Elling Teigen og Erik Skjæveland har innanket dommen for Højesterett. I ankeerklæringen er bl.a. anført: «De ankende parter paaanker dommen, fordi de finner at herredsretten har tatt feil, naar den anser det som avgjørende «hvorvidt saksøkerne overhodet hadde noget rettslig beskyttet krav paa at se reguleringen av 1920 oprettholdt, og om reguleringen i 1927 gjør et saa avgjørende inngrep i saksøktes (skal vel være saksøkerens) økonomiske interessesfære at erstatning bør ydes». Avgjørende for saken maa efter de ankende parters formening være, at der ulovlig - i strid med gjeldende regulering - er opført en bygning, som medfører skade for deres eiendommer, og at de overfor et slikt rettsbrudd har en selvstendig - av det offentlige uavhengig - rett til erstatning, en rett som ikke kan falle bort ved at reguleringen efterpaa forandres, idet en slik omregulering ikke kan opheve et av de ankende
Side:893
parter allerede erhvervet rettskrav paa erstatning. Det er ogsaa en feil ved dommen, at den ikke har funnet det bevist, at «det ved omreguleringen i i 927 ikke er tatt reguleringsmessige hensyn». Den ankende part Thingestad frafaller for at forenkle saken sin tidligere paastand om dom over motparten nr. 1 til istandbringelse av lovlig nabo forhold mellem hans eiendom og det omprocederte bygg.»
De ankende parter har nedlagt saadan paastand: «1. A/S Norsk Aluminium Company, Kyrkjebø kommune, Karl Svendsen, Anders Hansen Berge, Olav Sæbø og Sjur Dale kjennes - en for alle og alle for en - erstatningspliktig med hensyn til tap av enhver art, som er paaført M. N. Aamot, E. Thingestad, Bjarne Sæbø, Einar Sæbø, Elling Teigen og Erik Skjæveland ved det i saken omhandlede bygg i Høyanger tilhørende A/S Norsk Alluminium Company. 2. Saken hjemvises til fortsatt behandling i herredsretten til bestemmelse av erstatningens størrelse. 3. Motpartene dømmes til en for alle og alle for en at betale de ankende parter saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.»
Innstevnte A/S Norsk Aluminium Company har nedlagt saadan paastand: «At dom av Ytre Sogns herredsrett av 5 mars 1929 stadfestes og de innstevnte hos de ankende parter in solidum tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»
De øvrige innstevnte, nemlig Kyrkjebø kommune, Karl Svendsen, Anders Hansen Berge, Olav Sæbø og Sjur Dale har likeledes nedlagt paastand paa stadfestelse av herredsrettens dom og paa at appellantene tilpliktes in solidum at betale til dem saksomkostninger for Høiesterett.
Der er for Højesterett fremlagt en del nye bevisligheter, som jeg finner det ufornødent at referere nærmere, da de efter min mening ikke har bragt saken i nogen vesentlig forandret stilling.
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltrede dens begrunnelse. Likesom herredsretten kan jeg efter nærværende saks nærmere omstendigheter ikke finne, at der foreligger noget rettsstridig forhold, som skulde kunne bevirke rettslig ansvar for det tap som appellantene maatte ha lidt. Forsaavidt angaar den av domsmennene gjorte bemerkning angaaende reguleringskommisjonens godkjennelse av Nacos byggeanmeldelse og kommisjonens handlemaate i 1924-1925 slutter jeg mig til herredsrettens formann. Jeg bemerker øvrig, at efter dette resultat er det ufornødent at avgjøre spørsmaalet om Nacos byggearbeide, efter hvad det var passert, overhodet kunde ansees stridende mot den oprinnelige vedtatte regulering.
Efter resultatet finner jeg at de innstevntes paastand paa saksomkostninger for Høiesterett maa tas til følge.
Dom:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Højesterett betaler M. N. Aamot, E. Thingstad, Bjarne Sæbø, Einar Sæbø, Elling Teigen og Erik Skjæveland en for alle og alle for en
Side:894
til A/S Norsk Aluminium Company 700 kroner og til Kyrkjebø kommune, Karl Svendsen, Anders Hansen Berge, Olav Sæbø og Sjur Dale 700 kroner. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen.
Dommer Evensen: Enig med førstvoterende.
Dommerne Aars, Alten, de ekstraordinære dommere højesterettsjustitiarius Scheel og byrettsdommer Wærness og dommer Dahl: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
Saksøkerne - - - har gjort gjeldende krav paa erstatning hos saksøkte A/S Norsk Aluminium Company (nedenfor benevnt «Naco»), fordi selskapet formentlig i strid med vedtatt reguleringsplan for Høyanger har faatt reguleringskommisjonens godkjennelse av sin byggeanmeldelse, og derefter bebygget sin tomt beliggende foran rekken av saksokernes huser mellem folkekjøkkenet og «Naco»s tidligere rekkebebyggelse paa Sæbøtangen i Høyanger, hvilken tomt saksøkerne mener er regulert som del av en aapen plass foran deres husrekke. Saksøkerne krever dessuten erstatning hos medlemmene av den reguleringskommisjon som i 1924 godkjente «Naco»s bygningsanmeldelse - - - og dertil hos Kyrkjebø kommune som den formentlige ansvarlige for reguleringskommisjonens handling. - - -
- - - Efter koncessionsbetingelsene for A/S Høyangfallene, hvis forpliktelser A/S Naco har overtatt, pliktet selskapet at utarbeide en reguleringsplan for Høyanger. Saadan plan blev utarbeidet i 1917 ved arkitektene Morgen stjerne og Eide. Dette var kart nr. 943 samt en almindelig beskrivelse. Paa dette kart var fremtidig bebyggelse inntegnet, bl.a. en bygning der hvor Nacos omstridte hus nu staar. - - - Paa foranledning av Arbeidsdepartementet blev det derefter utarbeidet et kart nr. 315 a av reguleringskommisjonens formann og samtidig Nacos funksjonær og representant i kommisjonen, ingeniør Abel, hvor gatelinjene blev nøiaktig inntegnet, og all fremtidig bebyggelse utelatt. Ellers var dette kart, bortsett fra et for denne sak uvesentlig punkt ment at være det samme kart som reguleringskart 943. Karl nr. 315 a blev behandlet og godkjent av reguleringskommisjonen. Endelig blev det utarbeidet to reguleringskarter paa grunnlag av 315 a som fikk nr. 1251 a., og disse karter blev paa vanlig maate godkjent av reguleringskommisjonen, anbefalt av herredstyret og approbert av Arbeidsdepartementet. Paa disse karter er belagt med gul farve de inntegnede gater og plasser, ogsaa den byggetomt hvor Nacos hus senere blev opført, og endel andre tomter hvor Morgenstjerne og Eides kart, nr. 943, forutsetter bebyggelse. - - - Arbeidsdepartementets approbasjon er av 17 januar 1920. Efter denne tid har saksøkerne dels bygget dels kjøpt sine hus.
Høsten 1924 inn gav Naco byggeanmeldelse for et hus i 2 1/2 etasje paa tomten mellem folkekjøkkenet og den tidligere rekkebebyggelse. Anmeldelsen blev behandlet i reguleringskommisjonen i møtet den 31 oktober 1924, og godkjent av denne under henvisning til Morgenstjerne og Eides oprinnelige reguleringskart (nr. 943). Like efter at Naco hadde begynt gravningsarbeider paa tomten, fremkom det fra saksøkerne ved overrettssakfører Darre-Jenssen, vaaren 1925, skarpe protester til saavel Naco som
Side:895
reguleringskommisjonen mot at byggeplanen blev fremmet under henvisning til det av departementet approberte kart. Reguleringskommisjonen som paa denne tid (1924 og 1925) bestod av de i saken saksøkte, fastholdt imidlertid i møtet den 30 juli 1925 sin tidligere beslutning av 31 oktober 1924. - - -
Efter dette inngav saksøkerne 15 september 1925 anmeldelse til paatalemyndigheten. - - - Før denne sak kom til paadømmelse blev det av den nu nyvalgte reguleringskommisjon som traadte isteden for den i nærværende sak saksøkte reguleringskommisjon (dens medlemmer), og herredstyret foretatt en om regulering som utla den allerede nu ferdig bebyggede tomt til byggegrunn, hvilken omregulering blev godkjent av Arbeidsdepartementet den 17 september 1927. - - -
Saksøkerne gjør gjeldende at det av departementet approberte kart, nr. 1251 a, er eneavgjørende for spørsmaalet om lovligheten av den i 1925 reiste bygning. Beskrivelsen eller forarbeidene er uten betydning. Saksøkerne mener at det er utvilsomt at kart nr. 1251 a regulerer aapen plass foran deres hus, og mener Arbeidsdepartementet har gitt dem medhold i denne paastand. Det var da efter saksøkernes mening rettsstridig av reguleringskommisjonen av 1924-25 at godta Naco.s byggeanmeldelse særlig efter overrettssakfører Darre-Jenssens tydelige advarsler, likesom saksøkerne mener at ogsaa Naco optraadte rettsstridig ved at benytte sig av den givne byggetilladelse. Saksøkerne mener, at saavel regtileringskommisjonens medlemmer som Naco ialfall burde ha innsett at deres handlemaate var rettsstridig. Det var efter saksøkernes mening uaktsomt av de saksøkte ikke at henvende sig til departementet som høieste myndighet i denne sak. Saksøkerne mener at Kyrkjebø kommune efter almindelige erstatningsregler er ansvarlig for reguleringskommisjonens handlinger. - - -
Saksøkerne hadde dels bygget dels kjøpt sine eiendommer i tillit til at de foran sig skulde ha en aapen plass. Ved bygget av 1925 var de blitt hindret fra at utføre sine paatenkte planer om utvidelser og modernisering av sine hus, da disses verdi som forretningseiendommer var sunket betraktelig, idet saksøkerne finner at det omstridte hus stenger dem ute fra trafikken omkring Høyangers centrum og fylkesbaatenes brygge. Huset hadde ført til stor nedgang i deres omsetning. Saksøkerne hevdet at omreguleringen ikke kunde opheve ansvaret, som efter deres mening allerede var opstaatt for Naco og reguleringskommisjonens medlemmer og kommunen. Kommunen maatte likeledes være ansvarlig for det tap den lovlige om regulering medførte for saksøkerne. - - -
De saksøkte anførte prinsipalt at saksøkerne intet rettslig krav har paa at se reguleringsplanen av 17 januar 1920 bibeholdt. Den foretatte omregulering i 1927 er fullt lovlig, og avføder intet erstatningskrav for saksøkerne. Skulde saksøkerne ha et erstatningskrav maatte om reguleringen enten medføre et direkte inngrep i saksøkernes hus eller grunn eller hindre eller vanskeliggjøre adkomsten til eiendommene. Dette er ikke tilfelle her. Saksøkerne har foran sig mere enn full gatebredde og paa begge sider av Nacos hus er det rikelig passasje ut til plassen foran Nacos hus og folkekjøkkenet. Nacos hus stenger bare for utsynet til og fra enkelte av saksøkernes hus, men adgangen til disse er ikke paa nogen maate hindret av Nacos bygning. Saksøkerne har intet rettsbeskyttet krav paa at ha sine hus liggende til aapen plass. Dette er en helt tilfeldig fordel, som naar
Side:896
som helst kan fratas dem. - - - Til støtte for sine anførsler paaberoper de saksøkte sig en rekke dommer, hvorav særlig nevnes høiesterettsdom Rt-1900-714, jfr. byrettsdom Rt-1899-198 og den her inntatte betenkning, og høiesterettsdom Rt-1911-877 og endelig høiesterettsdom i Rt-1916-469. - - -
Retten er med de saksøkte enig i at sakens kjerne er spørsmaalet, om saksøkerne overhodet hadde noget rettslig beskyttet krav paa at se reguleringen av 1920 oprettholdt, og om reguleringen i 1927 gjør et saa avgjørende inngrep i de saksøktes økonomiske interessesfære at erstatning bør ydes. Retten er i dette punkt i alt vesentlig enig i det av de saksøkte fremholdte. Retten mener at det alltid maa være adgang til for det offentlige at gaa til om regulering. Hvorvidt dette medfører erstatningsplikt overfor de som lider tap ved omreguleringen, blir et skjønnsspørsmaal som maa avgjøres helt konkret i hvert enkelt tilfelle. Erstatningsplikten vil avhenge av hvor avgjørende det foretatte inngrep i vedkommende private interesse er. Ved tidligere dommer maa det ansees fastslaatt at erstatning ialfall skal ydes hvor om reguleringen medfører nogen direkte skade paa private hus eller grunn eller hindrer og vesentlig vanskeliggjør den almindelige trafikk til og fra og forbi eiendommen. Lenger kan man efter de foreliggende dommer vanskelig gaa i at yde erstatning. Retten finner det utvilsomt at saksokernes interesser ikke er krenket paa denne maate. Det tap som saksøkerne anfører at ha lidt ved at den almindelige trafikk muligvis er ledet bort fra deres eiendommer og utsynet til deres forretninger er stengt, undrar sig en reell vurdering. At paalegge det offentlige ansvar for saadant tap ved en om regulering vilde i særlig grad hindre administrasjonen i at treffe foranstaltninger til fremme av det almene vel. Omreguleringer vilde da kunne medføre et helt uoverskuelig ansvar for det offentlige, et ansvar som vilde stanse utviklingen. Saksøkerne er muligens blitt skuffet i sine forhaapninger, men det kan ikke skjønnes at de har noget privatrettslig krav paa at se tilstanden efter reguleringen av 1920 oprettholdt. Efter sitt resultat er det unødig for retten at komme inn paa spørsmaalet om Nacos bebyggelse i 1925 av den tomt saken gjelder, var i strid med gjeldende regulering. Denne handling var i ethvert fall bare rettsstridig overfor det offentlige og ikke overfor saksøkerne, og kan derfor ikke skape noget rettskrav for disse. Til saksøkernes paastand om, at det ved omreguleringen i 1927 ikke er tatt reguleringsmessige hensyn, skal retten blott bemerke at dette ikke kan ansees bevist. - - -
Domsmennene har dog ønsket at tilføie at de finner det paavist, at reguleringskommisjonens godkjennelse av Nacos byggeanmeldelse og kommisjonens handlemaate i 1924 til 1925 i denne sak var rettsstridig, og at kommisjonens medlemmer her ikke har vist tilbørlig aktsomhet, likesom de mener, at saksøkernes eiendommer er betydelig forringet i verdi ved husets opførelse. Rettens formann finner ikke at burde uttale sig herom. - - -